Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte: Tre prosent mindre kullkraft Til tross for at Kina åpner et nytt kullkraftverk annenhver uke, ligger verdens kullkraftproduksjon an til å falle med 300 TWh eller tre prosent fra 2018 til 2019. Det viser en rapport publisert av Carbon Brief som er skrevet av blant andre energiekspert Lauri Myllyvirta ved Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA). De globale CO2-utslippene nådde rekordhøye nivåer i 2018, og FNs beskjed er at utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år det neste tiåret hvis vi skal ha en sjanse til å nå Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Dette fremkommer i UNEPs årlige Emission gap report. Kull spiller en helt sentral rolle, og forfatterne av rapporten skriver at nedgangen i kullkraftproduksjonen fra 2018 til 2019 kan være nok til å gi null vekst i CO2-utslipp i 2019. Kullkraftproduksjonen faller av to grunner: For det første stenges kullkraftverk ned, særlig i USA og i Europa. For det andre har kraftverkene færre driftstimer. Selv om Kina bygger nye kraftverk, så er utnyttelsesgraden under 50 prosent. I et klimaperspektiv er dette fallet svært positivt, men kullkraftproduksjonen er fremdeles altfor høy. Følger vi IEAs «Sustainable Development Scenario» må verdens kullkraftproduksjon falle seks prosent årlig de neste to tiårene. Utfordringen er at kull fremdeles er billigst i noen markeder. I Kina ble det for første gang i år inngått kontrakter for vind og sol som skal produsere kraft like billig som kull, men ifølge hovedforfatter bak BloombergNEFs årlige Climatescope-rapport, Luiza Demoro, vil kull fremdeles vær mer lønnsomt enn fornybar kraft i noen utviklingsland helt frem til 2025. Det kan vi ikke vente på. Det er nødvendig å rulle ut sol og vind i et tempo og en størrelse som konkurrerer ut kull i alle markeder. Har vi allerede mistet kontrollen over jordens klima? For mer enn to tiår siden introduserte FNs klimapanel (IPCC) begrepet vippepunkter, som innebærer at den globale oppvarmingen fører til irreversible endringer av natur og økosystemer. På den tiden ble det ansett som sannsynlig at slike irreversible endringer kunne inntreffe hvis den globale gjennomsnittstemperaturen steg med 5 grader eller mer. I en kommentarartikkel på Nature skrevet av blant andre Timothy M. Lenton, director of the Global Systems Institute, University of Exeter og Johan Rockström, direktør ved Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland, benytter de klimapanelets to siste spesialrapporter og foreløpige resultater fra IPCCs sjette hovedrapport (som kommer i 2021-2022) til å antyde at noen vippepunkt kan inntreffe allerede ved 1-2 graders global temperaturøkning. Forskerne understreker at det er stor usikkerhet om når irreversible klimaendringer kan inntreffe, men hovedbudskapet er at hvis de inntreffer ved mye lavere temperaturøkning enn tidligere antatt, er de potensielle konsekvensene så store og tiden til å handle så knapp at det trengs en internasjonal nødreaksjon. Professor Richard Betts fra Met Office uttalte til BBC «Even if we do pass a ‘point of no return’ (or if we have done so already – which may or may not be the case) we still have a chance to limit the damage if we don’t overshoot too far.» EU-parlamentet erklærer klimakrise og ber ny kommisjon øke ambisjonene Denne uka godkjente EU-parlamentet den nye kommisjonen, og Ursula von der Leyen kan dermed ta fatt på presidentskapet 1. desember. Som opptakt til COP25 i Madrid 2.-13. desember, erklærte EU-parlamentet klima- og miljøkrise denne uka. Parlamentsmedlemmene ba samtidig Ursula von der Leyen om å inkludere et mål om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 i sin varslede European Green Deal. Von der Leyen og hennes kommisjon har løftet klima øverst på agendaen og  «European Green Deal» står sentralt. Von der Leyen har sagt at hun ønsker at EU skal redusere utslippene med minst 50 prosent – og om mulig 55 prosent – innen 2030. Det langsiktige målet er at EU skal bli verdens første karbonnøytrale region i 2050. Det er ventet at von der Leyen vil presentere flere detaljer om European Green Deal i løpet av desember. En fersk undersøkelse fra tyske BertelsmannStiftung viser at den nye kommisjonen må levere på miljø, uten at det rammer arbeidsplasser eller lommebok. Undersøkelsen viser nemlig at 40 prosent av EU-borgerne mener miljø er den viktigste saken for den nye kommisjonen, mens 34 prosent mener jobb er viktigst. På spørsmål om hva innbyggerne er mest urolig for i eget liv, svarer 51 prosent at de er mest bekymret for økte levekostnader. Indisk høyesterett: Folket har rett på ren luft Den brune smogen har ligget som et tett lokk i flere indiske stater denne uken. Luftkvalitetsindeksen har vist partikkelverdier 10 ganger høyere enn det Verdens helseorganisasjon anser som sunt. Nå har Indias høyesterett gitt sentrale myndigheter seks uker på å forklare hvorfor de ikke skal stilles til ansvar og betale sine innbyggere erstatning hvis de ikke klarer å skaffe folket ren luft og rent vann. Høyesterettsdommer Arun Misha er skarp i ordbruken: «Pollution has become so bad that citizens in the worst-affected areas would rather be “finished off with explosives” than suffer a slow, painful death from pollution-related diseases such as cancer.« Og siden vi er inne på temaet luftforurensning: Et forskerteam som har utført synstester på 111 000 mennesker i Storbritannia og sammenliknet resultatene opp mot målinger av luftkvalitet, fant ut at grønn stær (glaukom) og tynne netthinner forekommer hyppigere blant mennesker som bor i forurensede områdene enn blant mennesker som bor i mindre forurensede områder. Studien er omtalt i blant annet Daily Times og Telegraph India. – Luftforurensning kan bidra til glaukom på grunn av innsnevring av blodkar. En annen mulighet er at partikler kan ha en direkte toksisk effekt som skader nervesystemet og bidrar til betennelse, sa Sharon Chua fra UCL Institute of Ophthalmology og Moorfields Eye Hospital, som er en av forfatterne bak studien. Studien kan ikke brukes til å fastslå at det faktisk er en sammenheng mellom luftforurensning og grønn stær. Det er nødvendig å gjøre dypere studier. Angriper grønnvasket reklamespråk Var det et historisk øyeblikk – 19. november klokka 05:20 da Easyjets flight EJU5841 lettet fra rullebanen? Det er en beskrivelse sjefsstrateg i Iris, Ben Essen, ikke aksepterer. Han maner sin egen bransje – reklamebransjen – til å ta klimaansvar i valg av ord og budskap. EasyJets såkalte «historiske øyeblikk» var at de for første gang kompenserte for flyturens karbonutslipp ved bruk av offsets eller kreditter. EasyJet kompenserer for utslippene ved å plante skog. Dette er virkemidler de på ingen måte er alene om å ta i bruk. Air France og British Airways har sagt at de skal kompensere for alle innenlands flyvninger fra 2020. MSC Cruises vil kompensere utslippene fra sine 17 cruiseskip fra januar 2020. Det er ikke noe galt i at selskap planter skog eller investerer i vindkraft. Men det er på ingen måte nok. Alle selskap uansett sektor må i mye større grad ta ansvar for å kutte de faktiske utslippene de selv er ansvarlige for. Ben Essen fra Iris bringer et interessant perspektiv inn i denne tematikken ved å appellere til reklamebransjen. Han mener bransjen har et ansvar i valg av ord og budskap. Bransjen kan velge å fortelle sannheten om hva som har og hva som ikke har nødvendig klimaeffekt. Han viser til hvordan KLM oppfordrer til å «fly ansvarlig»  og mener kommunikasjonsbransjen må «kommunisere ansvarlig».  Han kritiserer ikke EasyJet for å kompensere utslippene med kreditter, men han mener at å bruke ord som «historisk øyeblikk» bør spares til større tiltak. Denne saken ble først publisert av Energi og Klima. The post Rekordstor nedgang i kullkraft i 2019 appeared first on SYSLA.

For Equinor og ESB er det et mål å utvikle store havvindprosjekter som kan realiseres innen utgangen av 2030, melder Teknisk Ukeblad. – Vi ser fram til å jobbe sammen med ESB om for å identifisere mulige havvindprosjekter, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Equinor til TU. Irland har en bratt sokkel og regnes derfor som mer egnet for flytende havvind enn bunnfaste konstruksjoner. Flytende konstruksjoner er imidlertid dyrere og mer komplekse å bygge. Equinor fikk i august 2,3 milliarder kroner i statsstøtte. Pengene skal gå til Equinors prestisjeprosjekt for å bygge 11 flytende havvindmøller i Nordsjøen, det såkalte Hywind Tampen. Tar ned kostnadene Equinor jobber hardt med å få ned kostnaden for flytende havvind. Der anlegget i Skottland leverer til en energikostnad på rundt 200 euro per megawattime (MWh), vil Hywind Tampen kunne bygges til halve kostnaden. Equinor har som mål å bringe kostnaden for flytende havvind ned på 40 til 60 euro per MWh innen 2030. Havvind er tema i siste episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Her sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank er det flere årsaker til at kostnadene er på vei nedover. – Når man begynner med nye ting, får man enorme læringseffekter etter hvert som det gjøres i større skala. Det har vi også sett med solkraft. Samtidig får vi en teknologisk utvikling. Vindmøllene ser veldig annerledes ut nå enn for bare noen år siden. Dette vil fortsette i noen år til, sier Knudsen. Hør podkasten her: ? The post Equinor vil bygge havvindmøller i Irland appeared first on SYSLA.

Equinor og partneren Masdar har inngått samarbeid med ORE Catapult om å dele data fra havvindparken Hywind Scotland via datadelingsplattformen POD. Det kommer frem i en melding fra selskapet torsdag. Hywind Scotland er verdens første flytende havvindpark, og driftsdata fra vindparken skal nå kunne brukes fritt av leverandørindustrien og forskere. Vil støtte opp om forskning Formålet er å tilby et omfattende datasett for havvind i hele Storbritannia for å forbedre forståelsen av hvordan havvindparkene drives under faktiske forhold, ifølge Equinor. Dataene som deles vil omfatte miljødata, bevegelsesmønsteret til den flytende vindturbinen, og laster i fortøyningssystemet. Gjennom avtalen kan abonnenter få tilgang til et forhåndsdefinert sett av målinger i full skala fra en av Hyvind Scotlands fem vindturbiner. Fakta Forlenge Lukke Hywind Scotland Verdens første flytende havvindpark, åpnet i 2017. Equinor er operatør og Masdar partner. Vindparken har en kapasitet på 30MW og ligger 25 kilometer utenfor Peterhead i Aberdeenshire, Skottland. Forsyner rundt 22.000 britiske hjem med strøm. Rotorbladene på vindturbinene har en diameter på 154. Vindturbinen har en høyde på 253 meter. Turbinene er satt sammen på Stord. Med dette samarbeidet ønsker selskapene å støtte innovativ forskning, prosjekt- og produktutvikling, skriver Equinor i meldingen. Les også: I dag åpner verdens første flytende vindpark Mer konkurransedyktig Det mer langsiktige målet med satsingen å redusere kostnadene for flytende havvind og gjøre teknologien til en industriell og mer konkurransedyktig løsning. – Dette initiativet viser Equinors sterke satsing på å støtte opp om kunnskapsdeling i Storbritannia og andre land, samt sørge for en plattform for samarbeid på tvers av leverandørindustrien for flytende havvind, sier Sebastian Bringsværd, leder for flytende havvindutvikling i Equinor. POD-tjenesten ble ifølge Equinor til gjennom finansiering fra skotske myndigheter. Hvordan de ulike oljeselskapene jobber med digitalisering har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: ? The post Nå skal Equinor dele data fra verdens første flytende havvindpark appeared first on SYSLA.

– Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil ikke gi forlenget frist for idriftsettelse av vindkraftverk utover 31. desember 2021, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding. Praksisen gjelder for vindkraftkonsesjoner på land som ennå ikke er realisert. Les også: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur – Dette er datoen ordningen med elsertifikater avsluttes. Frister for idriftsettelse kan forlenges fram til denne datoen, men vil normalt ikke forlenges utover dette, sier NVE-sjefen. Det er gitt vel 90 konsesjoner til vindkraftanlegg på til sammen cirka 22 TWh på land i Norge. Per tredje kvartal 2019 var 6,7 TWh idriftsatt og 7,3 TWh under bygging. NVE forventer at flere av anleggene som har fått konsesjon, vil bli realisert. – En praksis med å gi utsettelse til utgangen av 2021, men ikke lenger, vil være i tråd med søknadene NVE har behandlet til nå. Vi tydeliggjør dette gjennom brev til konsesjonærene for å gi forutsigbarhet for saksbehandlingen framover, sier Lund. Hvor stort kan egentlig havvind bli? Hør den rykende ferske podkast-episoden fra Det vi lever av her:  ? The post Uaktuelt å forlenge frist for vindkraft etter 2021 appeared first on SYSLA.

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet til sier VG at ferjefri E39 kan bli for dyrt og kan bremse viktig klimateknologi. Venstre vil heller bruke pengene på viktig utvikling av nullutslippsskip. – Vi kan rydde opp i de forferdelig dårlige veiene, og samtidig gjøre Norge verdensledende innen grønn skipsfart, sier Hamar til avisen. Les også: Fjord1 vil ha slutt på Tesla-tilstander for elferjene I 2013 vedtok den rødgrønne regjeringen å bruke 150 milliarder kroner på å fri stamveien fra rutetabellene. Siden har prisrammen økt til 340 milliarder. Samtidig har dieseldrevne ferjer blitt byttet ut med elektriske, og hydrogendrevne ferjer er på vei. Ifølge Hamar vil snart hver tredje ferge i Norge være utslippsfri. – Når vi legger så mye innsats i å bli verdensledende på nullutslippsferjer og -hurtigbåter, må vi stille spørsmålet om ikke det er bedre å beholde den kaffepausen over fjorden, sier Hamar. Les også: Denne fergen bruker strøm for 150 kroner per tur Statssekretæren fra Venstre får støtte fra SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. Han mener prosjektet er utdatert. – Når man ser hva dette koster, og man ser den alternative satsingen man heller kan få i gang, mener jeg at vi bør snu. Det er aldri for sent å snu, sier SV-nestlederen. Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:   The post Vil vrake ferjefri E39 til fordel for klimateknologi appeared first on SYSLA.

Det går fram av nye tall fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren var i fjor den høyeste på minst 3 millioner år. Les også: Norske velgere har talt: Klima er viktigst Utslippene av metan og nitrogenoksid, som også bidrar til å varme opp kloden, steg også til nye rekordnivåer i 2018. – Det er ingen tegn til noen oppbremsing, og slett ingen nedgang, i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, tross forpliktelsene i Parisavtalen, sier WMO-sjef Petteri Taalas. Les også: Investorer setter press på energibyrået IEA – mener mer må gjøres for klima Han minner om at temperaturen på kloden var mellom 2 og 3 grader varmere forrige gang det var like mye CO2 i atmosfæren som nå – for flere millioner år siden. Havnivået var mellom 10 og 20 meter høyere. Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi – Den vedvarende langsiktige utviklingen betyr at framtidige generasjon vil stå overfor stadig mer alvorlige følger av klimaendringene. Disse inkluderer høyere temperaturer, mer ekstremt vær, knappere tilgang til vann, havnivåstigning og forstyrrelse av økosystemer i havet og på land, sier Taalas. Les også: Studie: Sol- og vindkraft beste løsning for miljø og folkehelse Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i fjor var på 407,8 deler per million (ppm), opp fra 405,5 ppm året før. Hvordan den norske økonomien vil påvirkes av klimaendringene har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post Stadig mer klimagasser i atmosfæren appeared first on SYSLA.

I alt 49 prosent av de spurte mener nå at klimaendringer er en av de tre største utfordringene Norge står overfor. Det viser Klimabarometeret 2019, en stor spørreundersøkelse som er gjennomført av Kantar. Klima går dermed helt til topps på listen over de 14 viktigste politiske sakene i Norge. Nummer to på listen er helse og omsorg, som krysses av hos 45 prosent av de spurte, mens innvandring og integrering faller til tredjeplass med en oppslutning på 35 prosent. Det er første gang klima troner øverst i undersøkelsen, som i år er gjennomført for tiende år på rad. Alderskløft Klimaløftet kommer etter et år preget av massive demonstrasjoner i en rekke europeiske land, ført an av svenske Greta Thunberg og hennes skolestreik for klimaet. På bare seks måneder har andelen spurte som ser på klima som en av de viktigste sakene, økt med 11 prosentpoeng. Spørreundersøkelsen viser samtidig at det går et skille ved 45 år. De som er under 45 år, har klimaendringer som viktigste sak. De over 45 år er derimot mest opptatt av helse og omsorg. Kantar viser til at mange får kontakt med helsevesenet i denne senere fasen av livet, og at det derfor kan se ut til at de svarer ut fra egne, nære behov. Politisk akse De politiske forskjellene er også tydelige. Blant spurte som støtter MDG, sier 88 prosent at klima er en av de viktigste sakene. Andelen er 80 prosent for SV-velgere, 69 prosent for Venstre-velgere og 65 prosent for Rødt-velgere. Frp ligger i motsatt ende. Bare 13 prosent av Frp-velgerne i spørreundersøkelsen nevner klima som en av de tre største utfordringene. Regjeringens innsats i klimapolitikken får terningkast 3. En vanlig kritikk er ifølge Kantar at det blir mye prat og lite handling. Mange av de spurte – 44 prosent – mener samtidig at Norge bør bruke mer penger på klimatiltak. Bare 18 prosent mener det bør brukes mindre. – Tydelig beskjed – Dette er en markant økning i antall velgere som sier klima er viktigste sak og en tydelig beskjed til alle partier: Skjerp klimapolitikken deres! Velgerne vil det skal skje mer, og dere har et tydelig mandat for tøffe tiltak, sier leder i Natur og Ungdom Gaute Eiterjord. Han mener tallene er et resultat av den innsatsen som ungdommene som har klimastreiket, har lagt ned. – Etter stortingsvalget i 2021 så kan vi ikke lenger ha en regjering som leter etter mer olje og gass. De partiene som ikke nå tar klimakrisen på alvor, kommer til å tape stort i neste stortingsvalg. Da er vi også mange flere klimastreikere som har stemmerett, sier Eiterjord.   The post Norske velgere har talt: Klima er viktigst appeared first on SYSLA.

Det kommer fram i nysalderingen av statsbudsjettet for 2019. Klimakvotene vil bli hentet fra den norske potten som ellers ville ha blitt auksjonert ut til bedrifter i EUs kvotesystem ETS. Nå skal de i stedet overføres til en egen lukket konto. Der skal Norge holde dem i reserve for å kunne bruke dem til å gjøre opp for utslipp av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Klima- og miljødepartementet begrunner grepet med usikkerhet om hvor store de norske klimautslippene faktisk vil bli. Norge ligger ikke an til å nå klimamålet for 2030 med den klimapolitikken som føres i dag, og departementets egne beregninger viser at Norge risikerer å slippe ut 12 millioner tonn CO2 for mye samlet sett over de kommende ti årene. Hvis Norge skjerper klimainnsatsen og faktisk når utslippsmålet, kan kvotereserven derimot slettes. – Regjeringens beslutning vil altså ikke føre til at de samlede utslippene øker, men kan tvert imot føre til overoppfyllelse av klimamålet, forklarer Elvestuen i en pressemelding. Med dagens kvotepris vil overføringen bety at Norge går glipp av auksjonsinntekter på 160 millioner kroner i året. The post Elvestuen vil holde av klimakvoter appeared first on SYSLA.

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte: Utslippsfritt kraftsystem: Flest fordeler med sol- og vindkraft Gitt at kraftsystemet må avkarboniseres for å bremse klimaendringer, hvilken miks av teknologier gir de største miljø- og helsefordelene og de minste ulempene? Det er tema for en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Nature Communications denne uken, der tre NTNU-forskere er medforfattere. Forskerne sammenligner tre veier til målet om et avkarbonisert kraftsystem innen 2050: En variant hovedsakelig basert på vind- og solkraft; en variant dominert av biomasse og fossil energi kombinert med karbonfangst og -lagring; og en variant med en blandet portefølje av alle teknologier. Den dårlige nyheten er at alle varianter har ulemper. Alle tre løsninger innebærer et skifte til større arealbruk og mer utvinning av mineralressurser til kraftindustrien. Av de tre kommer et sol- og vindkraftdominert kraftsystem best ut. Med dette alternativet kan negative effekter på folkehelse reduseres med 80 prosent sammenlignet med dagens globale kraftsystem. «Dette er hovedsakelig på grunn av en reduksjon i luftforurensning fra forbrenning av drivstoff. Dessuten er forsyningskjedene for vind- og solenergi mye renere enn utvinning av fossile brennstoff eller produksjon av bioenergi,» sier hovedforfatter Gunnar Luderer, som er forsker ved klimaforskningsinstituttet i tyske Potsdam. Varianten med bioenergi som viktig bestanddel er den som legger beslag på størst landarealer. I studien har forskerne kombinert modeller for analyse av energisystem, økonomi og utslipp med livssyklusanalyser av teknologier, med mål om å tallfeste miljø- og helseeffekter av de ulike måtene å avkarbonisere kraftsystemet på. Kina pøser på med kullkraft De siste nyhetene fra Kina er i hvert fall ikke forenlig med utslippsfri kraftproduksjon. En ny rapport fra Global Energy Monitor viser at Kina alene står for hele økningen av produksjonskapasiteten for kullkraft i verden. I perioden januar 2018 til juni 2019 økte Kinas kapasitet med 42,9 gigawatt (GW), mens kapasiteten i verden for øvrig falt med 8,1 GW. Rapporten er basert på en analyse av hvert enkelt kraftverk. Flere kull- og industriaktører i Kina ønsker å fortsette å øke kapasiteten frem mot 2035. En økning er imidlertid ikke forenlig med at verden når målene i Paris-avtalen. Innen 2030 må Kina tvert imot redusere sin kullkraft-kapasitet med 40 prosent fra dagens nivå. Kommentatorer klør seg i hodet og peker på at Kina allerede har for stor kullkraftkapasitet – dagens verk er bare i drift 50 prosent av tiden, skriver journalisten Brad Plumer. Utbyggingen kan skade økonomien i Kinas kraftsektor, mener energieksperten Lauri Myllyvirta. Sist uke meldte vi for øvrig om at kull kan bli prioritert i Kinas neste femårsplan. Innovasjon I: Konsentrert solstråle til industrien Det amerikanske selskapet Heliogen melder om et gjennombrudd innen solvarmeverk (concentrated solar power, CSP), der man med speil og linser konsentrerer sollyset til et lite område. Heliogen – der en av investorene heter Bill Gates – sier at det ved hjelp av kameraer og programvare har klart å finjustere speilene slik at hver solstråle kan konsentreres til et bittelite punkt. Slik har de økt temperaturen som oppnås til over 1000 grader celsius. Dermed kan CSP bli interessant ikke bare til kraftproduksjon, som nå, men også til industrielle produksjonsprosesser som krever høye temperaturer, som stål og sement. Heliogen håper å komme helt opp i 1500 grader, og da kan CSP også brukes til å produsere hydrogen. Stål og sement er nøkkelsektorer med høye klimagassutslipp som i dag er vanskelig og dyrt å avkarbonisere, og hydrogen kan spille en avgjørende rolle i flere sektorer. MIT Technology Review peker på at CSP bare fungerer i svært solrike områder, og industrianleggene måtte lokaliseres samme sted. Innovasjon II: Nikolas batteribombe og en klype salt Batterier er en nøkkelteknologi i det grønne skiftet og noe det forskes mye på. Denne ukens nyhet fra lastebilprodusenten Nikola slo ned som en bombe i elbilindustrien: Selskapet skal ha sikret seg neste generasjons batteriteknologi gjennom et oppkjøp. Battericellene skal koste halvparten av det dagens litium-ion-batterier koster å produsere per kilowattime, og vekten er 40 prosent lavere. Resultat: Dobling av elbilers rekkevidde uten å øke batterienes størrelse og vekt. Nikola-sjef Trevor Milton tok hardt i: «Dette er det største fremskrittet vi har sett i batteriverdenen», sa han. Det er nok på sin plass med en dose sunn skepsis. Electreks kommentator minner om at Nikola ikke har holdt alle løfter tidligere, og vil gjerne se batteriene i produksjon først. Teknisk Ukeblad har en god gjennomgang av saken. Årets ord: Climate emergency Oxford Dictionaries har valgt «climate emergency» til årets ord 2019 (vinneren kan være et enkeltord eller et uttrykk). Definisjon: «A situation in which urgent action is required to reduce or halt climate change and avoid potentially irreversible environmental damage resulting from it.» Climate emergency «utkonkurrerte» andre klimarelaterte uttrykk som «climate crisis», «climate action» og «climate denial». Valget er ikke bare uttrykk for at klimaspørsmål har preget offentlig debatt mer enn tidligere år. Språkdata analysert i Oxford Corpus viser at climate emergency gikk fra å være et ukjent uttrykk i fjor til å bli et av de mest kjente og omdiskuterte i 2019. Hvilke ord vi bruker for å beskrive klimaspørsmål har generelt sett blitt debattert mer i år. Mediehuset The Guardian fikk mye oppmerksomhet da det endret sin redaksjonelle linje: Fra nå av skal global oppvarming kalles «global heating», «climate change» erstattes med climate crisis, emergency eller breakdown. The post Studie: Sol- og vindkraft beste løsning for miljø og folkehelse appeared first on SYSLA.