Haaland er ansatt som generalsekretær i organisasjonen Motvind. Organisasjonen skal samle motstandere mot landbasert vindkraftutbygging. Det er i sterk kontrast til miljøstiftelsen Bellona, som Haaland grunnla sammen med Fredrik Hauge i 1986. Bellona går inn for storstilt utbygging av vindkraft i Norge, skriver Klassekampen. Les også: Medvind for motstandere av vindkraft Haaland jobber med fornybar energi og var også tilhenger av vindkraft fram til han satte seg inn i hvordan industrien går fram. Han sier virksomheten ikke er bærekraftig eller følger demokratiske regler. – Det er en cowboybransje preget av utbyggere som tar alle snarveier de kan, og en forvaltning som gir konsesjoner uten å ta hensyn natur eller gjeldende lovverk, sier Haaland. Den nystartede organisasjonen har allerede 5.500 medlemmer. Les også: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post Bellona-grunnlegger skal lede kamp mot vindkraft appeared first on SYSLA.

– Bergen har sterke kompetansemiljøer innen visualisering, matematikk, økonomi og optimering. I tillegg er det etablert en ny nordisk klynge for spillutvikling som har hovedkontor i Bergen, sier Jarle Hodne, som er kommunikasjonsrådgiver i BKK. I skjæringspunktet mellom disse fagmiljøene mener BKK det ligger spennende muligheter for utvikling av nye tjenester også til industrien. Det er i første omgang Evanger kraftverk BKK vil bruke som teststasjon. Visualisering av nøkkeldata Ti proffe lag av spillutviklere, designmiljø og studenter deltar på GameJam i Bergen. – Vi møter dem over tre enkeltdager med finale i Media City Bergen torsdag 21. november. Om dette blir en suksess, kan det bli aktuelt å ta i bruk nye løsninger også for andre av våre kraftverk, sier Hodne. BKK tror det er mulig å visualisere nøkkeldata for å gjøre det lettere å ta de riktige beslutningene. Les også: Simen (24) kunne jobbet i Hollywood, men valgte verftet på Stord – Vi må hele tiden gjøre optimale valg for å styre produksjonen av vannkraft på en best mulig måte. Til grunn for valgene ligger data for magasinbeholdning, nedbør, temperatur, forbruk, prisforventninger og en rekke andre faktorer, sier seksjonssjef Kjetil Trovik Midthun. Han er ansvarlig for fagmiljøet som styrer produksjonen av BKKs kraftverk. – Vi har veldig avanserte systemer, men er nysgjerrige på om spillutviklere og designere kan hjelpe oss med å gjøre dem enda mer brukervennlige. Midthun sier at nye verktøy kan gjøre det enklere å følge med på store variasjoner i tilsigsmønster og bevegelser på markedssiden. – Equinor er et selskap som har tatt i bruk spilliknende løsninger i industrien til blant annet boreplanlegging. Vi ser også for oss at det ligger muligheter her. – Store verdier i små forbedringer – Vi vet ikke nøyaktig hvordan morgendagens systemer kommer til å se ut, men det kan ligge store verdier i å gjøre selv små forbedringer i produksjonstilpasningen vår, sier Midthun. GameJam arrangeres av NEW og Deloitte Digital. Ved siden av BKK deltar Waste IQ (Bir) med et case, basert på sin digitale plattform som samler data fra ulike deler av et avfallsselskap og gjør dem tilgjengelig for alle som har behov for slike data. Her er lagene som skal løse casene for BKK og Bir: AlfGundersen, Goontech AS, MYREZE, Nagelld – teknisk 3d visualisering og animasjon, Rain Games, Rainfall AS, Sonat AS, Stormgeo, Turbo Tape Games, Vizrt. Prosjektet involverer også Innovasjon Norge. De deltar blant annet i juryen. The post Profesjonelle spillutviklere skal hjelpe BKK med å optimalisere kraftproduksjonen appeared first on SYSLA.

I den nye rapporten «Produksjonsgapet» har norske CICERO Senter for klimaforskning, svenske Stockholm Environment Institute (SEI), FNs miljøprogram (UNEP) og flere andre institutter sett nærmere på planene til ti av landene i verden som utvinner mest kull, olje og gass. Analysen viser at disse landene – der Norge er inkludert – planlegger å utvinne så mye kull, olje og gass at utslippene av klimagasser i 2030 vil ligge 50 prosent høyere enn det som er mulig hvis verden skal nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader over førindustrielt nivå. Den planlagte produksjonen er 120 prosent høyere enn det nivået som kan tillates hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. Det er kull som sprenger budsjettet mest. Det er planlagt utvinning av 150 prosent mer kull i 2030 enn det som er forenlig med en global oppvarming på 2 grader og 280 prosent mer enn det som er forenlig med 1,5 grader. For olje og gass er gapet på 40–50 prosent. – Dette er problemstillinger som Norge må ta på alvor, sier CICEROs Bård Lahn, en av forskerne som står bak rapporten. The post Ny rapport: Produsentlandene sprenger klimabudsjettet appeared first on SYSLA.

Strømprisen kan gjøre flere kortvarige hopp fremover når sol- og vindkraft erstatter mer av de stabile kraftkildene kull- og kjernekraft, spår Energi Norge. Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Energi Norge forbereder nå kundene sine på at strømprisen kan variere mye fremover, skriver E24. Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft På kort sikt vil prisene øke, men på lengre sikt venter Energi Norge at prisene i kraftsystemet vil falle fordi det produseres mye sol- og vindkraft. Det kan føre til prissjokk om vinteren, men ekstra billig strøm på sommeren når det er stort overskudd i markedet. Kraftorganisasjonens antakelser samsvarer med både Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat sine anslag, ifølge E24. Les også: Denne vindparken skal gi strøm til 30.000 Kunder bør imidlertid ikke la seg skremme av større svingninger i strømprisene, sier direktør Toini Løvseth i Energi Norge. – Når det blir den type ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, går prisene opp. Men slike variasjoner over kort tid er knapt merkbare på strømregningen, sier Løvseth. Les også: Slik skal Edvard Grieg-feltet drives på strøm I oktober økte strøm og nettleie i Norge med 5,4 prosent, ifølge den siste Konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå. Les også: – Gi kommunene mer av vindkraftinntektene The post Mer ustabil strømpris i vente, ifølge kraftorganisasjon appeared first on SYSLA.

Denne uken vedtok Den europeiske investeringsbanken, EIB, verdens største offentlige bank, en ny utlånspolitikk som vil kutte finansiering til de aller fleste fossile prosjekter når den nå prøver å bli verdens første «klimabank». Noen land, som Tyskland og Italia, har presset på for smutthull som kan gi mulighet for at fossile gassprosjekter kan støttes av banken. I vedtaket heter det at Den europeiske investeringsbanken vil avslutte finansieringen av fossile prosjekter fra slutten av 2021. I framtiden vil banken bidra til å sette ytterligere fart i energieffektivitet, fornybar energi og energiinnovasjon. Les også: Dansk pensjonsfond svartelister Equinor Banken vil sette av 1000 milliarder euro – 10 000 milliarder kroner – i bærekraftige klimainvesteringer fram mot 2030, og banken vil samordne finansieringsvirksomheten med målene i Paris-avtalen fra slutten av 2020. Dette er omtrent like mye som det norske oljefondet er verdt i dag. – Klima er det viktigste temaet på vår politiske agenda. Forskere anslår at vi for tiden styrer mot mellom 3 og 4 grader temperaturøkning innen slutten av århundret. Hvis det skjer, vil store deler av planeten vår bli ubeboelig, med katastrofale følger for mennesker rundt om i verden, sier bankens president Werner Hoyer i en pressemelding torsdag. Klimarisiko har væørt tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: Det europeiske investeringsbanken ble opprettet allerede i 1958 da Roma-traktaten ble etablert. Banken eies av EU, og den ble grunnlagt for å fremme økonomisk utvikling med vekt på å støtte mindre utviklede regioner i EU. – Gjør et kvantesprang De siste fem årene har banken lånt ut mer enn 65 milliarder euro i støtte til finansiering av fornybar energi, energieffektivisering og distribusjon. – Vi har i mange år vært Europas klimabank. Vi har nå besluttet å gjøre et kvantesprang. Vi skal slutte å finansiere fossil energi, og vi lanserer den mest ambisiøse klimainvesteringsstrategien som er gjort av noen offentlig institusjon, sier Werner Hoyer. Den internasjonale klimaorganisasjonen 350.org som har hovedsete i New York i USA, er kritisk til smutthullet som ser ut til å bli gitt for investeringer i gassprosjekter. Men organisasjonen påpeker i en pressemelding at Den europeiske investeringsbanken mellom 2013 og 2018 lånte ut 6,2 millioner euro daglig til fossile selskaper, og når dette kuttes vil det merkes hardt hos den fossile industrien. Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje mot fornybar energi – Når verdens største offentlige utlåner mer eller mindre bestemmer seg for å droppe fossil energi, vil finansmarkeder over hele verden merke dette. Dette er begynnelsen på slutten for utlån til klimaødeleggende investeringer. – Dessverre har gasslobbyen klart å få Tyskland og EU-kommisjonen til å lage noen smutthull i politikken, noe som gjør døra åpen for enkelte klimaødeleggende gassprosjekter. De burde heller tatt inn over seg den voksende listen over rørledninger, gassterminaler og skiferbrønner som droppes takket være lokal motstand, sier Kate Cahoon i 350.org i Tyskland. Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Hør podkast her: The post Gigantbank struper fossile investeringer appeared first on SYSLA.

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde: Kull kan gjøre comeback i Kinas neste femårsplan Kina ser ut til å dempe ambisjonene om sterk vekst i fornybar energi og heller satse på kullkraft, skriver China Dialogue i en analyse etter et nylig møte i Kinas National Energy Commission, Kinas øverste organ for å koordinere energipolitikken. Energikommisjonen har hatt få møter siden oppstarten i 2010, men møtene har fått stor innvirkning på politikken. Det kan bety svært dårlig nytt for energiomstillingen og de globale klimagassutslippene at kineserne ser ut til å ville prioritere kullet fremover mot ferdigstillelsen av den neste femårsplanen for 2021-25. På møtet fokuserte nemlig Kinas statsminister Li Keqiang på energisikkerhet og behovet for kullkraft, mens han dempet betydningen av hurtig energiomstilling. Lauri Myllyvirta@laurimyllyvirta  · Nov 14, 2019 It looks like China’s need to increase current account surplus&bring in more dollars might be affecting energy policy now. I’ve wondered for years how policymakers are so sanguine about oil&gas imports and that’s probably changed. https://twitter.com/chinadialogue/status/1194318191037685761 … chinadialogue@chinadialogue Faced with energy insecurity, the Chinese government has signalled coal power will be a top priority as it prepares its next Five Year Plan (2021-25) https://bit.ly/2qKs8hO  Lauri Myllyvirta@laurimyllyvirta Little upside for international coal market – emphasis is on developing coal resources in inland provinces. But major risk in terms of global emissions, if coal power, coal-to-oil, coal-to-gas etc. make a big comeback in next five-year plan. 40 5:12 AM – Nov 14, 2019 Twitter Ads info and privacy 16 people are talking about this «En liten opptur for det internasjonale markedet for kull – det vektlegges å utvikle kullressurser i innlandsprovinser. Stor risiko når det gjelder globale utslipp, hvis kullkraft, kull-til-olje, kull-til-gass osv. gjør et stort comeback i neste femårsplan.» skriver Lauri Myllyvirta på Twitter. Myllyvirta er hovedanalytiker hos Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA), og en av de fremste analytikerne når det gjelder Kinas klimapolitikk. Kinas energiimport økte fra ni prosent i 2014 til over 20 prosent i 2018. Li Keqiang snakket blant annet om behovet for økt leting etter olje og gass, «sikker og grønn kullgruvedrift» og «ren og effektiv utvikling av kullkraft», skriver China Dialogue. Dette er andre toner enn kommisjonens møte i 2016, der statsministeren snakket om behovet for å øke omstillingen til fornybar energi, hvilket også er tydelig i den inneværende femårsplanen. Uten et tydelig internasjonalt press fra andre aktører (les USA) er det lettere for Kina å dempe ambisjonene om klimakutt. Situasjonen er nå helt annerledes enn før Paris-toppmøtet, der Obamas klimasamarbeid med Kina bidro til at landet skjerpet sine mål og løfter. World Energy Outlook 2019: Mye mer ambisiøs politikk nødvendig Denne uken kom Det internasjonale energibyråets (IEA) World Energy Outlook (WEO). IEA fremhever at WEO ikke kommer med prognoser for fremtiden, men ser på hvilke konsekvenser forskjellige valg vil medføre. Problemet er at folk ikke bruker det slik – WEO blir brukt som et oppslagsverk fremfor et tankeverktøy, skriver Liam Denning i Bloomberg. Men man bør ikke lese WEO som et «comfort blanket» for fossilindustrien, fortsetter han. IEA ser på tre forskjellige fremtidsscenarioer: Dagens politikk (Current Policies Scenario, CPS), annonsert politikk (Stated Policies, STEPS) og bærekraftig utvikling (Sustainable Development, SDS). I 2040 er gapet mellom dagens politikk og annonsert politikk relativt lite (globale utslipp i 2040 på 41,3 Gt med CPS eller 35,6 Gt med STEPS). Vi må altså vedta ny politikk for å komme ned på bærekraftig utvikling-scenarioet med sine 15,8 Gt CO2 i 2040 – selv om kritikerne påpeker at dette ikke er nok. IEA ser også veldig kort på et scenario som når 1,5°C uten negative utslipp. Dette krever utslippskutt på 1,3Gt CO2 årlig og nullutslipp i 2050. 1,3Gt CO2 tilsvarer å stenge 14 prosent av verdens kullkraft. Tilstrekkelige utslippskutt krever altså mye mer ambisiøs politikk for både energieffektivisering og fornybar energi, skriver Financial Times. FT påpeker hvordan IEA betegner verdens avhengighet av fossile brensler som «stubbornly high», og The New York Times skriver at den hurtige økningen i fornybar energi ikke skjer raskt nok. Initiatives from individuals, civil society, companies and investors can make a major difference, but the greatest capacity to shape our energy destiny lies with governments. World Energy Outlook 2019 WEO 2019 fokuserer spesielt på Afrika, et kontinent med 17 prosent av verdens befolkning, 3,7 prosent av verdens energirelaterte CO2-utslipp og 5,5 prosent av globale investeringer i energisektoren (rundt 100 milliarder USD, der 70 prosent gikk til fossile brensler) per 2018. Afrika har mindre enn én prosent av verdens solcellepaneler – men 40 prosent av verdens potensial for solkraft, skriver The New York Times. Les også IEA-sjefens Twitter-oppsummering. EU dropper fossil finansiering Finansministrene i EU signerte sist fredag en deklarasjon der de oppfordrer multilaterale utviklingsbanker til å fase ut finansiering av petroleumsprosjekter – særlig kull. I 2018 finansierte Den europeiske investeringsbanken, EIB, petroleumsprosjekter for nesten to milliarder euro. Deklarasjonen ble signert 8. november, noen dager før EIBs neste styremøte 14. november. Her stod nemlig et relevant tema på dagsordenen: Energy Lending Policy. Beslutningen om utlånspolitikken ble utsatt fra møtet i oktober. I midten av saken står utkastet som beskriver at EIB skal fase ut støtte til energiprosjekter som er avhengige av petroleum i løpet av 2020, for å sikre at bankens aktiviteter innen energisektoren skal støtte opp om Paris-avtalen. Dokumentet foreslår også å etablere en energiomstillingspakke (Energy Transition Package) som skal hjelpe medlemsland og regioner med ekstra utfordringer i omstillingen. Siden bankens forrige møte har det pågått diskusjoner for å oppnå konsensus. Deklarasjonen fra EUs finansministre kunne tyde på EIB ville gå for utfasing med hovedfokus på kull – fordi land som Tyskland, Italia og Polen ønsker at støtten til gassprosjekter fortsetter, skriver Euractiv. Men sent torsdag kveld begynte rapportene fra møtet å komme: EIB dropper alle fossile investeringer i løpet av 2021. Dette ble vedtatt med overveldende støtte etter et maratonmøte på 11 timer, melder Reuters. Vedtaket inkluderer tradisjonelle gasskraftverk, med noen unntak for blant annet gasskraftverk med lave utslipp, skriver Financial Times. Les uttalelsen og resten av vedtakene her. Danmark ser til næringslivet for klimakutt Statsminister Mette Frederiksen har innkalt det danske næringslivet til klimadugnad. Og med mål om 70 prosent utslippskutt i løpet av de neste ti årene, trenger man muligens litt hjelp. Onsdag denne uken lanserte regjeringen og næringslivet 13 såkalte klimapartnerskap. Her skal sektorer som fly, finans, landbruk og bygg se på hvordan de kan bidra til målet om 70 prosent utslippskutt innen 2030. Lederne for partnerskapene skal bidra til regjeringens klimahandlingsplaner som skal vedtas i 2020, etter at en ny klimalov er på plass, skriver Berlingske. Den første klimahandlingsplanen skal presenteres til våren. Frederiksen har vært tydelig på at omstillingen ikke skal gå utover arbeidsplasser: «Dette her er ikke på bekostning af danske arbejdspladser. Men det er ikke en garanti for, at der ikke sker forandringer,»  ­sa hun til Politiken. Lederne for klimpartnerskapene inkluderer administrerende direktør i A.P. Møller – Mærsk Søren Skou, adm. dir. i SAS, Simon Pauck Hansen, adm.dir. i PensionDanmark, Torben Möger Pedersen og direktør i Netto (som nå foreslår klimamerking av mat), Michael Løve. Samtidig vil regjeringen også opprette Grønt Erhvervsforum, der flere ministre, lederne av de 13 klimapartnerskapene, fagbevegelsen og eksperter vil følge opp klimapartnerskapenes handlingsplaner og forslag, melder Altinget. Samtidig som klimapartnerne presenteres, pågår det to interessante debatter i Danmark: om oljeleting og flyskatt. Det førstnevnte har de, men vurderes fjernet, det andre har de ikke, men vurderes innført. Det danske Klimarådet har nylig publisert et notat som sier at de bør stramme reguleringene for fly fra Danmark. Tesla til Tyskland Tesla legger en ny superfabrikk til Tyskland. Det vil legge press på landets egne bilprodusenter, BMW, Daimler og Volkswagen, skriver CleanEnergyWire. Elon Musk har forklart at Brexit påvirket valget av Tyskland fremfor Storbritannia. Fabrikken vil bygge batterier, drivverk og biler, og vil starte med Model Y. Den nye fabrikken i Brandenburg sørøst for Berlin vil følges av et forsknings- og utviklingskontor som skal ligge i hovedstaden. Volkswagen har på sin side startet utbyggingen av en ny gigantfabrikk for elbiler i Teslas hjemland, USA. Fabrikken, lokalisert i Tennessee, skal produsere to batteridrevne biler, og viser at Volkswagen er på saken for å oppfylle målet om å produsere 50 millioner elektriske biler i løpet av de neste årene. Fabrikken skal åpne i 2022. Volkswagen har dermed for alvor blitt med på elbilkappløpet. I juli startet de arbeidet med å konvertere en fabrikk i Tyskland til å produsere elbiler – med mål om årlig produksjon på 330 000. VW vil også åpne to fabrikker i Kina i 2020, og to i Tyskland i 2022.   The post Kull kan gjøre comeback i Kinas neste femårsplan appeared first on SYSLA.

– Målet vårt er å få til en helhetlig nasjonal verdikjede for flytende hydrogen, sier forretningsutvikler i BKK, Bjørn Sundland. BKK danner nå et konsortium med Equinor, franske Air Liquide, rederiene Norled, Wilhelmsen og Viking Cruises. Havneeier Norsea group, forskningsstiftelsen Norce og den maritime næringsklyngen NCE Maritime Cleantech er også med. Norce skal bidra med forskning på sikkerhet, samfunn og teknologi. Industrigruppen har søkt prosjektstøtte fra Pilot-E programmet. Søker støtte Der har Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge satt av til sammen 120 millioner kroner, øremerket blant annet til «En helhetlig leveransekjede for hydrogen». Søknaden blir avgjort 12. desember. – Vi er rigget og klare til å drive frem dette prosjektet om vi får midler. BKK er prosjektkoordinator, og detter en del av vår nasjonale strategi for elektrifisering, sier Sundland. Sundland peker på det store energibehovet der direkte elektrifisering ikke er mulig. Derfor er også flere rederier med i samarbeidet. Nordled bygger allerede den første hydrogenfergen, og Viking Ocean Cruises jobber med løsninger for nullutslipp når de besøker norske fjorder fra 2026. Les også: Utsetter klimavennlige hurtigbåter – Best mulig pris – Betyr dette at dere ønsker å utnytte innestengt kraft i BKK-systemet? – Vi ser på dette også, men ikke nødvendigvis. Her har vi en nasjonal tilnærming. Vi vurderer flere produksjonssteder, ikke minst med tanke på å utnytte restvarme og oksygen, for å kunne tilby hydrogen til en best mulig pris, sier Sundland. Industrigruppen regner med et norsk marked for flytende hydrogen på mellom 20 og 30 tonn daglig fra 2024. Fordelen med flytende hydrogen i forhold til hydrogen i gassform, er at den flytende har tre til fire ganger så høy energitetthet. Det går også mye raskere å fylle den på et fartøys tanker. Flytende hydrogen lagres dessuten ved lavere trykk, noe som minsker faren for lekkasje. Industrigruppen vil: Stimulere til verdiskaping i maritim sektor. Løse behovet for ren energi til ferger, hurtigbåter og cruiseskip i norske fjorder. Bidra til nullutslipp i havnene. – På alle disse feltene kan hydrogen være løsningen, sier Sundland. – Kan levere i 2024 Industrigruppen har nå søkt støtte til studier som kan føre frem til en investeringsbeslutning. Da er det BKK, Equinor og Air Liquide sammen med mulige andre investorer som vil løfte prosjektet videre. – Vi har en realistisk ambisjon om å komme i gang med levering av hydrogen første kvartal 2024, sier Sundland. Air Liquide har alt planer om en stor hydrogenfabrikk i Nevada i USA der de vil produsere 30 tonn daglig. Nå vil de også være med i Norge. Forretningsutvikler i Air Liquide, Alexandre Nordvik, skriver i en e-post at de har stor kompetanse på teknologi, produksjon og distribusjon av hydrogen globalt og kan levere flere av de teknologiske løsningene for verdikjeden. Hvilken rolle kan hydrogen spille i det grønne skiftet? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post BKK og Equinor går sammen for å lage flytende hydrogen appeared first on SYSLA.

– De endringene utvalget har foreslått, er altomgripende. De har satt i spill hele kraftskatteregimet. Men en rådmann har plikt til å vise hva som er kommunens sannsynlige inntekter. Da er den usikkerheten nesten ikke til å leve med, sier Torfinn Opheim, leder for Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK). Derfor håper han både stortingspolitikere og finansminister Siv Jensen (Frp) så fort som mulig kan slå fast at forslaget fra kraftskatteutvalget, ledet av Per Sanderud, er uaktuelt. Utvalget foreslår å skrote de ulike ordningene som gir kraftkommunene inntekter direkte og heller sluse all skatt til staten. Så blir det opp til politikerne nasjonalt å fordele inntektene mellom stat og kommune. Langsiktige avtaler Onsdag var rådmenn, ordførere og kommunebyråkrater samlet i Oslo for å forberede seg på å skrive sine høringssvar. Svarfristen er 1. januar. Men Opheim mener kommunene trenger svar alt i høst på om politikerne på Stortinget og regjeringen vil gå inn for en så omfattende endring. Les også: Over 170 ordførere ber rikspolitikerne skrote vannkraftforslag Kommunenes inntekter fra videresalg av billig konsesjonskraft er blant ordningene som nå er i det blå. Salget avtales ofte opptil fire år framover i tid. Salg av konsesjonskraft gir til sammen rundt 2,5 milliarder kroner i inntekter til 258 kommuner. – Det er en del sykehjemsplasser, påpeker Opheim. I stedet for å jobbe videre med forslaget fra kraftskatteutvalget, ber han regjeringen sette seg ned med kommunene og bransjen for å diskutere kraftskatten. – Viktig med åpen høring Finansdepartementet ser imidlertid ikke ut til å komme vannkraftkommunenes ønske om et svar alt i høst, i møte. – Når et ekspertutvalg har utarbeidet en utredning, fortjener den å få en skikkelig behandling, og det er viktig for den demokratiske prosessen at det er en åpen høring slik at flere får uttalt seg om fordeler og ulemper med forslagene, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet i en epost til NTB. Han understreker at regjeringen er opptatt av at vannkraften også i fremtiden gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. – Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, tilføyer han. Les også: – Torpederer lokal vilje til å legge til rette for kraftproduksjon Vil ha forandring Næsje påpeker at hensikten med utvalget var å få vurdert hvordan en best mulig kan legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i miljøvennlig vannkraft. LVK og kraftbransjen, der kommunesektoren selv er blant de største eierne, ønsker også endringer i skatteregimet, men mye mindre omfattende enn det utvalget foreslår. De ber bare om endringer i den såkalte grunnrenteskatten, som i dag går til staten. Det er her hinderet for lønnsomme investeringer ligger, mener bransjeorganisasjonen Energi Norge. Vannkraftkommunene og kraftbransjen jobber nå med å overbevise stortingspolitikerne om at Sanderud-utvalgets forslag ikke har livets rett. Både KrF og Venstre har alt gått langt i å avvise forslaget. Også Arbeiderpartiet og Senterpartiet er negative. The post Kraftkommuner krever klart svar om skatteinntektene appeared first on SYSLA.

I rapporten som er utført av Stakeholder på vegne av NHO Reiseliv kommer det fram at cruiseturister har et forbruk på 650 kroner per døgn, og i gjennomsnitt har 4,1 dagers opphold i Norge, skriver Dagens Næringsliv. Sveitserne kommer på topp i rapporten med åtte gram utslipp per forbrukte krone, noe som skyldes at de i gjennomsnitt har et opphold på 16,8 dager og bruker 1.820 kroner i døgnet. Les også: Norske byer og fjorder er enige om miljøkrav til cruisenæringen Verstingene er cruiseturister fra oversjøiske land som USA, Canada og Australia. Dette grunnet flyreisen, hvor en australier nesten har 70 ganger høyere utslipp per brukte krone enn en turist fra Sveits. – Dette er dramatiske tall som viser at vi er nødt til å begrense cruisetrafikken både av hensyn til utslippene og den overturismen som gjør folk lokalt forbannet, sier Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv til DN. Hun mener de mest forurensende skipene må lukes ut, og at antall anløp må kuttes. Administrerende direktør Christian Lunde i VisitOslo mener rapporten viser hvordan reiselivet kan påvirke utslippene i landet. – Det vil fremover handle mindre om å få flere gjester, men om å få de riktige, sier han til avisa. The post Utslipp gjør at NHO vil kutte kraftig i cruisetrafikken appeared first on SYSLA.