Det var i et intervju med E24 i forrige uke at Støre ytret at oljefondet bør tenke i baner rundt fornybar energi, hvorpå statsminister Erna Solberg (H) kvitterte med at Støre «er ute og kjører på en linje som jeg mener er dum». Klassekampen melder at SV, Rødt og MDG derimot er begeistret for uttalelsene fra Støre. – Oljefondet med sine tusenvis av milliarder bør bli en maskin for forandring, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til avisa. Helt konkret tar SV-nestlederen til orde for at oljefondet får en ordning med prekvalifikasjon, der selskaper på forhånd dokumenterer at virksomheten er innenfor klimamålene i Parisavtalen. – Oljefondet bør styres etter et enkelt prinsipp om at man ikke kan investere i selskaper som undergraver Paris-målene, sier Fylkesnes. Arild Hermstad, nasjonal talsperson for MDG mener Støres uttalelser gir forventninger om at Ap-lederen kan bli med på «mer spenstige ting». – At han er villig til å gå mye lenger i å flytte penger fra fossil til fornybar energi i oljefondet, sier Hermstad. – Dette er gode signaler fra Støre. Det er klart vi må bruke noen av våre 10.000 milliarder kroner til fornuftig klima- og industripolitikk, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. The post Rødgrønne partier vil bruke oljefondets midler aktivt for klima appeared first on SYSLA.

Fredag kom nyheten om at NOSCA-Clean Oceans får status som en såkalt arena-klynge i «Norwegian Innovation Clusters»-programmet. Den nyopprettede klyngen vil ta i bruk norsk teknologi fra oljevernberedskap til å bekjempe plast og annen marin forsøpling over hele verden. Tildelingen skjedde i Oslo fredag formiddag, hvor moderniseringsminister Monica Mæland offentliggjorde de nye klyngeprosjektene fra Innovasjon Norge. NOSCA-Clean Oceans får status som en såkalt arena-klynge i «Norwegian Innovation Clusters»-programmet. Foto: Tom Hansen/Innovasjon Norge Overførbar kunnskap Klyngen springer ut fra fagforumet NOSCA (Norwegian Oil Spill Control Association) og består av 24 medlemsselskaper, deriblant Framo, Kongsberg Satellite, Norce, Kystverket, SpillTech og Equinor (se faktaboks for fullstendig oversikt). Fakta Forlenge Lukke Clean Oceans Fikk 8. november 2019 Arena-klyngestatus i klyngeprogrammet «Norwegian Innovation Clusters». Clean Oceans er en nasjonal klynge med base i Bergen. Medlemmene i klyngen er: Framo, Kongsberg Satellite, Norce, Miros, Sintef, Norlense, Norbit Aptomar, Nofi, Kystverket, Egersund Markleen, Ocean Visuals, NOFO, Jemar Norpower, Blue Impact, Jason, Norén, Maritime Robotics, SpillTech, Tess, Equinor, Novumare, Clean Ocean, NBSK og Henriksen. Clean Oceans har utspring i NOSCA (Norwegian Oil Spill Control Association), en non-profit interesseorganisasjon som ble etablert i 1993, som er et fagforum for norsk oljevern, teknologi, beredskap og operasjonell kompetanse med målsetting om å skape en bredere kunnskapsplattform for bransjen. – Det er en stor anerkjennelse av klyngens utviklingspotensial når vi ønsker å ta kompetanse og teknologi fra oljevern et steg videre. Det er en tøff nasjonal konkurranse for å bli tatt opp, så vi er svært stolte over å få status som Arenaklynge, sier påtroppende klyngeleder i Clean Oceans, Eirik Langeland i en kommentar. «Norwegian Innovation Clusters» er et statlig finansiert klyngeprogram, og et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Klyngeprogrammet skal bidra til å utvikle og forsterke samarbeidsbaserte aktiviteter som skal gjøre klyngene mer attraktive og styrke innovasjonsevnen i de enkelte bedriftene. – Clean Oceans-navnet er valgt fordi det nå handler om mer enn oljeforurensning. Særlig plastproblematikken er hyperaktuell, men vi har også sett den siste tiden hvor stor skade giftige alger kan gjøre. Vi har kunnskap og erfaring som kan gi banebrytende resultater. Klyngestatus vil sikre finansieringen slik at vi til å begynne med å ansette egne folk, sier styremedlem i NOSCA og Markedssjef i Framo, Geir Christian Helgesen. Moderniseringsminister Monica Mæland offentliggjorde de nye klyngeprosjektene fra Innovasjon Norge. Foto: Tom Hansen/Innovasjon Norge Vil bli verdensledende Clean Oceans vil ha base på Marineholmen i Bergen sammen med de andre klyngene NCE Seafood Innovation Cluster, GCE Ocean Technology og NCE Maritime CleanTech. Målet er at kombinasjonen av norsk oljevernteknologi og offshore spisskompetanse skal kunne bidra til å løse de enorme utfordringene verden står ovenfor når det gjelder plast og annen marin forsøpling i havet. Ambisjonen er ifølge ledelsen å skape en verdensledende arena for teknologiutvikling og nye løsninger på feltet. – Vi i Norge er verdensledende innenfor oljevern. Posisjonen som ledende på løsninger for oppsamling av marint avfall og plast i havet er enda ledig. Den ønsker vi å ta, sier Christian Testman som er prosjekteier av den nye klyngen. The post Vil bruke norsk oljevernteknologi til å bekjempe marin forsøpling i havet appeared first on SYSLA.

Det er ingen veg utanom hydrogen, om all sjøtransport og tungtrafikk langs vegane skal bli utsleppsfri. Dette er næringsliv og politikarar samde om. Utsleppsfrie hurtigbåtar Ingen har så langt peika på eit alternativ til hydrogen når fossile drivstoff skal erstattast. Til no har heller ikkje nokon lagt fram ein plan for kor dette hydrogenet skal koma frå. Og det byrjar å hasta. Innan fire år skal mellom anna hurtigbåtane mellom Bergen og Sogn vera utsleppsfrie. KONTEINAR: Greenhydrogen lagar hydrogen av vatn og straum i slike modular. Forretningsideen er enkel: desentralisert produksjon eliminerer dyr komprimering, lagring og transport. Det skal gi konkurransekraft. Foto: Greenhydrogen No vil eit dansk-norsk samarbeid ta ein stor bit av denne marknaden. Med desentralisert produksjon av hydrogen, rett på kaien der drivstoffet trengst. Reint vatn og straum frå nettet er det som skal til. Slik vil det vesle bergensselskapet Liquiline LNG, saman med danske Greenhydrogen, bidra til ei grøn og dieselfri framtid på sjøen. Krevjande prosess Bilar, vogntog og ein del båtar kan gå på hydrogen som komprimert gass. Hurtigbåtar og andre fartøy som krev mykje energi, treng flytande hydrogen. Å framstilla dette, er ein langt meir komplisert og krevjande prosess. Ekspertisen har så langt hevda at dette vil krevja store industrianlegg. Dei dansk-norske kumpanane meiner at også dette skal dei få til i små desentraliserte anlegg. Frå naturgass til hydrogen – Vi har lang erfaring med LNG (naturgass), og har blant anna levert bunkringsanlegget til danskebåten i Hirtshals, men det er hydrogen som er framtida. Det seier dagleg leiar i Liquiline, Knut Førland. No fjernar han også LNG i firmanamnet. Dei to verksemdene møttest på hydrogensymposium i Tyssedal. Torsdag formaliserer Liquiline ein avtale med Greenhydrogen i den danske ambassaden i Oslo. – Ein kjempemarknad – Den norske maritime marknaden er ein kjempemarknad. Vi ser den som veldig spennande. Liquiline er ei verksemd som kjenner den maritime bransjen. Vi har store forventningar til samarbeidet, seier administrerande direktør i Greenhydrogen, Niels-Arne Baden om satsinga i Noreg. – Liquiline har dei siste par åra hatt blikket mot hydrogen, men vi har vore klare over at vi mangla elektrolyse-teknologien. Den får vi med dette samarbeidet, seier Førland. Tolv års utvikling Greenhydrogens produksjonsmodular kan byggast ut etter kor mykje hydrogen som trengst på staden. Selskapet har tre produksjonsanlegg i drift i dag, og fire nye på veg ut. Baden meiner deira løysing er svært konkurransedyktig. Den danske hydrogenprofeten argumenterer med at dette er skreddarsaum. Fakta Forlenge Lukke Hydrogen er ein energiberar. Kan lagast ved elektrolyse eller ved omdanning av naturgass. Skal hydrogen laga av naturgass reknast som grønt, krev det CO2-fangst. Elektrolyse krev elektrisk straum og vatn. Vatnet blir gjennom denne prosessen delt i hydrogen og oksygen. Prosessen utviklar dessutan varme. Hydrogen kan i neste omgang omdannast til elektrisk straum att i ei såkalla brenselcelle, for så å driva ein elektromotor. Anlegg og produksjon kan nøye tilpassast behovet. Prosessen dei har forska seg fram til gjennom tolv år er, ifølgje direktøren, også svært effektiv. – Vi minimerer behovet for lager. Kvar gong ein skal trykksetja og lagra hydrogen, kostar det pengar, seier Baden. Farleg transport Direktøren har sjølv køyrd langs vegane på Vestlandet. Han meiner det både vil vera farleg og dyrt å transportera trykksett eller flytande hydrogen langs landevegen. – Det er langt lettare å transportera straum. Vi kjøper norsk, grøn energi og produserer rett på kaien der brukaren er, seier Baden. – Næringa seier at det må flytande hydrogen til for å driva hurtigbåtar og ferjer. Norsk ekspertise hevdar også at dette berre kan produserast ved elektrolyse i store industrielle anlegg? – Vi arbeider saman med Liqiline og andre aktørar med ei løysing for å kunna framstilla lokalprodusert flytande hydrogen i små volum, og skal ha ei kommersiell løysing for dette innan eit par år, seier Baden. Meiner smått er godt Både Førland og Baden meiner hydrogen er som skapt til det grøne skiftet, med desentralisert produksjon frå vasskraft, sol og vind. Korkje vind eller sol kan lagrast, men hydrogen kan lagra overskotskrafta. – Dette kjem ikkje til å skje i store anlegg med omfattande transport og distribusjon. Det som kjenneteiknar fornybart er at det ikkje er sentralisert, og hydrogen kjem heller ikkje til å bli det. Heile poenget er nettopp at det mest kostnadseffektive er mindre produksjonsanlegg, seier den danske direktøren. Hør podkast om hydrogen her: Får ned prisen Kvar modul frå Green hydrogen er på 250 kWh, med fire slike er ein då oppe i ein mWh. Ifølgje selskapet kan modulane fortløpande koplast til og frå, slik at produksjonen kan tilpassast forbruket. Baden hevdar dei kan dokumentera lågast kilopris i marknaden i dag. – Prisen på hydrogen til transportsektoren ligg rundt ti euro for kiloet i Danmark i dag. Med våre nyutvikla anlegg kan vi produsera til mellom 3,2 og 4,5 euro for kiloet. Kapital til ny fabrikk – Kor stort er energitapet i anlegga dykkar? – Våre elektrolysørar har ein verknadsgrad på 76 prosent no, og vi har som mål å koma over 80 prosent i løpet av eit par år, seier hydrogendirektøren. Han peikar på at energitapet i produksjonen er ei sak, men at det også er eit energitap når hydrogenet blir endra til straum att i brenselcella. Gjennom dei siste tolv åra har Greenhydrogen investert nærare 150 millionar danske kroner i utviklinga av ein effektiv elektrolyse. I august gjekk eit av dei største, grøne investeringsselskapa i Norden, Nordic Alpha Partners (NAP), inn i verksemda. Baden vil ikkje ut med kor mykje kapital som då vart tilført, men seier dei no bygger ein ny fabrikk i den danske byen Kolding, og satsar globalt. Treng frisk kapital Samarbeidet med bergensselskapet Liquiline er ein del av denne vekststrategien. Førland er klar på at verksemda, som omsette for 1.398.000 millionar kroner i 2018 må bemannast kraftig opp og treng frisk kapital til satsinga på kysten. – Vi får ansvar for sal, kontraktar og drift av anlegga i Noreg, seier han. Han fortel at Liquiline alt er i kontakt med fleire reiarlag. – Enormt potensial – Eg ser at vi kan lykkast med småskalaproduksjon av flytande hydrogen til ein svært konkurransedyktig pris. Noreg var tidleg ute med naturgass mot slutten av 90-talet. No trur eg ikkje det vert bygd fleire anlegg for LNG, men at vi vil sjå same raske utviklinga for hydrogen, seier kvinnheringen. Og industrimannen har store forventningar til den nye teknologien: – Det er eit enormt potensial i det grøne skiftet for ei mengd nye framtidsretta arbeidsplassar, slår han fast. The post Vil gjera kystfarten grøn med dansk teknologi appeared first on SYSLA.

Nesten alle potensielle vertskommuner sa blankt nei til vindkraft da den nå skrotede rammeplanen var på høring. En mer rettferdig kompensasjon til lokalsamfunnene for ulempene ved vindkraftverk kan gi et løft for satsingen, mener lederne for både Energi Norge og El og IT Forbundet. Superprofitt – Å lokke lokalsamfunn med skiløyper og flomlys er ikke veien å gå. I dag utvises det en god del kreativitet med «liksom-avbøtende» tiltak fra enkelte vindkraftutbyggere. Kommunene bør heller få mer forutsigbare inntekter. Innføring av en naturressursskatt etter modell fra vannkraften er en skikkelig måte å gjøre det på, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge, som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen til fornybarnæringen. Han mener det er rimelig at vindkraftselskaper også betaler grunnrenteskatt hvis de har superprofitt på utnyttelse av en begrenset, men felles naturressurs, slik oljeselskaper og vannkraftutbyggere gjør i dag. – Mange er positive Kroepelien mener dagens system er overmodent for endringer som kan sikre en bedre fordeling av verdiene som skapes. Vindkraftverk på land er i dag blitt lønnsom uten subsidier, ifølge selskapene selv. Mange av anleggene er på utenlandske hender, eid av kapitalforvaltere og pensjonsfond. – Det er ikke noe galt med utenlandske pensjonsfond, de representerer sykepleiere og mange andre yrkesgrupper. Folk opplever likevel ikke den samme nærheten til eierskapet som når lokale selskaper står for utbyggingen, sier Kroepelien. Sjefen for Energi Norge mener nordmenns holdninger til vindkraft er mer sammensatt enn det som ofte formidles i offentligheten. – Debatten er veldig polarisert, og motstanderne er veldig synlige. Meningsmålinger viser likevel at det finnes en majoritet i midten som er positiv til en balansert utbygging av vindkraftverk, sier Kroepelien. KRAFTTOPPER: De er enige om at verdiene som skapes i vindkraft i større grad må tilføres kommunene som stiller naturen til disposisjon for utbygging. Fra v. forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet og administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge. Foto: Ørjan Deisz. Må bli attraktivt Han møter BT på tariffkonferansen til fagorganisasjonen El og IT Forbundet, som organiserer nær 40.000 arbeidstakere, blant annet i kraftselskapene. – Det må bli like attraktivt å være vertskap for vindkraft som å være vannkraftkommune. Da trenger vi et mer likestilt skatteregime, sier forbundsleder Jan Olav Andersen. I dag slipper vindkraftutbyggere mange av skattene og avgiftene som utbyggere av vannkraftprodusenter må ut med, som grunnrenteskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og inntekter fra konsesjonskraft. Lytte til motstanderne Andersen mener også at vindkraftutbyggere bør holde seg unna de mest kontroversielle områdene. – En god del av motstanden skyldes jo folks genuine engasjement for naturen, slik vi også opplevde i forbindelse med store vannkraftutbygginger i nyere tid, som under Mardøla-aksjonen og i striden rundt Alta-utbyggingen. Det er mulig å lytte til de lokale stemmene der motstanden er sterkest, uten at det betyr full stopp i vindkraftutbyggingen her til lands, sier han. – Et spørsmål om ambisjoner Andersen viser til at det finnes en rekke vindkraftanlegg i Norge som er velkomne i sine lokalsamfunn, og fremhever Fosen og Smøla i Trøndelag som to eksempler. – Har vi behov for utbygging av mer vindkraft i Norge? – Kraftbehov er et spørsmål om ambisjonsnivå i klimapolitikken. De som mener vi har gjort nok på den fronten i Norge, har rett i at det ikke er behov for mer kraft, sier han og tilføyer: – Hvor mye som bør bygges ut handler om hvilke behov vi klarer å skape, sier Andersen. Han viser til at elektrifisering og store investeringer i grønn industri vil utløse behov for langt mer fornybar energi i fremtiden. Fakta Forlenge Lukke Kraftbeskatning Det finnes en rekke skatter i kraftsektoren, foruten den ordinære selskapsskatten på 22 prosent. Kommunene kan kreve inn eiendomsskatt fra både vannkraft- og vindkraftselskaper. Staten tar inn naturressursskatt på 1,3 øre pr. kWh fra vannkraftprodusenter. Denne kommer til fratrekk i selskapsskatten for selskapene. Eiere av større vannkraftanlegg betaler konsesjonsavgift til staten og kommunene som er berørt av produksjonen. De samme vannkraftprodusentene har også plikt til å levere inntil ti prosent av kraftgrunnlaget til vertskommunene som såkalt konsesjonskraft. En tredjedel av denne kraften går til fylkeskommunene. Differansen mellom prisen på konsesjonskraft og markedsprisen på kraft gir kommunene inntekter. Vannkraftprodusenter betaler også grunnrenteskatt på 37 prosent til staten. Dette er en skatt for næringer som oppnår stor profitt ved bruk av fellesskapets ressurser, som i vannkraft og oljeutvinning. Både Kroepelien og Andersen avviser at modernisering og opprustning av eksisterende vannkraftanlegg kan øke produksjonen like mye som all planlagt vindkraft her til lands. Massive utvidelser – Da snakker vi i så fall om massive utvidelser med naturinngrep. Men er det noen som ønsker å utløse det faktiske potensialet ved opprustning av dagens anlegg, så er det jo nettopp oss i energibransjen, sier Andersen. Energi Norge-direktør Knut Kroepelien mener samspillet mellom vind og vann blir viktig i energimiksen i årene som kommer. Han viser til at store selskaper som Hydro, Elkem og Alcoa, med sin kraftkrevende industri, har sikret seg mangeårige avtaler om kraftkjøp fra vindkraftverk her i landet. – Må unngå årelang venting Både Kroepelien og forbundsleder Andersen sier det er på høy tid å forbedre konsesjonsprosessene som avgjør om en utbygger skal få grønt lys eller ikke. – Vi må unngå at lokalsamfunn må vente i årevis på en avklaring. De må også involveres langt tidligere og underveis i hele prosessen, sammen med både friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Vi har en god forvaltning og et glimrende kunnskapsgrunnlag om alt fra arkeologiske minner og reindrift til flaggermus i potensielle utbyggingsområder, sier Kroepelien. The post – Gi kommunene mer av vindkraftinntektene appeared first on SYSLA.

Nedgangen tilsvarer en reduksjon på 450.000 tonn CO2-ekvivalenter ifølge tall fra SSB. Det største bidraget til nedgangen i 2018 ligger i andre kilder som inkluderer bruk av HFK-gasser, som blant annet brukes i klimaanlegg i biler og bygninger. Utslipp av disse gassene hadde en samlet reduksjon i fjor på 143 tonn HFK, tilsvarende 540.000 tonn CO2-ekvivalenter. De samlede utslippene for fjoråret er nedjustert fra tallene som ble publisert i juni i år. – Det er gledelig å se at utslippstallene gikk ned også i 2018. Regjeringen vil fortsette innsatsen for å kutte utslipp. Vi skal øke tempoet for å utvikle nullutslippsløsninger og vi skal kutte utslipp i alle sektorer, både i Norge og internasjonalt, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Regjeringens klimamål for 2030 er å redusere de norske utslippene med 40 prosent. – Norge skal kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Da må vi fortsette å utvikle nødvendige teknologier og nye næringer uten utslipp, som samtidig gir oss økt, grønn konkurransekraft, sier Elvestuen. Veitrafikkutslipp økte Selv om de samlede tallene viser en nedgang fra 2017 til 2018, økte utslippet i noen sektorer. Utslipp fra veitrafikk økte med 2,8 prosent. Det skyldes en betydelig reduksjon i andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen dette året. I samme periode økte også utslipp fra traktorer, anleggsmaskiner og annen motorredskap med 9,3 prosent som følge av økt bruk av anleggsdiesel. Tilsvarende var det også en økning innen innenriks sjøfart og fiske på 3 prosent på grunn av økt bruk av marine gassoljer. De to største utslippskildene, olje- og gassutvinning og industri og bergverk, hadde en reduksjon på henholdsvis 1 og 0,5 prosent i fjor. Lavere olje- og gassproduksjon og nedgang for enkelte industriområder (jern, stål og ferrolegeringer, oljeraffineri og sementindustri) førte til dette. Hvordan Norge skal halvere utslippene fra innenriks skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her: Laveste siden 1995 Klimagassutslippene i 2018 var 1,1 prosent høyere enn i 1990, men 8,7 prosent lavere enn i toppåret 2007. Fjorårets utslipp er de laveste siden 1995 og er på et lavere nivå enn før finanskrisen i 2009. Økningen fra 1990 til 2018 skyldes først og fremst utslipp fra olje- og gassutvinning som har hatt en oppgang på 73 prosent. Også veitrafikk har økt kraftig i løpet av perioden og i fjor var utslippene 26 prosent høyere enn i 1990. Industri har hatt en utslippsreduksjon på 39 prosent fra 1990 til 2018. The post Laveste norske klimagassutslipp siden 1995 appeared first on SYSLA.

– Dette må kunne kalles et massivt ordførerkrav, mener Torfinn Opheim, leder av Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK). Mange av ordførerne som har undertegnet oppropet er med i LVK, men også andre distriktsordførere stiller seg bak. De er alle enige i prinsippet om at kommunene må tjene på å ofre naturressurser. Forslagene fra kraftskatteutvalget, som ble ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, er møtt med mye kritikk etter at det ble lagt fram for en måned siden. Utvalget foreslår å droppe skatteinntektene som går rett til vertskommunene der kraftanleggene ligger. Til gjengjeld skal staten ta inn mer naturressursskatt, som rikspolitikerne så kan dele ut til kommunene igjen. Bakgrunn: Ekspertutvalg vil droppe kommunal skatt fra vannkraft Taper milliarder hvert år Vertskommunene vil tape 3,66 milliarder kroner årlig på å miste «sine» skatteordninger, og Operud har ingen tro på at de vil få pengene igjen. – Det er som å tro på julenissen, sier Ap-politikeren. Les også: – Torpederer lokal vilje til å legge til rette for kraftproduksjon «Bykommuner uten naturinngrepene blir de store vinnere, og vertskommuner de store tapere», heter det i oppropet. Ordførerne mener hele utvalget har mislyktes i oppdraget de fikk. Bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt, var nemlig rapporter om at skattesystemet gjør det ulønnsomt å oppgradere kraftverkene – noe som kunne gitt Norge enda mer kraft. Men verken bransjeorganisasjonen Energi Norge eller Småkraftforeninga tror utvalgets forslag vil gjøre det lettere å investere i anleggene. – Må få noe igjen Ordførerne mener det er nødvendig å endre skatteregimet, men ber rikspolitikerne starte på nytt og samarbeide med både kraftkommunene og kraftbransjen. Mange kommuner og fylker har selv store eierinteresser i kraftselskapene. Opheim mener Sanderud-utvalgets forslag bryter med den historiske samfunnskontrakten, der vertskommunene får kompensert tapet av natur. – Dette er ytelse mot ytelse. Her yter kommunene natur, da må de få noe igjen. Kommunene skal også ha del i den verdiskapingen som blir tatt ut av kommunene. The post Over 170 ordførere ber rikspolitikerne skrote vannkraftforslag appeared first on SYSLA.

Det farligste landet for aktivister var Filippinene, skriver naturvernorganisasjonen i en ny rapport. Der ble 30 personer som kjemper for miljøet og jordrettigheter drept. Den bygger på intervjuer med 25 organisasjoner rundt omkring i verden. 22 av organisasjonene oppgir at situasjonen for sivilsamfunnet i landene deres er blitt verre de siste årene. Nesten en firedel av dem opplyser at ansatte eller personer fra den målgruppen man arbeider med og for, er blitt drept som følge av innsatsen sin. Les også: Equinor-olje truer grunnvannet på Bahamas Miljøkonfliktene dreier seg ofte om utnytting av naturressurser. – At organisasjoner og mennesker som forsvarer miljøet overvåkes, trakasseres og blir drept, er en trussel mot demokratiet og et brudd mot de grunnleggende menneskelige rettighetene, sier Karen Lexén, generalsekretær for svenske Naturskyddsföreningen i en pressemelding. The post Miljøaktivister drepes og trues appeared first on SYSLA.

Det er et lag med forskere fra Syddansk Universitet (SDU) som tirsdag offentliggjør en foreløpig rapport som skisserer muligheten for å fly grønt, melder Politiken. Løsningen skal være å framstille drivstoffet av en blanding av blant annet CO2, hydrogen og biogassen som slippes ut når husdyrgjødsel, halm og matavfall brytes ned. Biomasse skal gjøres om til grønn energi. Det er mulig Den nordiske luftfartsnæringen og konsulentvirksomheten Niras har støttet rapporten, som også har blitt gjennomgått av ett stort antall eksterne eksperter og aktører i energibransjen. Langt de fleste er positive. – Rapporten vår viser at teknologien for å fremstille bærekraftig flydrivstoff i Danmark og i Norden finnes. Vi kan sette i gang med etableringen av produksjonen i løpet av få år, og at det er en bærekraftig, attraktiv og mengdemessig tilstrekkelig løsning på globalt nivå, sier professor Henrik Wenzel, som har ledet arbeidet. Les også: Flere Equinor-plattformer får kraft fra land: – Omfatter totalt 10 felt Det siste er et viktig poeng for lønnsomheten. For halvannet år siden forklarte den samme Wentzel til Teknisk Ukeblad hvorfor ikke biogass til grønt drivstoff har blitt en realitet ennå. Han sa da at et av de store problemene er at produksjon av flytende biodrivstoff krever svært store anlegg for å bli lønnsom. Dermed må biomasse flyttes over store avstander, og det er ikke bra for CO2-regnskapet. Komplisert prosess Den kompliserte prosessen som nå skisseres er blant annet basert på at det må være jevn og rikelig tilgang til organisk avfall – for eksempel fra landbruket – og et godt fjernvarmenett. I Danmark har de begge deler. Tanken er at biogassen fra gjødsel halm, matavfall og spillvann tilføres hydrogen, som man får ved å splitte vann – H2O – i hydrogen og oksygen. Resultatet er electrofuels – biodrivstoff. Samtidig dannes det overskuddsvarme, som kan brukes til industri eller boliger. The post Danske forskere mye nærmere å utvikle klimavennlig flydrivstoff appeared first on SYSLA.

Organisasjonen skal ha sitt første landsmøte på Frøya 16. november, skriver Dagens Næringsliv. Da håper stifterne at de har fått 10.000 medlemmer. Eivind Salen fra Sandnes leder interimsstyret i organisasjonen fram til landsmøtet. Et lokalt engasjement mot utbyggingen av Vardafjell i Sandnes utviklet seg og er nå slått sammen med motstandere av utbyggingen på Frøya og Sørmarksfjellet i Trøndelag til Motvind Norge. – Det er provoserende at de som tjener penger på fornybarutbygginger, kaller naboene som taper penger på det, for egoister, sier han til avisen. Etter stiftelsen i september sa Salen til NRK at problemet med vindkraftutbygging etter hans mening er at utbyggerne går inn i små bygder i landet der motstand lokalt har vært vanskelig å organisere. – Vi skal samle og forene alle disse små plassene, sier han. Salen sa at Motvind Norge også ønsker å hjelpe huseiere og grunneiere som føler seg overkjørt av vindkraftutbyggerne, om så med rettslige skritt.