– Med fallende kostnader for vindkraft blir det lønnsomt å bygge ut vindkraft flere steder i Norge. Motstanden mot vindkraft har imidlertid økt, og det er usikkert hvor mye utbygging av vindkraft vi vil få i tiden fremover, skriver NVE i analysen, ifølge Klassekampen.
Les mer: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan
Direktoratet legger i analysen fram tre scenarioer for vindkraftutbygging i Norge. I scenarioet «lav utbygging» er det tenkte bakteppet at politikerne ikke gir noen nye vindkonsesjoner fram til 2030, og at NVEs forslag til nasjonal rammeplan forkastes.
Les mer: Stor motstand mot vindkraft i potensielle vindkraftkommuner
Men selv med stans i nye konsesjoner, venter NVE at det vil bli mer vindkraft enn i dag – til 19 terrawatttimer (TWh) i 2025.
– Selv i det lave scenarioet vil kapasiteten øke sammenlignet med i dag, sier NVE-direktør Ketil Lund til avisa.
Les mer: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
I det høyeste scenarioet venter NVE at det bygges ut slik at produksjonen vil være på 38 TWh i 2040.
NVE har pekt ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene. Olje- og energidepartementet har fått over 5.000 høringssvar i saken.
Les mer: Se klimafrokost om vindkraft her
Hvorfor har utenlandske selskaper investert mye i norsk vindkraft? Det – og mer – er tema er i denne tidligere episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Den grønne energirevolusjon er i full gang. Biler, busser og båter skal bli utslippsfrie, flere hus får solceller og vindturbiner popper opp, enten man liker det eller ikke.
Eksperter i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterer nå en ny kraftmarkedsanalyse frem til 2040.
Her er fem av funnene:
1. Kraftprisen øker og skal bli enda høyere
Kullkraft blir dyrere å produsere, som her i Tyskland. Det påvirker også kraftprisen i Norge. Foto: BT-ARKIV
De norske kraftprisene har steget mye de siste årene. Strømprisen påvirkes ikke bare av værforholdene. Den viktigste grunnen er at det er blitt dyrere å slippe ut klimagasser på det europeiske markedet. Prisen på klimakvoter i EU er femdoblet på to år.
Hva er en klimakvote?
En kvote tilsvarer utslippet av ett tonn CO?, og disse kvotene kan kjøpes og selges i markedet. Kvotene blir dyrere fordi etterspørselen er større enn tilbudet. Nå har EU også bestemt at det skal utstedes færre kvoter til markedet enn før. Det vil drive prisen videre oppover.
Hvorfor er dette viktig?
Høye kvotepriser gjør at lønnsomheten blir dårligere for produsenter av fossilkraft. Kullkraft vil for eksempel forsvinne i mange europeiske land frem mot 2040.
NVE-ekspertene tror kraftprisen vil øke noe i Norge, fra 40 øre pr. kWh i 2022 til 43 øre i 2040. (I prisen du betaler til strømleverandøren, kommer som kjent nettleien og avgifter i tillegg).
2. Vindkraft-boom demper prisveksten
Vindturbiner høster storm mange steder i Norge, og NVE tør ikke spå hvor mye som blir utbygd i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Den voldsomme striden om vindkraft i Norge, på grunn av naturinngrepene, gjør det usikkert hvor mye som blir utbygd fremover. NVE har derfor laget tre fremtidsbilder som spenner fra full stopp i nye konsesjoner til høy utbygging, som også inkluderer havvind.
I det siste scenarioet vil vindkraftproduksjonen i 2040 være på hele 38 TWh. (1 TWh tilsvarer forbruket til 50.000 husstander).
Det forventes at den fornybare kraftproduksjonen i Norden vil øke med hele 100 TWh mot 2040.
Det aller meste av denne økningen vil komme fra bygging av vindkraftverk i våre skandinaviske naboland. Solenergi har den største prosentvise økningen.
For kjernekraft antas det at produksjonen i Norden vil bli redusert med 41 prosent. Årsaken er at svenskene ikke har planer om å bygge nye anlegg ved endt levetid for dagens reaktorer.
Hvorfor er dette viktig?
Når det skal kuttes i klimagassutslippene, må samfunnet gjennom en omfattende elektrifisering i industri og transport. Biler, båter og ferger skal over på strøm. Men selv om vi kommer til å bruke mer kraft, vil produksjonen i Norden øke enda mer.
Resultatet er en dobling av det nordiske kraftoverskuddet. Det demper økningen i norske priser som vi ellers opplever på grunn av høyere kvotepris i Europa.
3. Våtere vær = mer vannkraft
Flere flommer og mer nedbør øker vannkraftpotensialet. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
Når det regner mer, drypper det også ekstra på kraftselskapene. De har allerede opplevd en markant økning i produksjonen de ti siste årene. Det skyldes økt tilsig til kraftverkene.
Hvor mye av dette som skyldes klimaendringer og hvor mye som er naturlige svingninger, er uvisst. For årene som kommer, har man imidlertid tatt høyde for et såkalt klimapåslag på grunn av økt tilsig.
Hvorfor er dette viktig?
Mer tilsig kan øke vannkraftproduksjonen i Norge øke med 6,3 TWh de neste 20 årene, sammenliknet med perioden 1981–2010. Det er nesten like som det BKK produserer ved sine 28 kraftverk.
Større og hyppigere flommer enn før kan også by på utfordringer. Mye vann kan gå til spille fordi mye av flomvannet må slippes forbi kraftverkene.
4. Modernisering gir økt produksjon
Ekspertene strides om hvor mye modernisering av gamle kraftverk kan gi av økt produksjon. Bildet er fra Frøland kraftverk i Samnanger. Arkivfoto: Eirik Brekke
Det blir ofte fremholdt at opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.
Men NVEs eksperter mener potensialet er langt mindre, faktisk bare om lag en femtedel så mye som det forskere ved NTNU har beregnet.
Uansett vil et slikt tiltak bidra til å øke tilførselen av fornybar kraft til markedet.
Hvorfor er dette viktig?
Ved å ruste opp og utvide vannkraftverkene kan man øke produksjonen med 5 TWh ny kraft frem til 2040. Men for at det skal skje, må kraftprisene være høye nok. Dessuten sier energiselskapene at de trenger bedre skatteregler og betingelser for at de vil igangsette slike tiltak.
5. Europa-kabler gir større prisvariasjoner
Utenlandskabler har skapt mye politisk bråk og steile fronter. Overføringsforbindelser mellom Tyskland og Storbritannia til Norge er under bygging og står ferdig i løpet av to år. Kablene vil øke den såkalte utvekslingskapasiteten med utlandet med 40 prosent. Utvekslingen mellom Norden og Europa blir enda sterkere med en dobling frem til 2030.
Hvorfor er dette viktig?
Når vi blir tettere knyttet til kraftmarkedet i Europa, vil også norske strømkunder være avhengig av prisnivået på CO?-utslipp (kvoteprisen) og prisen på gass. Mer uregulerbar kraft – som vind og sol – fra landene vi er koblet sammen med, forsterker prisvariasjonen både mellom år og på kort sikt, fra uke for uke.
Det blir også økte prisforskjeller på kraft innad i Norge i fremtiden.
Kraftprisene i de forskjellige prisområdene har ulik utvikling. Prisforskjellene i Norge er antatt å øke mot 2030, før de reduseres mot 2040. (Kilde: NVE)
Folk i Nord-Norge kan forvente lavere kraftpris enn søringer i fremtiden. Rundt 2030 kan forskjellen være på ni øre kWh.
Årsaken er at prisnivået i Sør-Norge vil ha tettere kobling til flere av landene på kontinentet og Storbritannia.
Kilder: Rapporter fra NVE: «Langsiktig kraftmarkedsanalyse til 2040» og «Kraftproduksjon i Norden til 2040».
Hywind Tampen skal forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene i Nordsjøen med strøm, og investeringen vil ligge på rundt fem milliarder kroner.
– Innretningen når det gjelder lønnsomhet er at dette er et prosjekt som i beste fall kan gå i null, noe som også er en av forutsetningene for Enova-støtte, sier Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, til Finansavisen.
Jobber med kostnadene
Statsminister Erna Solberg (H) deltok fredag på overleveringen av planer for utbygging og drift. Statsforetaket Enova har tidligere gitt tilsagn om støtte på rundt 2,3 milliarder kroner til utbyggerne. I tillegg til Enova-støtten, mottar Equinor 566 millioner kroner fra Næringslivets NOx-fond. I tillegg til Enova-støtten, mottar Equinor 566 millioner kroner fra Næringslivets NOx-fond.
– Vår jobb nå er å jobbe med kostnadene, slik at Enova-støtten blir så liten som mulig. Det viktigste er å løfte et teknologiprosjekt som kan gi oss en erfaring som ingen andre har, sier Eitrheim.
Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp i året, tilsvarende utslippene fra 100.000 personbiler. Parken vil bestå av elleve vindturbiner med en samlet kapasitet på 88 MW.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Les også:
Ett steg nærmere vindkraft-mekka i Gulen
Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Gulen Industrihamn kan bli et havvind-mekka skrev Sysla tidligere i år da de første meldingene kom om at Equinor hadde sett seg ut havneområdet i Sogn og Fjordane til sitt gigantiske havvindprosjekt: Hywind Tampen.
Det er selskapet Wergeland-gruppen som i februar fikk avtalen med Equinor om leie av deler av det omlag 850 mål store anlegget.
Les også: Nå er beslutningen om å investere endelig klar
Arealet skal brukes til lagring, sammenstilling og ferdigstillelse av flytende vindturbiner for det norske energiselskapet.
Selv om Equinor i dag kunne melde at de har levert plan for utbygging til Olje- og energidepartementer på totalt fem milliarder kroner, vil ikke toppsjefen i Gulen-selskapet sprette champagnen enda.
Les også: Erna Solberg feirer vindturbiner i Nordsjøen med kake
– Vi er foreløpig avventende frem til planene blir godkjent av departementet. Vi har kakefest når alle beslutningene er tatt, sier konsernsjef i Wegeland-gruppen, Irene Kjelby Wergeland, til Sysla.
Slik ser Gulen Industrihamn for seg at havnen blir. Illustrasjon: Wergeland Gruppen
– Viktig for hele regionen
Området er ferdig planert og havneanlegget er nesten ferdig. Akkurat nå venter de på at en «mamutkran» skal bli ferdig montert.
Konsernsjefen i Wergeland-gruppen mener Hywind Tampen blir et viktig prosjekt for hele området, og er fornøyd med at den lokale industrien får bli en del av havvindprosjektet.
Totalt jobber det i dag 400 årsverk i havnen. Blant annet har GC Rieber, Baker Hughes og PSV Group lokalisert seg her.
– Dette prosjektet er selvsagt viktig for hele regionen, og jeg er spesielt glad for at vi får være en del av et grønt prosjekt som dette, sier Irene Wergeland.
Gulen Industrihamn har aldri tidligere blitt brukt til nettopp dette formålet, men Wergeland er klar på at de er klar for jobben. Hun mener de har en god industrihavn som passer godt til et slikt prosjekt.
Blant annet har de arbeidshotell og muligheter for bevertning til alle som kommer til å jobbe på området.
–De største investeringene er allerede tatt, forteller hun.
Vil bygge 11 turbiner med samlet kapasitet på 88 MW
Equinor skal, hvis planene blir godkjent av Olje- og energidepartementet, bygge 11 vindturbiner basert på selskapets flytende havvindkonsept Hywind.
De 8 MW store turbinene vil få en samlet kapasitet på 88 MW og vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Les også: Delte ut oljelisenser i område hvor Equinor planlegger stor vindpark
I sum vil vindenergien bidra til å kutte CO2-utslippene fra de fem olje- og gassplattformene på Snorre- og Gullfaksfeltet med mer enn 200 000 tonn i året.
Turbinene skal taues til feltet, forankres og kobles opp for drift.
GRØNT SKIFTE: Slik ser Equinor for seg vindkraftutbyggingen på Tampen i Nordsjøen. FOTO: EQUINOR (MONTASJE)
Budsjett på 5 milliarder kroner
Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner med en målsetning om ytterligere kostnadsreduksjoner, melder Equinor.
Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til Tampen-prosjektet.
Partnerne i Snorre og Gullfaks har også søkt om støtte fra Enovas program for Fullskala innovativ energi- og klimatiltak for å kunne realisere prosjektet.
De sju partnerne i Snorre og Gullfaks vil nå jobbe videre med prosjektet fram mot en mulig investeringsbeslutning i 2019, opplyste Equinor i august i fjor.
Hywind Tampen. Ill.: Equinor
Equinor og partnerne (se fakta) overleverte fredag sin beslutning og plan for verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen i Nordsjøen, til regjeringen.
Kakefeiring
Dette ble markert med kake på Fornebu fredag, der Stavanger Aftenblad var til stede.
– I dag skrives et nytt kapittel i historien om Norge som energinasjon og havnasjon. Hywind Tampen blir den første havvindparken i Norge og ligger an til å bli den største flytende havvindparken i verden, sa Erna Solberg (H) til hundrevis av tilhørere på Fornebu.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hywind Tampen
Elleve flytende havvindturbiner i Nordsjøen.
Statlige Enova støtter prosjektet med 2,3 milliarder kroner. Hywind Tampen er også sikret støtte fra næringslivets NOx-fond med opptil 566 millioner kroner.
Prosjektet tar mål av seg å redusere CO?-utslippene med mer enn 200.000 tonn per år, tilsvarende de årlige utslippene fra 100.000 personbiler.
Vindparken vil få en samlet kapasitet på 88 megawatt (MW) og vil kunne dekke cirka 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Det er antatt at prosjektet kan gi ringvirkninger tilsvarende 1 550 til 3 000 årsverk til norsk næringsliv.
Hywind Tampen skal opereres fra Equinors kontorsted i Bergen og oppstart planlegges i slutten av 2022.
Gulen Industrihamn i Sogn og Fjordane er valgt som sted for sammenstilling av de flytende vindturbinene til Hywind Tampen før de fraktes ut på feltet i Nordsjøen.
PARTNERE:
Gullfaks-lisensen: Equinor Energy AS: 51 %, Petoro AS: 30 %, OMV (Norge) AS: 19 %
Snorre-lisensen: Equinor Energy AS: 33,3 %, Petoro AS: 30 %, ExxonMobil Exploration and Production Norway AS: 17,5 %, Idemitsu Petroleum Norge AS: 9,6 %, DEA Norge AS: 8,6 %, Vår Energi AS: 1,1 %
Foto: Geir Søndeland
Erkjenner interessekonflikter
– Mye av målet med dette arbeidet er å få ned kostnadene, sier Solberg.
– Det var ikke gitt at det ble en positiv investeringsbeslutning. Lettet?
– Jeg er jo glad for det. Jeg skjønner at man må regne på kostnader knyttet til ny teknologi, og skal du få gjennomslag for ny teknologi, vil du i begynnelsen ofte ha litt ulønnsomme prosjekter, men det gir deg erfaringer som gjør at du får lønnsomhet til slutt. Faren er jo at vi går glipp av de teknologiske innovasjonene, sier Solberg til Aftenbladet.
Statlige Enova støtter prosjektet med 2,3 milliarder kroner. Hywind Tampen er også sikret støtte fra næringslivets NOx-fond med opptil 566 millioner kroner.
Budsjettet for utbyggingen er på rundt 5 milliarder kroner, og prosjektet er underlagt oljeskatteregimet som gjør at Equinor og de andre partnerne kan trekke 78 prosent av investeringene av på skatten.
Resultatet skal bli elleve flytende havvindturbiner i Nordsjøen.
Fra venstre: Equinors Arne Sigve Nylund, statsminister Erna Solberg, statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Olje- og energidepartementet og Pål Eitrheim i Equinor. Foto: Geir Søndeland
– Er staten for snille? Slipper Equinor og partnerne for billig unna, Erna Solberg?
– Dette er en vurdering som Enova har gjort ut fra prinsipper de har og hvilket teknologipotensial dette har. Det er en grunn til at det er en armlengdes mellom politikere og enkeltbeslutninger om penger. Ettertiden vil vise om dette var noe vi betalte for mye for eller ikke, sier Solberg.
– Det kan godt tenkes at dette i framtiden blir en av de mest lønnsomme investeringene vi har gjort, fordi vi faktisk fikk brukt all teknologien og innovasjonskraften som vi har i Norge inn i et helt nytt område, sier hun.
– Er du enig i at teknologi og det store kommersialiseringspotensialet er viktigere enn selve utslippskuttet?
– Ja, det er det jo. Det er jo den store gevinsten som er viktig, og det er et ganske høyt kostnadsnivå knyttet til hva vi bidrar med.
– Er det noe substans i dette med at flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr?
– Ja, det er substans i det. Hvis noen tror at det blir like stort som olje- og gassnæringen, så blir det ikke det i form av avkastning til det norske storsamfunnet som sådan, men det kan bli det for de bransjene og leverandørene som skal bygge opp og bidra i denne industrien, og vi må være klar over eksportpotensialet i dette.
– Er det grunn til bekymring for miljø, artsmangfold, fiskeri og slike interesser?
– Det vil alltid kunne være arealkonflikter. Det er derfor vi har integrert havforvaltning, med arealplanlegging, bruksområder og så videre, og de vurderingene skal vi gjøre fortsatt. Vi må bare erkjenne at interessekonfliktene er der, og så skal vi klare å finne gode løsninger, sier Solberg.
Hun minner om at Norges havarealer er seks ganger som store som landområdene. Det gir utfordringer.
– Det er mange brukere av havet og flere kan det komme til å bli. Havvindparker vil bety at flere områder ikke kan brukes for eksempel til tråling. Her vil det være avveininger som vi politikere må ta tak i og finne fram til, sier hun.
Hundrevis av Equinor hadde møtt fram til Hywind Tampen-markeringen på Fornebu fredag. Foto: Geir Søndeland
Equinor vurderte å skrote prosjektet
Vindparken vil få en samlet kapasitet på 88 megawatt (MW) og vil kunne dekke cirka 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. I perioder med mye vind vil andelen kunne være betydelig høyere, ifølge Equinor.
– Hywind Tampen er et pionerprosjekt og et viktig bidrag til å redusere utslipp fra Gullfaks og Snorre. Vi jobber med en omstilling der vi skal ivareta og utvikle verdiene på norsk sokkel, samtidig som vi skal redusere klimaavtrykket fra våre operasjoner, sier Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for utvikling og produksjon på norsk sokkel.
– Det var ikke gitt at det ble en investeringsbeslutning. Hvor nær var Equinor og partnerne?
– Nei, det, det tror jeg ikke på en måte vil kommentere på annet enn at jeg synes det har vært en konstruktiv prosess, sier Nylund.
Han forteller både om en konstruktiv skepsis og en ekte vilje til å finne løsninger.
Nylund sier dette vil bli omfattet av oljeskatteregimet.
– Hva sier du til dem at da slipper Equinor og partnerne for billig unna med alt av støtte og subsidier?
– Dette er et prosjekt som vurderes på sine egne premisser. Med oppknytningen til Snorre og Gullfaks omfatter prosjektet alle partnerne i lisensen. Vi er operatør og partnere sammen med de andre, så dette er en fellesbeslutning sammen med partnerne i lisensen. Jeg mener dette er et veldig prosjekt for Norge med hensyn til klima, teknologiutvikling og muligheter for leverandørindustrien på lang sikt, og kanskje et mye større perspektiv enn det som vi ser nå, sier Nylund.
Han vil ikke nødvendigvis rangere hva som er viktigst i Hywind Tampen-prosjektet av klimakutt, teknologiutvikling, kommersialisering og industriutvikling.
– Kan havvind bli en ny, prima eksportvare for Norge?
– Jeg håper det. Det er derfor at det å jobbe så godt som mulig med prosjektet, kan åpne muligheter for industrien som vi ikke ser i dag. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi i hvert fall ikke fått mulighetene, sier Nylund.
– Gratulerer med dagen, Norge
– Prosjektet vil bidra til omstilling av industrien til en lavkarbonframtid. Det er viktig for Norge som moden oljenasjon å styrke konkurranseevnen for sokkelen ytterligere, sier Petoro-sjef Grethe Moen, som gratulerer Norge med dagen.
Pål Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, forteller om mye innsats for å redusere kostnader og bedre effektiviteten.
– Vi har klart det til nå, men reisen er ikke over. Hywind Tampen er et eksempel på en positiv kostnadsutvikling, og det er et særdeles viktig skritt på veien mot kommersialisering av flytende havvind, sier han.
Ifølge Eitrheim var det ikke gitt at partnerne ville fatte en positiv investeringsbeslutning. Han tror Hywind Tampen bidrar til å bygge en industri som kan vinne kontrakter i et raskt voksende marked globalt.
– Vi skal alle være stolt i dag, og det er utrolig kjekt å se så mange Equinor-folk samlet på Fornebu på en fredag etter lunsj, sier han til latter fra til frammøtte.
Investeringen for prosjektet vil bli på rett under fem milliarder, skriver Equinor i en melding fredag.
Av dette bidrar Enova med 2,3 mrd. kroner i støtte og NOx-fondet med opp til 566 millioner.
Les også: Equinor får 2,3 vindmilliarder: – Nå er det opp til oss
– Vi har jobbet systematisk med flytende havvind i nesten 20 år. Snorre og Gullfaks-partnernes beslutning bidrar til å ta denne teknologien et viktig steg videre. Dette innebærer store muligheter for norsk industri, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor.
Havvindparken skal gi strøm til olje- og gassfesltene Snorre og Gullfaks, og slik bidra til å minske bruken av gassturbinder for å drifte feltet.
Det vil spare Equinor for CO2-utslipp tilsvarende 200.000 tonn per år.
– For å realisere Hywind Tampen har det vært viktig at myndighetene har gitt oss mulighet til å utvide levetiden for Gullfaksfeltet til 2036 og Snorrefeltet til 2040, opp mot 20 år lengre enn da feltene først ble planlagt, sier Nylund.
Saken oppdateres
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Mye har gått rett vei for Fjordkraft etter børsnoteringen i mars i fjor.
Antall strømkunder har økt og salget av mobilabonnementer har økt.
Ifølge en melding fra selskapet onsdag har Fjordkraft styrket posisjonen som landets største mobiloperatør uten eget nett. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Fjordkraft Mobil 92.271 abonnenter.
Totalt hadde konsernet 651.488 strømleveranser ved utgangen av tredje kvartal 2019. Det er en økning på 21.679 strømleveranser sammenliknet med utgangen av tredje kvartal 2018.
I fem kvartaler på rad har selskapet rapportert resultatvekst. I andre kvartal var driftsresultatet 98,4 millioner kroner. Det er økning på 26 prosent fra samme periode foregående år.
Verdi: 5,3 milliarder kroner
Onsdag priset Oslo Børs selskapet til i overkant av 5,3 milliarder kroner.
Nordea-forvalter Robert Næss har nå plassert Fjordkraft-aksjen i et nytt fond med kun norske bærekraftige selskaper i porteføljen.
Fondet «Nordea Norwegian Stars» består av 20 norske selskaper som regnes som grønne.
Næss sier Fjordkraft har fått innpass først og fremst fordi de er flinke.
– De leverer gode økonomiske resultater, fokuserer på bærekraft og jobber for en klimanøytral verdikjede. Fjordkraftaksjen er i dag ikke veldig billig, men heller ikke for dyr. Vi ser at mange grønne aksjer har steget bra, sier Næss.
Også ABG Sundal Collier har ifølge Finansavisen kjøpsanbefaling på Fjordkraft, og det såkalte kursmålet har økt fra 50 til 56 kroner. Onsdag lå aksjen på 50,90, men som kjent er historisk avkastning ingen garanti for at aksjen vil stige videre.
Gir klimaløfte
Konsernsjef Rolf Barmen vil ikke kommentere Fjordkrafts utvikling på Oslo Børs, men er fornøyd med selskapets økonomiske utvikling.
– Kilimanjaro-initiativ er vårt klimaløfte, der vi lover at våre leverandører skal være klimanøytrale. Det har vært viktig for oss. Vi er glade for at også andre selskaper har fulgt etter, blant andre Sparebanken Vest og Fana Sparebank. Fjordkraft ønsker å være et eksempel til etterfølgelse. Klimanøytralitet er et konkurransefortrinn, sier Barmen.
Les også: Sparebanken Vest vil stille klimakrav til skipsfarten
– Men det er jo lett for en bedrift som lever av ren norsk vannkraft å være klimanøytral?
– Det er rett, men også alle våre leverandører forplikter seg til å være klimanøytrale. Vi kjøper inn tjenester for 350 millioner kroner i året. Det gir oss en betydelig innkjøpsmakt, sier Barmen.
Vil kjøpe mer
– Hva skjer da med strømprisene kundene må betale?
– Det er ikke lett å si. Inntil for to år siden hadde vi veldig lave strømpriser. Så fikk vi et løft, blant annet fordi politikerne i Europa lyktes med CO?-prising som klimatiltak. Hva som skjer videre, vet vi ikke – det er vanskelige å spå.
– Hva er Fjordkrafts videre vekstambisjoner?
– Innen utgangen av 2020 er målet 125.000 mobilkunder. Der er vi på god vei. Vi har ambisjoner om 875.000 strømkunder, mens vi nå har 650.000 kunder. Vi har nylig kjøpt Vesterålskraft Strøm AS, og har fokus på flere oppkjøp. Men er avhengige av at noen vil selge, sier Barmen.
Det kommer frem i en ny rapport skrevet på oppdrag fra Eksportkreditt Norge og Olje- og energidepartementet.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Totalt økte omsetningen innen norsk fornybarindustri med hele 71 prosent sammenliknet med 2017, står det i rapporten som er utarbeidet av Multiconsult.
Omsetningen for norsk fornybarnæring var i fjor på 29,6 milliarder kroner. Størsteparten av veksten kom fra landbasert vindkraft.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Kan bli en av Norges viktigste næringer
Administrerende direktør i Eksportkreditt Norge, Otto Søberg, tror potensialet for vekst er langt større enn det vi ser i dag.
– Våre egne prognoser viser at havvind, med en målrettet satsing, kan bli blant Norges fem største eksportnæringer i et 10-20 års perspektiv, sier han.
Skal fornybar bli en av de viktigste eksportvarene fra Norge må det imidlertid skje mye fremover.
Den norskeide havvindparken Sheringham Shoal. Foto: Scira Offshore Energy/NTB scanpix
Les også: Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
I 2018 utgjorde fornybarleverandørene knappe syv promille av den samlede norske eksporten.
Samlet sett eksporterte norske selskaper for 9,1 milliarder kroner i 2018. Dette er opp fra 6,2 milliarder året før.
«Som i tidligere a?r er det havvind som driver veksten og forblir det største enkeltsegmentet internasjonalt», heter det i rapporten.
Den internasjonale omsetningen for de norske aktørene innen havvind økte fra 2,6 mrd. kroner i 2017 til 4,4 mrd. kroner i 2018. Det tilsvarer en vekst på nesten 60 prosent.
Inkludert salg fra datterselskaper i utlandet, eksporterte norske havvind-selskaper for 6,17 milliarder kroner. Dette inkluderer blant annet kabler, fartøyer, installasjon-, drift og vedlikeholdstjenester.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
«Barrierer i hjemmemarkedet»
– Havvindsektoren har hatt jevn vekst de siste årene, drevet av stor utbyggingsaktivitet i det europeiske markedet, skriver Multiconsult i rapporten.
Samtidig som veksten er stor er mangelen på et hjemmemarked en mulig barriere for norske aktører, påpekes det i rapporten.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Dette til tross for Enova sin nylige milliardtildeling til Equinor for Hywind Tampen-prosjektet, i tillegg til forslaget fra regjeringen om å åpne Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvindutvikling.
Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor.
Utenlandske markeder som Nord-Amerika og Asia vokser raskt, og her kan de største vekstmulighetene for norsk fornybarbransje ligge.
– Her er flere norske aktører veletablerte i flere segment langs verdikjeden, for eksempel innen kabelleveranse, installering av havvindturbiner og prosjektutvikling. Norske aktører som Equinor er ledende i nisjemarkedet flytende havvind, en teknologi som kan representere et betydelig marked pa? lengre sikt, skriver selskapet.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Olje- og energidepartementet har besluttet å gå videre med forprosjekter til to fullskala anlegg for fangst av CO2 og forhandler nå med mulige industripartnere.
Viktige forutsetninger, som finansiering av prosjektene, er imidlertid ikke avklart, påpeker Riksrevisjonen.
– Vi har fulgt myndighetenes satsing på CO2-håndtering siden 2013 og har besluttet å følge saken videre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Manglende framdrift
– Spesielt vil vi følge med på avklaringene rundt finansieringsmodeller, som avhenger av beslutninger både i Stortinget og hos private aktører, sier han.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har tidligere kritisert regjeringen for manglende framdrift i arbeidet med å avklare finansieringsmodell for de to anleggene og har konkludert med at dette har skremt kommersielle aktører fra å fatte investeringsbeslutninger.
Langt fram
Stortingets mål var opprinnelig at det ene av anleggene skulle stå ferdig innen 2020, men det er fortsatt langt fram.
For tre år siden sa daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) at en investeringsbeslutning skulle tas våren 2019.
Riksrevisjonen konstaterer nå at en slik beslutning først kan bli fattet i 2020 eller 2021. Et fullskala anlegg vil dermed tidligst kunne stå ferdig i 2024–25.
Ifølge foreløpige beregninger vil det koste mellom 9 og 11 milliarder kroner å bygge hele kjeden fra fangstanlegg til lagring. Årlige driftskostnader anslås til 300–500 millioner kroner.
Finansminister Siv Jensen (Frp) ga i vår grønt lys for at oljefondet kan gå inn i fornybar energiinfrastruktur og nå følger NBIM opp dette i strategiplanen for årene 2020 til 2022.
I strategiplanen som ble lagt fram tirsdag, heter det at Norges Bank Investment Management (NBIM) skal investere i unotert fornybar energiinfrastruktur. NBIM forvalter Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet. Fondet vil særlig konsentrere seg om infrastruktur i Europa og Nord-Amerika. NBIM slår i strategien fast at dette grunnleggende vil bedre forholdet mellom risiko og avkastning.
– Vårt primære investeringsfokus er vind- og solkraft. Vi vil fokusere på prosjekter med lav kraftprisrisiko, stabil kontantstrøm og begrenset risiko, heter det.
NBIM vil favorisere aksjeinvesteringer og rundt 20 fagfolk skal jobbe med investeringene innen fornybar energi.
Målet er å investere om lag 1 prosent av fondet i unotert fornybar energi, noe klimastiftelsen ZERO mener er for lite.
– Muligheten begrenses dessverre av Finansdepartementets øvre ramme for disse investeringene som i vår ble satt til 120 milliarder. Denne bør heves, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO.
