– Det vil til enhver tid være 80 til 100 personer som vil jobbe med monteringen av anlegget, sier kommunikasjonsansvarlig Henriette Sarah Holberg i Tonstad Vindpark til Fædrelandsvennen. Kun Roan Vindkraftverk i Trøndelag har en større vindkraftpark enn dette i Norge. Der er det 71 turbiner, men her er det flere vindparker som er slått sammen. Det som nå skjer i Sirdal og Flekkefjord er landets største enkeltprosjekt innen vindpark. Prislappen for Tonstad Vindpark er på 2,3 milliarder kroner. Risa har hovedentreprisen for selve utbygging, en kontrakt til en verdi av 400 millioner kroner. Tre turbiner Fædrelandsvennen besøkte fjelltoppen et stykke unna Tonstad denne uka. Her var man i god gang med å montere tre av turbinene. På den ene var også en av vingene påmontert. De er på 70 meter og veier 12 tonn. Dette vindbladet veier 12 tonn og skal heises på plass i vindturbinen. Foto: Simen Haughom, Spectacular Norway – Fra bakken til toppen av vingene blir det nesten 200 meter, forteller Holberg. På kryss og tvers er det nå bygget vel fire mil med grusvei på heia. Totalt er det vel 50 grunneiere som har avgitt grunn til prosjektet. Kommer om natta Hver natt tas det nå 2–3 vindblader fra Feda opp til Sirdal. – Dette vil foregå til september bortsett fra i helgene, forteller Daniel Villanueva som er anleggssjef. Anleggssjef Daniel Villanueva foran den første vindturbinen som er i ferd med å bli ferdig ved Tonstad Vindpark. Foto: Jarle R. Martinsen Han sier at bladene kommer fra Finland, Danmark, Spania, Norge og Nederland der SiemensGamesa som bygger turbinene får det gjort via underleverandører. Nok til 31.000 husstander Samlet vil Tonstad Vindpark produsere 208 megawatt (1 MW er det samme som 1 million watt). Sagt på en annen måte vil kraften som kraftverket produserer tilsvare forbruket til 31.000 norske husholdninger. – Kraften er det Norsk Hydro som har kjøpt for de neste 25 år. Det skal brukes til aluminiumproduksjon på deres anlegg i Norge, sier Holberg. Kontroverser Heller ikke dette prosjektet har gått klar av kontroverser. Da det ble snakk om konsesjon i 2013, var også Kvinesdal kommune med i planområdet. Da var det snakk om 15 flere turbiner. Heftige protester fra blant annet ordføreren gjorde at det ikke ble bygging i Kvinesdal. Anleggssjef Daniel Villanueva ved fotfundamentet der det skal plasseres en vindturbin. Skruelementene går åtte meter ned i bakken. Foto: Jarle R. Martinsen Nå bygges det altså totalt 51 turbiner, der seks av disse bygges i Flekkefjord. I Sirdal var det et knapt flertall i kommunestyret som sa ja i 2013. – At grunneiere var positive fordi de ble sikret inntekter og fikk tilgang på anleggsveier var nok det som gjorde at kommunestyret var positiv, sa ordfører Thor Jørgen Tjørhom til Fædrelandsvennen for noen uker siden. Han sa selv var ja til prosjektet. Eiendomsskatt Kommunene tar inn sju promille i eiendomsskatt i året. – Det betyr mellom 13 og 15 millioner kroner i året til sammen når anlegget står ferdig, sier økonomisjef Terje Kulseng i Tonstad Vindpark. Vel fire mil med grusvei er anlagt på heia i forbindelse med vindparken ved Tonstad. Foto: Jarle R. Martinsen I tillegg til eiendomsskatt, skal vindmølleparken støtte ulike kommunale prosjekt. Det kan for eksempel bli anlagt et energisenter i Sirdal som skal vise hva kommunen bidrar med av strøm til samfunnet både gjennom vann- og vindkraft. 20 hytteeiere Kulseng forteller at det er rundt 20 hytteeiere som berøres av prosjektet. – Et fåtall av disse er forventet å bli kjøpt ut. Mange av de andre hytteeierne vil bli kompensert for ulemper de får av ulik art, sier han. Det er laget en stor lagringsområde for møllene som kommer fra en rekke land i Europa. Foto: Jarle R. Martinsen

Sametinget, som vil endre nasjonal ramme for vindkraft, vil ha vekk de områdene Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener er velegnet for vindkraft, skriver Klassekampen. – Vi er positive til nasjonal ramme dersom den kan fungere som et fredingsvedtak i de områdene der samiske interesser er rammet. Så langt har vindkraftutbygging vært uregulert i viktige områder der reinsdyr beiter, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. I området Vest-Finnmark, det eneste i Nord-Norge regnet som velegnet for vindkraft, er det ni reinbeitedistrikt. I Porsanger kommune, som ligger innenfor området Vest-Finnmark, ønsker ordfører Aina Borch (Ap) vindkraft velkommen. Hun påpeker at kommunen sliter økonomisk, at folketallet er redusert og at Forsvaret bygger ned. – Jeg er trygg på at det er plass for vindkraft i kommunen, sier hun.

Skepsisen er stor til vindkraftutbygging i de 98 kommunene som ligger i områdene som regnes for å være godt egnet til nettopp utbygging av vindkraft, ifølge en kartlegging Klassekampen har gjort. I april la Olje- og energidepartementet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land ut på høring. Hittil har 17 av kommunene svart. Alle ber om at områder i deres kommune holdes utenfor planene. Kun tre sier ja På spørsmål fra avisen til de resterende kommunene sier 44 av ordførerne nei til utbygging, tre sier ja og seks ordførere har ikke bestemt seg. Det mangler opplysninger om holdningen til 12 ordførere. Leder i Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner, Fitjar-ordfører Wenche Tislevoll (H), mener årsaken til de negative holdningene er at ingen politikere tør å si noe annet enn nei rett før kommunevalget. – De har blitt en massiv folkebevegelse av turlag og miljøorganisasjoner mot vindkraft. Informasjonen er også veldig ubalansert, sier hun. Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det har vært tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:

Equinor, Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP) har etablert et konsortium til å utvikle det flytende havvindprosjektet Donghae 1 utenfor Ulsan i Sør-Korea. Det skriver Equinor i en pressemelding. Konsortiet vil utvikle en flytende vindpark på 200 MW i nærheten av Donghae naturgassfelt som opereres av KNOC utenfor kysten av Ulsan i Sør-Korea. Kan bli verdens største Dersom prosjektet realiseres vil havvindprosjektet i Donghae bli verdens største flytende havvindpark, over dobbelt så stort som Hywind Tampen-prosjektet på norsk sokkel. -Et flytende havvindprosjekt på denne størrelsen kan bidra til å gjøre flytende havvind enda mer konkurransedyktig i fremtiden, sier Bull i pressemeldingen. Mulig oppstart i 2022 Byggingen av den flytende havvindparken kan starte i 2022, med mulig produksjonsoppstart i 2024, avhengig av resultatene fra mulighetsstudien, skriver selskapet. – Vi er svært fornøyd med å være en del av partnerskapet som skal jobbe for å realisere den første flytende havvindparken i Asia, sier Stephen Bull, direktør for vindkraft og karbonfangst i Nye energiløsninger i Equinor.

Det aktuelle solkraftverket på 54 MW skal bygges i Boguslav, sør for den ukrainske hovedstaden Kiev. Totalt har Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) stilt én milliard kroner i garanti for en rekke solprosjekter i Ukraina i 2019. Ukraina vil på sikt fase ut sine gamle atomkraftverk, der enkelte er like gamle som Tsjernobyl. Det norske solkraftselskapet Scatec Solar offentliggjorde i en børsmelding mandag at langsiktig lånefinansiering til anlegget i Boguslav nå er på plass. GIEK opplyser at de stiller med 14,3 millioner euro tilsvarende 145 millioner kroner i lånegarantier til selskapet, som skal bygge og eie solparken. Equinor har kjøpt 11.020.000 aksjer i Scatec Solar – Sterkere relasjon Også den nederlandske utviklingsbanken FMO og europeiske Green for Growth Fund (GGF) bidrar til finansieringen. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener at relasjonen mellom Norge, Ukraina og Europa har blitt sterkere gjennom denne avtalen. – Ukraina jobber aktivt og målbevisst med sin Europa-tilpasning, blant annet for å komme nærmere EUs energistandarder. Da trengs flere, renere energikilder. Norske Scatec Solar har unik kompetanse på bygging og drift av solprosjekter, og har prosjekter i en rekke markeder i utlandet, sier Røe Isaksen. GIEK har garantert for Scatec Solars prosjekter i flere verdensdeler de siste årene, inkludert Sør-Afrika, Egypt, Brasil, Malaysia og Honduras.

Norsk H2 skulle bygge en av verdens første hydrogenfabrikker drevet av vannkraft. Rett før oppbudsbegjæringen ble levert, nærmere bestemt 4. juni, skiftet selskapet navn til Perison AS. Konkursen ble åpnet 3. juli. – Jeg har vært og sett på Jelsa. Foreløpig tyder alt på at det ikke er noe av verdi der, sier bobestyrer Thor Harald Eike, som er advokat i Eurojuris i Haugesund. Norsk H2/Perison er et datterselskap av tyske Hy2gen AG. Selskapet leier den gamle tønnefabrikken på Jelsa, som har en grunnflate på cirka 6000 kvadratmeter. Aftenbladet har skrevet om Norsk H2 tidligere. Planen var å bygge opp fabrikken gradvis for å produsere miljøvennlig hydrogen til bruk som drivstoff i busser, biler, båter, tog og i industri.   I første fase skulle det investeres 200 millioner kroner i et hydroelektrolyseanlegg med en kapasitet på 10 megawatt (MW). Etter hvert skulle det investeres ytterligere 500 millioner og skapes cirka 40 arbeidsplasser. 6 millioner i gjeld – Ifølge oppbudsbegjæringen er det totalt 6 millioner kroner i gjeld, hvorav 4 millioner til Hy2gen AG. De har oppgitt eiendeler til 75.000 kroner, så det er ikke mye å hente, sier advokat Eike. Rainer Speth var daglig leder i Norsk H2 fram til februar. Han er Høyre-politiker i Suldal. Foto: Heidi Hjortland Wigestrand Foreløpig vet bobestyrer ingenting om fordringer og krav. Han skal ha møte med de utenlandske styremedlemmene. Cyril Dufau-Sansot, som er konsernsjef i Hy2Gen AG, står oppført som styreleder i Perison AS. I styret sitter også Uwe Bratfisch, Bernd Christian Hübner og Per-Christian Eder. Bostyrerapporten kan ventes å foreligge i begynnelsen av september. Fire ansatte mister jobben Rainer Speth fratrådte som daglig leder i Norsk H2 i februar. Han har 5 prosent eierandel i hydrogenselskapet. Norsk H2 hadde fire ansatte. To av disse var ansatt på fulltid, to på deltid. Ingen skal ha fått lønn siden desember. – Jeg har ikke mer informasjon enn alle andre. Det er styret og den største eieren som har tatt beslutningen om å levere selskapet til oppbud. Men jeg har ventet på at de skal gjøre dette, og har stevnet de for retten og ønsker derfor ikke å uttale meg, sier Speth, som opplyser at rettssaken er berammet i januar. Ifølge NRK Rogaland er det nå Thor Magnus Rovik som leder arbeidet til det tyske selskapet Hy2gen med å få etablert hydrogenfabrikken på Jelsa. Aftenbladet har ikke klart å komme i kontakt med Rovik. Suldal kommune har bevilget 500.000 kroner til hydrogenselskapet fra Ulla Førre Næringsfond, ifølge fungerende ordfører Kari Vaage Gjuvsland (Ap). – Vi har fått orientering om at selskapet har gått konkurs, men jeg vet veldig lite utover det, sier hun. – Er det slik at Hy2Gen satser videre på Jelsa gjennom moderselskapet? – Vi har hørt nyss om det, men dette vet jeg lite om og kan ikke svare, sier Kari Vaage Gjuvsland. Tønnefabrikken eies av skipsreder Trygve Seglem fra Haugesund, som er hovedeier og leder i Knutsen OAS Shipping. Han eier via selskapet Jelsa Hall, som igjen eies av TS Industri Invest, hvor finansdirektør i Knutsen OAS Shipping, Geir Tore Henriksen, er kontaktperson. – Vi har ikke fått oppgjør for alt de skylder oss, men det er ikke store beløp, sier Henriksen, som avviser at de har vært i kontakt med Hy2Gen om videre drift. På den andre siden av kommunegrensa ligger Hjelmeland. Her skal de to dieselferjene som går i sambandet Hjelmeland-Nesvik-Ombo byttes ut med to miljøvennlige fartøy i mars 2021. Den ene ferja skal driftes på elektrisitet, den andre på både hydrogen og elektrisitet. Foto: Andreas Askildsen

Regjeringen mener det bør utredes å etablere havvind i havområdet Sandskallen – Sørøya, utenfor Equinors industrianlegg på Melkøya, skriver VG. Dette er det tredje området regjeringen mener kan egne seg til havvindsanlegg. De to første som er foreslått, ligger utenfor kysten av Rogaland og Sørlige Nordsjø II. Ved å legge det tredje utenfor Hammerfest håper regjeringen at Equinor kan la seg friste til å elektrifisere terminalen som tar imot gassen fra Snøhvitfeltet. Dette anlegget alene står for rundt 2 prosent av alt CO2-utslipp i Norge årlig. Kan elektrifisere Melkøya – Vi mener et havvindsanlegg er interessant for å elektrifisere Melkøya og som en ekstra strømforsyningskilde i nord, sier statsminister Erna Solberg. Equinor har tidligere uttalt at selskapet er i ferd med å utrede mulighetene for elektrifisering av anlegget. Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen, i Equinor sier de undersøker om det teknisk mulig og økonomisk bærekraftig å få det til. Les også: Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland