Kategoriarkiv: Hydrogen

Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen

NCE Maritime CleanTech vil nå starte prosjekt for å etablere en verdikjede for grønn hydrogen langs kysten. Maritime CleanTech har etablert en ressursgruppe med aktører som kan bidra i en slik verdikjede. Prosjektet som nå får finansiering skal avklare hvilken rolle hver enkelt aktør kan ta i verdikjeden. Målet er at hydrogen blir kommersielt tilgjengelig for skipsfarten til en konkurransedyktig pris i løpet av 2022. Kobler aktører i næringen Hege Økland, daglig leder i NCE Maritime CleanTech, forklarer at de jobber med å få til en renere sjøtransport. For deler av flåten er det ikke tilstrekkelig med batteri, og da blir hydrogen relevant, spesielt på hurtiggående båter på lengre strekninger, sier hun. Hege Økland. Foto:NCE Maritime CleanTech – Vi har jobbet en del med dette, og ser at det er et sterkt behov for å etablere en komplett grønn verdikjede på drivstoffsiden. På bakgrunn av dette har vi etablert en ressursgruppe, og dette prosjektet vil avklare hvilken rolle hver enkelt kan ta i en slik verdikjede, sier Økland. Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri I ressursgruppen inngår både energiselskap, rederier, utstyrsleverandørar, klasseselskap, Sjøfartsdirektoratat, forskings- og utdanningsmiljø og Hordaland fylkeskommune Fakta Forlenge Lukke NCE Maritime CleanTech En klynge for maritim industri. Organisasjonen har hovedkontor på Stord, og en avdeling i Bergen. I ressursgruppen for en grønn verdikjede for hydrogeninngår Norled, Eidesvik, SKL, Bergen havn, UiB, HVL, IFE, Prototech, Greenstat, Hordaland fylkeskommune, Gasnor, Westcon Power & Automation, Wärtsilä, Sjøfartsdirektoratet, Massterly og DNV GL. Økland sier det er en del teknologiske barrierer som må overstiger, samt noen rammevilkår som må på plass. I prosjektet vil de se nærmere på mulige forretningsmodeller, og vurdere de opp mod andre energibærere som bioenergi, amoniakk og batteri. De vil også vurdere sikkerheten i hydrogenløsninger, sier hun. Kan gi verdiskapning på Vestlandet Økland sier de har hatt ressursgruppen, men ikke hatt anledning til å gå dypere ned i problemstillingen på grunn av finansiering. Sparebanken Vest sitt bidrag kommer fra “Vestlandsutbyttet”, som er bankens bidrag til samfunnsnyttige formål. Les også: Fem forslag til hvordan fremtidens hurtigbåter kan bli grønne – Vi tenker dette kan gi fremtidig verdiskapning på Vestlandet. Vi har kompetanse på energi, på vannkraft, og vi har en kyst som er naturlig for produksjon av hydrogen og distribusjon til de som seiler langs kysten, sier hun Hun trekker frem Veivesenets utviklingskontrakt for en hydrogenferge, samt cruicenæringen, som viktige drivere fremover. – Vi har for eksempel cruiceaktører som ser på mulige investeringer men venter på en avklaring av infrastrukturen, sier Økland. Les også: Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030  

NEL skal undersøke europeiske hydrogenstasjoner

Undersøkelsene etter eksplosjonen i Bærum 10. juni viser at en feilmontert plugg på hydrogentanken gjorde at hydrogen lekket ut, skrev Teknisk Ukeblad torsdag. Rapporten er utarbeidet av GexCon for Nel, som har levert det meste av teknologien til stasjonen. I en pressemelding fredag beklager selskapet overfor de berørte. – Spesielt vil jeg beklage til dem som ble brakt til legevakten med lettere skader. Innsatsen til nødetatene var formidabel og vi har mottatt tilbud om bistand fra bransjeaktører over hele verden. Det har vi satt stor pris på, sier konsernsjef Jon André Løkke. Nel sier de tar hendelsen svært alvorlig og skal se på innføring av nye rutiner, prosedyrer og manualer. – Vi har mobilisert alle våre ressurser, både for komme til bunns i saken, og for at kundene våre raskest mulig skal få stasjonene sine i normal og sikker drift. Hydrogenstasjonene i Europa er av samme generasjon som Kjørbo, og vi forventer å kunne gi klarsignal til å gjenåpne stasjonene utover i tredje kvartal 2019, sier Løkke.

Får nærmere 50 millioner til hydrogen-fartøy

Norled og en rekke partnere i Flagships-prosjektet har fått 5 millioner euro, tilsvarende om lag 49 millioner kroner, til to planlagte hybrid-båter. En av disse er fergen som skal settes inn på Finnøy-sambandet utenfor Stavanger. Midlene skal også gå til et hydrogenfartøy som skal settes i drift i Frankrike. Der skal en såkalt push båt operere for Companie Flyvial de Transport (CFT) på en av landets mest krevende elver, Rhône. Det er gjennom EU-programmet Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking at midlene blir delt ut. – Norled har tatt en ledende rolle i utviklingen av nullutslippsferger. Dette innovasjonsprosjektet vil bli et viktig neste sted i demonstasjonen av maritimt brenselcelleteknologi, både operasjonelt og kommersielt. Ved å bygge på eksisterende kunnskap fra andre pågående hydrogeninitiativ rundt om i verden, vil prosjektet også bidra til en betydelig reduksjon i kostnadene for maritime brenselcellesystem, sier administrerende direktør i Norled, Sigvald Breivik. Målet er at begge fartøyene skal gå på hydrogen produsert av fornybar energi. Driften av fartøyene vil dermed skje med null utslipp. I tillegg til EU-midlene, vil skipseierne CFT og Norled gå inn med betydelige investeringer for å få realisert fartøyene. Prosjektene skal også bidra til å bygge opp et europeiske nettverk som dekker leveransekjeder for hydrogen, skipsdesign, produksjonskunnskap og regulatorisk kompetanse. Flagships-prosjektet består av ni europeiske partnere: Norled, CFT, ABB, LMG Marin, Ballard Europe, PersEE, VTT Technical Research Centre og Finland, NCE Maritime CleanTech, samt Westcon Power & Automation (som snart blir en del av samarbeidet). Mandag ble det også kjent at regjeringen setter av 25 millioner kroner til fylkeskommunene for å gjøre hurtigbåtene utslippsfrie.

Her skal småkraft bli til hydrogen

Per Rullestad og dei andre grunneigarane i Rullestad og Skromme Energi AS i Etne i Hordaland har eit problem. Etter mykje diskusjon og motstand, fekk dei i 2016 konsesjonar til å byggja ut tre småkraftverk. Grunneigarane får byggja ut tre mindre elvar som kan gje ein samla produksjon på 78 GWh, straum til rundt 4000 husstandar. Men gleda var kortvarig. Det er ikkje kapasitet i nettet til å få straumen ut. Å byggja 26 kilometer med nye kraftliner er altfor dyrt og utelukka. Dermed var konsesjonane nær verdilause. Men i staden for å senda krafta bort, kan det ifølgje Sintefs forskarar bli forretning av å bruka den same krafta til å produsera hydrogen lokalt. Les også: Vil bruke småkraft til å lage hydrogen Kinderegg ved E 134 Sintef skisserer eit reint kinderegg ved E 134. Ein treng elektrisk kraft og vatn. Ved elektrolyse av vatnet får ein to delar hydrogen og ein del oksygen. Ein føresetnad for å lukkast er at også oksygenet kan bli omsett lokalt. Sintef ser for seg at hydrogenet kan bli seld direkte til trafikken på europavegen frå ei pumpe, som kortreist, grønt drivstoff. Det kan også skipast ut med båt frå kaia i Fjæra, inst i Åkrafjorden. I Fjæra, eit par kilometer frå Rullestad, ligg også Mowis store setjefiskanlegg, som forsyner heile regionen med laks til oppdrettsmerdane. – Opne for det meste Setjefiskanlegget er no heilt avhengig av å få oksygen levert med lastebil. – Vi er opne for det meste. Men vi er avhengige av hundre prosent leveringsstabilitet, seier driftsleiar Signe Jordal. I det hypermoderne anlegget, som blant anna resirkulerer alt vatnet, kan dei ha opp til 7,5 millionar fisk. Her er fisken snart klar for livet som laks i salt vatn, men inntil vidare er det resirkulert ferskvatten med tilsett oksygen som gjeld. Foto: Rune Sævig Jordal og dei 15 andre på anlegget må ha stålkontroll når rogn skal bli yngel, og yngelen skal veksa seg stor nok til å bli klar for salt sjø. Kortreist oksygen Signe Jordal likar tanken på lokalprodusert oksygen, og på at dei også kan erstatta eit dieselaggregat med kortreist hydrogen og brenselcelle. Anlegget toler ikkje eit straumbrot, og må alltid ha eit aggregat i bakhand. – Men for oss er sjølvsagt pris, kvalitet og leveringstryggleik heilt avgjerande, seier Jordal. Vi ser ned på digre kar, fulle av fisk på rundt 250 gram. Her plaskar dei rundt i sitt perfekt kontrollerte miljø. Snart er dei klare for siste etappe før sløyebenken, i salt sjø. – Vi må heile tida tilføra oksygen under trykk, for å få høg nok oksygenmetting i vatnet, seier laksesjefen ved Åkrafjorden. Flytande oksygen kjem no med lastebil, og blir lagra på store tankar ved anlegget til Mowi. Foto: Rune Sævig En gjenganger Grunneigarane skal ikkje stå for kraftutbygginga sjølv, dette har dei sett ut til Småkraft. Og administrerande direktør, Halle Aslaksen, ser lyst på det. – Dette prosjektet er eit vinn-vinn-prosjekt for alle partar. Så snart finansieringa er på plass, set vi i gang, seier Aslaksen. Han trur arbeidet kan starte i løpet av året. Utbygginga vil  ta eit par år. Prosjektet blir då eit samarbeid mellom Småkraft, Småkraftforeningen og Sintef. – Problemet med innestengd kraft er ein gjengangar hjå oss. Som regel gjeld det i svært grisgrendte strøk. Her ligg derimot alt til rette, med vegen, kaia og fiskeanlegget som talar for ei utbygging. Det er veldig spennande, seier Aslaksen. Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. I denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av kan du høre at stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ:  

I dag signeres den historiske fergekontrakten

I november kom meldingen om at det var Norled som hadde vunnet konkurransen om å utvikle, bygge og drifte en hydrogen-elektrisk ferge på fergeleiet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland. Da hadde de knivet om seieren mot Boreal og Fjord1. Fergen skal settes i drift fra april 2021, og kontrakten varer deretter i ti år. Minst halvparten av energibehovet skal dekkes av hydrogen, og fergen blir den første av sitt slag. Tirsdag skal Norled signere kontrakten med Statens vegvesen. Det skal skje ombord Norled-fergen MS Dronningen som ligger til kai ved Aker Brygge. – Alt er klart til å signeres, og dette blir et meget viktig startskudd. Hittil har vi jobbet med det teoretisk og hvordan dette skal se ut på tegnebrettet. Nå kan prosjektet også fysisk starte opp, sier styreleder i Norled, Ingvald Løyning, til Sysla, like før signering. Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på dette grunnstoffet? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av: Han påpeker at dette på ingen måte er et prosjekt de er alene om. – Vi har flere viktige samarbeidspartnere, understreker han. Det er verftet Westcon i Ølen som skal være integrator for prosjektet, mens LMG Marin skal stå for designet. Hydrogenfergen skal bygges i stål, og bruke flytende hydrogen. – Vi har valgt flytende hydrogen fordi vi ser for oss at dette er et prosjekt med vidtrekkende muligheter utover den aktuelle fjordkrysningen. Vi har et større perspektiv enn som så. Med flytende hydrogen får man plass til mest mulig energi på minst mulig volum, sier han. Hydrogenfergen vil kunne ta opptil 299 passasjerer og 80 biler.

Nel vinner rammeavtale med Shell

Shell Nederland kjøper to av NELs hydrogenstasjoner H2Station. Ifølge børsmeldingen en børsmelding fra hydrogenselskapet kommer ordren etter at selskapene inngikk en rammeavtale med Shell Global Solutions International. – Vi er glade for å kunngjøre en ny rammeavtale med Shell, som viser styrken til vår «state-of-the-art»-teknologi. Vi ser frem til å gjøre de nødvendige investeringene for å støtte Shells utrulling av hydrogen-brensels-nettverk, både i California, samt andre nøkkelmarkeder, sier Jon André Løkke, konsernsjef i Nel i meldingen. Hydrogenstasjonene som er bestilt av Shell Nederland skal være klar til bruk allerede neste år. Ordren har en verdi på 2,5 millioner euro, som tilsvarer rundt 25 millioner kroner etter dagens kurs. — Har du fått med deg den siste episoden av podkasten Det vi lever av? Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på hydrogen som energibærer?

Får millionstøtte til fire nye hydrogenstasjoner

To av hydrogenstasjonene skal være i trondheimsområdet, én skal være i Fredrikstad, og én stasjon skal være en mobil hydrogenstasjon i Akershus. Det skriver Enova i en pressemelding. – For å nå våre klimamål er det helt nødvendig å få ned utslippene fra transporten drastisk. Suksessen i Norge for elbilene er oppløftende og viser hvor raskt endring kan skje. Det er ingen tvil om at hydrogen vil være viktig for at Norge skal nå klimamålene våre og på sikt bli et nullutslippssamfunn. Vi trenger en stor satsning på framtidas energiløsninger, og fire nye fyllestasjoner for hydrogenkjøretøy er et godt skritt på veien, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen, ifølge pressemeldingen. Den flyttbare stasjonen skal sikre forsyningen av hydrogen midlertidig til det etableres nok hydrogenstasjoner i fylket. I tillegg vil Uno-X Hydrogen bruke den «som en korridorstasjon for å knytte sammen Vestlandet og Østlandet». – Den flyttbare fyllestasjonen er spesielt interessant for oss. Det at stasjonen er flyttbar gjør den spesielt godt egnet til å bidra til å bygge opp små markeder og øke driftssikkerheten på andre stasjoner. Vi tror det er viktig å bygge kompetanse og erfaring på dette området, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad. Også i den maritime næringen satses det på hydrogen som drivstoff. Det kan du lese mer om her.

USAs støtte til biodrivstoff har ført til store ødeleggelser av regnskog

Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Det store feilgrepet George W. Bush ville hjelpe amerikanske farmere og lagde politikk som skulle fremme bruken av biodrivstoff, samtidig som det angivelig kuttet CO2. Dette var tilbake i 2007. Konsekvensen ble en konstruert etterspørsel etter palmeolje som gjennom det siste tiåret har bidratt til å ødelegge enorme arealer regnskog i Indonesia. Istedenfor å være et klimatiltak har det gjort det vonde mye verre. Denne lange og grundige reportasjen fra Pro Publica – et nonprofit nettsted for undersøkende journalistikk – er både rystende og trist. Store områder med peatland – torv – i regnskogen i Indonesia er omdannet til palmeoljeplantasjer. Enorme volum klimagasser frigjøres. 80 millioner mennesker i Indonesia er nå avhengige av palmeoljeindustrien for å skaffe seg levebrød. Lurvete selskaper har sett store profittmuligheter. Store branner, delvis knyttet til avskogingen, har medført 100.000 premature dødsfall. Også EU – og som vi vet Norge – har gjennom biodrivstoffmandater vært med på å drive opp etterspørselen etter palmeolje. Og vi har tidligere sett hvordan Indonesia har truet med handelskrig dersom politikken til støtte for palmeoljeindustrien ryddes vekk. Biodrivstoffpolitikken som er ført både i USA og Europa kommer til å bli stående som et historisk feilgrep av gigantiske dimensjoner. Intensjonen var god, men virkningene katastrofale. Og ingen har klart å snu i tide. I reportasjen hos Pro Publica sier Henry Waxman, mangeårig demokratisk kongressmann og klimaforkjemper, at kongressen var så fokusert på innenlandsk klimapolitikk at man mistet blikket på virkningene i andre deler av verden, virkninger som nå fremstår som opplagte. «Vi har skapt en situasjon som er så motsatt til det vi ønsket. Vi gjør mer skade på miljøet. Det var et feilgrep», sier han. Søksmål i sikte Stillehavsnasjonen Vanuatu varsler at landet vil holde fossile energiselskaper og land som har tjent mye penger på fossilenergi ansvarlig for skader knyttet til klimaendringer. I denne saken i The Guardian forteller landets utenriksminister, Ralph Regenvanu, at Vanuatus regjering nå undersøker alle mulige veier for å holde fossilenergiens profitører ansvarlig. Han vil sende regningen til selskaper, finansinstitusjoner og land som «aktivt og informert skapte den eksistensielle trussel mot mitt land», sier han. Syklonen Pam medførte i 2015 svært store skader i øyriket, tilsvarende nesten to tredeler av landets BNP. Ikke dyrt med nullutslipp En nullutslippsøkonomi er mulig, og ikke kostbart, skriver Adair Turner i en kronikk i Financial Times. Turner, økonom og tidligere toppbyråkrat, og nå leder av Energy Transition Commission, viser hvordan nullutslipp kan oppnås – også i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere. Beregningene viser at den samlede globale økonomien i 2060 vil være 0,5 prosent mindre enn den ellers ville vært. Oppskriften Turner viser til er for så vidt kjent: Fornybar energi må overta i elektrisitetsproduksjon. Elektrisitet må tas i bruk i sektorer der fossil energi dominerer i dag. I vanskelige sektorer som for eksempel sementproduksjon og flytrafikk, viser Turner til at alternativene finnes. Her vil karbonfrie alternativer kunne bli noe dyrere, men ikke skremmende: En flybillett med avansert biofuel vil kunne være 20 prosent dyrere enn en fossil flytur. Stålproduksjon uten CO2-utslipp vil være dyrere, men ikke spille stor rolle for eksempel for prisen på en ny bil. Hydrogen i UK Storbritannia trenger en plan for å fase inn hydrogen, skriver Committee on Climate Change i en ny rapport. Britenes klimavaktbikkje mener det er nødvendig å komme i gang med utbygging av infrastruktur og utvikling av modeller for å kunne fase inn hydrogen i stor skala – i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere på andre måter. Businessgreen har en gjennomgang av den nye rapporten som viser til at oppvarming og deler av transportsektoren kan være egnet for hydrogen. Nå er det hverken tilbud eller etterspørsel etter hydrogen, og ifølge Chris Stark, direktør i CCC, er det nødvendig å stimulere begge deler parallelt. Med norske øyne er det svært viktig hva britene gjør her; et britisk marked for hydrogen basert på gass med karbonfangst oppfattes som interessant i den norske oljesektoren. Det er slik «CCS-hydrogen» Stark ser for seg at vil bli mest aktuelt for britene, men i vesentlig mindre volum enn gassen utgjør i dag. Ved for eksempel å introdusere varmepumper som går både på strøm og gass, kan gasskonsumet til oppvarming tas ned. Så kan hydrogen etter hvert overta for gassen, ifølge Stark. Når vi er innom Storbritannias fremtidige energimiks, tar vi også med denne nye rapporten fra Bloomberg New Energy Finance som viser hvordan batterier, elbiler, forbrukerfleksibilitet og kobling mot det nordiske vannkraftsystemet vil gjøre det lettere å oppnå avkarbonisering – til en overkommelig pris. Kullet dreper i Europa Det hadde vært fint å avslutte dagens fem på fredag med en ordentlig gla’sak, og det er et lyspunkt at Ungarn har bestemt seg for å kutte ut sine kullkraftverk. CO2-prisene i Europa biter, og det er bra. Men det er mer å ta av – slik denne veldig gode fremstillingen fra Sandbag om europeisk kullkraftindustri viser. Her er det bare å klikke seg frem og se hvor mange astmatilfeller og premature dødsfall kullkraftverkene forårsaker. Tyskland – og tyske selskaper – har en vei å gå, for å uttrykke det forsiktig. For øvrig har den tyske kullkommisjonen utsatt sin leveranse til over jul. Det er strid om hvordan kompensasjonen til kullavhengige distrikter i øst skal ordnes, og sosiale hensyn må naturligvis tas. Det handler om jobber, men også om helse. Den sosiale kostnaden ved CO2-utslipp er ifølge nye beregninger fra tyske miljømyndigheter 180 euro pr. tonn – ca ti ganger så mye som prisen nå er i det europeiske kvotesystemet.

SV fremmer forslag om hydrogentog

Forslaget dreier seg om at pilotprosjektet skal gå på en av jernbanestrekningene som ennå ikke er elektrifisert, skriver Dagsavisen. I dag kjøres det dieseltog på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. SV får støtte fra Arbeiderpartiet for forslaget. Høyre og Venstre sier til avisa at de er positive til at hydrogentog testes i Norge. Miljøpartiet De Grønne (MDG) sa til Dagsavisen i slutten av september at de ønsker et prøveprosjekt med hydrogentog på Rørosbanen og Nordlandsbanen.

Eit steg nærmare verdas første hydrogen-elektriske ferje

Planen er at ferja skal segle på sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik på riksveg 13 i Rogaland frå hausten 2021. Sysla skreiv i fjor haust om dei tre reiarlaga Norled, Fjord1 og Boreal som har hatt dialog med Vegvesenet om utviklinga av ferja. No er alle tre vald ut til ein anbodsrunde. Det skriv Vegvesenet i ei pressemelding. Tilboda skal leverast til hausten. Les òg: Nå starter jakten på noen som vil bygge hydrogenferge Få sertifiserte delar Ferjebygginga kan verte eit langt lerret å bleika. I pressemeldinga skriv Vegvesenet at arbeidet er omfattande, og mange aktørar, som til dømes Sjøfartsdirekotratet og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er involvert. Det er nemleg få komponentar i eit hydrogensystem som allereie er sertifisert for bruk på sjøen. I tillegg krevjast det nye kaier på Hjelmeland og Nesvik, då dei noverande kaiene vert for små. Håpet til Vegvesenet er at ei slik hydrogenelektrisk ferje skal redusera dei årlege CO2-utsleppa frå sambandet med 4 000 tonn CO2 i året mot dagens utslepp. Utsleppet frå ferja vil berre verte vatn, og ein unngår både utslepp av CO2 og svevestøv. Vil ikkje vera lønsam Tidlegare i år skreiv Sysla om at Wärtsilä og Boreal Sjø samarbeider om formgjevinga av ein konseptbåt, og at dei allereie har reservert skipsnamnet «Hydrogen». – 2021 er realistisk, men spenstig. Eg er imponert og ydmyk overfor målsettingene norske styresmakter sett her. Det er høge krav og spenstige visjonar, sa Ove Wilhelmsen, administrerende direktør i Wärtsilä Ship Design til Sysla i januar. – Kva er verdien av ei slik hydrogenferje? – Eg kan ikkje gå ut med nokon priser, men slik dei er i dag, er nok ikkje hydrogenferjer ein naturleg løsning prismessig. Difor er det bra at styresmaktene seier at dei vil prøva det. Når volumet stig vil også prisane kome ned, sier Wilhelmsen.