Kina bygger kullkraft i 23 land Målene som ble satt i Paris-avtalen om å begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader blir totalt umulige å nå hvis bruken av kullkraft fortsetter å vokse. Særlig nyinvesteringer må unngås. De store multilaterale finansinstitusjonene har sammen med vestlige investorer og pensjonsfond langt på vei stanset investeringer i ny kullkraft i fremvoksende økonomier, men hvem er det som rykker inn? Kineserne, selvsagt. 102 GW kullkraft i 23 land er enten vedtatt bygget eller planlagt med kinesisk støtte. The Guardian forteller om helgens toppmøte i Kinas Belt and Road Initiative. Investeringer i møkkete energiprosjekter er blant komponentene i dette gigaprosjektet. FNs generalsekretør Antonio Guterres og IMF-sjefen Christine Lagarde er blant gjestene i Beijing, sammen med 37 statsoverhoder. Under Obama ble det iverksatt tiltak for å stoppe de multilaterale institusjonenes kullkraft-finansiering, men uten amerikansk eller europeisk lederskap på det globale klimaområdet gjør kineserne akkurat som de vil. Kinesiske banker finansierer nye kullkraftverk basert på kinesisk teknologi i en rekke land, først og fremst i Asia og Afrika. 21 milliarder dollar er forpliktet til nye kullkraftverk, mens prosjekter for 14 milliarder dollar er under planlegging. Det største mottakerlandet er Bangladesh, mens Pakistan, Indonesia, Vietnam følger etter. Også afrikanske land som Sør-Afrika, Kenya, Zimbabwe og Ghana blir velsignet med kinesisk kullkraft. I Europa er Serbia og Bosnia land som kinesiske kullinteresser har sett seg ut. Regnskogen forsvinner Regnskog ble hugget i 2018 i en fart som tilsvarer 30 fotballbaner i minuttet, ifølge BBCs oppsummering av en ny rapport fra Global Forest Watch. Biff, sjokolade og palmeolje er de viktigste driverne, skriver The Guardian i sin omtale. Inside Climate News har mer detaljer fra rapporten i sin sak. Hogst av urskog i Brasil – for å få tak i tømmer og rydde plass til kvegfarmer – dominerte ødeleggelsene. Brasil var det landet der det ble hogget mest, fulgt av Kongo. I Indonesia noteres en viss fremgang, der har myndighetene klart å få ned takten på avskogingen. Utviklingen i Brasil er ennå ikke påvirket av valget av Jair Bolsonaro til president – om hans regime får noen betydning får vi først når 2019-tallene kommer. I 2016 og 2017 ble store områder rammet av skogbranner, og 2018-tallene ser derfor bedre ut enn de to foregående årene. Men de mørke sidene skygger likevel. – Vi er ikke i nærheten av å vinne denne kampen, sier Frances Seymour fra World Resources Institute, som er deltaker i Global Forest Watch. Forskerne er særlig bekymret over at mye forsvant i områder som kalles «primary forest», uberørt skog der trærne kan være flere hundre år gamle. Et areal på størrelse med Belgia med slik skog ble borte i 2018. Greta Thunberg får nye talerstoler Like før påske ble det kjent at Greta Thunberg sammen med Natur og Ungdom ble tildelt Fritt Ords pris for 2019. Greta har fortsatt å bruke det frie ord, blant annet i en tale til det britiske parlamentet. Like før påskeferien strammet hun opp en gruppe EU-parlamentarikere, før hun tro til Roma og møtte pave Frans. Fra ham fikk hun klapp på skulderen og støtte. Men det er også mange som er ute etter å ta henne. En av dem er den britiske Labour-lederen Jeremy Corbyns bror, Piers Corbyn, som kaller Greta Thunberg et «ignorant hjernevasket barn som misbrukes av voksne». Denne saken i New Yorker forteller om Greta Thunbergs rolle og kommunikasjonsevner. I London, og mange steder ellers, har de store klimademonstrasjonene fortsatt. 1000 arresterte er faciten etter åtte dagers demonstrasjoner i London. Internasjonalt blikk på Equinor Nyheten om at Equinor skjerper stresstestingen av sin portefølje og sine investeringer har fått bred internasjonal omtale. At det halvstatlige norske oljeselskapet vil bruke et 1,5 graders-scenario, ikke som nå et tograders-scenario, når det gjør sine analyser, er dekket blant annet i New York Times og på CNN. Financial Times valgte en mer kritisk vinkel, og skriver at Equinor styrer unna bindende mål. Oppmerksomheten denne saken får, viser at oljeselskapenes gjøren og laden på klimafeltet oppfattes som en viktig sak blant verdens mest innflytelsesrike nyhetsmedier. De som vil lese om dette på norsk, kan velge DNs sak – og min blogg her på Energi og Klima. Kullfri påske i Storbritannia Vi har vært ofte vært innom britenes farvel til kullet i denne spalten, og tar med oss nyheten om at det i påsken ble satt ny rekord; britene skaffet all strømmen de trengte i 90 sammenhengende timer uten at det ble brent et gram kull. BBC forteller om de kullfrie timene. Helt slutt på kullet skal det bli innen 2025. Hvordan andelen blir mellom fornybar energi, kjernekraft og gass etter dette, vil avhenge av investeringene som gjøres i årene fremover. De som vil kose seg med mer tall og data om det britiske energisystemets utvikling, kan lese denne analysen fra Carbon Brief. Et viktig poeng er at fornybarandelen øker hver gang det lages en ny prognose, noe som reflekterer at sol og (offshore) vind stadig blir billigere.

Du møter topp innledere og beslutningstakere fra næringsliv, forskning og politikk. I tillegg møter du finalistene til SPIR-prisen. Vinneren kåres under konferansen. Regjeringen ønsker Vestlandets innspill til arbeidet med grønn konkurransekraft og inviterer nå regionens næringsliv til innspillmøte kl. 13:00-15:30 i Bergen som en del av Fornybarkonferansen: Hvordan kan næringslivet bidra til å redusere klimagassutslippene og øke verdiskapingen Hvordan kan det offentlige best støtte opp om næringslivets planer og ambisjoner for grønn verdiskaping? Har du meninger om dette vil vi gjerne se og høre deg denne dagen. Statssekretær Sveinung Rotevatn vil innlede seansen. For å melde deg på talerlisten, se programside.

«En global overgang til 100 prosent fornybar energi på tvers av alle sektorer – kraft, varme, transport og vann-avsalting – er oppnåelig innen 2050,» står det i innledningen til rapporten Global Energy System based on 100% Renewable Energy, som ble lagt frem i Berlin rett før påske. Rapporten er på 300 sider og utarbeidet av forskere ved Lappeenranta-Lahti University of Technology i Finland, i samarbeid med den tyske tankesmien Energy Watch Group. Studiens mål har vært å beskrive den mest mulig kostnadseffektive måten å gjøre hele verdens energiforbruk fornybart på innen 2050. – Sol- og vindenergi de nye arbeidshestene For å nå målet legger rapporten bl.a. opp til en omfattende elektrifisering av alle samfunnssektorer. Verden må produsere fire til fem ganger så mye elektrisk energi som i referanseåret 2015, samtidig som alle fossile energikilder må fases helt ut. Solenergi blir den viktigste driveren i det nye energisystemet. Rapporten legger opp til at hele 69 prosent av verdens energi vil komme fra solenergi i 2050. På andre plass følger vindkraft med 18 prosent. Andelen energi som stammer fra fossilt brennstoff må i samme periode falle fra 84 prosent av verdens totalforbruk, til null. Energimiks (primærenergi) i 2015 og 2050. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019. Prislapp: 67 billioner euro Rapporten anslår det totale investeringsbehovet frem til 2050 å være 67,2 billioner (eng.: trillion) euro. Mesteparten av investeringen er i sol- og vindkraft, batterier, varmepumper og teknologi knyttet til syntetisk drivstoff. Investeringsbehov for overgang til nullutslipps energisystem innen 2050. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019. Investeringen vil mer enn veies opp av redusert luftforurensning, bedre folkehelse og avvergede miljøkatastrofer, skriver forskerne i rapporten. – Økonomisk bærekraftig overgang Forskerne mener også å ha regnet seg frem til at en overgang til et 100 prosent fornybart energisystem ikke bare er oppnåelig, men også litt billigere enn dagens system. Ifølge deres modell vil prisen per megawatt-time elektrisk kraft i 2050 være 53 euro, mot 54 euro i 2015. Sammensetning av energikostnad i euro/MWh. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019. Modellen er basert på eksisterende fornybart energipotensial og -teknologi. Spin-off-produkter: Fred og velstand En grunnforutsetning i rapporten er at langt mer av energien som forbrukes må produseres lokalt og regionalt. Landene rundt ekvator vil i modellen primært være avhengig av solenergi, mens vind vil være den viktiste energikilden for eksempelvis Frankrike og Argentina samt landene i nordøst-Europa og Eurasia. Skandinavia, New Zealand, Chile og deler av Russland vil være avhengig av en miks av ulike teknologier. Dominerende energikilder i ulike deler av verden i 2050. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019. En positiv bivirkning av mer «kortreist» energi er økt politisk stabilitet og velstand i flere deler av verden, skriver forskerne, og begrunner det med at kriger og konflikter knyttet til energiressurser vil bli dempet som følge av en mer desentralisert energiproduksjon. 22 millioner sol-jobber Tapet av arbeidsplasser i fossil sektor vil mer enn veies opp av 15 millioner nye, «fornybare» jobber. Totalt vil antall arbeidsplasser i den globale energisektoren øke fra ca. 20 millioner i 2015 til 35 millioner i 2050. Arbeidsplasser i energinæringen globalt. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019. Mesteparten av de nye arbeidsplassene vil være knyttet til solenergi (ca. 22 millioner), fulgt av batterinæringen og vindkraft, skriver forskerne. Hvordan fly utslippsfritt? Ifølge rapporten er det ikke plass til fossile drivstoff i et bærekraftig energisystem. På den annen side kan ikke hydrokarboner erstattes fullstendig med fornybar elektrisk energi, da elektrisitet ikke kan brukes i for eksempel langdistanse luftfart. «Fornybare elektrisk baserte syntetiske drivstoff er derfor avgjørende for å møte dette behovet,» står det i rapporten, som trekker frem syntetisk FT-drivstoff, hydrogen og flytende gasser (metan og hydrogen) som levedyktige alternativer til fossilt drivstoff fra 2040. Mens elektrisitets- og varmeproduksjon i forskernes modell vil være fornybar innen 2030, vil det ta lenger tid for transportsektoren å fjerne alle utslipp. Rapporten finner at elektrifiseringen av transportsektoren vil måtte foregå i tre hovedfaser. I første runde gjennom elektrifisering av veitransport, frem til 2030. I andre fase via en indirekte elektrifisering gjennom produksjon av syntetiske drivstoff. I tredje runde vil økt bruk av flytende gasser (CH4 og H2) være nødvendig for å gjøre den tunge langdistanse-transporten – som skips- og luftfart – utslippsfri, skriver forskerne. Politiske anbefalinger «Det er ikke lenger snakk om teknisk gjennomførbarhet eller økonomisk konkurransedyktighet, men om politisk vilje,» skriver leder i Energy Watch Group, Hans-Josef Fell, i forordet til rapporten. Fell, tidligere tysk parlamentsmedlem for De grønne, skriver videre: «Vi trenger ambisiøse mål, men også stabile, langsiktige og pålitelige politiske rammebetingelser, tilpasset regionale forhold.» Rapporten kommer avslutningsvis med flere politiske anbefalinger for en «rask, smidig og kostnadseffektiv» overgang til 100 prosent fornybar energi: Aktiv bruk av innmatingstariffer for å stimulere til investeringer i små og mellomstore anlegg (under 40 MW) – fremfor å legge prosjekter ut på anbud. Skattefordeler, avgiftsfritak og direktesubsidier til utvikling av fornybar teknologi, samt forenklet og fordelaktig lovgiving på området. Innføring av skatt på karbon, metan og radioaktivitet. Prising/skattlegging av negative eksternaliteter forårsaket av fossil forurensning. En «ansvarlig utfasing» av alle statlige subsidier på fossilt brennstoff og atomkraft. Reguleringer og infrastrukturplanlegging som bidrar til mer effektiv energibruk i for eksempel bygninger. Kraftig økning i offentlige investeringer i fornybar energi. Rapporten foreslår flere ulike modeller for hvordan disse investeringene kan gjøres. Et overnasjonalt «lobby»-organ for å påvirke utformingen av internasjonal klimapolitikk, etter modell av International Renewable Energy Agency (IRENA). Målet er å «bidra med en sterk mot-fortelling (counter narrative) basert på vitenskapelige fakta.» Styrke utdannings- og forskningsinstitusjoner innen fornybar energi.

Freiberg var mandag til stede under den formelle åpningen av havvindparken Arkona sammen med statsminister Angela Merkel og den franske energiministeren François de Rugy. Vindparken i den tyske delen av Østersjøen drives av Equinor og det tyske kraftselskapet E.ON. Når parken står ferdig, vil den kunne levere kraft til 400.000 tyske husholdninger. – Dette området har et stort behov for mer energi og ren energi i sitt system. Jeg er stolt over at Equinor har hatt en stor rolle i prosjektet, som betyr masse for det grønne skiftet, sier Freiberg til NTB. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Foto: Fredrik Refvem Freiberg er ikke like positiv til å bygge en havvindpark her hjemme. Og det til tross for at en rekke aktører, som Aker Solutions og El- og IT-forbundet, den siste tiden har uttrykt at de ønsker en satsing på havvind i Norge. Rederiforbundet mener at regjeringen mangler en tydelig strategi for å lage et hjemmemarked for havvind. Kan ikke konkurrere med energi på land – Regjeringen vil legge til rette for at et eller to områder til havs kan bygges ut. Vi kommer til å peke ut områder som egner seg for havvind om kort tid, sier Freiberg. Han understreker samtidig at havvind aldri kan konkurrere med mye billigere fornybar energi på land i Norge, som vind- og vannkraft. Og ifølge Freiberg vil en eventuell utbygging skje uten subsidier. – Kostnadene ved å bygge ut havvind er en helt annen sammenlignet med å bygge ut vindkraft på land, sier han. Freiberg viser til at Equinor har bedt om mellom 2,5 og 3 milliarder kroner for å drive deler av produksjonen fra Snorre- og Gullfaksfeltet med strøm produsert av flytende havvindmøller. – Det forteller noe om kostnadene ved å bygge ut havvind. Noen må betale for dette til sjuende og sist, sier han. – Går hardt utover fiskeriaktiviteten Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pekte nylig ut 13 områder i Norge de mener egner seg for utbygging av vindkraft på land. Forslagene har møtt kraftig motbør. Turistforeningen kaller det «en katastrofe» at NVE har pekt ut mange flotte, spennende og mye brukte naturområder i sitt forslag. Også Miljøpartiet De Grønne reagerer på NVEs rapport. Talsperson Arild Hermstad understreker at partiet ønsker en storstilt satsing på vindkraft, men mener denne må skje til havs og ikke på land. Freiberg tror ikke det er løsningen og hevder det vil være like mange konflikter knyttet til utbygging av vindmøller til havs. – Fiskeriaktiviteten langs norskekysten er kjempeviktig. Det er like konfliktfylt å sette opp vindmøller langs kysten. Vi vil få akkurat de samme problemstillingene som på land, sier Freiberg.

Flyskam: Svenskene flyr mindre utenlands Svenskene flyr mindre til utlandet enn før. I 2018 hadde broderfolket samlet 11,2 millioner ferieturer med fly utenlands, om lag en halv million færre enn året før. Det kommer frem i reisemagasinet Vagabonds årlige Resebarometern. Hela 64 prosent svarer at de reiser mindre fordi flyreiser gir CO2-utslipp. Men reise- og turismeanalytiker Hans Remvig tror imidlertid at trendbruddet skyldes den kanonvarme 2018-sommeren, men at flyskammen vil bety mer i tiden fremover fordi mediene skriver mer om klima nå enn før. Ifølge Resebarometern vil 35 prosent av de spurte svenskene kutte flyreiser til utlandet ytterligere. Mange oppgir at de vil legge ferien til Sverige og reise mer med tog. Klima viktigste valgkampsak i Sverige og Finland Miljø, klima og energi havner øverst på listen når svenskene skal peke ut saker de mener er viktigst ved valg av nye medlemmer til EU-parlamentet. Det kommer frem i en opinionsundersøkelse som Novus har gjort for SVT og Ekot, omtalt på sverigesradio.se. Hver femte velger mener nå at miljø, klima og energi er de viktigste sakene i EU. Også før svenskenes EU-valg i 2014 tronet disse temaene på toppen, men interessen har økt siden da. Torbjörn Sjöström i Novus forklarer de høye tallene med at velgerne mener klimautfordringen er global og må løses internasjonalt. Her kommer EU inn. Valg til Europaparlamentet er 26. mai. Undersøkelsen fra Novus viser også at hele 59 prosent mener de har fått for lite informasjon fra partiene til at de kan stemme ved dette valget. Før jeg slipper temaet helt kan jeg nevne at finnene jo skal gå til Riksdagsvalg om få dager. Også der har klima vært en av de viktigste valgkampsakene. 70 prosent av velgerne i Finnland krever at regjeringen skjerper klimapolitikken, men mange sier likevel nei til dyrere bensin og kjøtt. Tesla topper salgslisten i Sveits i mars Fore første gang i historien troner en elbil på toppen av salgslistene i Sveits. 1094 Tesla Model 3 ble solgt i mars i år. Det skriver nettstedet insideevs.com. Det hører med til historien at Sveits ikke holder seg med incentivordninger for elektriske kjøretøy. Tydligvis vurderes Tesla Model 3 som tilstrekkelig konkurransedyktig på pris. Norge er det landet i verden med flest elbiler per innbygger, men innfasingen har gått gradvis fra 2010 og frem til i dag. Mars-milepælen fra Sveits kan vise seg å være et signal om at elbilene vil konkurrere ut de fossile raskere enn mange har sett for seg. EU mer enn i rute Denne uken ble den fjerde rapporten om EUs energiunion banket igjennom og lagt frem. Den viser at EU er mer enn i rute for å nå egne mål om andelen fornybar energi og energieffektivisering. Med rapporten følger en tilleggsrapport om gjennomføringen av den strategiske handlingsplanen for batterier. Vil du gå dypere inn i materien kan du lese European Commission – Fact Sheet. The state of the Energy Union explained – datert 9. april. Mens vi er inne på EU kan jeg i tillegg nevne at karbonprisen ikke har vært høyere i EU de siste ti årene – enn det den er nå. Det skriver Financial Times. Årsakene er høyere priser på gass, at antall utslippskvoter skal reduseres og også at Brexit stadig utsettes. UK: Kullfri før tiden, nå angripes gassen Og nettopp Brexit bringer meg inn på to gode nyheter fra UK denne uken: 1) Sandbag.org.uk skriver på Twitter at nye beregninger fra den britiske regjeringen viser at det britiske strømnettet vil være kullfritt innen 2023 – to år før planen – eller fristen. Du kan grave deg ned i detaljene i dokumentet Updated Energy And Emissions Projections 2018 på gov.uk. 2) To år etter at Storbritannia hadde sin aller første kullfrie dag siden den industrielle revolusjonen, planlegger britene for en elforsyning uten fossile brensler, skirver Bloomberg. Ofte utgjør gassen mer enn halvparten av UKs elektrisitetsproduksjon, men stadig mer vind- og solkraft betyr at behovet for fossile brennstoff noen ganger er svært lav, og på vindfulle dager av og til nede i under en fjerdedel. I artikkelen kan du lese mer om britenes strev og strategier for å redusere avhengigheten av gass som balansekraft. Bonus-sak: AP skaper overskrifter globalt Som en siste «god-påske-bonus» runder jeg av med internasjonale mediers respons på APs vedtak om nei til konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja. Bloombergskriver: Climate Changed. Norway Is Walking Away From Billions of Barrels of Oil. The Sidney Morning Herald forteller at Norway is walking away from billions of barrels of oil.Amerikanske The Hill melder at Norway refuses to drill for billions of barrels of oil in Arctic region, mens UKs Independent knaller til med denne: Norway refuses to drill for billions of barrels of oil in Arctic, leaving whole industry surprised and disappointed.