Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Normalt så ser vi de laveste strømprisene om sommeren og de høyeste om vinteren. Men i år
ser vi ut til å ha lagt de høyeste prisene bak oss. Systemprisen i Norden havnet på 43,04 euro/MWh, noe som er ned mer enn 10 prosent siden september.
Men selv om priskurven nå peker nedover, er det svært langt igjen til bunnen. For prisene er fremdeles høye: Oktoberprisen er mer enn 40 prosent over snittprisen de siste 5 år, og ligger 20 prosent høyere enn snittprisen de siste 10 år.
Fra tørt til vått
Mye av prisfallet handler om at en knusktørr sommer med svært høye strømpriser ble avløst av en klissvåt høst.
For mens mange av oss nøt late, varme sommerdager i juli og august, mens vi ofret et minutts stillhet for de som hadde kjøpt seg billetter til Syden, var det ikke bare bøndene som etterhvert ønsket seg regn.
Og regnet kom.
Selv om mye av nedbøren fant nye vannveier ned mot havet, klarte vannkraftprodusentene å fange opp mye i magasinene. Dette påfyllet preget i stor grad ressursforbedringen gjennom august og september, men også gjennom oktober har vi fått mer enn normalt med nedbør inn i kraftsystemet.
Disse vannmengdene har i sin tur presset spotprisen ned fra de rekordhøye nivåene i sommer.
Da regnskyllene sto på som verst, fikk Vestlandet dager med spotpriser ned mot 6 euro/MWh. Et par timer havnet prisen faktisk under 2 euro/MWh, som en ekstrem kontrast til tørkesommerens nivå.
Fra import til eksport
Men før regnet kom, sørget de lave vannmagasinene i sommer til at vi importerte mye kraft fra Europa til Norden.
For at en slik import skal bli lønnsom for selgerne, må prisen i Norden ligge høyere enn prisen i området strømmen importeres fra. De skyhøye sommerprisene er nå altså på vei nedover inn mot vinteren – stikk i strid med normal syklus.
Siden vannmagasinene nå har fått store påfyll, har også importen av kraft fra Europa stoppet opp – og det eksporteres igjen mer kraft enn det importeres. Akkurat dét er i alle fall som normalt.
Fra grådighet til frykt
Aksjemarkedene har, etter en lang periode med opptur, sett en skikkelig korreksjon gjennom oktober. God vekst i økonomien har lenge sørget for jevnt stigende aksjekurser, og skapt en optimisme som også har smittet over på råvaremarkedene. Dermed har vi også sett høye priser på energiprodukter.
Kostnaden for å produsere strøm i Europa, basert på fossil energi, har steget jevnt gjennom hele 2018.
Men de siste ukene har frykten overtatt i aksjemarkedene. Og det tok ikke lang tid før den smittet over på råvaremarkedene. For Europas del ser vi i tillegg til en økende frykt for handelskrig og global avkjøling av økonomien, en uro for følgende av høy italiensk og tyrkisk statsgjeld, og usikkerhet på om Storbritannia får noen avtale for utmeldingen av EU.
Brexit-løsningen kan også komme til å påvirke prisen for utslippsrettigheter av CO2 i Europa, noe som igjen har stor betydning for prisen for strøm i de europeiske landene vi importerer og eksporterer fra. Og akkurat nå er altså situasjonen at vi nærmer oss den kalde årstida med en priskurve som peker ned. Mot normalt.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
I fjor ble det kjent at det nye, statlige fornybarfondet skulle legges til Stavanger, og tidligere i år ble Siri M. Kalvig utnevnt til toppsjef. Senere fikk selskapet navnet Nysnø AS.
Nå er en ny milepæl nådd. Mandag ettermiddag ble det offentliggjort at den første investeringen er i boks.
Fakta
Nysnø
Nysnø Klimainvesteringer AS er et heleid, statlig investeringsfond.
Det ledes av Siri Kalvig og holder til i Stavanger sentrum
Har i dag seks ansatte
Fondet skal på sikt forvalte inntil 20 milliarder kroner.
Selskapet skal bidra til klimakutt med sine investeringer lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Investeringer skal ikke skje på børs, men i såkalt unoterte selskaper og fond med virksomheter i eller ut fra Norge.
– Det er herlig å være i gang, sier direktør Kalvig til Sysla.
– Vi har jobbet knallhardt for å starte opp i tråd med Stortingets mandat, som tilsa at vi skulle investere i 2018, sier Kalvig, og viser til at Nysnø ble bevilget investeringsmidler i statsbudsjettet for inneværende år.
Solceller
Sammen med pensjonsselskapet KLP og andre private investorer går Nysnø nå inn med 100 millioner kroner i solcellebedriften Otovo.
– Vi har jobbet parallelt med flere investeringer, så det var sånn sett litt tilfeldig at Otovo var først ut. Men det er et veldig spennende selskap, som vi har fulgt lenge og tidlig tok kontakt med, sier Kalvig.
«Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser
Fakta
Otovo
Etablert i 2016
Hovedkontor i Oslo. Har også kontor i Stockholm.
30 ansatte i Norge og Sverige
Eid av ansatte, Agder Energi, Akershus energi, Obos, Selvaag Bolig og Anders Opsahl Eiendom. Nå kommer også Nysnø og KLP inn på eiersiden.
Otovo har utviklet en digital plattform som selger solcellepaneler, tilrettelegger installasjoner og sammenligninger priser fra ulike lokale leverandører. Målet er å gjøre det enklere for private husstander å ta i bruk solenergi.
– Det er jo virkelig beundringsverdig at de har fått til dette i Norge, hvor det er så lite sol, sier Kalvig.
Andreas Thorsheim i samtale med Erna Solberg i 2016. Foto: Martin Hirth
Dyr vekst
Solbedriften har også fått fotfeste i Sverige, men skal nå etablere seg lenger sør i Europa. Det er denne veksten pengene fra Nysnø skal være med på å finansiere.
– Vi er veldig fornøyd med å få tillit i solide kapitalmiljøer, og at det kommer inn investorer som kan finansiere utvidelsen. Vi er avhengig av størrelse for å utnytte teknologien vår, og for å få det må vi ut i de store markedene i Europa. Vi har nå etablert oss under tøffere forhold enn de har på kontinentet, og det tror jeg gir et fortrinn sammenlignet med våre konkurrenter der, sier administrerende direktør Andreas Thorsheim i Otovo, som peker på Frankrike som det mest spennende markedet akkurat nå.
Nå blir solcellepanel tilgjengelig i norske butikker
Otovo hadde i fjor en omsetning på drøyt 40 millioner kroner og et underskudd før skatt på 13 millioner. Ifølge Dagens Næringsliv prises selskapet nå til like under en halv milliard kroner.
– I år kommer vi til å doble omsetningen. Det blir røde tall også i år, men det henger sammen med at vi er i en investeringsfase, sier Thorsheim.
– Selskapet har investert i vekst, og det gir negative tall. Men det er også en planlagt strategi. Framover ligger det an til veldig god vekst, sier Kalvig, som ikke vil si hvilket avkastningskrav Nysnø har satt på investeringen.
Mange muligheter
Samtidig jobber Kalvig og resten av Nysnø videre med å fullføre ytterligere investeringer. Målet er å være i mål før jul.
– Vi har flere ting på gang. Samtidig vet vi at mye kan skje på oppløpssiden i slike prosesser, og derfor tar jeg ingenting for gitt, sier Kalvig.
Ifølge Nysnø-sjefen står det i alle fall ikke på mulighetene.
– Jeg er egentlig litt overveldet over hvor mange potensielle investeringer som finnes der ute. På forhånd snakket noen om at vi skulle inn i et smalt segment, men slik er det definitivt ikke. Vi får en tøff jobb med å prioritere, sier Kalvig.
– Jeg tror timingen for etableringen av Nysnø var veldig god.
Hun viser også til at FNs klimapanel (IPCC) nylig kom med en rapport som viser at utsiktene for å nå klimamålene er svært dystre.
– Rapporten viser at det haster med å få gang på omstillingen. Det er en ekstra motivasjon i Nysnøs arbeid, sier Kalvig.
Les også kommentaren som Andreas Thorsheim og Simen F. Jørgensen skrev i 2017: “Derfor kan solenergi lykkes i Norge”
I fjor ble det kjent at det nye fornybarfondet skulle legges til Stavanger, og tidligere i år ble det kjent at Siri M. Kalvig blir toppsjef. Senere fikk selskapet navnet Nysnø AS.
Nå er den første investeringen i boks. Sammen med pensjonsselskapet KLP går fondet inn med 100 millioner kroner i solcellebedriften Otovo.
Solceller for private
Otovo har utviklet en digital plattform som selger solcellepaneler, tilrettelegger installasjoner og sammenligninger priser fra ulike lokale leverandører. Målet er å gjøre det enklere for private husstander å installer solcellepaneler.
– Vi tror at solcellepaneler i private hjem vil være en raskt voksende del av energimiksen framover. Investeringen i Otovo markerer starten på det som skal bli en portefølje av langsiktige investeringer i teknologier og virksomheter som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Vi tror Otovo er posisjonert for å skape positive ringvirkninger og akselerere det grønne skiftet når de beveger seg lenger sør i Europa, sier administrerende direktør Siri Kalvig i en pressemelding.
Ut i Europa
Administrerende direktør Andreas Thorsheim er glad for å få på plass frisk kapital.
– Vi er veldig fornøyd med å ha sikret solide langsiktige investorer for å finansiere ekspansjonen i Europa. Vi mener vårt system har klare fordeler sammenlignet med andre metoder for å selge og installere små enheter for produksjon av fornybar energi. Nå skal vi bruke det vi har lært i de tøffe norske og svenske markedene for å gå inn i mer solrike deler av Europa. Lenger sør er det også høyere strømpriser, sier Thorsheim i meldingen.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Hver uke leter Energi og Klima-redaksjonen frem fem nyhetssaker fra internasjonale medier. Her er mine utvalgte:
Blar opp for batteri-bonanza
EU-kommisjonen «milliarder av euro» til batterifabrikker og batteriforskning, melder Financial Times. Dette er ledd i EUs strategi for å kapre en større andel av det globale batterimarkedet i fremtiden. Batteriproduksjonen i Europa er allerede på vei opp, også i våre trakter. For eksempel planlegger Corvus Energy en batterifabrikk i Bergen. Og i Sverige har Northvolt et kjempeanlegg underveis.
Men etterspørselen stiger raskere enn kapasiteten. Og Europa er med bare fire prosent av verdens kapasitet i dag langt bak Kina, som har 69 prosent, ifølge Bloomberg data (via Financial Times). EU-kommisjonen anslår at det trengs minst 20 nye såkalte «gigafabrikker» bare for å dekke behovet i EU i fremtiden.
I tillegg til produksjonskapasiteten er tilgangen til råmaterialer en utfordring. Kommisjonen vil derfor utvinne mer litium fra kilder i EU-området.
I tillegg vil de satse på gjenvinning og tekniske forbedringer. Den kanskje største utfordringen er imidlertid energien det koster å lage batterier. Ifølge Bloomberg er mange nye batterifabrikker planlagt i land med høye utslipp fra strømproduksjon. Som Polen og Tyskland. Noe som kan gi batteriene et dårlig karbonavtrykk. Ideelt sett bygges batterier derfor i land med høy andel fornybar energi. Som for eksempel i Norge.
Grønne partier vokser
I delstatsvalget i Bayern i Tyskland gjorde De grønne et brakvalg denne uken, melder Deutsche Welle. Partiet nær doblet oppslutningen fra forrige valg og fikk 17,5 prosent. Noe som gjør dem til nest største parti i delstatsforsamlingen.
Kristeligdemokratene i CSU, som har dominert Bayern i årtier, endte på 37,2 prosent. Ned drøye 10 prosentpoeng fra sist valg.
– Et historisk tap, fastslår Deutche Welles kommentator Rosalia Romaniec. Men det er ikke bare i Tyskland grønne partier gjør det skarpt om dagen: Også i kommunevalgene i Belgia sist søndag gjorde partiet Ecolo-Groen det skarpt, i Brussel er de nå nest største parti. Og i Luxembourg, som holdt valg samme dag, doblet partiet Déi Gréng stemmetalet sitt, og endte på 14,65 prosent.
Nye klimakrav i britisk finanssektor
Bank of England kunngjorde nye retningslinjer for bank- og forsikringsbransjen mandag. De innebærer blant annet at finansinstitusjonene må lage konkrete, troverdige planer for å håndtere materiell risiko. De må også utpeke én leder på høyeste nivå som har hovedansvar for klimarisiko, melder Reuters.
Kunngjøringen kommer fra Prudential Regulation Authority (PRA), et av flere britiske organ som regulerer bank- og forsikringsbransjen. Det skal være første gang i verden et offentlig tilsynsorgan krever slike tiltak for å håndtere klimarisiko, ifølge Financial Times.
Likevel mener enkelte at PRA ikke går langt nok, melder The Guardian. Blant annet fordi de ikke krever at finansinstitusjonene rapporterer offentlig om klimarisikoen de eksponeres mot.
Taper på kull
40 prosent av Kinas kullkraftverk er ikke lønnsomme, hevder Carbon Tracker Initiative i en ny rapport. De har brukt dataassistert analyse av satellittbilder til å beregne aktiviteten i kullkraftverk. Nyttig når man skal studere kullindustrien i land der offisielle data er utilgjengelige, mangelfulle eller bare tvilsomme.
Carbon Tracker hevder kinesiske energiselskaper kan spare 389 milliarder dollar – 3,2 billioner kroner – på å fase ut kull og satse på fornybart. Uheldigvis har ikke tankesmien fått å dele funnene sine med de aktuelle energiselskapene, selv om de håper å få gjort et fremstøt neste år, melder CleanTechnica.
Resultatet er kanskje ikke helt overraskende for de som har fulgt kullindustrien i Kina. Se for eksempel dette intervjuet i 2°C med Jan Ivar Korsbakken fra CICERO, om hvorfor Kina ser ut til fortsatt å bygge kullkapasitet de ikke trenger.
Trøbbel i gjære
En av ukens mest omtalte forskningsstudier tar for seg hvordan klimaendringene vil påvirke ølprisene. Se for eksempel The Guardian, Deutsche Welle og flere andre.
I studien, publisert i Nature Plants, kombinerer forskere økonomiske modeller med klimamodeller, og finner at ekstremvær vil påvirke byggavlingene negativt i fremtiden. Noe som i neste omgang vil føre til en dobling av ølprisen.
Enkelte land med høyt ølforbruk rammes spesielt hardt: Polen, Estland og Tsjekkia kan i verste fall forvente en fem- til syvdobling av prisen. Bryggerigiganter som Anheuser-Busch og Carlsberg har allerede tatt skritt for å sikre maltforsyningen i fremtiden, men det vil neppe være nok, mener Wall Street Journal.
Synes du dette høres i overkant trivielt ut? Burde ikke forrige ukes spesialrapport fra IPCC være mer enn nok til å vekke folk fra dvalen? Det er har du selvfølgelig helt rett i.
Forskerne bak undersøkelsen mener likevel den kan ha betydning for klimakampen. De tror høyre ølpriser kan gjøre inntrykk på grupper som ligger an til å unngå mer alvorlige konsekvenser av klimaendringene, og dermed føler klimakrisen ikke angår dem. Forutsatt selvsagt at de oppfatter øl som en viktig del av egen livsstil. Noe som utelukker blant annet USAs president, påpeker James Gorman i New York Times. Fordi Donald Trump er avholdsmann.
– Sol er en opplagt del av løsningen, og fra et energimessig synspunkt bør vi tenke vindkraft også. Og jeg mener at resten må også være fornybart, gjerne i form av hydrogen. Rent hydrogen eller hydrogen i kjemisk form kan brukes i turbiner eller brenselceller, sier Rynning-Tønnesen til Teknisk Ukeblad.
Regjeringen arbeider nå med å vurdere framtidig energiforsyning for Svalbard, og Thema og Multiconsult leverte i juni en rapport til regjeringen der det pekes på gasskraft som en mulig løsning for svalbardsamfunnet den dagen kullkraftverket legges ned. Det er for defensivt, mener Statkraft-direktøren.
Nye arbeidsplasser
Ved siden av sol, vind og hydrogen, mener han Olje- og energidepartementet også kan vurdere kombinerte løsninger med varmepumper som henter varme fra berggrunnen. En fullstendig fornybar energiløsning vil få stor oppmerksomhet, og kan legge grunnlaget for ny forskning og nye arbeidsplasser, mener han.
Et forslag fra ABB om å legge en 900 kilometer lang kraftkabel fra fastlandet til en prislapp på 4 milliarder kroner, mener han er et realistisk alternativ. Et fullt fornybart system vil imidlertid koste mindre og i tillegg ha forskningseffekter, sier han.
– Jeg er glad for at vi hadde en god sommer, men vi som jobber med dette, ble glad da vi så alt regnet også. Sett under ett, ser det veldig bra ut for forsyningssikkerheten, sier Ole Bengt Eliassen, som følger kraftsituasjonen ved Statnetts landssentral.
Den rekordtørre sommeren førte til at regnet som vanligvis fyller opp lagrene til norske vannkraftverk, uteble, og at en del av snøen som til vanlig smelter og renner ned i magasinene, fordampet.
I slutten av juli var det derfor et underskudd på vann i magasinene på nær 30 terawattimer, noe som tilsvarer en firedel av Norges totale årlige strømforbruk.
Men så kom regnet i august, og enda mer i september. August var den nest våteste måneden noensinne, og september den fjerde våteste. Og nå er situasjonen tilnærmet normal, melder Statnett.
«Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019.
I budsjettet blir det foreslått blant annet å øke tilskuddet til forskning på CO2-fangst med over 30 prosent og å bevilge 400 friske millioner til fornybarfondet Nysnø.
Øker tilskudd til teknologisenter for CO2-fangst
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å videreføre arbeidet med CO2-håndtering ved Technology Centre Mongstad. I budsjettet er dette nevnt som en av hovedprioriteringene til Olje- og energidepartementet.
«Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial», står det i forslag til statsbudsjett.
I 2018 ble det totalt gitt 507,7 millioner kroner til CO2-håndtering, men regjeringen foreslår nå å øke denne posten til 669,5 millioner – opp nesten 32 prosent.
Av dette skal teknologisenteret få et tilskudd på 208 millioner, mens det statlige selskapet Gassnova får 126 millioner til administrasjon. 175 millioner kroner skal ifølge forslaget gå til arbeidet med et fullskala-prosjekt neste år.
Teknologisenteret på Mongstad ble åpnet i 2012 og er verdens største testanlegg for CO2-fangst. Selskapet er delvis eid av staten gjennom selskapet Gassnova, i tillegg eier oljeselskapene Statoil, Shell og energiselskapet Sasol deler av senteret.
400 millioner til fornybar-investeringer
Investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer, som ble opprettet av regjeringen, får 200 millioner i økte bevillinger for 2019. Dette er en hovedprioritering fra Nærings- og fiskeridepartementet, står det i budsjettet. Totalt får Nysnø 400 millioner kroner, hvis budsjettet blir vedtatt slik det står i dag.
Selskapet skal ifølge regjeringen «rette investeringsinnsatsen mot ny klimateknologi i overgangen fra kommersialisering og prioritere lav- og nullutslippsløsninger».
I 2018 ble fondet tildelt 400 millioner i investeringskapital, men skal over tid bygges opp til å forvalte 20 milliarder kroner.
Mer enn tre milliarder til Enova
I tillegg øker regjeringen tilskuddene til Enova. Statsforetaket som blant annet skal sørge for økt innovasjon innen energi- og klimateknologi, får mer enn tre milliarder kroner i 2019. Dette er 344 millioner mer enn Enova fikk i fjorårets vedtatte budsjett, skriver E24.
Regjeringen foreslår i budsjettet at Enova-midlene skal prioriteres til null- og lavutslippsløsinger innen skipsfart og landtransport.
Deepwater Wind er Rhode Island-basert, og har en bred portefølje på østkysten av USA. Totalt har deres vindturbiner en potensiell kapasitet på 3,3GW.
Ørsted har allerede en vindportefølje på potensielt 5,5GW i USA. Innen 2030 vil selskapets kapasitet være over 10 GW.
Ørsted åpnet i september verdens største vindpark i Irskesjøen. Selskapet het tidligere DONG Energy.
– Regjeringen kommer da opp mot nivået den var på for noen år siden. Bistanden bør videre opp, men enda viktigere er det at nye verktøy for å bedre rammevilkårene kommer på plass, sier miljøstiftelsens leder Marius Holm om lekkasjen i NRK.
Miljøminister Ola Elvestuen (V) og utviklingsminister Nikolai Astrup (H) varsler at regjeringen vil bruke drøyt 1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland i 2019.
– Vi foreslår å øke bevilgning til fornybar energi i utviklingsland med 430 millioner kroner, sier utviklingsministeren.
Ifølge Zero har behovet for energi i utviklingsland økt kraftig. Stiftelsen frykter at om disse landene baserer sin energivekst på fossil energi, og særlig kull, vil det bremse klimaendringene som rammer de samme landene hardest. Zero mener derfor det er avgjørende å bidra til at de velger fornybar energi.
– Økningen i bistand til fornybar energi er betydelig fra ett år til et annet, men må også ses i lys av betydelige kutt tidligere år, og det er fortsatt et stykke igjen til tidligere nivå, sier Holm.
