– Vi er ikke medlem av Nasdaq Commodities, og berøres derfor ikke direkte av børsens store tap i Einar Aas-saken, sier Leiv Ingve Ørke, Lyse sin konserndirektør for energi, til Aftenbladet.
Einar Aas (47) er den mystiske og svært mediesky Grimstad-mannen som tjente seg søkkrik på krafthandel, men som tapte alt da kraftmarkedet gikk helt motsatt vei enn han trodde. Tapet er beregnet til 107 millioner euro (over én milliard kroner), og det må dekkes inn av de andre medlemmene av Nasdaq sin kraftbørs.
Mellomledd
Ifølge Ørke har Lyse har sin «clearing» med en større bank, men han ønsker ikke å si hvilken bank dette er.
– Det viktige for oss er at det nå blir en nøye gjennomgang av det som skjedde. En velfungerende børs er viktig for alle parter.
Når man bruker en bank som mellomledd (clearing) for handel i finansmarkedet, overføres risikoen til banken. Banken skal sikre at kjøper og selger overholder sine forpliktelser. Dette er en vanlig prosedyre i handler med futures og opsjoner, altså kjøp og salg som skal foregå i framtiden.
Hvis et selskap er direkte medlem av Nasdaq-børsen, kan børsen system brukes som «clearing house». Da risikerer man å måtte punge ut dersom et annet børsmedlem ikke kan gjøre opp for tapet som de løpende kontraktene innebærer. På Nasdaq må kontraktene gjøres opp daglig. Einar Aas sine kontrakter ga så enorme tap at milliardæren sist tirsdag ikke klarte å betale for seg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mange store selskaper ønsker en trygghet for hva man skal betale for elektrisk kraft, og strømprodusenter ønsker trygghet for inntektene sine.
Dermed handles strøm både for levering i dag og i framtiden. Einar Aas er en kraftmegler som selger og kjøper slike framtids-kontrakter (futures).
Et selskap vil kjøpe strøm levert i januar 2019, og betaler en viss sum. Men dersom spotprisen for kraft når januar kommer er lavere enn avtalt, var det en dårlig forretning. Og motsatt. Er du flinkere enn andre til å forutse hvordan kraftprisen vil bli i framtiden, kan du bli rik.
Einar Aas satt på utrolig mange kontrakter der prisutviklingen på kort tid gikk helt motsatt av det han hadde spekulert i. Tapene måtte han betale inn løpende, men til slutt var han tom for penger og børsens medlemmer måtte dekke tapene gjennom sikringsfondet.
Kritisk
Ørke er kritisk til det som nå har skjedd.
– Det er all grunn til å se på regelverket, og hvordan det er mulig at en enkeltperson kan spekulere i kraftkontrakter som tilsvarer 20 prosent av hele Norges kraftforbruk i ett år.
– Var det risikoen som var årsaken til at Lyse valgte ikke-medlemskap i Nasdaq-børsen?
– Nei, dette var en samlet vurdering av hva som forretningsmessig er mest fordelaktig for oss, sier Ørke.
Flere må betale
Selv om Lyse slipper unna, må en rekke norske selskaper betale inn til Nasdaq sitt sikringsfond. Deriblant det største kraftselskapet på Vestlandet, BKK i Bergen.
Hvor mye BKK må betale, er ukjent. Men det skal være et begrenset beløp.
Agder Energi må ut med ca 18 millioner kroner, Salten Kraftsamband nesten seks millioner og Ishavskraft har en regning på nesten 28 millioner kroner.
Statkraft må imidlertid betale inn 48 millioner kroner. Equinor må betale omkring 500.000 kroner. DnB må betale tre millioner kroner og også Hydro må betale et begrenset beløp.
Den finske kraftgiganten Fortum er blant dem som taper mest. Selskapet skal betale omkring 20 millioner euro, knapt 200 millioner kroner.
Einar Aas har betydelige verdier i eiendommer i Norge og Sverige. Når verdiene realiseres, vil pengene innbetales til Nasdaq som så vil kunne tilbakebetale noe til de som nå har fylt sikringsfondet til børsen.
Hun er vertskap for en konferanse om klimaendringene og håndtering av risiko som denne uken holdes på Svalbard. Deltakerne var tirsdag i Ny-Ålesund, den nordligste permanente sivile bosetningen noe sted i verden.
Søreide mener den arktiske øygruppa gir en god illustrasjon av forandringene som skjer – om enn med et negativt fortegn.
– Man kan nærmest se klimaendringene mens man er her, sier Eriksen Søreide til NTB.
93 måneder over normalen
Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden, og Svalbard ligger i et område med raskere oppvarming enn resten av Arktis.
I 93 måneder på rad er det i Longyearbyen målt høyere temperaturer enn den såkalte normalen. Permafrosten smelter, sjøisen krymper og isbreene trekker seg tilbake.
Ved Svalbard globale frøhvelv, som skal beskytte såkorn fra hele verden mot naturkatastrofer og krig, er store utbedringer i gang for å hindre at smeltevann trenger inn i anlegget.
Eriksen Søreide påpeker at endringene ikke har sitt utspring på Svalbard, men i utslipp av klimagasser andre steder på kloden.
– Aktivitet andre steder globalt merkes først her. Det gjør Svalbard unikt i forskningssammenheng. Her kan man mye raskere enn andre steder se klimaendringene og det som kommer til å skje, sier hun.
Boring i Barentshavet
I tillegg til at den arktiske temperaturøkningen skaper lokale utfordringer, har den utløst stor internasjonal interesse for mulighetene som åpner seg når isen smelter.
Et konteinerskip er i disse dager på vei gjennom Nordøstpassasjen nord for Sibir, trolig for første gang for denne typen fartøy. Og norske myndigheter har åpnet for oljeboring i Barentshavet, hvor iskanten flytter seg nordover.
Equinor får bore brønn i Barentshavet
Oljen som i framtiden hentes opp i Arktis, vil bidra til å øke verdens CO2-utslipp når den forbrennes. Miljøaktivister mener oljeboringen i Barentshavet bryter med grunnlovens miljøparagraf – men påstanden ble i fjor avvist av Oslo tingrett.
På spørsmål om den økende utnyttelsen av ressurser i et smeltende Arktis er et paradoks, svarer Eriksen Søreide «både ja og nei». Hun framholder at mye næringsvirksomhet i nord må forholde seg til strenge miljøstandarder.
– Jeg mener Norge jobber med olje og gass på en måte som er bærekraftig og med et mye lavere miljøfotavtrykk enn mange andre, sier utenriksministeren.
Det nye kraftverket Lysebotn2 har kostet 1,8 milliarder kroner.
Kraftverket ligger skjult 1450 meter inne i fjellet og skal produsere nok strøm til å forsyne 75.000 husstander, tilsvarende alle hus og leiligheter i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Gjesdal.
– Store ringvirkninger
I en kraftstasjonhall opplyst av blå og grønne farger, stod statsministeren for den offisielle åpningen.
– Store investeringer i en bygd med bare 10 velgere. Her snakker vi om milliarder, ikke mennesker?
– Ja, men energien kommer alle til gode. 75.000 husstander får energien herfra, så dette treffer mennesker. Og så skal vi huske at vannkraften både er en nasjonal og lokal ressurs. Den har store ringvirkninger for energibalansen i Norge, svarer statsminister Erna Solberg.
Betale tilbake
Kritikere frykter at effektverk som Lysebotn2 i kombinasjon med utenlandskabler, vil gi oss høyere strømpriser.
– Lønnsomt for Lyse, for eierne og for staten som får skatteinntekter, men blir dette billigere for forbrukerne?
– Over tid kommer vi jo til å ha strøm som passer til det nordiske kraftmarkedet vi har. Så er det mange andre grunner til at prisen har vært litt høyere. Det mindre produksjon enkelte steder, litt lavere forsyningsgrad i vannmagasinene våre. Så har vi bygget ut mye nett internt i Norge for å sørge for at vi har god forsyningssikkerhet i hele landet. Det har vært viktig, men koster oss forbrukere litt over nettleien, for nå skal vi betale ned de store nettinvesteringene vi har gjort i Norge. Men det er også viktig, for det er et grunnlag i investeringer, også i industri, svarer statsministeren.
Vindmøller neste?
– Naturverne frykter at vindkraft blir det neste. Er det vindmøller langs hele Lysefjorden neste gang du kommer?
– Nei, det tror jeg ikke, men vindkraft har også sin plass i det norske fornybare energisystemet. Akkurat slik som vannkraften har. Og så vil man på enkelte steder, som vi har gjort, si nei til vindkraften på grunn av at miljøinngrepene er for store. På samme måte som vi av og til sier nei til vannkraftprosjekter. Skal vi få nok energi framover, skal vi elektrifisere alt vi gjør, skal vi sørge for at balansen vår har mindre co2-utslipp, så må vi også være med å produsere energi for framtiden. , sier statsministeren
Lysebotn2 erstatter gamle Lysebotn kraftverk, som ble ferdigstilt i 1953, men utvidet i 2. byggetrinn i 1964. Det nye kraftverket skal bruke de samme vannmagasinene, men vil produsere 180 GWh mer på grunn av større fallhøyde og mindre tap. Ytelsen øker fra 210 MW til 370 MW. Dette gjør det mulig å produsere mer energi i perioder hvor etterspørselen er stor og prisen høyere.
Kraftverket produserer strøm fra vannmagasiner. Vannet blir lagret i magasinene og kan brukes til produksjon av energi når det er behov. Det gjør at kraftverket kan spille sammen med andre energikilder som må produsere når de kan, deriblant vindkraft, solenergi og elvekraftverk. Norsk regulerbar kraft kan levere store mengder energi når vindkraft, solenergi og elvekraft har liten produksjon.
Kraftmegler Einar Aas ble tidligere denne uken slått personlig konkurs etter at han ikke klarte å gjøre opp for seg på det amerikanske kraftmarkedet Nasdaq.
Erik Spildo er divisjonssjef i kraftselskapet BKK i Hordaland. Han mener det er viktig å få klarhet i hvordan den norske krafthandleren kunne få så stor posisjon på Nasdaq uten å gjøre opp for seg.
– Poenget er at vi må sikre full tillit til kraftbørsen for aktørene og i samfunnet, og da må ikke dette kunne skje igjen, i denne størrelsesorden. Den eneste måten vi kan sikre det på, er å få alle fakta på bordet og at eventuelle nødvendige tiltak iverksettes, sier han til NRK.
Nå må BKK sammen med 200 norske kraftselskaper og andre medlemmer på råvarebørsen ut med mer enn en milliard norske kroner for å dekke deler av hullet på kraftbørsen.
Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene var i andre kvartal i år på hele 44,6 øre per kilowattime (kWh), melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Totalprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, lå på 110 øre per kWh i andre kvartal, en økning på 16 prosent i forhold til samme periode foregående år.
Været er en av faktorene som påvirker strømprisen. Årets sommer har vært blant de tørreste i nyere tid i Norge. I andre kvartal i år kom det 40 prosent mindre nedbør i norske kraftmagasiner enn normalt, noe som bidrar til høyere strømpriser. I tillegg førte høyere brenselpriser til økte priser på import av kraft.
Strømprisene i august, med en systempris på 50,25 øre per kWh i snitt, ble den høyeste på ti år, meldte LOS Energy tidligere denne måneden.
– Områdene i Hordaland som nå blir analysert for fremtidig vindkraft har så stor verdi at de er uaktuelle for utbygging.
Det er hovedbudskapet i en uttalelse fra fylkespolitikerne til NVE som for tiden arbeider med nasjonal ramme for vindkraft på land. Her skal myndighetene utpeke områder som er egnet for vindkraftverk, skriver BT.
Flertallet i utvalg for kultur, idrett og regional utvikling (KIRU) mener NVE må ta ut analyseområdene i Hordaland. Stølsheimen, Kvamskogen og Bergsdalen er blant områdene som nå blir vurdert av NVE.
Uttalelsen ble vedtatt med stemmene til KrF, Ap og Sp, opplyser utvalgsleder Beate Husa (KrF).
– Inngrepene for å etablere vindkraft på land vil bli store og skjemmende. Hordaland har allerede gitt avkall på store deler av naturen til nytte for fellesskapet, mener utvalget.
Så langt i år er forbruket nærmere 3 prosent høyere enn på samme tid i fjor, opplyser rådgiver Martin Andreas Vik i Norges vassdrags- og energiverk (NVE) til NTB.
– Vi ser foreløpig ingen tegn til at folk har begynt å spare på strømmen, sier han.
Forbruket opp
En kald vår dro opp årets strømforbruk totalt sett, som ligger an til å bli 2,8 prosent høyere enn i fjor, ifølge NVE. I så fall vil det være tredje år på rad med ny rekord i strømforbruket.
Med høst og kaldere tider i anmarsj har folk igjen begynt å skru på panelovnene sine, påpeker Vik.
En annen viktig grunn til det økte strømforbruket, er at norsk økonomi går godt.
– En god del av økonomien er basert på kraftkrevende industri, sier Vik.
Andre mulige årsaker til det økte strømforbruket kan være økt befolkning og flere elbiler på veiene.
Prisen opp
Den tørre sommeren ga 40 prosent mindre nedbør i norske kraftmagasiner enn normalt i andre kvartal. Det har igjen ført til økte strømpriser, og i store deler av landet er det tolv år siden strømprisene var like høye i august som i år.
Samtidig skal man ikke mange år tilbake før strømprisene var enda høyere enn i dag. I februar 2010 nådde spotprisen flere steder i landet opp i nesten 80 euro per megawattime, mot i overkant av 50 euro i august, viser statistikk fra NordPool.
Foreløpig ser det ikke ut til at strømprisene vil gå særlig ned med det første, ifølge Vik.
– Vi antar at prisene først vil være nede på normalen neste sommer, sier han.
Ny normal?
Men hva som faktisk er normalen, er et godt spørsmål, medgir NVE-rådgiveren.
– Vi kan nok si at normalen har flyttet seg oppover. Globalt sett har energi blitt dyrere på grunn av knapphet, sier han.
I tillegg har strengere klimapolitikk og høyere CO2-avgifter økt prisen på fossil energi, noe som gir større etterspørsel etter ren, norsk vannkraft.
– Det driver også prisene oppover, sier Vik.
Årets energianalyse fra DNV GL som utgis i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, skriver Aftenposten.
Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader.
Ifølge analysen vil verdens totale energibehov falle etter 2030, i 2050 vil halvparten av all energi være fornybar, etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023. Rapporten peker også på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid.
Samtidig vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind i 2050. Da vil sol og vind stå dekke 12 og 16 prosent av energibruken i verden.
Årets energianalyse fra DNV GL som utgis i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, skriver Aftenposten.
Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader.
Ifølge analysen vil verdens totale energibehov falle etter 2030, i 2050 vil halvparten av all energi være fornybar, etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023. Rapporten peker også på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid.
Samtidig vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind i 2050. Da vil sol og vind stå dekke 12 og 16 prosent av energibruken i verden.
Med sine 189 vindturbiner på et område like stort som hele Os kommune er Walney verdens største offshore vindpark.
Hvert år produseres det strøm tilsvarende mengden energi 600.000 britiske hjem bruker. Kapasiteten er 659 MW.
Parken dekker et område på 145 kvadratkilometer, og ligger vel 19 kilometer vest av England.
200 kilometer med kabler knytter turbinene til det nasjonale strømnettet i Storbritannia.
Det er selskapet Ørsted, tidligere DONG Energy, som står for utbyggingen, med en eierprosent på 50.
Les også: Dansker bygger verdens største havvindpark
Installerte 87 nye turbiner
Walney har lenge vært en stor havvindpark, men da det i 2015 ble besluttet å utvide parken med 87 turbiner, seilet den opp til å bli verdens største.
At forsyningsskip ved en vindturbin på Walney. Foto: Phil Noble/Reuters
Parken har fått installert 40 8 MW-turbiner fra Vestas og 47 7 MW-turbiner fra Siemens.
Vestas-turbinene teller 195 meter fra havoverflaten til rotortuppen. Siemens-turbinene er 188 meter høye.
BBC skriver at det er brukt en milliard pund i investeringer, 10,9 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
