We live in uncertain times
Erna Solberg, under opninga av Nor-Shipping 2019
Seglskipa på Sørlandet har gjeve oss ein av dei mest kjente lærdomane i norsk økonomisk historie. Frå midten av 1800-talet, då dampskip framleis var ny og kostbar teknologi, satsa sørlandsreiarane tungt på seglskip.
Lenge gjekk det bra. I 1880 var Arendal landets største skipsfartsby, målt i tonnasje. Men seks år seinare markerte Arendalskrakket byrjinga på slutten. Dampskipa utkonkurrerte gradvis seglskipa på fart og pålitelegheit. Arendal gjekk frå velstand til djup krise.
I alle år sidan har dette vore ei forteljing til skrekk og åtvaring: Den bedrifta som ikkje tør å satse på ny teknologi, sjølv om det på kort sikt verkar usikkert og dyrt, vil døy.
Eg vart påmint denne historia under opninga av den store skipsfartsmessa Nor-Shipping, som gjekk av stabelen i Lillestrøm og Oslo denne veka. Det var drama i lufta.
– 40 prosent av all olje, som de fraktar, går til transportsektoren. Alt det skal bort, sa professor Ramez Naam frå Singular University, til den internasjonale skipsfartseliten i salen.
– Takk for at du drap næringa vår, kvitterte president Lasse Kristoffersen i Norges Rederiforbund. Det var sikkert meint humoristisk, men eg såg ikkje noko smil.
Kåringa av «Color Hybrid» til årets skip under Nor-Shipping-konferansen viser at fornybar-vinden bles i skipsfarten. Ill: Color Line
Utfordringa skipsfartsnæringa står framfor no, er både teknologisk og regulatorisk. Klimakrisa driv fram stadige nye reguleringar, for å bremse klimautsleppa. Samstundes driv reguleringar og subsidiar fram eit ras av teknologiske nyvinningar, som i seg sjølv vil endre spelereglane.
I fjor vedtok til dømes den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO eit mål om å fjerne 50 prosent av CO?-utsleppa frå skipsfarten innan 2050. Målet er ambisiøst, men kanskje likevel for lågt. Den mykje omtalte rapporten frå FNs klimapanel som kom i fjor, viste at klimautsleppa må ned til null i 2050 om den globale oppvarming skal haldast under 1,5 grader.
Men det er ikkje berre framdrifta av skipa som må endrast. Næringa risikerar, som Naam er inne på, òg at oljefrakt og andre delar av marknaden forsvinn.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Eit gjennomgangstema på opningskonferansen var at næringa sjølv må gripe fatt i utfordringane, og kome med løysingar. Underforstått: Viss ikkje risikerer ein at politikarane trer løysingar ned over hovudet på dei.
Den nobelprisvinnande økonomen Paul Romer brukte den vellykka kampen for å redde ozonlaget på 1980-talet som døme. Lærdomen til skipsfartsnæringa var: Lag reglane sjølve, og få styresmaktene til å handheve dei.
Mykje skil dagens utfordringar og overgangen til damp på 1800-talet. Likevel er det lærdom å hente frå dei for lengst døde seglskipsreiarane: Det kan vere svært vanskeleg å satse på noko nytt så lenge det går bra med det gamle.
Reiarar som satsar langsiktig på frakt av olje, gass og kol vil i det lengste tru, og kjempe for, at klimaendringane ikkje er noko ein treng å ta omsyn til. Fornekting er på mange måtar eit naturleg, om enn ikkje særleg rasjonelt, forsvar.
Les også: Hans K. Mjelva: Klimaløysing i havgapet
Sjølv om olje har teke over som Noregs viktigaste eksportnæring, er framleis skipsfarten svært viktig for landet. Ikkje minst langs kysten.
Skal ein dømme etter den dominerande rolla klima og teknologi har på Nor-Shipping, får ein tru at næringa tek utfordringane på alvor. I alle høve her i landet.
I messa på Lillestrøm var det flust med grøn skipsteknologi. Artig nok er seglskip igjen blitt eit alternativ. Det vil seie fleire moderne variantar som kombinerer motor med store loddrette blad, som kan fange vinden.
Les også: Om noen år kan dette bli et vanlig syn i norske fjorder
På ein annan stand stod NCE Maritime CleanTech, Vestlandets eiga grøne næringsklyngje for skipsfart, med hovudkontor på Stord. Noreg er allereie i front internasjonalt i grøne løysingar for skipsfarten, noko som lovar svært godt for framtida til norsk maritim næring.
For ikkje så lengje sidan fortalde ein kar høgt oppe i eit stort norsk selskap (ikkje shipping) at han var lei av at vi i Noreg heile tida skal redde verda. Tema var klimatiltak.
Viss ein hentar levebrødet frå fossilt brensel, direkte eller indirekte, er det sjølvsagt ikkje så rart at ein får slike tankar. At vi i Noreg er meir enn gjennomsnittleg opptatt av klima, og dermed legg press på næringslivet, er likevel ein stor fordel. Det er med på å setje norsk industri i førarsetet i ei omvelting som vil kome, same kor mykje ein skulle ønskje det motsette.
Så vil tida vise kven i norsk skipsfart som tilpassar seg den nye tida tids nok, og kven som følgjer strategien til 1800-talets sørlandsreiarar.
Roxel Group kan ikke klage selv om omsetningsveksten ikke ble like sterk i 2018 som ledelsen trodde på forhånd.
I april 2018 sa nemlig administrerende direktør Dag Øyvind Meling til Sysla at omsetningen ville bli 800 millioner kroner i 2018. Det endte på 620 millioner.
Les også: Da bedriften ble solgt for 500 mill., var det aldri aktuelt å trappe ned
– Det er riktig at vi hadde en litt for ambisiøst mål, sier Trond Ferkingstad til Aftenbladet. – Årsaken er at noen jobber glapp for oss, og noen andre ble forskjøvet. Vi trodde at Roxel Energy skulle få en høyere omsetning, sier han til Stavanger Aftenblad.
Solid likevel
Men for all del. Med en ordrereserve på nesten 1 milliard kroner, og med aktiviteter som omfatter alt fra transportbånd på flyplasser, boreutstyr og moduler for oljebransjen, all mulig slags teknisk utstyr i tunneler, VVS, klimaanlegg, næringsbygg og sorteringsanlegg for post – og enda mye mer – så snakker vi om en solid bedrift med mange bein å stå på.
Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år
– Vi elsker vekst! Ja, vi er blitt kritisert for at marginene ikke er helt på topp, men hittil har vi vært i vekstfasen, og det er akkurat det vi liker best!
Podcast link
En entusiastisk lederduo, Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling, framhever gleden ved å skape arbeidsplasser mens de forsikrer Aftenbladet om at de ser svært lyst på framtiden.
Samlet på Forus
Nå har Roxel samlet all lokal virksomhet i svære lokaler på Forus. 4.500 kvadratmeter på 12 mål sikrer både vekstmuligheter, bedre arbeidsbetingelser og et håp om at det å forene kreftene skal gi et enda bedre resultat.
Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger.
– Vi satt på Tasta og så utover sjøen, på supplyskip som lå i opplag, og vi bestemte oss for at der skulle ikke vi havne, sier Meling. – Nå har vi utvidet virksomheten og spredt risikoen. Målet vårt om en omsetning på 1,9 milliarder kroner er utsatt fra 2020 til 2022, men det tror vi bare er sunt.
– I år vil vi forsøke å øke marginene. Vekst er bra, men jeg tror marginene skal litt opp, sier Trond Ferkingstad.
Sånn er tallene de siste årene:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Til Færøyene!
Roxel vant i sin tid den enorme kontrakten på elektroinnstallasjonene i Eiganestunnelen og Ryfylketunnelen. Og i år skal de gjøre en tilsvarende jobb i en tunnel på Færøyene.
– Ja, den kontrakten er verdt 195 millioner kroner, sier Meling fornøyd.
Han forteller at bedriften i fjor økte bemanningen fra 158 til 242 ansatte.
– Byggesektoren her på Vestlandet er umulig, nesten ingen tjener penger. Derfor åpnet vi avdelinger i Oslo og Tromsø i fjor, og vi ser allerede at dette kan bli god butikk.
I oljesektoren har den generelle oppgangen ikke gjort at kontraktene hoper seg opp hos Roxel.
– Jeg tipper at mellom 6 og 10 prosent av ordrereservene våre i år er offshore-rettet. Men vi klarer oss godt på andre områder!
Ledelsen til Løkkeveien
Roxel, som altså styres av godt voksne menn, satser nå også på den yngre garden.
– Vi har ansatt mange utrolig flinke folk under 37 år. Vi hadde 100 søkere inne og valgte de 10 beste. De skal utgjøre et ressurs-team som skal løfte oss. Både oss i toppledelsen og folk fra dette teamet flytter nå inn i Smedvig-bygget på Løkkeveien. Det å se virksomheten fra litt på avstand kan utløse gode ideer. Det blir bra!
Årets energianalyse fra DNV GL som utgis i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, skriver Aftenposten.
Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader.
Ifølge analysen vil verdens totale energibehov falle etter 2030, i 2050 vil halvparten av all energi være fornybar, etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023. Rapporten peker også på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid.
Samtidig vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind i 2050. Da vil sol og vind stå dekke 12 og 16 prosent av energibruken i verden.
Årets energianalyse fra DNV GL som utgis i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, skriver Aftenposten.
Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader.
Ifølge analysen vil verdens totale energibehov falle etter 2030, i 2050 vil halvparten av all energi være fornybar, etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023. Rapporten peker også på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid.
Samtidig vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind i 2050. Da vil sol og vind stå dekke 12 og 16 prosent av energibruken i verden.
Under Sysla Live i Stavanger tidligere i år snakket Dag Øyvind Meling om hvordan Roxel omstiller seg bort fra oljebransjen og inn i nye næringer. Se hele intervjuet i toppen av saken, eller lytt til podcasten under.
Podcast link
Roxel er selskapet som vellykket forflyttet seg bort fra oljebransjen og inn i nye bransjer. For ikke lenge siden kom 80 prosent av inntektene fra oljen. I dag kommer 90 prosent fra andre næringer.
– Mange tror at omstilling handler om selskapene, jeg tror det handler om å få med folkene. Vi må få elektrikere, automatikere og andre fagfolk inn i en ny bransje, det er ikke bare bare det, sier Dag Øyvind Meling, sjef i Stavanger-selskapet Roxel.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger
150 ansatte og 100 innleide
Konsernet består av 11 datterselskaper
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer
Har blant annet søkt om en utviklingstillatelse
Han beskriver omstillingen som en helt nye måte å tenke på. Det ene året arbeider man med infrastrukturprosjekter, det neste året skal de samme fagfolkene jobbe med fisk.
– Jeg liker når folk ser dette som en mulighet i stedet for kun en risiko.
Dag Øyvind Meling under Sysla Live i Stavanger. Foto: Sigrid Haaland
Han kunne tatt med seg formuen og slappet av på en strand i Asia, men det fristet ikke særlig for forretningsmannen Dag Øyvind Meling.
– Det som er mest interessant for kremmere som meg, det er å skape noe, sier den tidligere oljegründeren.
I 2010 startet han Stavanger-selskapet med Trond Ferkingstad, og i dag består selskapet av 150 ansatte, 13 datterselskaper og nærmer seg raskt en milliard i omsetning.
– Vi er en gjeng med veldig forskjellige mennesker som kan krangle om mye, men vi er alltid enige om det vi ønsker å skape.
Villig til å ta risiko
To tredjedeler av de ansatte er også medeiere i selskapet og Meling sier dette har vært viktig i arbeidet med å få med de ansatte på nye prosjekter.
– Vi har ikke kjøpt opp selskaper, vi har hentet inn en og en person, gitt dem aksjer i selskapet og bygget prosjekter rundt dem. Til slutt så stoler de på oss, fordi de har vært gjennom det før.
Meling eier sammen med Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik 55 prosent av selskapet, og kan dermed styre det slik de selv ønsker.
– Vi har selvsagt mye makt, og den bruker vi til å ta risiko på en fornuftig måte. Vi er villig til å ta en kjemperisiko så lenge vi har med oss de ansatte.
Må oppskalere forventningene
Meling forteller at ideen med selskapet er å ta i bruk erfaring fra en bransje de allerede kjenner og anvende den i en ny. Til nå har de jobbet med tunell- og infrastrukturprosjekter, bygg- og anleggsbransjen, boring og brønn og akvakultur.
Inntil nylig var Roxels uttalte mål en milliard i omsetning. Nå har de sett seg nødt til å endre ambisjonsnivået kraftig opp til 1,9 milliarder i løpet av 2020.
– Hvis vi sikrer den siste kontrakten vår så er vi allerede oppe i nesten en milliard. Fremover ser vi en rekke prosjekter vi ønsker å være en del av. Derfor har vi oppskalert forventningene.
Dag Øyvind Meling under Sysla Live i Stavanger. Foto: Sigrid Haaland
For å vokse raskere mener Meling selskapet må vokse oppover i verdikjeden. Men i oljebransjen har ikke Roxel lyktes å få napp på de største prosjektene.
– Det sliter jeg veldig med å forklare. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor. De siste syv årene har jeg deltatt på Statoils leverandørdager og enda forstår jeg ikke hva de vil ha. Jeg vet ikke hva jeg skal tilby, hva jeg skal levere og når det kommer.
Han peker på rigide systemer og mye byråkrati hos oljeselskapene, og mener det burde være enklere å komme inn i en dialog hvor man virkelig kan se problemstillingene som selskapene trenger hjelp til å løse. Meling har helt andre erfaringer fra de andre næringer selskapet har arbeidet i.
– Dette er totalt forskjellig fra de andre bransjene vi har jobbet i. Bygg og anlegg, posten og flyplasser – det er helt annerledes. Der er det mye enklere å komme inn med budskapet og få være med å delta.
– Jeg var kanskje den som var mest skeptisk til dette. Men det var for spennende til å ikke prøve, sier Kjell Lerøy, daglig leder i K. Lerøy Metallindustri.
I over 20 år har selskapet han leder levert komponenter til pumper brukt i oljeproduksjon.
De siste tre årene har selskapet nedskalert produksjonen, ganske kraftig – bokstavelig talt.
– En ferdig hjertepumpe er mindre enn en fyrstikkeske. Den består igjen av en rekke mindre, svært komplekse deler, forklarer han.
Hjertepumpe fra K. Lerøy Metallindustri. Foto: Chris Ronald Hermansen
Imponert over omstillingsevne
Torsdag morgen presenterte Lerøy erfaringer fra den enorme overgangen som Osterøy-selskapet har gjennomgått på et frokostmøte i regi av Bergen Næringsråd.
Osterøy Metallindustris lokaler. Arkivfoto: Tor Høvik
Selv om leveranser til oljeindustrien er selskapets hovedvirksomhet, har det skjedd mye de siste fire årene. Da fikk han en telefon fra et selskap i helsesektoren, NuHeart.
Bergens Tidende omtalte prosjektets tidlige fase i fjor.
– Vi ble spurt om vi kunne produsere delene. Det var mindre og mer komplekst enn noe vi hadde gjort før, sier Lerøy.
Oljeprisfallet førte til at selskapet så det som helt nødvendig å utforske nye forretningsområder. I dag utgjør oljerelatert virksomhet om lag 25 prosent av selskapets Etter mye arbeid de siste årene, har Lerøy nå tro på satsingen.
– Det har vært utrolig imponerende å se hvordan de ansatte har tatt denne utfordringen. De har tilegnet seg enorme mengder ny kompetanse på kort tid. Det var de som fikk meg til å tro på at dette kunne gå, sier Lerøy.
Særlig de mindre kaster seg rundt
Til stede på arrangementet var også Thor Ole Gulsrud, forskningssjef i Pumps and Pipes. Den Stavanger-baserte organisasjonen har det siste året gitt midler og starthjelp til åtte prosjekter hvor kompetanse fra oljenæringen kan overføres til helsesektoren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norway Pumps & Pipes
Initiativ som blant andre Stavanger Universitetssykehus og International Research Instititute of Stavanger (IRIS) står bak.
Har som mål å koble sammen teknologisk og ingeniørmessig kompetanse på tvers av næringer.
Har så langt gitt oppstartshjelp til åtte prosjekter som kobler oljekompetanse mot helsesektoren.
Kilde: Pumpsandpipes.no.
– Oljeprisfallet har ført til at særlig de mindre oljerelaterte selskapene ser seg rundt etter nye forretningsområder. Vi ser stadig flere områder der kompetanse fra oljesektoren kan utnyttes, sier han.
Thor Ole Gulsrud fra Pumps and Pipes. Foto: Chris Ronald Hermansen
Pumps and Pipes så dagens lys for ett år siden. Idéen er hentet fra et prosjekt i Houston med samme navn, som avholder en årlig konferanse for å dele erfaringer på tvers av næringer.
Så langt har den norske søsterorganisasjonen ikke funnet det vanskelig å finne prosjekter hvor oljekompetanse kan brukes innenfor helsesektoren.
– Vi ser så mange liknende utfordringer mellom helse- og oljesektoren, og vi tror vi kommer til å finne mange flere gode prosjekter fremover, sier Gulsrud.
Fra oljepumpe til hjertepumpe
De kliniske testene av den nye hjertepumpen er ennå ikke startet, men Lerøy ser allerede potensial i denne næringen.
– Vi skal ikke slutte å levere på vårt tradisjonelle område ennå, men jeg er sikker på at vi vi i noen år skal levere til begge næringer, sier han.
Om K. Lerøy Metallindustri i fremtiden blir et rent «helseleverandørsselskap», er han ennå ikke sikker på. Men han utelukker det ikke.
– Det er umulig å si hvordan fremtiden blir, men vi ser store vekstmuligheter på dette feltet. Spørsmålet blir hvordan dette utvikler seg fremover, og vi har vist at vi har kompetansen som skal til, avslutter han.
Kjell Lerøy fra K. Lerøy Metallindustri AS under arrangementet i regi av Bergen næringsråd. Foto: Chris Ronald Hermansen
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
I grafikken under ser du hvor mange artikler per år, på nett og papir, ordet “digitalisering” er brukt i norsk presse.
Utviklingen sier utvilsomt noe. Allerede nå har ordet blitt brukt mer enn tre hundre ganger mer enn i hele fjor.
Statistikken sier imidlertid ikke noe om hvor mange ganger ordet “digitalisering” fylles med faktisk innhold. Det skal vi prøve å gjøre i den nye podcast-serien som starter i dag.
Hva er en digital sjef?
I serien “De nye digitalsjefene” blir du kjent med de som er ansvarlig for den digitale utviklingen i sine selskaper. De har en rolle som blir stadig mer vanlig, både globalt, men også her til lands.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["CMezD"]={},window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas={"100":387,"200":320,"300":295,"400":295,"500":270,"600":270,"700":270,"800":270,"900":270,"1000":270},window.datawrapper["CMezD"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-CMezD"),window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["CMezD"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("CMezD"==b)window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– På verdensbasis har antallet eksplodert de siste årene. Årsaken er helt klart en enorm fremvekst av digitale måter å gjøre forretninger på, sier Janicke Rasmussen, dean for masterutdanningen ved BI.
Dean for Masterutdanningen ved BI, Janicke Rasmussen. Foto: Presse/BI
I denne første episoden prøver vi å plassere skapet. Hva er en digital sjef, og hvilke oppgaver har vedkommende? For å svare på dette, har vi intervjuet Rasmussen og NHH-professor Jon Iden.
Hvorfor stadig flere?
– I Norge startet det for alvor i 2013, men mange ansetter folk i denne type stillinger i disse dager. Det er er ferskvare, sier NHH-professor Jon Iden.
Podcast link
Sammen med kolleger på Norges Handelshøyskole, arbeider han i disse dager med et forskningsprosjekt hvor de blant annet dybdeintervjuer digitale ledere i norsk næringsliv. Arbeidet er ikke ferdig, men noen funn har forskerne allerede gjort.
Professor ved avdeling for strategi og ledelse ved NHH, Jon Iden. Foto: Presse/NHH
– Det er helt åpenbart for oss allerede at dette er noe som mange norske selskaper er særdeles opptatt av, og det investeres mye penger i digitaliseringsarbeidet, forteller han.
Hvor mange er de?
Ingen vet nøyaktig hvor mange norske digitaliseringssjefer som finnes per i dag. Et LinkedIn-søk på en av de vanligste stillingstitlene, CDO (Chief Digital Officer), gir i skrivende stund 127 norske treff.
Ifølge Iden har de så langt identifisert nærmere 50 personer i rollen, men ting tyder på at det faktiske antallet ligger omtrent dobbelt så høyt.
Strategi eller jåleri?
– Jeg har inntrykk av at mange som innehar denne stillingen er en slags fanebærer for sine selskaper. At en viktig del av jobben deres er å vise utad at deres selskaper er med på notene. Er det et riktig inntrykk?
– Jeg tror helt klart mange ser det slik, ja. Det er nok ikke det viktigste, men det er helt tydelig at mange av disse digitaliseringssjefene er aktive foredragsholdere, for eksempel. Det er åpenbart viktig for selskapene at noen utad kan vise at vi er moderne, vi er engasjerte, vi er på, sier Iden.
– Vil ikke gå over
Iden er blant dem som i tror at selve digitaliseringen vil fortsette å påvirke næringslivet, i lang tid fremover.
– Noen snakker om dette er en hype, noe som går over. Jeg mener ikke det. Jeg er helt sikker på vi bare kommer til å se mer teknologi i norske virksomheter fremover.
Meld deg på vårt nye ukentlige nyhetsbrev, hvor vi oppsummerer de viktigste teknologinyhetene for deg.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
I ti år bygde Ulstein Verft i Møre og Romsdal offshorefartøyer nærmest på samlebånd. Det samme gjorde de fleste naboverftene.
For to år siden sa det stopp. Med over 100 offshorefartøyer i opplag, er det ingen som bygger slike skip lenger. Verftene måtte finne andre markeder. Svaret ble blant annet luksusfartøyer.
– Før vi begynte å dukke ned i dette markedet, trodde vi nok ikke at det skulle være så mange muligheter der, sier direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft til Aftenposten.
Blant mulighetene er små cruiseskip som drar til steder de store ikke kan gå, som polare strøk. Nå er norske verft i gang med bygging av minst ni slike skip. I tillegg har verftene sikret seg kontrakter på superyachter og forskningsskip.
– Jeg er imponert over hvordan mange av verftene har klart å tilpasse seg. De har vunnet kontrakter i markedet som de tidligere ikke var inne i, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Nytt cruisemarked
Cruiseskipene som nå bygges, er rundt 120–130 meter lange og har plass til 200–300 passasjerer. På fagspråket beskrives de som såkalte «explorer»-skip – for de mer utforskende og eventyrlystne cruisepassasjerene.
Det har vært en økning i etterspørselen av slike cruiseferier de siste årene. Dette har ført til at flere rederier har økt, eller er i ferd med å øke, kapasiteten. Ett av disse rederiene, Hapag-Lloyd Cruises i Hamburg, har to skip i ordre hos verftsgruppen Vard.
I februar i år startet Kleven byggingen av to nye skip for Hurtigruten.
Hurtigruten har inngått ordre om bygging av to skip som i utgangspunktet skal settes inn i cruisefart i polare strøk. Det kan bli to til.
– Vi jobber hardt inn mot dette markedet, og vi tror det skal være mulig å få flere slike kontrakter, sier konsernsjef Ståle Rasmussen hos Kleven, som skal bygge de nye skipene for Hurtigruten.
Én tydelig forskjell mot offshore
De norske verftene opplever ikke at cruiserederiene er skeptiske til å gi kontrakter til verft som har begrenset erfaring med slike skip. Tvert imot, ifølge direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft.
– Disse «explorer»-skipene har mye til felles med offshorefartøyene. At vi har vært sterkt involvert i offshore, har gitt oss troverdighet i dette markedet, sier han.
Men det er likevel forskjeller. Den mest synlige er trolig denne: Mens offshorerederiene har fokus på kraner og annet utstyr, er cruiserederiene langt mer opptatt av skipets interiør.
– Cruiserederiene legger mer vekt på innredningen og fasiliteter. Dermed har vi flyttet fokus fra kraner til lugarer og restauranter, forteller Sætre.
Vard har inngått en kontrakt på design og bygging av dette forsknings- og ekspedisjonsskipet. Illustrasjon: Vard Design
Tror ikke verftene er over kneika ennå
Omstillingen har ikke vært smertefri. Flere hundre ansatte har vært permittert eller blitt oppsagt de siste par årene. Situasjonen har også tæret på egenkapitalen til de største verftene.
– Men vi har lykkes med strategien vår, og cruisekontraktene vil gi mye arbeid til verftene våre i Romania og Norge, mener kommunikasjonssjef Hege Akselvoll i Vard.
Professor Ola H. Grytten ved NHH er ikke overbevist om at alle verftene vil komme i mål ved egen hjelp. Han vil ikke bli overrasket om noen av verftene får nye og flere eiere med på laget.
– Enkelte verft har likviditetsproblemer etter omstillingen, og jeg ser ikke bort fra at noen av dem må ha hjelp og får et utvidet eierskap.
