Venstre, som presset på for å innføre en klimalov under budsjettforhandlingene i fjor høst, er fornøyd. – Nå som Trump har valgt å trekke USA ut av Parisavtalen, er det desto viktigere at andre land skjerper sin egen innsats for å unngå katastrofale klimaendringer. Den nye klimaloven vil gi oss en sterkere systematikk i arbeidet med å kutte norske utslipp, og forplikter fremtidige regjeringer og Storting til å gjennomføre utslippskutt i tråd med våre egne mål og internasjonale forpliktelser, sier Ola Elvestuen (V), som også leder Stortingets energi- og miljøkomité. Han påpeker at klimamålene Stortinget har vedtatt med dette blir fastsatt som lov, og regjeringen må rapportere konkret på hvilke kutt som gjennomføres og hvordan man ligger an til å nå målene. – Trump trekker USA ut av Parisavtalen Ekspert: Trump har to mulige klimautveier – Svært skuffet over USAs klimabeslutning SVs Heikki Eidsvoll Holmås ønsket seg imidlertid en enda strengere lov. – De langsiktige og kortsiktige målene om utslippskutt skal oppnås i fellesskap med EU. Det er ingen plan for hvor mye vi skal kutte i Norge, sa SVs Heikki Eidsvoll Holmås i sitt innlegg da saken ble behandlet rett før pinsehelgen ble innledet. Han stemte likevel for loven, uten endringene han og MDG ønsket seg. Ifølge vedtaket skal utslippsnivået i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen.