Elvestuen (V) gikk nylig ut i Dagbladet med en tøff målsetting: Norge skal forandres totalt og kutte 90–95 prosent av klimagassutslippenes sine innen 2050
– Norsk olje og gass har en stor andel av norsk økonomi. En stor andel som industrien ikke kan ha i årene fremover. For å få til den endringen, må vi sette i gang nå, sier han til Vårt Land.
Han tror vi kommer til å klare å erstatte arbeidsplassene og aktiviteten som oljeindustrien har skapt her i landet. Men inntektene oljeeventyret har skapt for Norge, blir det verre med.
– Det vil vi ikke klare å erstatte. Den har vært helt spesiell, og når vi ikke har den enorme inntekten i tiårene fremover, må vi drive Norge mer effektivt, sier Elvestuen.
Han gir svenske Greta Thunberg en del av æren for at samtalen om klima og miljø i verden har endret seg det siste året.
Statsråden minner om at morgendagens velgere i vår demonstrerte over hele Norge, med krav om at politikerne må gjøre mye mer for klimaet.
– Demonstrasjonene understreker alvorligheten i situasjonen og viljen som er der til å gjøre noe nå, sier Elvestuen.
Det viser foreløpige tall fra Skattedirektoratet, ifølge Klima- og miljødepartementet.
Det ble omsatt 496 millioner liter biodrivstoff i 2018, hvorav 196 millioner liter var avansert biodrivstoff. I 2017 ble det omsatt 659 millioner liter biodrivstoff, og avansert biodrivstoff utgjorde 138 millioner liter.
– Det er gledelig at omsetningen av avansert biodrivstoff øker i 2018. Avansert biodrivstoff medfører ikke risiko for indirekte arealbruksendringer eller avskoging av regnskog, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
– Vi kommer ikke til å trenge særlig mye mer olje enn vi allerede har oppdaget. Så det å lete etter mer olje gir ikke noe særlig mening. Fremtiden ligger andre steder, sier Stern til NRK.
Den britiske økonomiprofessoren sitter blant annet i ekspertpanelet til New Climate Economy , som la fram sin siste klimarapport på en klimakonferanse i San Francisco i forrige uke, der blant annet klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) var til stede.
Rapporten, som er finansiert av en rekke land, deriblant Norge, konkluderer blant annet med at olje vil bli langt mindre relevant i nær framtid.
– Avgjørende med nye funn
Men ifølge den internasjonale olje- og gasspublikasjonen Upstream kan Norge kan nå tidenes høyeste olje- og gassproduksjon mellom 2022 og 2024. Statsminister Erna Solberg (H) sier til Upstream at nivået på den norske produksjonen er «historisk høyt».
Samtidig advarer hun i en artikkel som blir publisert torsdag, om at olje- og gassinvesteringene kan falle brått etter 2020.
– Det er avgjørende at det blir gjort nye store funn, sier hun til Upstream.
Raskt grønt skifte
New Climate Economy-rapporten slår på sin side fast at det grønne skiftet går langt raskere enn ventet.
– Utviklingen går utrolig mye fortere enn selv verdens fremste analytikere hadde ventet. Vi ser det med den hurtige spredningen av elbiler og fornybar energi. Mellom 2009 og 2017 har prisen på solkraft falt med 86 prosent, mens prisen på vindkraft har gått ned 67 prosent, sier Helen Mountford, som har ledet arbeidet med rapporten, til NRK.
Ifølge rapporten må verden i løpet av de neste to-tre årene legge om hele sin infrastruktur til å bli fornybar og bærekraftig om man skal ha håp om å unngå mer enn to graders global oppvarming.
Stern tror samtidig at gass fortsatt vil være en del av energimiksen, muligens fram til midten av århundret.
I konsesjonsrunden TFO 2018 har Olje- og energidepartementet utvidet det forhåndsdefinerte området med 47 blokker i Norskehavet og 56 i Barentshavet.
– Sniktildeling
Mens bransjen gleder seg over at det fortsatt legges opp til en storstilt satsing på oljeleting på norsk sokkel i mange år framover, er miljøbevegelsen rødglødende i sin kritikk.
– Hele TFO-ordningen er problematisk fordi det i praksis ikke finnes noen grenser for den. I dag har Terje Søviknes definert områder som aldri har vært undersøkt, verken av miljømyndigheter eller oljeselskap, som modne. Dette er en skamfull måte å sniktildele verdifulle og kontroversielle blokker til oljeindustrien på, sier leder Silje Ask Lundberg i Norges Naturvernforbund.
Nye blokker i modne områder lyst ut
Lundberg viser til at departementet med TFO-utlysningen trosser viktige råd fra regjeringens miljøfaglige etater. Hun påpeker at Jeløy-erklæringen fastslår at miljøråd i forbindelse med 24. konsesjonsrunde skal følges, men at det ikke er lagt føringer for de øvrige tildelingsrundene.
– Det står også i Jeløy-erklæringen at 25. konsesjonsrunde skal vente til forvaltningsplanen for Barentshavet er klar i 2020. Det samme bør gjelde andre utlysninger i dette området – som denne TFO-runden, påpeker hun.
Utfordrer Elvestuen
Natur og Ungdom mener planene truer sårbar natur og saboterer Norges klimaforpliktelser, mens SVs Lars Haltbrekken – som tidligere var leder for Naturvernforbundet, påpeker at fire blokker i Barentshavet som Havforskningsinstituttet frarådet oljevirksomhet i, alle er med i denne utlysningen.
I tillegg ligger tre av blokkene rett vest for Lofotodden i nærheten av skreiens gyteområde, noe Nordland Fylkesfiskarlag frarådet, understreker han.
– Flere av de foreslåtte områdene hvor det nå skal bores etter olje ligger i sårbare områder hvor oljesøl kan gjøre stor skade på naturen. SV vil utfordre klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Stortinget på hvor han mener grensene går for norsk oljevirksomhet, sier Haltbrekken.
Venstre, som presset på for å innføre en klimalov under budsjettforhandlingene i fjor høst, er fornøyd.
– Nå som Trump har valgt å trekke USA ut av Parisavtalen, er det desto viktigere at andre land skjerper sin egen innsats for å unngå katastrofale klimaendringer. Den nye klimaloven vil gi oss en sterkere systematikk i arbeidet med å kutte norske utslipp, og forplikter fremtidige regjeringer og Storting til å gjennomføre utslippskutt i tråd med våre egne mål og internasjonale forpliktelser, sier Ola Elvestuen (V), som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
Han påpeker at klimamålene Stortinget har vedtatt med dette blir fastsatt som lov, og regjeringen må rapportere konkret på hvilke kutt som gjennomføres og hvordan man ligger an til å nå målene.
– Trump trekker USA ut av Parisavtalen
Ekspert: Trump har to mulige klimautveier
– Svært skuffet over USAs klimabeslutning
SVs Heikki Eidsvoll Holmås ønsket seg imidlertid en enda strengere lov.
– De langsiktige og kortsiktige målene om utslippskutt skal oppnås i fellesskap med EU. Det er ingen plan for hvor mye vi skal kutte i Norge, sa SVs Heikki Eidsvoll Holmås i sitt innlegg da saken ble behandlet rett før pinsehelgen ble innledet.
Han stemte likevel for loven, uten endringene han og MDG ønsket seg.
Ifølge vedtaket skal utslippsnivået i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen.
Miljøbevegelsen jubler over at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) gjør full retrett om Lofoten og Møre.
Det ble bråk da bransjenettstedet Upstream onsdag meldte at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
Venstre anklaget olje- og energiministeren for å bryte samarbeidsavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene, og miljøbevegelsen karakteriserte saken som en «krigserklæring» og en «snikåpning».
Skape ro
Torsdag opplyste departementet at de snur i saken og har presisert overfor oljeselskapene at de ikke lenger ønsker å motta nominasjoner på disse blokkene «for å skape ro rundt denne viktige konsesjonsrunden».
– Som ved tidligere konsesjonsrunder, vil begrensningene fra forvaltningsplanene og forpliktelsene regjeringen har overfor samarbeidspartiene bli fulgt opp også i 24. runde. For å unngå videre spekulasjon om noe annet, har oljeselskapene i dag fått beskjed om at vi ikke ønsker å motta nominasjoner i blokker som aldri har vært aktuelle å utlyse i runden, skriver Lien på departementets nettside.
Lien opplyser at grunnen til at departementet først åpnet for å nominere også disse områdene, var at de ønsker «mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt for å sikre god utforskning og ressursforvaltning».
– Derfor valgte departementet å ikke begrense kunnskapsinnhenting i det opprinnelige nominasjonsbrevet, opplyser Lien.
Et kraftig varsku
Venstres nestleder Ola Elvestuen reagerte sterkt onsdag da nyheten om nominasjonene ble kjent. Til NTB fastslo Elvestuen at å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene ikke er i tråd med samarbeidsavtalen.
Nå er han fornøyd med snuoperasjonen.
– Det er bra at de har reagert så raskt, og i tråd med den enigheten vi har fra tidligere. Det er et godt grunnlag for at vi også kan ha en enighet fremover, sier Elvestuen til VG.
Miljøbevegelsen er svært fornøyd med Liens retrett:
– Dette viser at folkelig motstand virker, sa Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
– Dette bør være et kraftig varsku til alle dem som forsøker å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Vi kommer aldri til å gå med på en snikåpning, eller at deler av området blir gjort tilgjengelig for oljeindustrien, slik regjeringen nå forsøkte å gjøre, sier Silje Ask Lundberg, fungerende leder i Naturvernforbundet, om Liens snuoperasjon
Oljeselskapene har fått nominere blokker i de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre i forbindelse med den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Reaksjonene er skarpe.
– Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må rydde opp i dette. Det er ingen tvil om at Møreblokkene og Nordland 6 ikke skulle ha stått på lista, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen til NTB.
– Selv om det er en tidlig fase i prosessen, er det ikke i henhold til samarbeidsavtalen å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene, sier Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
– Snikåpning
Det var bransjenettstedet Upstream som onsdag ettermiddag kunne fortelle at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Dette er en krigserklæring, en snikåpning av svært sårbare områder og i strid med regjeringens samarbeidsavtale med støttepartiene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han viser til at Lofoten og Møreblokkene er blant de fem viktigste fiskefeltene i verden.
– 60 prosent av alle kommersielle fiskearter i Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten i en sårbar periode i livssyklusen sin. Å legge opp til oljeboring her, er et angrep på norsk fiskeriforvaltning, sier Hauge.
– Vi har full tillit til at Venstre og KrF setter foten ned for Liens utømmelige tørst etter olje, sier fungerende leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
– Dersom han gjør videre framstøt for å få tildelt letelisenser i disse områdene, er det et klart brudd på samarbeidsavtalen, fortsetter hun.
Overrasket
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener regjeringen utfordrer samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Sp er også imot oljeutvinning utenfor Lofoten og kysten av Møre.
– Det er uforståelig at regjeringen setter seg i en slik situasjon. Jeg skjønner godt at KrF og Venstre mener at dette ikke er i tråd med avtalen, sier Arnstad, som selv har vært olje- og energiminister.
SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski mener signalet fra Lien er tydelig.
– Han anser de som åpne og inviterer til oljeleting i områder som regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om at det ikke skal startes oljeleting i, sier hun.
Så snart Stortinget trer sammen, vil SV fremme forslag om å pålegge regjeringen å trekke tilbake invitasjonen til å nominere de omstridte blokkene, sier hun.
– Irriterende
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) poengterer at nominasjon ikke er det samme som utlysning, og framholder at det ikke er aktuelt å lyse ut de omstridte områdene.
– Mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt er viktig for å sikre god utforskning og ressursforvaltning. Derfor har departementet valgt å ikke begrense kunnskapsinnhentingen unødvendig, sier Lien.
Han tilføyer at nominasjonsprosessen gjør det mulig for myndighetene å innhente oppdatert geologisk kunnskap fra oljeselskapene om åpnede områder på norsk sokkel.
Forklaringen fra Lien godtas ikke av samarbeidspartner Venstre.
– En irriterende og helt meningsløs forklaring. Det er ingen grunn til å be om kunnskap om felt som uansett ikke skal åpnes, skriver nestleder Ola Elvestuen i en tekstmelding til NTB.
Oljeselskapene har fått nominere blokker i de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre i forbindelse med den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Reaksjonene er skarpe.
– Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må rydde opp i dette. Det er ingen tvil om at Møreblokkene og Nordland 6 ikke skulle ha stått på lista, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen (avbildet) til NTB.
– Selv om det er en tidlig fase i prosessen, er det ikke i henhold til samarbeidsavtalen å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene, sier Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
– Snikåpning
Det var bransjenettstedet Upstream som onsdag ettermiddag kunne fortelle at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Dette er en krigserklæring, en snikåpning av svært sårbare områder og i strid med regjeringens samarbeidsavtale med støttepartiene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han viser til at Lofoten og Møreblokkene er blant de fem viktigste fiskefeltene i verden.
– 60 prosent av alle kommersielle fiskearter i Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten i en sårbar periode i livssyklusen sin. Å legge opp til oljeboring her, er et angrep på norsk fiskeriforvaltning, sier Hauge.
– Vi har full tillit til at Venstre og KrF setter foten ned for Liens utømmelige tørst etter olje, sier fungerende leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
– Dersom han gjør videre framstøt for å få tildelt letelisenser i disse områdene, er det et klart brudd på samarbeidsavtalen, fortsetter hun.
Overrasket
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener regjeringen utfordrer samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Sp er også imot oljeutvinning utenfor Lofoten og kysten av Møre.
– Det er uforståelig at regjeringen setter seg i en slik situasjon. Jeg skjønner godt at KrF og Venstre mener at dette ikke er i tråd med avtalen, sier Arnstad, som selv har vært olje- og energiminister.
SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski mener signalet fra Lien er tydelig.
– Han anser de som åpne og inviterer til oljeleting i områder som regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om at det ikke skal startes oljeleting i, sier hun.
Så snart Stortinget trer sammen, vil SV fremme forslag om å pålegge regjeringen å trekke tilbake invitasjonen til å nominere de omstridte blokkene, sier hun.
– Irriterende
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) poengterer at nominasjon ikke er det samme som utlysning, og framholder at det ikke er aktuelt å lyse ut de omstridte områdene.
– Mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt er viktig for å sikre god utforskning og ressursforvaltning. Derfor har departementet valgt å ikke begrense kunnskapsinnhentingen unødvendig, sier Lien.
Han tilføyer at nominasjonsprosessen gjør det mulig for myndighetene å innhente oppdatert geologisk kunnskap fra oljeselskapene om åpnede områder på norsk sokkel.
Forklaringen fra Lien godtas ikke av samarbeidspartner Venstre.
– En irriterende og helt meningsløs forklaring. Det er ingen grunn til å be om kunnskap om felt som uansett ikke skal åpnes, skriver nestleder Ola Elvestuen i en tekstmelding til NTB.
