Kategoriarkiv: Svalbardtraktaten

Høyesterett lar kjernespørsmål ligge i snøkrabbesak

– Uforståelig, sier advokat Hallvard Østgård til NTB. Tirsdag skal saken mot den latviske båten Senator opp i storkammeret i Høyesterett, med elleve dommere til stede. Men i forkant av forhandlingene har Høyesterett varslet at storkammeret ikke vil ta stilling til spørsmålet om hvordan Svalbardtraktaten skal forstås. Østgård mener beslutningen er politisk motivert. – Jeg ser ingen annen begrunnelse for å vike tilbake fra dette spørsmålet enn at det er politisk betent, sier han. Ugyldig lisens Saken strekker seg tilbake til januar for to år siden. Den latviske båten Senator ble da tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse. Senator hadde med seg lisens fra EU, men rederiet og skipperen ble likevel dømt til bøter og inndraging av en millionsum. Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015. Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge. Strid om reglene Grepet har provosert EU, som mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten gir fiskere fra EU samme rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fiskere. Som mottiltak har EU derfor begynt å utstede egne fangstlisenser til europeiske fartøyer. Det var en slik lisens Senator hadde med seg. Norge har derimot stått fast på at Svalbardtraktaten ikke gjelder for fangst av snøkrabbe. Det skyldes for det første at både Norge og EU ser på snøkrabben som en sedentær art, det vil si en naturressurs som tilhører havbunnen. Norge mener derfor at fangsten skal reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen. Samtidig mener Norge at Svalbardtraktaten kun dekker havområdene 12 nautiske mil ut fra land. Snøkrabbefangsten foregår mye lenger ut til havs. Store verdier på spill Førstestatsadvokat Lars Fause, som representerer påtalemyndigheten, har beskrevet saken som «politikk på veldig høyt nivå». Har EU rett, kan det nemlig bety at Norge i siste instans også må dele på olje- og gassressursene i området. Østgård mener Høyesterett går baklengs inn i saken. – Høyesterett viker tilbake fra å ta stilling til et kjempeviktig spørsmål, sier Østgård. – Når jeg ikke ser noen annen begrunnelse enn at det er politiske utfordringer som gjør at Høyesterett ikke vil ta stilling til spørsmålet, så er min vurdering at Høyesterett tar politiske hensyn. Etter mitt skjønn er det ikke heldig. Går over tre dager Høyesteretts plan er i første omgang å ta stilling til om snøkrabben faktisk er en sedentær art eller ikke. I tillegg vil storkammeret vurdere om fangsten som Senator gjennomførte, var straffbar uansett, uavhengig av Svalbardtraktaten. Forhandlingene går over tre dager fram til torsdag 17. januar.

Slik ble snøkrabben storpolitikk

– Dette er en sak som har en vanskelighetsgrad langt utover det vanlige. Den er juridisk sett svært krevende, sier førstestatsadvokat Lars Fause til NTB. Han forteller at han har gjort hjemmeleksene grundig foran ankesaken som tirsdag kommer opp til behandling i Høyesterett. Saken gjelder den latviske båten Senator, som i januar i fjor ble tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse. Senator hadde med seg EU-lisens, men ble likevel ilagt millionbot i Norge. EU-fartøyer ble kastet ut Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015. Les også: Snøkrabbe kan  sette store interesser på spill Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge. Det provoserte EU, som nektet å godta forbudet. Som mottiltak begynte EU å gi egne lisenser til EU-fartøyer. Disse lisensene ble blankt avvist av Norge. To parallelle spor Arrestasjonen av Senator førte til en kraftig tilspissing av konflikten. Siden har saken fulgt to parallelle spor – det ene i rettsvesenet, det andre i diplomatiet. Men EU har ikke opptrådt som noen enhetlig aktør i konflikten, mener Andreas Østhagen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Sammen med FNI-kollega Andreas Raspotnik har han sett nærmere på hvordan EU-siden har gått fram. Konklusjonen er at særinteresser nærmest klarte å «kuppe» EUs interesse, forteller Østhagen. – Opprinnelig var ikke dette en sak der EU som system gikk inn for å utfordre Norge. Men saken ble drevet fram av enkeltinteresser, hovedsakelig i Latvia, Litauen og Polen, som sakte, men sikkert fikk tannhjulene i gang, sier han. Steile fronter Etter hvert ble alle de store EU-institusjonene trukket inn: EU-kommisjonen, ministerrådet og EU-parlamentet. Konflikten vokste til å bli en kraftig hodepine i forholdet mellom EU og Norge. Men i ministerrådet er det i første rekke enkeltland med berørte fiskere som har presset på. Flere andre land har ifølge Østhagen ønsket å dempe konfliktnivået. På samme måte er saken blitt løftet opp i EU-parlamentet av noen få representanter med stort personlig engasjement, med fiskelobbyen som aktiv pådriver i kulissene. EUs fiskerisjef Karmenu Vella har sagt at de steile frontene gjør det vanskelig å finne en løsning. Forhandlingene mellom EU og Norge har i praksis stått bom fast siden i fjor. Uenighet om Svalbardtraktaten Det bakenforliggende problemet er uenighet om hvordan Svalbardtraktaten skal tolkes. EU mener traktaten gir europeiske fiskere rett til å fange like mye snøkrabbe utenfor Svalbard som Norge. Det avvises av Norge, som mener Svalbardtraktaten ikke gjelder i de fjerne havområdene der fangsten foregår. Har EU rett, kan det i siste instans bety at Norge også må dele på olje- og gassressursene i området. Men saken mot Senator kan trolig avgjøres uten at Høyesterett trenger å ta stilling til hvordan Svalbardtraktaten skal fortolkes, mener Fause. Han foretrekker å holde storpolitikken utenfor. – Min oppgave er å prosedere en straffesak mot en skipper og et rederi. Jeg ønsker å holde saken på det nivået, sier han. Har du fått med deg podkasten Det vi lever av? Denne episoden handler om etableringen av landanlegg for oppdrett, og hva det kan bety for den norske oppdrettsnæringen.