Rederiet National Iranian Tanker Company sier i en kunngjøring at tankskipet ble rammet av to separate eksplosjoner, som trolig var forårsaket av missiler. En talsmann for selskapet, Saheb Sadeghi, sier at missilene trolig kom fra saudiarabisk retning. Ifølge rederiet er mannskapet i sikkerhet, og skipet er stabilt. De sier mannskapet forsøker å begrense skadene. Meldinger om at skipet står i brann, er avvist. Statlig TV melder at eksplosjonene rammet to lastetanker i tankskipet, 100 kilometer utenfor den saudiarabiske havnebyen Jeddah, mens det var på vei gjennom Rødehavet langs Saudi-Arabias kyst. Oljesøl Det halvstatlige nyhetsbyrået ISNA melder at det er store skader på skipet, og at hendelsen har ført til oljesøl i Rødehavet. Bransjetidsskriftet Tradewinds skriver med det iranske oljedepartementet som kilde at oljelekkasjen først ble stanset, men at det så begynte å renne ut igjen. Det offisielle nyhetsbyrået IRNA sier at det dreier seg om skipet Sabity, tilhørende det statlige iranske selskapet NIOC. Skipet befant seg i august ved den iranske havna Bandar Abbas. – Eksperter tror det var et terrorangrep, sier ikke navngitte kilder til nyhetsbyrået ISNA. Høyt spenningsnivå Saudiarabiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert hendelsen, som skjer mens spenningsnivået mellom de to regionale stormaktsrivalene er høyt. I september ble viktige oljeanlegg i Saudi-Arabia rammet av et drone- og missilangrep, som USA mener at Iran sto bak. Angrepet førte til at landets oljeproduksjon i noen dager ble halvert. Fredagens angrep på det iranske tankskipet førte til at oljeprisen steg med over 2 prosent på grunn av ny bekymring for tilbudet. Den amerikanske marinens 5. flåte, som overvåker regionen, sier de er klar over «meldingene om denne hendelsen» i Rødehavet, uten å kommentere ytterligere. USA anklaget tidligere i år Iran for å ha angrepet tankskip i nærheten av Hormuz-stredet. Iran har benektet alle anklagene.

I september startet Equinor produksjonen av sitt nye gassfelt Utgard i Nordsjøen. Daglig er det forventet at feltet vil produsere 43.000 fat oljeekvivalenter som vil strømme opp fra havbunnen gjennom en innretning produsert på Radøy. For to år siden fikk familiebedriften i Alver kommune oppdraget med å produsere brønnrammen og manifolden til det nye gassfeltet. – Hele Utgard styres fra Sleipner via denne manifolden, forklarer prosjektleder Rune Skarpenes i Radøygruppen. Brønnrammen er en innretning som forankres i havbunnen, mens manifolden er en samling av rør og ventiler som gjør det mulig å styre brønnstrømmen fra reservoarene. Gassen fra Utgard strømmer dermed opp fra havbunnen, gjennom brønnrammen, via manifolden og videre til Sleipner, hvor brønnstrømmen prosesseres, forklarer Skarpenes. Fakta Forlenge Lukke Radøygruppen Feirer i år 50-årsjubileum etter oppstarten i 1969. 90 fast ansatte. Produserer stålkonstruksjoner og subsea-systemer, hovedsakelig til petroleumsindustrien. Begynte å levere subsea-systemer i 2001, og dette utgjør størstedelen av markedet i dag. Opplevde et rekordår i 2014 like før oljekrisen startet, der omsetningen økte fra 218 millioner kroner i 2013 til 759 millioner i 2014. I kriseårene 2016 og 2017 sank omsetningen til henholdsvis 121 millioner og 164 millioner kroner. For første gang siden 2014 vil familiebedriften gå i pluss i 2019. I årets første to kvartaler hadde familiebedriften ordrereserver på cirka 90 millioner kroner, med både internasjonale kunder og kunder på norsk sokkel. Leverandør for OneSubsea og Equinor, blant annet til feltene Utgard og Vigdis. Er i gang med hovedstrukturen til Vigdis Boosting Station som er en pumpestasjon som skal øke brønnproduksjonen fra eksisterende brønner. Kilder: Radøygruppen og Equinor. Manifolden produsert av Radøygruppen til Equinors gassfelt Utgard. Foto: Radøygruppen Dette er første gang Equinor leder en utbygging som utvinner ressurser på tvers av skillelinjen mellom norsk og britisk sokkel. For øyeblikket er det to av brønnene som er i produksjon, en på norsk sektor og en på britisk side. Da Sysla besøkte Radøygruppen i sommer, var manifolden akkurat overlevert til Equinor. – Utgard har hatt veldig stor betydning for oss. Størrelsen, både fysisk og med tanke på varighet, er større enn det vi tidligere har gjort. Denne gangen leverte vi dessuten et helt ferdig produkt klar til produksjon. Det at vi gjennomfører all testing her på Radøy, i stor grad med våre egne folk, er nytt, forteller Skarpenes til Sysla. – Kontraktene viser at vi har hatt tillit hos Equinor og OneSubsea til å bidra til et komplett produkt. All verdiskapning har blitt gjort her på Radøy, og det er vi veldig stolte av, sier administrerende direktør Lasse Ståløy. Nytt prosjekt for Equinor og OneSubsea Nå er Radøygruppen i gang med neste store prosjekt for Equinor og OneSubsea, denne gang som leverandør til Vigdis Boosting Station. – Det er mye som skal bygges ut på norsk sektor og mange prosjekter som går globalt. Vi har virkelig merket at vi opererer i en helt annen verden dette året, sier Skarpenes. Selskapet er også i gang med et prosjekt for Aibel på Mongstad som skal leveres på nyåret. – Det er veldig kjekt at vi nå har klart å jobbe oss inn igjen på raffineriet via verdikjeden til Equinor etter at området de siste årene har vært preget av store leverandører, sier prosjektlederen. Vil posisjonere seg innen havvind Administrerende direktør Lasse Ståløy, forteller at bedriften de neste årene vil se på muligheter innen fornybar energi. – Vindkraft er noe vi absolutt ser muligheter i, særlig flytende havvind. Vi ønsker å posisjonere oss i dette markedet, sier Ståløy, som forteller at familiebedriften allerede har gjort konkrete tiltak for å kartlegge mulighetene. – Vi har kartlagt hva vi kan tilby, men nå i høst setter vi inn støtet. Vi vil møte på arenaene hvor de store vindkraftselskapene er. Med lavere produksjonskostnader er virkelig ting i ferd med å skje på dette feltet, sier Ståløy. Se Equinors video fra prosjektet under. Sikret mellom 50 og 100 årsverk Familiebedriften, som hovedsakelig leverer stål- og subsea-systemer til petroleumsindustrien, var inne i et rekordår da oljekrisen rammet i 2014. Fra å gå fra en kvart milliard i overskudd i 2014, opplevde bedriften å gå 13 millioner i underskudd året etter. Omsetningen raste til en tredjedel på ett år. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Utgard-kontrakten har derfor hatt stor betydning, og sikret alene mellom 50 og 100 årsverk for Radøygruppen de to siste årene. – Vi har også måttet sette ut en del ting til andre tjenesteytere i området, så det har hatt positive ringvirkninger for hele området. Nå har vi virkelig fått vist hva vi kan, sier Skarpenes. Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her:

Advokat Per Danielsen har representert de to dykkerne, en brite og en ire. Begge søkte om kompensasjon etter 2004-ordningen, men fikk avslag ved dykkernemndas vedtak. Mens norske nordsjødykkerne etter hvert fikk kompensasjon for skader, er utlendinger som dykket på norsk sokkel ikke omfattet av erstatningsordningen siden den krever medlemskap i den norske folketrygden. – Under vann er det ingen som spør hva slags pass du har. Det handlet bare om å gjøre jobben så raskt som mulig, uttalte den ene dykkeren høsten 2016. Danielsen skrev da i en pressemelding at saken blir en prøvestein for de mange utenlandske dykkerne som jobbet i norske farvann. De anførte da at Stortingets vedtak og dykkernemndas vedtak var ugyldige, og at de uansett kunne bygge direkte på Stortingets vedtak i kraft av en privatrettslig bindende avtale. Ingen av anførslene førte fram, og staten ble av lagmannsretten, som for Oslo tingrett, frifunnet. Når det gjaldt anførselen om at Stortingets vedtak var ugyldige, kom lagmannsretten, i likhet med tingretten, til at kravet måtte avvises på grunn av manglende rettslig interesse.

I Klassekampen denne uken åpnet flere Høyre-topper, som finanspolitisk talsperson Henrik Asheim, fungerende Unge Høyre-leder Daniel Skjevik-Aasberg og stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle betydelige endringer i Høyres oljepolitikk og oljebransjens rammebetingelser. Sistnevnte er usikker på om oljeindustrien fortsatt kan ha de samme skattefordelene framover. Når Espen Barth-Eide eller andre i Ap har foreslått endrede rammebetingelser, som å endre leterefusjonsordningen, har olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) kritisert Ap for å spre usikkerhet om bransjens rammevilkår. Vil ikke refse Nå innrømmer statsråden overfor Aftenbladet at han «ikke synes noe om» utspillene fra Høyre-politikerne. Samtidig forholder han seg til at Erna Solberg (H) står fast på gjeldende oljepolitikk – og regjeringsplattformen. – Oljen skal opp, og det skal Frp sørge for. – Du har tidligere kritisert Ap for å spre usikkerhet om oljenæringens rammevilkår ved å ta sånne diskusjoner. Er det nettopp dette som skjer i Høyre nå? – I motsetning til Jonas Gahr Støre som partileder i Ap, synes jeg partilederen i Høyre onsdag var veldig klar og tydelig. – Barth Eide er ikke partileder? – Når noen tenker høyt i Høyre, som jeg oppfatter at dette var, så er det ikke tvil om hva som er politikken i Høyre etter at Erna Solberg var ute på Dagsrevyen onsdag. Det er ikke alltid det står igjen like klart og tydelig hva som Aps politikk egentlig er når sånne utspill kommer fra Ap. – Du føler ikke for å refse Asheim, Westgaard-Halle og eller andre for å sende slike signaler nå? – Nei. – Selv om du refser opposisjonens representanter når de kommer med sånne signaler? – Det jeg er glad for, er tydeligheten til statsministeren. I den grad det har oppstått usikkerhet om hva som er Høyres petroleumspolitikk, mener jeg Erna Solberg har ryddet den godt unna veien. Så registrerer jeg at Høyre har en programprosess, og det er ikke ulovlig å tenke høyt, selv ikke for Høyre, sier han. Tankekorset Norsk sokkel er spesielt viktig for norske leverandører i fjor med hele 73 prosent av omsetningen, viser ny rapport. Rystad Energy, som har laget rapporten, kaller dette for et tankekors. – Det er i alle fall bra at det blir uttrykt så tydelig som det blir, sier ministeren. Totalomsetningen relatert til olje og gass i 2018 endte på 373 milliarder kroner, opp ti prosent på ett år. Norges omsetning var 102 milliarder internasjonalt og 271 milliarder i Norge. Freiberg skulle ønsket at alle leste rapporten for å skjønne betydningen bransjen har for Norge. – I hjembygda mi, ja, fra sted til sted i Norge, fra nord til sør, og vil du se et land som påvirkes nettopp av de tallene vi finner i rapporten. Derfor mottar jeg gjerne jævla mye kjeft for at jeg skulle sette rekorder i tildeling av nye områder, fordi det kun er én ting som sikrer at aktiviteten opprettholdes framover, og det er at det er attraktive arealer å lete i. Det har regjeringen levert på, og det har vi så absolutt til hensikt å gjøre framover. Oljen skal opp, fordi det er viktig for sysselsetting, verdiskaping, bosetting og klima. – Og derfor så synd at Høyre holder på som de gjør nå? Freibergs team bryter ut i latter av spørsmålet. – Jeg konstaterer hva statsministeren sa på Dagsrevyen onsdag, og konstaterer at Høyre har en klok partileder og god statsminister, sier han.

Høsten 2017 skrev skaperen bak det populære «stolt oljearbeider»-filteret på Facebook og Equinor-tillitsvalgt, Idar Martin Herland, to leserinnlegg i Stavanger Aftenblad. I leserinnleggene tok han opp problemstillinger knyttet til mangel på samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte for å løse utfordringer på arbeidsplassen. Advarsel Kort tid etter fikk Herland en skriftlig advarsel fra Equinor grunnet brudd på lojalitetsplikten ovenfor bedriften. Advarselen omhandlet det siste leserinnlegget «Misnøyens beger renner over!» 22. oktober skal saken opp i arbeidsretten. – Jeg har hatt denne saken hengende over meg i to år og er lettet over at saken nå skal behandles. Når ting har blitt slik de er nå mener jeg at arbeidsretten er en god løsning, sier Herland til Stavanger Aftenblad. «Røykesaken» Det var den såkalte «røykesaken» som førte til leserinnlegget. Equinor hadde nemlig ønske om å fjerne røykerom på plattformene på sokkelen. Dette resulterte i at ansatte lagde Facebook-gruppa «Stopp mobbing av røykere som arbeider på norsk sokkel». Her viste Herland også til stor støtte fra ikke-røykere om bord. Idar Martin Herland. Foto: Privat Lojalitetsplikten I februar i fjor skrev Aftenbladet at Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, viste til brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen. Den gang pekte Equinor på at innleggets form og innhold tilsa at ytringsfriheten i dette tilfellet ikke hindret Equinor i å gi en reaksjon i form av en advarsel grunnet brudd på lojalitetsplikten. Resultatløse forhandlinger Den såkalte «røykesaken» har siden vært behandlet flere ganger i tillitsmannsapparatet. Det har vært forhandlinger mellom Equinor og Safe-klubben uten noen løsning. Heller ikke forhandlinger mellom Safe og Norsk olje og gass førte fram. Før sommeren var saken til behandling hos hovedorganisasjonene Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Dette var også resultatløst. Saken er berammet i arbeidsretten 22. til 24. oktober, og det er YS og NHO som er parter i saken.