De siste årene har Brasil seilet opp som et av Equinors viktigste land utenfor Norge. De neste årene skal selskapet investere 125 milliarder kroner i landet.
Oljegiganten har allerede vært til stede i Brasil i 18 år og fikk sitt første operatørskap i 2011. Det siste tiåret har imidlertid framfor noe vært preget av en stor korrupsjonsskandale knyttet til det statlige oljeselskapet Petrobras, som Equinor samarbeider tett med.
Da saken ble det avdekket at toppledere i Petrobras og andre selskaper og politikere på høyt nivå hadde vært involvert i utbredt korrupsjon. Blant annet hadde leverandører betalt penger under bordet for å få kontrakter.
– Skandalen rystet hele industrien, og fremdeles ser du rystelsene. Folk blir fortsatt fengslet, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Brasil, i en fersk episode av podkasten Det vi lever av.
Her kan du høre hele episoden om Brasil:
Equinor tok grep da skandalen ble kjent.
– Vi fikk inn et eksternt selskap som kom inn og gikk gjennom alt hos oss, bare for å sjekke at alt var i orden. De fant aldri noe hos oss. Vi har egne egne folk som jobber med dette hele tiden, sier Øvrum.
Petrobras er endret
Selv har hun aldri blitt utsatt for forsøk på korrupsjon. Men Brasil-toppen har flere eksempler på at Petrobras har endret sine rutiner etter skandalen.
– Nå betaler de alltid middagene sine selv når vi treffes. Og hvis vi har møter, kommer det aldri bare én representant. De er alltid to. Selskapet har vært gjennom veldig mye og lært av det. Det gjør at de kan unngå lignende ting i framtiden. En hard lærdom.
Derfor vil Equinor investere 125 milliarder i Brasil
– Har saken gjort det vanskelig å samarbeide med Petrobras?
– Vi har stilt en del krav og har prosesser for å kontrollere at alt er i orden. Hvis vi skal kjøpe oss inn i noe, skal alt ha vært gjennomført på en skikkelig måte. Det gjør at vi sjekker opp en del mer enn vi normalt ville gjort, sier Øvrum.
Fra venstre Hilde Øvrebekk, Ola Myrset og Margareth Øvrum. Foto: Finn Våga
Kort tid etter at det vart kjend at Salt Ship Design på Stord skal designe det nye norske marinefartøyet «Vanguard», kan Stord24 no fortelje at også Wärtsilä Ship Design på Stord har skaffa seg fotfeste i det militære segmentet.
Selskapet har tidlegare i år signert kontrakt med den amerikanske marinen på design av tre taubåtar.
– Me skal jobbe med tre skip for den amerikanske marinen. Det er skip som skal beskytte amerikanske interesser i Mexico-Gulfen, stadfestar administrerande direktør i Wärtsilä Ship Design, Ove Wilhelmsen.
– Det som er kjekt med desse er at dei vil bli kalt opp etter ulike urbefolkingsstammer, for å heidre innsatsen som den amerikanske urbefolkinga har gjort i marinen.
Vil betre beredskapen
Marinefartøya vil kunne nyttast til både militær og sivil aktivitet, og fungere som eit søk- og redningsskip. Wilhelmsen fortel at ein kan knyte nybygga opp mot Deepwater Horizon-katastrofa i 2010, då ein oljerigg søkk og forårsaka store miljøøydeleggingar.
– Det er ein litt spennande historie bak desse båtane. For det var jo på sett og vis Horizon-ulukka i Gulfen, som gjorde at amerikanarane fekk augene opp for dei hadde for liten beredskap. Det var mellom anna to norske båtar som gjorde ein veldig innsats i denne katastrofen. Dette ønskjer amerikanarane å ha meir kontroll på sjølv.
Dei tre skipa skal bli ferdigstilt i november 2021, og bli bygd ved eit Gulf Island Shipyards i delstaden Louisiana.
Wilhelmsen opplyser at kvar av båtane er rekna å koste 3-400 millionar kroner å byggje.
– Dei skal jo byggjast på verft i USA, og å byggje på verft i USA, det er dyrt.
Kan fort bli åtte skip
Amerikansk lov seier nemleg at dersom ein båt skal gå mellom to amerikanske hamnar, så må båten vere bygd i USA.
Men ikkje nok med det. Rekkja på tre skip kan fort bli utvida til åtte.
– Dei har ein heilt konkret plan på å byggje åtte slike. Me har fått kontrakt på tre, og det kunden seier er at dette berre står på løyvinga av midlar. Så me trur dette blir ein serie på åtte, og det kan vere denne blir utvida enno meir. Det er kjempegøy for oss, seier Wilhelmsen.
Til vanlig driver Chris Andre Stange og John Medhaug Kaefer med vedlikehold av plattformer, men nylig måtte de også ta seg av en trollflaggermus, skriver Stavanger Aftenblad.
Det ble nemlig funnet en trollflaggermus på Ula-plattformen sør i Nordsjøen. Ula-feltet ble funnet i 1976, og satt i produksjon fra 1986. Oljefeltet er bygget ut med tre plattformer – en for produksjon, en for boring og en hvor arbeiderne bor.
Den rødlistede flaggermusarten kan fly langt – opp mot 2000 kilometer. Akkurat dette eksemplaret landet på Ula-feltet til Aker BP, sør i Nordsjøen.
Etter funnet ble Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus kontaktet. De anbefalte transport til land. Trollflaggermusen, som fikk kallenavnet «Kalle», fikk plass på første flight, sammen med 19 mer vanlige passasjerer.
Chris Andre Stange (t.v) og John Arvid Medhaug fra Kaefer fant og tok vare på trollflaggermusen som landet på Ula-plattformen. Foto: Privat
På fastlandet ble «Kalle» veid og målt, og fikk mat og vann. Så ble den sluppet ut i arboretet ved Sviland i Sandnes, opplyser plattformsjef Jan Erik Olvin på Ula i en melding.
Trollflaggermusen ble første gang funnet i Norge på 90-tallet.
Dette er imidlertid ikke første gang det dukker opp uventede gjester på norsk sokkel. Også tidligere er eksemplarer funnet på felt på norsk sokkel.
I fjor dukket hornuglen «Maggie» opp på Aasta Hansteen-platformen, oppkalt etter konserndirektør Margareth Øvrum. I 2015 landet hornuglen «Hugo» opp på riggen Songa Delta, og flere jordugler har også tatt turen offshore, deriblant jorduglen «Astri» som gikk inn for nødlanding på Åsgård A. Det har vist seg å være et rikt dyreliv på plattformene, og i 2017 tok skarven «Anton» turen til Troll C. Samtlige har blitt standsmessing fløyet tilbake til fastlandet med helikopter.
Her ute på Ula-plattformen i Nordsjøen landet flaggermusen. Foto: Aker BP
– Jeg har troen på at 2019 blir det første året hvor eksporten av sjømat når 100 milliarder kroner, sier Nesvik.
I fjor eksporterte vi sjømat for 99 milliarder kroner. Men i år har sjømatnæringen slått alle rekorder. Ved utgangen av september lå eksporten på 76,2 milliarder kroner, opp 8 prosent eller 5,5 milliarder kroner fra samme periode i fjor, viser nye tall fra Norges sjømatråd.
Verdiøkningen kommer til tross for at volumet på eksporten har falt med 7 prosent til 1,8 millioner tonn.
– En svak norsk krone er fortsatt en viktig bidragsyter til den totale verdiøkningen, forklarer Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
Les også: Fanget fisk for 11 millioner i ett kast
Alle de viktigste sjømatartene viser vekst i eksportverdien. Den største verdiøkningen er det eksporten av laks som står for.
– Det er gledelig å se at sjømateksporten fortsetter å øke og særlig at arbeidet med å bedre markedsadgangen til Kina gir utslag. Samtidig er det fortsatt mye å hente i viktige vekstmarkeder som Sør-Korea, Kina og USA, sier Nesvik.
Bergensrederiet har blitt enige med Nexans Skagerrak AS om å forlenge kontrakten for «Polar King» med fire måneder.
Det kommer frem i en børsmelding.
Foruten forlengelsen, har Nexans opsjoner for forlengelse med ytterligere fem måneder, noe som potensielt kan gi «Polar King» arbeid for Nexans frem til sommeren 2020.
– Det er oppmuntrende å se at vi kan bygge videre på vårt gode samarbeid med Nexans og forlenge arbeidet for «Polar King». Vi ser frem til videre arbeid for Nexans, uttaler GC Rieber Shipping-sjef Einar Ytredal i en kommentar.
Subsea 7 melder at selskapet er tildelt en «betydelig» kontrakt av Shell for installeringen av et kabelsystem på Pierce-prosjektet utenfor kysten av Aberdeen i Skottland.
Selskapet definerer den betydelige kontraktsverdien til mellom 50 og 150 millioner dollar, tilsvarende mellom 456 millioner og 1,37 milliarder kroner.
Kontrakten innebærer blant annet prosjektering, konstruksjon, transport og installasjon av en 30 kilometer gasseksportkabel.
Prosjekteringen er påbegynt ved Subsea 7s kontorer i Aberdeen, med planlagt oppstart og aktivitet offshore i 2020 og 2021.
– Denne tildelingen anerkjenner vår omfattende kunnskap om Shells utvikling i Nordsjøen etter å ha samarbeidet tett i nesten 30 år for å levere trygge og kostnadseffektive konstruksjoner, inspeksjoner, repereasjoner og vedlikehold på tvers av Shells europeiske felt og fasiliteter, sier Subsea 7s visesjef for Storbritannia og Canada, Jonathan Tame i en kommentar.
Nyheten kommer etter en begivenhetsrik uke for selskapet.
Tidligere denne uken ble det kjent at Subsea 7 er tildelt ytterligere tre potensielle milliardkontrakter for et undervannskabelsystem i Taiwan og på Azeri Central East-prosjektet i det Kaspiske hav.
Torsdag ble det også kjent at Subsea 7 kjøper opp 4Subsea, som skal bidra med digitale løsninger for selskapet.
Fredag morgen melder Panoro Energy om et kjempefunn av olje i en sidestegsbrønn av Hibiscus Updip-brønnen offshore Gabon i Afrika.
Det går frem i en børsmelding. Brønnen er lokalisert på Dussafu-lisensen og ble boret av den oppjekkbare Borr Drilling-riggen Borr Norve.
Foreløpige estimater indikerer brutto utvinnbare reserver på mellom 40-50 millioner fat olje på Hibiscus Updip.
– Boreresultatene på Hibiscus Updip har overgått forventningene betraktelig, sier Panoro-sjef John Hamilton i en kommentar.
Reservoaregenskapene beskrives som «fremragende» i meldingen, både i den opprinnelige brønnen og i sidestegsbrønnen.
Operatør BW Energy melder om det samme i en egen børsmelding.
– Hibiscus er det fjerde strake oljefunnet på Dussafo-lisensen, med boringen gjennomført trygt og innenfor budsjettet, sier BW Energy-sjef Carl K. Arnet.
Panoro og BW Energy ser ytterligere potensiale i Hibiscus-området, noe som vil bli fokuset i kommende borevirksomhet, ifølge partene.
Philip Gulliksen (21) fra Forus og Irma Denic (20) fra Hillevåg i Stavanger har et åpnere kontorlandskap enn de fleste – i toppen av 96 meter høye vindturbiner i Nordsjøen.
De to 20-åringene jobber offshore i den Equinor-opererte vindparken Sheringham Shoal utenfor kysten av Storbritannia, hvor de har fått lærlingplass som energioperatører.
– Jobben går ut på å holde vindturbinene i gang ved å ha jevnlig service på dem. Vi bytter blant annet slitedeler, fyller på olje og gjennomfører generelle kontroller, forklarer Philip.
Tror på fast jobb
Irma og Philip er Equinors første fornybarlærlinger i et felt som bokstavelig talt er i vinden om dagen.
I september inviterte Erna Solberg til toppmøte i Bergen om havvind, hvor hun ble møtt med et unisont ønske om å komme raskt i gang med utbygging av flytende havvind på norsk sokkel. Da hadde Equinor nylig blitt tildelt 2,3 milliarder kroner i statlig støtte for å realisere havvindproskektet Hywind Tampen.
Nylig ble det også kjent at Equinor har inngått havvindsamarbeid i Kina og at selskapet skal utvikle verdens største havvindpark i Nordsjøen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vindparken Sheringham Shoal
Åpnet av Kronprins Haakon i 2011.
Bunnfast vindpark lokalisert mellom 17-23 kilometer utenfor kysten av Norfolk.
Vindparken er operert av Equinor.
Dekker et område på rundt 35 kvadratkilometer.
Består av 88 vindturbiner med en total kapasitet på 317 MW som lever strøm til 220.000 boliger.
Lengde på turbinblader: 52 meter.
Høyde på turbintårn: 80 meter.
Kilde: Sheringham Shoal
Irma Demic (20) er lærling i energioperatør-faget og har fått lærlingplass i Equinor. Foto: Privat
Med prosjektene som er lansert den siste tiden, ser Irma og Philip for seg å jobbe med fornybar energi resten av karrieren. Begge har tro på å få jobbtilbud når lærlingtiden er over.
– Det hadde selvsagt vært veldig kjekt. Det føles uansett fantastisk å være de første lærlingene som jobber med fornybar energi, og på den måten kunne forme læretiden i Equinor fremover, sier Philip.
Irma Demic (20) på vei opp i en av de 88 vindturbinene på Equinor-opererte Sheringham Shoal. Foto: Privat
Pendler med tidevannet
Læretiden på Sheringham Shoal byr på svært variable arbeidsdager. Hver dag reiser Equinor-lærlingene ut med båt til vindparken som ligger om lag 20 kilometer utenfor kysten av Norfolk. Turen tar mellom 40-60 minutter, avhengig av bølgene. Derfra tar Irma og Philip seg opp i toppen av de nesten hundre meter høye vindturbinene.
– Vi har heldigvis heis inne i vindturbinene som vi vanligvis bruker, men det hender også at vi må klatre opp, forklarer Irma.
Skiftene er dessuten avhengig av tidevannet.
– Vi begynner gjerne 05.30 og er hjemme klokken 17 eller 18. Dagen etter blir skiftet forskjøvet frem en time, og slik holder vi på i en uke eller to, forklarer de to.
Å tilbringe arbeidsdagen i høye vindturbiner i Nordsjøen kan ha sine praktiske utfordringer.
– Tidligere måtte vi påkalle en båt dersom vi måtte på toalettet, men nå har vi heldigvis fått en slags toalett-bøtte som gjør det litt enklere, ler Irma.
Irma på plass oppe i en av vindturbinene på Sheringham Shoal. Foto: Privat
Havnasjonen Norge har alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av, som du kan høre her:
Fagprøve i februar
Etter åtte måneder i den britiske byen Norwich drar lærlingene i oktober tilbake til Mongstad, hvor de skal jobbe frem til de skal ta fagprøven i februar.
– Vi fikk reise hjem til 17. mai, og har hatt et par turer hjem i løpet av denne perioden. Det går ganske greit, men det er jo annerledes når man er vant til å se familie og venner hver dag, sier Irma.
Med arbeidsplassen nesten to timer unna blir det heller ikke så mye tid til overs når de først har fri. Likevel angrer ikke de to på karrierevalget.
– Det er dette som er fremtiden, og det er veldig fint å kunne være med i utviklingen fra starten av, sier Philip.
I en børsmelding onsdag denne uken kommer det frem at Standard Drilling kvitter seg med et av sine forsyningsskip.
Fartøyet «Standard Provider» blir solgt til en ukjent kjøper for 13,5 millioner dollar, tilsvarende 122,6 millioner kroner etter dagens vekslingskurs.
Les også: Spetalen-rederiet har én hovedregel: – Ikke forelsk deg i båtene
Skipet er en stor PSV med 1000 kvadratmeter stort dekk, bygget ved STX Breivik i 2010.
Les mer om hva Standard Drilling eier i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette eier Standard Drilling
Selskapet hadde før salget av «Standard Provider» 5 heleide forsyningsskip, hvorav 3 kommer fra Volstad Shipping.
Alle er norskbygget mellom 2007 og 2010, og har dekk på over 1000 kvadratmeter. Båtene er i drift.
Solgte nylig «Standard Provider» med 3 millioner dollar i profitt.
Gjennom det heleide datterselskapet Wanax sitter de med 25 prosent av eierskapet i selskapet Northern supply AS. I dette selskapet ligger 8 forsyningsskip, hvorav to tidligere Island Offshore-båter. En båt ligger i opplag, de andre er i drift.
Standard Drilling sitter med 35 prosent av selskapet som eier 3 av de 6 tidligere World Wide Supply-båtene, etter at 3 av båtene ble solgt. Båtene ligger i opplag på Sunnmøre.
World Opal, som er en av disse båtene, ble nylig solgt og skal bli bygget om til fôrbåt.
Selges med profitt
– Transaksjonen vil øke kontantbalansen vår signifikant, sier styrleder i selskapet, Martin Nes i børsmeldingen.
Skipet ble i sin tid kjøpt av Standard Drilling for 11,1 millioner dollar.
– Profitten, eksludert verdijustering, blir rundt 3 millioner dollar inkludert resultatet av driften av skipet, sier Nes i meldingen.
Selskapet har mottatt ti prosent av kjøpesummen og forventer å få inn resten før slutten av oktober.
Etter transaksjonen anslås selskapets kontantbeholdning til nærmere 372 millioner kroner.
Ifølge Finansavisen viser siste tilgjengelige aksjonæroversikt at Saga Tankers er største eier i Standard Drilling med en eierpost på 18,38 prosent.
Saga Tankers er 65 prosent eid av den norske investoren Øystein Stray Spetalen.
Onsdag ble det kjent at Equinor tildeler Saipem en kontrakt verd cirka 40 millioner euro over 10 år. Den nye teknologien betyr at en selvgående drone skal drive undervannsintervensjon under Njord. En annen type drone vil være koblet opp som en tradisjonell ROV fra plattformen. Begge er elektriske og kan opereres uten bruk av overflatefartøy. Bruk av denne teknologien vil derfor bidra til betydelig reduserte karbonutslipp, skriver Stavanger Aftenblad.
For å lade undervannsdronen og overføre data, har Equinor utviklet en ny dokkingstasjon. Denne vil bli installert på havbunnen under Njord.
Verdens ledende leverandører av autonome undervannsdroner er samlet i to dager på Tau. I et gigantisk steinbrudd i Ryfylke, omgitt av dype fjorder og store skogsområder, har bransjen funnet et ideelt stedet for testing av droner både til sjøs og i luften. Det har fått navnet Tau Autonomy Center.
«Freedom» kan utstyres med ulike verktøy, forklarer Steffan Kruse Lindsø i Oceaneering. Foto: Pål Christensen
Kan leve 6 måneder under vann
– Dette er «Freedom», en farkost som kan undersøke rørledninger over lange avstander. Den er som en swiss army knife og kan utstyres med verktøy, sier Steffan Kruse Lindsø i Oceaneering.
Der fjernstyrte undervannsfartøy (ROV-er) vanligvis er avhengig av kabel er «Freedom» helt selvgående. Dronen kan leve 6 måneder under vann, uten vedlikehold. Rekkevidden er 250 kilometer.
Lindsø peker på et kart over Nordsjøen. Forteller at undervannsdronen for eksempel kan sendes ut fra Bergen. 100 kilometer ut i havet plasseres en undersjøisk ladestasjon. Herfra kan dronen dra på tokt til Troll, Gullfaks, Oseberg og andre felt. Kontrollere rørledninger, skru på ventiler og andre inspeksjonsoppdrag.
Japanske Kawasaki er på plass med en drone for rørinspeksjon. Den utstyrt med en robotarm, som kan utstyres en verktøyboks og forskjellige sensorer.
– Kawasaki har bygd mange ubåter for den japanske marinen og tar denne teknologien videre i undervannsdroner. Vi satser på Nordsjøen først, deretter resten av verden, sier Carl-Petter Halvorsen.
Subsea7 er der også.
– Hva skiller dere fra resten?
– Vi har faktisk gjort noe. Vi har drevet 500 timer full autonom inspeksjon på Trollfeltet, som pilotprosjekt. Se der, sier Tor Eivind Selvik og Ger Jul Rasmussen og peker på en TV som viser video fra havet.
Marianne Bryhni Asla er prosjektleder for undervannsdroner i Equinor.
– Vi har invitert industrien og de aller viktigste har kommet. Disse dronene svarer til våre ambisjoner. Mindre bruk av fartøy, mer styring og kontroll fra land, lavere risiko og lavere CO?-utslipp. Dette er framtiden, sier hun.
Guy Zaken demonstrerer Percepto sin autonome drone. Foto: Pål Christensen
Også i lufta
På kaien i Nordmarka står en boks. Lokket åpnes og ut flyr en drone. Den tar en rask tur opp i lufta og lander oppi boksen igjen. Lokket lukkes.
– Det var ikke jeg som styrte dronen. Den er autonom. Turen var programmert, forklarer Guy Zaken fra det israelske selskapet Percepto, som arbeider med store gruve- og oljeselskaper i ti land.
Dronen har akkurat laget et tredimensjonalt kart over Nordøst Frigg, en feltkontrollstasjon som i 10 år var i Nordsjøen før den ble flyttet til Nordmarka i 1996. Her brukes den til evakueringsøvelser av Nosefo.
– Basert på kunstig intelligens driver vi inspeksjon av alle typer fabrikker, inkludert solpaneler og oljeraffinerier. Det er mange typer droner, men våre løsninger er best, sier Zaken.
Modell av Subsea7 sin undervannsfarkost. Foto: Pål Christensen.
