Ifølge Klassekampen jobber sentralstyret i Miljøpartiet De Grønne (MDG) med en plan for tettere samarbeid med fagbevegelsen. Nasjonal talsperson Une Bastholm (MDG) bekrefter at invitasjoner til samtaler med fagbevegelsen vil komme. – Formålet er å forstå hvordan vi kan bidra til en debatt og politikkutvikling for vår del som svarer på bekymringene fagbevegelsen har, sier Bastholm. MDG ønsker en dialog om hvordan omstillingen i Norge skal skje og hvordan man i den prosessen kan skape et enda tryggere arbeidsliv og hindre at arbeidstakerne tar støyten for endringene, sier Bastholm. Les også: Lan Marie Bergs tirade vekker furore blant oljetoppene LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har allerede gått ut og sagt at LO aldri vil «sette godkjentstempel på en politikk som vil legge ned arbeidsplasser og ta livsgrunnlaget fra tusenvis av våre medlemmer». Bastholm mener mye av skepsisen mot MDG er basert på myter. – Skepsisen handler om at vi utfordrer arbeidsplassene. Man må forstå at det ikke er MDG som gjør det, det er klimaendringene, sier hun.

Ute i fjorden er noe på gang. De merker det, der de går nedover gressbakken på baksiden av Equinors forskningsanlegg på Rotvoll i Trondheim, ned mot bukta. Snart kommer regnet. Vinden øker. De liker vind. De vil lage strøm av den, til havs, langt til havs, på dypt vann. Han har holdt på med dette lenge og nå er noe i ferd med å skje. – Bjørn har vært helt sentral i utviklingen av vår teknologi for flytende havvind. Jeg vet ikke om vi hadde vært der vi er i dag hvis det ikke hadde vært for ham, sier Hanne Wigum, leder for vind- og solteknologi i Equinor til Aftenbladet. Vindforsker Bjørn Skaare har jobbet med flytende havvindturbiner siden 2004. Equinor – som da het Statoil – mente at det kunne være muligheter med å bruke en løsning kjent fra olje- og gassplattformer. En såkalt spar-plattform: Oppkalt etter tømmerstokker som brukes som bøyer i skipsfart, med at de fortøyes vertikalt. Løsningen er kjent for å være stabil i bølger, men når en svær vindturbin monteres på plattformen, oppstår helt nye utfordringer. Og det var her Skaare og Equinor så at de hadde en jobb å gjøre. – Vi hadde ikke noe verktøy for å regne på hvordan vind, bølger og havstrøm virker inn på en flytende vindturbin. Det er komplisert å forstå. Så da måtte vi utvikle dette, sier Skaare. Forskningssenteret til Equinor på Rotvoll i Trondheim har, sammen med NTNU, Sintef og Universitetet i Bergen, vært viktig for utviklingen av Hywind-teknologien til selskapet. Foto: Marie Von Krogh To uker eller 20 år Det begynte med tester i innendørsbassenget til Sintef Ocean på Tyholt i Trondheim. Så ble en enslig flytende turbin satt opp i havet utenfor Karmøy – Hywind Demo («Hy» fordi ideen oppsto i Hydro, «wind», ja, du skjønner) – i 2009. Flytende vindturbiner bruker standard turbiner. En sentral funksjon ved disse er at rotorbladene snur seg bort fra vinden – «pitcher» kaller de det – når den blir for sterk, typisk ved vindstyrke på 10–12 meter per sekund. Én ting er når dette skjer med vindturbiner som er fastmontert, enten på fjellet eller på havbunnen – men en helt annen ting er altså når turbinen flyter. – Rotorbladene pitcher for å slippe energien forbi, og dermed kan kreftene som virker på turbinen, reduseres. Men samtidig gjør dette vindturbinen ustabil. Den er forholdsmessig tung på toppen, og vil bli stående å svinge fram og tilbake. Belastningen på vindturbinen blir veldig stor, sier Skaare. Løsningen ble å utvikle et reguleringssystem, for å fjerne ustabiliteten. Kort sagt fungerer det slik at rotoren får et ekstra signal. Rotorbladene snus dermed ikke rett bort fra vindretningen, men hvor mye de snus, selve vinkelen, tilpasses, slik at bevegelsene i vindturbinen dempes. – Det var avgjørende at vi fikk dette til. For å komme med et konkret eksempel: Levetiden på vindturbinen øker ved gitte betingelser 500 ganger med reguleringssystemet. Det vil litt forenklet si 20 år istedenfor to uker, sier Skaare. Hanne Wigum, leder for vind- og solenergi i Equinor, roser arbeidet vindforsker Bjørn Skaare har gjort med de flytende havvindturbinene til selskapet. Foto: Marie Von Krogh I vindskyggen Hywind-løsningen har vokst gradvis siden den første testturbinen i målestokk 1:47 fløt i bassenget hos Sintef, til en fullverdig vindturbin utenfor Karmøy (Hywind Demo) og til de fem vindturbinene som begynte produksjonen utenfor Skottland i november 2017 (Hywind Scotland) – verdens største anlegg med flytende vindturbiner. Nå skal elleve enda større turbiner settes i gang i Nordsjøen og forsyne fem olje- og gassplattformer med strøm (Hywind Tampen) – hvis Equinor og partnerne lander på at de går for dette etter å ha fått 2,3 milliarder i statsstøtte. – Reguleringssystemet har vært stort sette det samme hele veien. Men vi har lagt til litt ny funksjonalitet underveis. Det blir enda mer komplekst når ei vindturbin er én av flere, sier Skaare. Nettopp dette poenget blir sentralt for vindforskningsleder Hanne Wigum i det videre arbeidet med flytende havvind. – Vi må forstå mer at hvordan vindressursene skal utnyttes best mulig. I et stort anlegg med mange turbiner, vil de første skygge for de andre. Så da må vi skjønne hvordan vinden beveger seg gjennom et slikt anlegg, slik at turbinene kan få en optimal plassering, sier hun. Wigums mål er å få på plass en løsning for flytende havvind som lar seg industrialisere – altså bygge ut til en pris som gjør at det går an å tjene penger på. – Konkurransen er tøff. Vi forventer at det samme skal skje med flytende vindturbiner som med bunnfaste, hvor kostnadene nå har sunket så mye at utbygginger snart kan skje uten subsidier, sier Wigum. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:  Hanne Wigum leder vind- og solteknologi i Equinor. Foto: Marie Von Krogh Velge annen teknologi? Aftenbladet skrev mandag om franske Naval Energies, som er en annen aktør som jobber med å utvikle en løsning for flytende havvind. Selskapet ser imidlertid ikke på Equinor som en konkurrent, men som en potensiell partner – og opplyste at det hadde vært kontakt. Slik ser Wigum også på det. Selv om Equinors forskere, sammen med forskere på Sintef, NTNU og Universitetet i Bergen, lenge har jobbet med å utvikle Hywind-teknologien, er det ikke gitt at det er den selskapet vil velge. – Vår ambisjon er å utvikle en industriell løsning for flytende havvind, og så langt er det ved å bruke en spar-plattform, hvor vi har kommet langt. Men så er det andre konsept som kan være riktig. Det er viktig at vi velger de teknologiske løsningene som passer best til de områdene vi skal bygge prosjekter, akkurat slik vi gjør innenfor bunnfast vindkraft og på olje og gass. At Hywind-løsningen nå ligger så langt framme, gleder imidlertid både Wigum og Skaare. – Vi har jobbet med dette kontinuerlig, og så har det vært noen år mellom milepælene. Vår plan fra starten har vært at en oppkobling mot olje- og gassplattformer er et naturlig steg før en går for en fullskala, selvstendig utbygging, sier Skaare. At selskapet nå kan gå for en utbygging av elleve vindturbiner som skal forsyne fem plattformer i nordlige Nordsjøen med strøm, vil være et viktig skritt, mener Wigum. – Det vil bety at flytende havvind tar et stort steg mot å bli konkurransedyktig. Og så vil det bringe fornybardelen av Equinor tettere på olje- og gass-delen. Her går det begge veier. Havvindsatsingen så langt har, med anlegget i Skottland, gitt viktige erfaringer med ubemannede installasjoner, som vi kan ta med oss tilbake til drift av olje- og gassplattformer, sier Wigum.

Vinden sto friskt inn over Puddefjorden da statsminister Erna Solberg (H) kom til Bergen for å snakke om flytende vindkraft. Hun hadde invitert toppledere fra energiselskaper, næringsliv, forskning og en drøss interesseorganisasjoner til Norsk Havlaboratoriums lokaler på Marineholmen. Solberg la vekt på omstillingen i norsk økonomi da hun åpnet møtet. – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge, sa statsministeren. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (i midten) og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri var blant samfunnstoppene på havvindmøtet. Foto: Bjørn Erik Larsen Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) gjorde det klart at regjeringen vil satse på utbygging av vindkraft her hjemme. – Vi skal åpne områder på norsk sokkel for havvind, sa han. Les også: Freiberg: – Ikke marked for havvind i Norge Og slik sett svarte han på flere av ønskene som fulgte da næringslivstoppene fikk ordet. Equinor-sjef Eldar Sætre sa han var glad for at Erna Solberg hadde lagt møtet til Bergen. Foto: Bjørn Erik Larsen – Europeisk ansvar Equinor-sjef Eldar Sætre og andre tungvektere som Stein Lier-Hansen (Norsk Industri) og skipsreder Anette Olsen hadde fått plass rundt bordet. – Sol og vind er i enorm vekst, kostnadene går dramatisk ned og Norge har de beste vindressursene globalt sett, sa Sætre. Så stilte han det retoriske spørsmålet om hvorfor Norge skal bygge flytende vindkraft i Nordsjøen når vi allerede har nok fornybar energi. Han ga selv svaret: – Det å ha et hjemmemarked er den beste forutsetningen for å bygge industri som kan konkurrere internasjonalt. Det er også erfaringen vi har fra olje og gass, sa Equinor-sjefen. I tillegg argumenterte han med at Norge må ta ansvar i europeisk sammenheng, om det skal være mulig å nå klimamålene. Reder Anette Olsen var klar på at Norge ikke kan vente med flytende vindkraft i Nordsjøen. Foto: Bjørn Erik Larsen Avgjørende å bygge i Norge – Vi begynte ikke med oljeutvinning fordi vi manglet bensin og diesel her i landet, sa administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Han bygde også opp under det unisone ønske om å bygge flytende vind på norsk sokkel for å skape et hjemmemarked. – Dette kan bli et nytt norsk industrieventyr, som også kan hjelpe verden, sa Lier-Hansen. Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt norsk industrieventyr Anette Olsen, eieren av Fred Olsen & Co, fortalte at virksomheten allerede har mange års erfaring med vindkraft, men at virksomheten i hovedsak er utenfor Norge. Også hun la vekt på at det nå er avgjørende å komme i gang hjemme, og at dette haster. – Verden venter ikke på oss, sa Olsen. UiB-rektor Dag Rune Olsen kom i spissen for kunnskapsmiljøene, sammen med lederne for Havforskningsinstituttet, NTNU og Sintef. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri la vekt på konkurransefordelene norsk industri har med alt som er bygget opp rundt olje- og gassutvinning i Nordsjøen. Foto: Bjørn Erik Larsen – Vind fremfor olje De som allerede høster ressurser i havet – fiskere og oljeindustrien – var også der. Miljøbevegelsen var representert med én enslig svale – Ingrid Lomelde fra Verdens naturfond WWF. Organisasjonen ønsker, som industriens representanter, en sterk satsing på havvind. Lomelde mente vinden må få forrang i Nordsjøen. – Det må mer enn enkeltprosjekter til. Regjeringen må prioritere fornybare ressurser i havet foran de fossile. I områder hvor det både er gode vindforhold og petroleumsressurser, må vi prioritere å bygge ut fremtidsrettede havvindprosjekter, ikke fortsette å la oljenæringen få forrang, sa Lomelde. Direktør i Norsk Olje og Gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, og Ingrid Lomelde i WWF var skjønt enige om at det er på høy tid å bygge flytende vindkraft. Foto: Bjørn Erik Larsen Ingen festbrems Fiskarlagets generalsekretær Otto Gregussen ville heller ikke spolere festen. Han viste til alle arbeidsplassene i næringen og mante til samarbeid og dialog om arealbruken. Havforskningsinstituttets direktør, Sissel Rogne, snakket om miljø i utbyggings- og driftsfasen, og pekte på to «vesentlige bekymringer». – Man må ta hensyn til gyteområder og oppvekstområder for fisk, og man må ta hensyn til støy og elektromagnetiske forstyrrelser, sa hun. Rogne viste samtidig til mulige positive virkninger av å bygge ut flytende havvind. – Det blir spennende med kunstige rev, og det gir også muligheter til videreutvikling av akvakultur, sa Rogne. En fersk rapport fra Menon Economics viser at offshore vind kan bli den neste innbringende havnæringen for Norge. I løpet av tretti år kan det skapes verdier for mellom 69 og 117 milliarder kroner og sysselsettes opptil 128.400 årsverk her i landet, ifølge prognosene. Men da må Norge ta ledertrøyen nå, er budskapet fra toppene i bransjen. – Har nok kraft i Norge Statsminister Erna Solberg sa at offshore vindkraft blir viktig når havnasjonen Norge skal bli enda større, og lovet at hun skal ta med seg alle innspillene fra toppmøtet tilbake til regjeringskontorene. Men Solberg stilte også spørsmål ved det omtalte hjemmemarkedet, som en rekke av møtedeltakerne fremhevet betydningen av. – Faktum er at vi ikke trenger mer vindkraft i Norge i dag for å dekke det norske kraftbehovet. Det må vi være ærlig på når vi skal etablere et hjemmemarked. Vi må heller se på vindkraft i et større perspektiv, som en del av den globale energiløsningen, påpekte statsministeren. Syv av ti er positiv Hun fremhevet også at regjeringen nå foreslår å åpne to områder for havvindsatsing i norske farvann, blant annet på Utsira Nord. En ny meningsmåling som ble lagt frem i forbindelse med toppmøtet, viser at syv av ti nordmenn er positiv til vindkraftverk til havs, mens «bare» fire av ti vender tommelen opp for landbaserte anlegg. Statsminister Erna Solberg sier til BT at hun, i lys av den opphetede debatten, er mest overrasket over at såpass mange som fire av ti er positive til vindkraft på land. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her: