De tre som har status som mistenkt, er losen på tankskipet «Sola TS» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje, skriver Teknisk Ukeblad.
Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, sier det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.
– Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport. Siden det er mange aktører involvert i saken, er det foreløpig vanskelig å si nøyaktig når vi er klare til å ta en beslutning, sier Mevatne.
Rapport senest 8. november
Losen på tankskipet har vært mistenkt for brudd på navigasjonsreglene. Blant annet undersøkes det om skipet lå riktig i farvannet, og om det ble gitt riktig signal til fregatten som kom imot.
Den mistenkte på fregatten er vaktsjefen som var ansvarlig på broen da kollisjonen skjedde, mens personen ved trafikksentralen på Fedje skal være mistenkt for uforstand i tjenesten.
Avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen har uttalt at rapporten vil bli levert senest tolv måneder etter ulykken, det vil si 8. november.
Flenge i skroget
Ifølge Forsvarsmateriells utregninger vil det koste 12 til 14 milliarder kroner å reparere fregatten, mens en ny vil beløpe seg til 11 til 12 milliarder kroner.
Fregatten kolliderte med tankskipet «Sola TS» i Øygarden i Hordaland natt til 8. november i fjor. KNM Helge Ingstad fikk en stor flenge i siden av skroget og ble liggende i fjæresteinene i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.
De tre som har status som mistenkt, er losen på tankskipet «Sola TS» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje, skriver Teknisk Ukeblad.
Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, sier det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.
– Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport. Siden det er mange aktører involvert i saken, er det foreløpig vanskelig å si nøyaktig når vi er klare til å ta en beslutning, sier Mevatne.
Rapport senest 8. november
Losen på tankskipet har vært mistenkt for brudd på navigasjonsreglene. Blant annet undersøkes det om skipet lå riktig i farvannet, og om det ble gitt riktig signal til fregatten som kom imot.
Den mistenkte på fregatten er vaktsjefen som var ansvarlig på broen da kollisjonen skjedde, mens personen ved trafikksentralen på Fedje skal være mistenkt for uforstand i tjenesten.
Avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen har uttalt at rapporten vil bli levert senest tolv måneder etter ulykken, det vil si 8. november.
Flenge i skroget
Ifølge Forsvarsmateriells utregninger vil det koste 12 til 14 milliarder kroner å reparere fregatten, mens en ny vil beløpe seg til 11 til 12 milliarder kroner.
Fregatten kolliderte med tankskipet «Sola TS» i Øygarden i Hordaland natt til 8. november i fjor. KNM Helge Ingstad fikk en stor flenge i siden av skroget og ble liggende i fjæresteinene i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.
Han lover en radikalt lavere utbyggingstakt enn det har vært til nå, ifølge Dagens Næringsliv.
Ved utgangen av andre kvartal i år var 21 vindkraftprosjekter under bygging i Norge, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektenes samlede årsproduksjon tilsvarer 6–7 prosent av hele vannkraftproduksjonen.
Årsaken til den store utbyggingen er at tidsfristen for å komme inn under subsidiesystemet med elsertifikater nærmer seg, mener Freiberg.
Denne fristen er satt til 2021. Dermed er konsesjoner som er gitt over mange år, brått satt i arbeid.
Freiberg mener det er et behov for å se på konsesjonssystemet. I dag har en utbygger fem år på seg til å starte bygging etter at konsesjon er gitt.
Et sterkt politisk ønske om å få til vindkraft har imidlertid ført til en liberal holdning til å gi utsettelser, mener Freiberg.
– Vi ser nå at det skaper konflikter, og at utbyggerne til slutt bygger noe annet enn det en opprinnelig så for seg, sier han.
I dag er den total effekten og de ytre grensene av en vindpark regulert i konsesjonene, men det er ikke satt klare begrensninger for størrelsen på enkeltturbiner eller plasseringen av disse. Det vil Freiberg nå se på.
Ifølge han kan innstramninger trolig gjennomføres ved å skjerpe praksis, men det skal også vurderes å skrive om regelverket for bygging og idriftsettelse.
– Vi har den luksusen av å være et integrert rederi med flere team som følger opp båtene på energiforbruket, sier Erik Hjortland, visedirektør for teknologi i Odfjell SE.
Det Oslo-børsnoterte rederiet Odfjell SE er en av verdens største operatører av kjemikalietankskip med i overkant av 80 skip i flåten og 2300 ansatte på verdensbasis.
Potensialet var derfor stort da selskapet satt i gang med energisparende tiltak for litt mer enn ti år siden.
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) ble enige i april i fjor om at shipping-industrien skal redusere sine utslipp med minst 50 prosent innen 2050.
30 år før fristen er Odfjell SE allerede godt på vei.
Før de satt i gang med det omfattende arbeidet måtte de få oversikten. Hvor mye slipper de ut, og hvor er det mest effektivt å sette inn tiltak?
– Vi lette med lupe etter forbrukstyver, sier Hjortland.
Skip for skip ble gjennomsøkt og økte fokuset på analyser av data fra skipene
Erik Hjortland, Vice President Technology Odfjell Management. Foto: Adrian Søgnen
– Men mengden informasjon vi satt på gjorde at vi lett mistet det store bildet, forteller Hjortland.
Selskapet tok etter hvert i bruk avanserte dataverktøy for å systematisere informasjonen. Blant annet utviklet rederiet flere «dashboards» som gir beskjed hvis skipene ikke opererer optimalt og sløser energi.
Men også noen enkle grep har gitt stor effekt.
1. Polering av propeller og vasking av skrog
– Bare det å polere propellen oftere med den riktige børstetypen gir en preventiv effekt på opp mot 10 prosent drivstoffbesparelse.
Et glatt skrog gir mindre friksjon som igjen gir store drivstoffbesparelser. Foto: Odfjell SE
Store deler av skipets skrog ligger under vannflaten og må inspiseres og vaskes regelmessig.
Et rent skrog skaper mindre friksjon og gir lettere fremdrift. Metoden som brukes for å fjerne belegget og hvor ofte man gjør dette påvirker hvor mye drivstoff rederiet sparer.
Blant annet har Odfjell jobbet med et pilotprosjekt for inspeksjon ved hjelp av undervannsdroner. Det viste seg imidlertid at konvensjonell inspeksjon foreløpig synes å være mer kosteffektiv.
– Ved å bruke en mer skånsom metode for vasking av skroget, i tillegg til at vi gjennomfører «rengjøringen» oftere gjør at vi sparer i snitt 3,5 tonn drivstoff i døgnet, forteller Erik Hjortland.
På det mest ekstreme har Odfjell sett besparelser på hele 10 tonn drivstoff per døgn.
Se hvordan polering av propellen skjer i videoen under:
2. Sjekk værmeldingen
– Vi kan spare mye på å velge den mest energieffektive ruten som fortsatt gir en sikker seilas, forteller Erik Hjortland.
Dårlig vær gir større friksjon mot skroget som igjen fører til økt drivstoff-forbruk. Blant annet har Odfjell klart å utnytte havstrømmene bedre for «gratis» fremdrift.
Odfjell styrer unna dårlig vær og har sett en stor nedgang i gjennomsnittlig bølgehøyde. Ill.: Odfjell SE
Fokuset på å tilpasse rutene etter vær og strøm har gitt resultater. I 2008 hadde flåten en gjennomsnittlig bølgehøyde på 1,9 meter og brukte opp mot 30 prosent av seilingstiden i dårlig vær. Ti år senere er bølgehøyden redusert til i snitt 0,6 meter og bare 12 prosent av seilingen skjer i dårlig vær.
– Dette gir sparte penger og utslipp, og en tryggere reise til mannskap og last, sier Erik Hjortland.
I tillegg blir risikoen for såkalte «hardt vær-skader» redusert betydelig. Bare i fjor reduserte Odfjell utslipp tilsvarende 6.100 tonn CO2, kun på dette tiltaket.
3. Ta ned farten
Helt siden 2007 har Odfjell kjørt skipene sine på lavere hastigheter enn de opprinnelig ble designet for.
På 19 av skipene har Odfjell re-optimalisert fremdriftssystemene til en lavere hastighet, som sparer rederiet tjue prosent av drivstoff-forbruket.
– Det tilsvarer fem til seks tonn med drivstoff per døgn. Investeringen per skip er betydelig, men er nedbetalt i underkant av to år, sier Erik Hjortland.
Et av Odfjell SE sine skip med høyeste energirating. Foto: Thomas Kohnle / Odfjell SE
Tiltakene har tilsammen sørget for at alle skipene har fått en vesentlig bedre utnyttelse av energien. Erik Hjortland sammenligner det med hvordan husholdningsprodukter blir klassifisert etter hvor energiøkonomiske de er.
– Du kan si at skipene våre har gått fra en D-rating til A+, forteller Hjortland.
4. Utnytt de eldre skipene bedre
Gjennom omfattende oppgraderinger gjør Odfjell noen av de eldste skipene i flåten til energi-gniere.
Oppgraderingen av de store kjemikalietankerne består blant annet av nye propeller med forbedret design, reduksjon av propell-omdreininger og nytt girsystem.
Resultatet av oppgraderingen viser en reduksjon i drivstoff-forbruk på 20 prosent, og tilsvarer totalt 63.000 tonn CO2 reduksjon hvert år for de 19 ombygde skipene.
I tillegg har rederiet investert i seks nye kjemikalietankere som bruker enda mindre drivstoff på samme jobb. Første skip blir levert allerede i 2019.
Odfjells nyeste supersegregatorer, «Bow Orion», som er bygget i Kina. Skipet bruker betydelig mindre drivstoff enn tidligere generasjoner. Illustrasjon: Odfjell SE
Ifølge selskapet har de siden 2009 forbedret energieffektiviteten på sin eide tonnasje med tredve prosent ved hjelp av alle tiltak de har satt inn. Rederiet måler utslippene etter gram CO2 per tonn last transportert èn nautisk mil.
Også shipping må digitaliseres
Fremover jobber Odfjell med hvordan ny teknologi kan tas i bruk for å effektivisere og forenkle oppgaver på skipene.
Et av prosjektene som arbeides med nå er hvordan de kan assistere skipene med å løse tekniske problemer når skipene er til havs, og det blir kostnads- og tidkrevende å sende eksperter ut for å løse utfordringene.
– Vi vil heller sende problemet til eksperten enn å sende eksperten til problemet, forteller Hjortland.
Dette kan oppnås gjennom utstrakt bruk av allerede eksisterende sensordata om bord på skipene.
Ved å koble sensordata med komplekse 3D-modeller og «virtual reality» kan ekspertene «være» på skipet, øke situasjonsforståelsen, og dermed mer effektivt kunne støtte skipet
– Vi digitaliserer ikke for å digitalisere, men for at det skal gi verdi på sikt, presiserer Hjortland.
Rederiet har ikke en egen digitaldirektør, men en egen tverrfaglig digital innovasjonsgruppe som møtes jevnlig.
– En digitaldirektør blir fort en general uten arme. Denne gruppen gjør samme jobben, men har muskler til å sette ting ut i live, mener Hjortland.
Økonominettstedet skriver at en forretningsmann i Brasil er tiltalt for å ha betalt bestikkelser på vegne av norske selskaper, deriblant norskkontrollerte Noroil.
Noroil var et brasiliansk datterselskap av Pacpro Norge AS. Pacpro var på sin side heleid av Laco AS, som blant annet eier Austevoll Seafood og DOF ASA. Bak disse selskapene står austevollingen Helge Møgster.
Møgster sier til E24 at han tar anklagene mot sin tidligere forretningsforbindelse i Brasil med relativ ro.
– Vi fikk ikke vite det før etter at det var en sak som hadde pågått en stund. Jeg er sikker på at vi ikke har gjort noe galt, sier Møgster til E24.
Equinor og partnerne får 2,3 milliarder til havvind-prosjekt
For ett år siden varslet Equinor at selskapet ønsker å bruke elleve flytende havvindmøller for å gi strøm til de fem olje- og gassplattformene på feltene Snorre og Gullfaks, midt i Nordsjøen. Prosjektet hadde en foreløpig prislapp på fem milliarder kroner.
En forutsetning for Equinor og de andre oljeselskapene som eier feltene, var at statlig Enova skulle gå inn med støtte. 2,5 milliarder kroner ble nevnt i fjor.
Nå har fonybarsjef Pål Eitrheim i Equinor fått 2,3 milliarder kroner.
Nå er det hans jobb å få prosjektet godt nok – og billig nok – til at feltpartnerne sier ja.
– Med alt dette blir det vel vanskelig ikke gå videre med prosjektet?
– Ja, det var dine ord, sier Eitrheim.
Eventyret om Hywind startet i 2009. Det skjedde på Karmøy i Rogaland. Torsdag nådde prosjektet en viktig milepæl da Equinor og partnerne fikk tilsagn om milliardstøtte.
– Det er flott at Equinor nå får støtte til Hywind Tampen. Men for at Norge skal bli verdensledende innen havvind, noe vi absolutt kan bli, så må det investeres mye mer i teknologiutvikling og det må bygges flere pilotparker for havvind. Det nytter ikke å satse på subsidier i lengden dersom vi skal få kommersielt interessante havvind-løsninger som vi kan eksportere til hele verden, sier Simon Næsse, styreleder i Metcentre, testsenteret for offshore vindturbiner .
Konserndirektør Arne Sigve Nylund i Equinor, fral venstre, arbeidsminister Anniken Hauglie og Ptil-sjef Anne Myhrvold. Foto. Adrian Søgnen
Mener sikkerheten må bli enda bedre
Under et besøk på Statfjord B-plattformen onsdag var direktør for Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold, tydelig på at sikkerheten og oppfølging av pålegg fra tilsynet må bli bedre på norsk sokkel.
– Vi kan ikke si at sikkerheten på norsk sokkel er god nok så lenge det skjer ulykker og hendelser, og det gjør det. Heldigvis ser vi at det er en god utvikling med færre skader og færre tilløp, men sikkerhetsarbeid og beredskap er noe det må jobbes med kontinuerlig, sier Myhrvold til Sysla.
I januar kom Riksrevisjonen med knusende kritikk av Petroleumstilsynet(se faktaboks), hvor de konkluderte med at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
Riksrevisjonen påpekte blant annet at tilsynet ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer og at reaksjonsmidler ikke tas i bruk når det er behov for det.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), ble også kritisert av riksrevisjonen for manglende oppfølgning og krav til Petroleumstilsynet.
Arbeidsministeren sier Petroleumstilsynet skal bli hardere i klypen for å forsikre seg om at pålegg blir fulgt opp.
– Sikkerhet kan man ikke ta for gitt, men er noe man må jobbe med hver dag. Min klare beskjed til næringen er at når tilsynet kommer med pålegg, så følger man opp, sier Hauglie.
Turid Elin Tjoland fra Tysvær er en av 35 kvinnelige lærlinger som skal i lære hos Equinor. Foto: Marianne Borchgrevink-Brækhus.
Turid (17) fikk lærlingplass i Equinor
De siste årene har oljebransjen opplevd sviktende rekruttering. Samtidig vil halvparten av de ansatte i Equinor gå av med pensjon innen ti år.
Nå ser trenden ut til å ha snudd. I år mottok Equinor nesten 1700 søknader fra hele landet til om lag 150 lærlingplasser.
Dette er det høyeste søkertallet på fem år.
17 år gamle Turid Elin Tjoland fra Tysvær er en av 35 kvinnelige lærlinger i årets kull.
På selveste 18-årsdagen setter hun kursen mot Gullfaks A, hvor hun skal være lærling i kjemiprosessfaget.
– Det er dette som er drømmen min og det jeg vil jobbe med. Jeg er stolt over utdanningen min, og gleder meg til å lære masse, sier hun til Sysla.
I løpet av de to neste årene venter 16 turer til Gullfaks A. Tjoland er forberedt på å tilbringe både bursdager og høytider borte fra familie og venner, og forteller at mulighetene til å videreutdanne seg i selskapet var en av grunnene til at hun søkte lærlingplass i Equinor.
– Vi vil fortsatt være avhengige av olje og gass, og det vil være jobb på Johan Sverdrup i 50 år fremover. Samtidig har Equinor mye makt til å kunne påvirke utslipp i tiden fremover, sier hun.
West Hercules. Foto: Ole Jørgen Bratland
Oljenytt
Mandag meldte Oljedirektoratet at Lundin har gjort et lite oljefunn sør for Edvard Grieg-feltet. Det var riggen Leiv Eiriksson som boret brønnen.
Senere i uken ble det kjent at også Equinor har funnet olje – nord for Wisting-funnet i Barentshavet. West Hercules borer for Equinor.
Ifølge Reuters har Equinors markedsandeler for gass i Europa blitt redusert fra 38 prosent til 33 prosent i perioden oktober 2018 til august 2019. Det er første gang på fire år at Equinor opplever nedgang i gasseksporten til Europa.
Shell får ny toppsjef i Norge. Agnete Johnsgaard-Lewis kommer hjem til Norge etter å ha jobbet for selskapet globalt.
For tre uker siden gikk Pål Kibsgaard av som Schlumberger-sjef. Nå går han inn i det Tor Olav Trøim-styrte riggselskapet Borr Drilling. Styret i Borr Drilling anbefaler at Kibsgaard går inn som ny styreleder i selskapet når Fredrik Halvorsen går av som styremedlem 1. september.
Får gå i land
Maltas statsminister Joseph Muscat opplyser at marinefartøy fra Malta vil hente de 356, som har vært om bord i «Ocean Viking» i to uker, for deretter å bringe dem til land på Malta.
EU-landene Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Portugal og Romania har ifølge Muskat sagt seg villige til å ta imot alle og behandle asylsøknadene deres.
Vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden. Slik kan problemet med lus som tar livet av villfisken reduseres.
– Vi må finne løsninger for tettheten av oppdrettsanlegg i fjorden. Jo flere verter som finnes for lus, jo større sannsynlighet er det for at det blir stort påslag med lus. Jeg er innstilt på å se på mange forskjellige løsninger for å bedre situasjonen, sier Nesvik.
Ukens resultater
? Nær milliarden for Salmar
? Overskuddet halvert for Fjord1
? Rekordresultat for Mowi
? De røde tallene fortsetter for Seadrill
? DOF øker driftsresultatet i andre kvartal
? Lerøy leverer svakere enn ventet
? Lus og alger drar ned Grieg-resultatet
Ukens kontrakter
? Hurtigruten får batterier fra norsk robotfabrikk
? DOF sikrer jobb for to fartøy inn i 2020
? Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy
? Frontline inngår milliardkontrakt om tankskip
Ukens mest leste
? Turid (17) er én av 151 utvalgte Equinor-lærlinger? Her mistet de nesten 7000 tonn fersk fisk da den nye slaktebåten kom? KV Svalbard norgeshistoriens første skip på Nordpolen
Flere av dem kanskje mest kjent for sin rolle innen olje- og gassindustrien, som for eksempel Equinor. Møtet vil avholdes i Bergen 17. september, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Peder Qvale i olje- og energidepartementet.
– Vi har ingen offentlig deltakerliste ennå. Det bli et «by invitation only»-møte, sier Qvale, som ikke har mer informasjon om toppmøtet ennå.
Invitasjonene fra statsministeren er sendt. Aftenbladet er kjent med at flere aktører allerede har mottatt sin invitasjon.
– Norge har et unikt utgangspunkt for å ta en større del av det sterkt voksende havvindmarkedet. Derfor vil jeg innen kort tid invitere norsk leverandørindustri, næringsliv og andre relevante aktører til et eget møte om hvordan vi kan sikre at Norge tar en større del av dette markedet, sa statsminister Erna Solberg til NTB i juni.
Som Aftenbladet har skrevet har Stavanger hatt som mål å samle topp-politikerne til en havvindkonferanse i Stavanger i høst. Men en konkurranse, blant annet fra en konferanse i Oslo i september gjør at Stavanger har utsatt planene til neste år.
Administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen i Stavanger sier at han gjerne skulle sett at statsministeren la havvind-toppmøtet til Stavanger, men at de ikke har noen planer om å sture over dette.
– Nå planlegges et nytt industrieventyr, og det faktumet skal ikke overskygges av smålige diskusjoner mellom de ulike miljøene. Møtet i Bergen blir helt sikkert bra, så legger vi det til Stavanger-regionen neste gang, legger han til.
Maltas statsminister Joseph Muscat opplyser at marinefartøy fra Malta vil hente de 356, som har vært om bord i «Ocean Viking» i to uker, for deretter å bringe dem til land på Malta.
EU-landene Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Portugal og Romania har ifølge Muskat sagt seg villige til å ta imot alle og behandle asylsøknadene deres.
– Ingen av dem vil bli værende på Malta, tvitrer han.
Leger Uten Grenser, som opererer «Ocean Viking» sammen med SOS Méditerranée, bekrefter på Twitter at de 356 får gå i land.
De humanitære organisasjonene har leid det norske beredskapsfartøyet «Ocean Viking» for å drive redningsarbeid i Middelhavet.
Beredskapsfartøyet er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen.
– Eter 14 dager med unødvendig lidelse, får de 356 menneskene på «Ocean Viking» endelig gå i land på Malta. Selv om enkelte EU-land til slutt fant en løsning på denne humanitære krisen i Middelhavet, må et forutsigbart system på plass umiddelbart!, skriver organisasjonen.
«Ocean Viking» er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og har Bergen som hjemmehavn. I forkant av oppdraget ble skipet bygget om for å kunne håndtere en situasjon hvor migrantene blir om bord i skipet over en lengre periode.
Maltas statsminister Joseph Muscat opplyser at marinefartøy fra Malta vil hente de 356, som har vært om bord i «Ocean Viking» i to uker, for deretter å bringe dem til land på Malta.
EU-landene Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Portugal og Romania har ifølge Muskat sagt seg villige til å ta imot alle og behandle asylsøknadene deres.
– Ingen av dem vil bli værende på Malta, tvitrer han.
Leger Uten Grenser, som opererer «Ocean Viking» sammen med SOS Méditerranée, bekrefter på Twitter at de 356 får gå i land.
De humanitære organisasjonene har leid det norske beredskapsfartøyet «Ocean Viking» for å drive redningsarbeid i Middelhavet.
Beredskapsfartøyet er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen.
– Eter 14 dager med unødvendig lidelse, får de 356 menneskene på «Ocean Viking» endelig gå i land på Malta. Selv om enkelte EU-land til slutt fant en løsning på denne humanitære krisen i Middelhavet, må et forutsigbart system på plass umiddelbart!, skriver organisasjonen.
«Ocean Viking» er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og har Bergen som hjemmehavn. I forkant av oppdraget ble skipet bygget om for å kunne håndtere en situasjon hvor migrantene blir om bord i skipet over en lengre periode.
Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030
En ny analyse fra BloombergNEF peker på at prisen for hydrogen produsert på fornybar energi vil stupe i løpet av de neste tiårene. Dette er et betydelig høyere anslag enn IEA forutså i juni. I rapporten «The Future of Hydrogen» spådde IEA en kostnadsreduksjon på 30 prosent innen 2030.
Bloomberg forutser at kostnaden i 2050 vil være én dollar per kilo eller lavere, både i det konservative og optimistiske scenariet. Størst forskjell ser vi i 2030, der et konservativt estimat er rundt dobbelt så høyt som et optimistisk estimat. Hydrogen kan utgjøre en viktig brikke i omstillingen, for eksempel for industrien og for luft-, land- og sjøtransport der batteriteknologien i dag ikke er god nok.
Politisk støtte er ifølge Bloomberg nøkkelen til å få i gang utviklingen.
Bilde: Bloomberg
Klar økonomisk fordel å begrense klimaendringene
En ny studie fra National Bureau of Economic Research (NBER) viser at klimaendringer vil skade alle lands økonomi – uavhengig av landets økonomiske eller klimatiske forhold. I studien undersøkte forskerne data fra 174 land i perioden 1960-2014, skriver Reuters. For USA vil det, uten store politiske endringer, kunne resultere i tap av 10 prosent av BNP. Et business as usual-scenario der temperaturen øker med 4 grader vil kunne medføre mer enn 7 prosent tap i verdens BNP per innbygger innen 2100. Dersom vi holder oss innen rammene av Paris-avtalen vil tapet reduseres til nærmere én prosent innen 2100.
Nordiske statsministre signerer klimaavtale på Island
Få dager etter den mye omtalte minnestunden for Okjökull-isbreen på Island, møttes de nordiske statsministrene i Reykjavík for å signere en ny, grønn visjon for Norden. På møtet tirsdag satte statsministrene seg mål om å bli verdens første CO2-nøytrale region, skriver Politiken. Som en oppvarming til FN-møtet i New York 23. september, signerte statsministrene en oppdatert visjon for Norden i 2030, der målet er å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region. For å oppnå dette trekkes det frem tre strategiske prioriteringer som skal gjelde frem til 2024:
Et grønt Norden – Sammen vil vi fremme en grønn omstilling av samfunnene våre og arbeide for karbonnøytralitet og en bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi.
Et konkurransedyktig Norden – Sammen vil vi fremme grønn vekst i Norden basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering.
Et sosialt bærekraftig Norden – Sammen vil vi fremme en inkluderende, likestilt og sammenhengende region med felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.
Deklarasjonen inneholder mange store ord, men mangler konkrete detaljer, skriver HBL. Der det spesielt er behov for handling gjelder avkarbonisering, forbruk, klima og miljø (les mer om SDG-utfordringer for Norden her). Selv om vi kan spørre oss i hvilken grad dette vil føre til konkrete endringer i de nordiske landenes politikk, er det relevant å merke seg at dette også skal gjennomsyre hele organisasjonen. Det betyr at arbeidet til alle ministerråd, arbeidsgrupper og institusjoner skal støtte opp om disse målene. Mye av arbeidet kan nok allerede i dag sies å på en eller annen måte rettes mot dette – men det gir likevel flere verktøy for å fremme en bærekraftig og klimavennlig agenda innad i det nordiske arbeidet.
Erna Solberg på sin side rakk akkurat å signere dokumentet før hun måtte avbryte turen tidlig for å prøve å løse bompengekrisen her hjemme.
«Grønn» finansiering av kinesisk kull?
I løpet av første halvdel av 2019 bidro kinesiske finansinstitusjoner med støtte til kullrelaterte prosjekter på minst én milliard dollar gjennom grønne obligasjoner, melder Reuters. Dette skjer samtidig med at forbruket reduseres og prisen synker. Financial Times skriver at kullprisen i Kina er redusert til det laveste nivået på tre år.
Fra 2012 til 2018 falt Kinas kullforbruk fra 68,5 til 59 prosent av den totale energimiksen. Kina har som mål å redusere dette til 50 prosent innen 2030. Men samtidig som andelen av totalen synker, ser det ut som total kapasitet vil øke, skriver Reuters. Skal Kina ha 50 prosent kull i energimiksen i 2050 – året der globale utslipp skal være netto null – vil det kreve en enorm innsats for CCS, karbonfangst og -lagring. Men teknologien er dyrere enn sol og vind både i dag og på lang sikt, ifølge Financial Times.
Klima splitter stillehavsøyene
Etter sist ukes møte i Pacific Islands Forum har søkelyset vært rettet mot Australia – og landets manglende ambisjoner på klima. Forumet møttes i Tuvalu, hvor samtalene nesten kollapset da Australia ville fjerne referanser til kull i en felles tekst, Kainaki II Declaration for Urgent Climate Change Action Now. Etter at teksten ble offentliggjort denne uken, kan vi se at kullet har forblitt urørt. IISD kaller likevel teksten den sterkeste felles uttalelsen på klima fra forumet. Uttalelsen fremhever blant annet behovet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, å nå målet om 100 milliarder USD årlig i klimafinansiering fra 2020, (over)oppfylle NDC-ene, og for G7 og G20-landene å kutte subsidier av fossile brensler.
I 2020 ledes forumet av Vanuatu. Og i etterkant av årets møte har utenriksministeren Ralph Regenvanu adressert uenighetene. Han påpeker at de ikke kan kommunisere vidt forskjellige ting nasjonalt og regionalt, og ber Australia om å revurdere sitt standpunkt før forumet møtes i 2020: «we ask that Australia prepares well ahead of the next forum meeting in 2020 and comes to the table ready to make real, tangible commitments on climate change.»
Men det er ikke bare i Stillehavet at klimahensyn skaper splittelse. Rekordantallet av branner i Brasils regnskog, og president Bolsonaros regnskogpolitikk, er dekket bredt i norske medier. Men alle har kanskje ikke fått med seg artikkelen økonomiprofessor ved UiO, Bård Harstad, torsdag skriver i Financial Times om hvordan handelsavtalen mellom EU og Mercosur kan være med å redde regnskogen.
