Årsaken er at det viser seg vanskelig å ta ut synergier mellom anleggene selskapet har i Skottland og Shetland. Grieg Seafood har i dag mesteparten av sin britiske produksjon på Shetland.
I Norge går det bedre. I børsmeldingen rapporterer administrerende direktør Andreas Kvame om fortsatt sterk vekst, kostnadsreduksjoner og biologiske forbedringer i Rogaland og Finnmark.
Totalt hadde Grieg Seafood et driftsresultat (ebit) før verdijustering av biomassen på 308,9 millioner kroner i årets andre kvartal, ned fra 426,3 millioner året før.
Ebitda-resultatet landet i samme periode på 408,6 millioner kroner, ned fra 482,6 millioner året.
Inntektene i andre kvartal var på 2,2 milliarder kroner i kvartalet, som er tilnærmet det samme som i tilsvarende periode i fjor.
Slaktevolumet er på 21.800 tonn, mot 22.570 tonn i andre kvartal 2018.
I den ene studien, som er publisert av Science Direct og satt sammen av forskere fra seks land, kommer det fram at Europa har plass til 11 millioner vindturbiner, nok til å produsere mer strøm enn verden forventes å bruke i 2050, melder NRK.
Det Norge, Russland og Tyrkia som kommer best ut med hensyn til potensial til lands, der de beskrives som land med «lite vindenergi og store vindressurser – og masse plass».
Havvind så det suser
En annen rapport, Global Offshore Wind Market Report, lanseres onsdag av Norwegian Energy Partners under NORWEP Energy Conference. Ifølge den rapporten vil havvind i verden øke kraftig som energiressurs de kommende årene, i snitt med 24 prosent i hvert av de neste fem årene.
Det vil i så fall innebære at en forventet installert kapasitet på 35 gigawatt i slutten av 2019 vil kunne være 85 gigawatt i 2024.
– Dette er raskere vekst enn tidligere forventet, og en sammenligning med tidligere rapporter viser en akselererende markedsvekst, skriver sjef for NORWEPs arbeid med havvind og solenergi, Jon Dugstad i en epost til NTB.
Les også: Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent
Muligheter
Ifølge Wind Europe kom i går 4,2 prosent av norsk energi fra vind, alt fra land, og havvind har til nå kostet mer å produsere enn det har vært verdt.
Nå nærmer imidlertid kostnaden for havvind seg kraftprisen i markedet. Prisen på kraft produsert av havvindturbiner i Europa er ifølge NORWEP konkurransedyktig i stadig flere prosjekter. Større turbiner med høyere tilgjengelighet, nye kraftkabler, redusert installasjonstid og innovative vedlikeholds-løsninger bidrar til lavere kostnader, påpeker Dugstad, som mener det gir store muligheter for Norge.
– I det raskt voksende markedet for havvind er behovet stort for leverandører med ekspertise fra offshore energivirksomhet slik vi kjenner det fra Norge. Det gir store muligheter for utvikling av en sterk norsk leverandørindustri for havvind, og vi tror norsk industri kan eksportere varer og tjenester til havvind for nærmere 50 milliarder kroner i et 10 års perspektiv, sier han.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Lerøy Seafood Group hadde en omsetning på 5,34 milliarder kroner i andre kvartal, sammenlignet med 5,04 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.
Selskapet overrasker dermed positivt når det gjelder omsetning, men skuffer på resultatet.
Driftsresultatet endte på 774 millioner kroner, ned fra 1 milliard i samme kvartal i fjor, opplyser selskapet onsdag.
På forhånd var det ventet at Lerøy ville levere et justert driftsresultat på 805 millioner kroner, ifølge TDN Direkt.
Lavere pris og høyere uttakskostnader
Lavere inntjening i Havbruk, drevet av lavere prisoppnåelse og høyere uttakskostnader er de viktigste årsakene til resultatfallet, skriver selskapet.
Ekskludert inntjening fra Villfangst, gir dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på 19,0 kroner, ned fra 23,4 kroner i samme periode i 2018.
– Konsernets inntjening i andre kvartal har vært som vi forventet ved inngangen til kvartalet. Men vi vet at potensialet i forretningen vår er høyere, og at konsernets dyktige ansatte jobber iherdig for å ta det ut, sier konsernleder Henning Beltestad.
Algeoppblomstring
Lerøy peker på at de har opplevd en betydelig oppblomstring av toksiske alger i regionen hvor Lerøy Aurora har sine anlegg utenfor Tromsø, samtidig som det i første kvartal 2019 var brann i smoltanlegget til Lerøy Aurora som førte til et tap på 2,6 millioner smolt, noe som har påvirket kostnadsbildet.
For første halvår 2019 rapporterer konsernet en omsetning på 10,09 milliarder kroner, sammenlignet med 10,04 milliarder i tilsvarende periode i fjor.
Driftsresultatet før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i første halvår 2019 var 1,46 milliarder kroner mot 1,96 milliarder i samme periode i fjor.
Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i første halvår 2019 var 1,52 milliarder kroner ned fra 2,04 milliarder i samme periode i fjor.
Onsdag slapp det John Fredriksen-dominerte oppdrettsselskapet resultatene for andre kvartal. Dette er det beste andre kvartalet noensinne for oppdrettsgiganten.
Mowi, tidligere kjent som Marine Harvest, hadde et operasjonelt driftsresultat på 211 millioner euro i andre kvartal, opp fra 175 millioner euro i samme periode i fjor.
Det var på forhånd ventet at selskapet ville levere et operasjonelt driftsresultat på 208 millioner euro, ifølge E24.
– Dette var et godt kvartal for Mowi med 26 prosent økning i slaktevolum sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det var også gjennomgående solid drift. Kostnadene synker i flere av oppdrettsregionene. På samme tid er salget av både fôr og videreforedlet fisk rekordhøyt, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en børsmelding.
Slakter mer fisk
Slaktevolumet i andre kvartal økte fra 78 346 tonn fra samme periode i fjor til 98 483 tonn. Mowi beholder dermed prognosen om et slaktevolum på 430 000 tonn i 2019. Bare i Skottland og Chile klarte Mowi å bedre driftsresultatet per kilo sjømat.
Både i Norge og i Canada falt imidlertid driftsresultatet per kilo laks.
I Norge endte det operasjonelle driftsresultatet per kilo sjømat på 2,45 euro, ned fra 2,56 euro per kilo i andre kvartal 2018.
I Chile økte resultatet per kilo fra 1,86 til 1,87 euro, mens det i Skottland økte fra 2,38 til 2,92 euro.
På forhånd var det ventet et kvartalsutbytte på 2,65 kroner per aksje, ifølge TDN Direkt, men styret har besluttet å holde utbyttet uendret fra første kvartal på 2,60 kroner.
Riggselskapet Seadrill omsatte for 321 millioner dollar i årets andre kvartal. Dette er en nedgang på rundt 27 millionar dollar fra samme periode i året før som endte med en omsetning på 348 millioner.
Selskapets driftsresultat ble på negative 73 millioner dollar. I samme periode i fjor endte driften på negative 539 millioner dollar grunnet en stor nedskriving av verdi – i posten «Impairment of long lived assets».
Les også: Fra massiv nedbemanning til over 400 nyansettelser for Seadrill
Selskapets resultat før skatt ble i andre kvartal av 2019 på minus 236 millioner dollar, opp fra minus 432 millioner dollar i samme periode av 2018.
Redningsaksjon
Seadrill har hatt store utfordringer etter at oljeprisen kollapset i 2014. I september 2017 søkte selskapet konkursbeskyttelse (under «chapter 11») i USA. I den norske avdelingen av selskapet måtte hele 1000 av 1400 ansatte gå.
I april i 2018 ble imidlertid selskapets redningsplan godkjent av retten i Houston.
Det betydde at Seadrill var reddet fra konkurs. Som en del av restruktureringen ble det norske datterselskapet North Atlantic Drilling fusjonert inn i Seadrill-konsernet og skiftet navn til Seadrill Europa, som i praksis omfatter norsk og britisk sokkel.
Samtidig ble hovedkontoret for denne delen av Seadrills virksomhet flyttet tilbake til Stavanger.
Fra massiv nedbemanning til over 400 nyansettelser
Da Sysla møtte Seadrills daværende Europadirektør, Henrik M. Hansen, i starten av juli i år var han optimistisk med tanke på fremtiden for selskapet.
– Situasjonen er veldig positiv på mange områder. Aktiviteten har tatt seg veldig opp. Det snudde for alvor midt i 2018, sa Henrik M. Hansen den gang.
Hovedtillitsvalgte Arild Berntsen, til venstre, og daværende europadirektør Henrik M. Hansen. Foto: Marie von Krogh
I dag har Seadrill fire rigger i aktivitet på norsk sokkel. I tillegg er to splitter nye på vei inn. “West Mira” ligger til kai på Ågotnes utenfor Bergen, der de siste forberedelser blir gjort før den skal på jobb for Wintershall Dea i august. “West Bollsta” er på vei fra verftet i Korea og har kontrakt med Lundin fra april neste år.
Flere rigger i arbeid betyr også mange nyansettelser. Siden i fjor vår er om lag 240 medarbeidere ansatt. Det betyr at det totale antallet ansatte nå er oppe i rundt 900, og i månedene framover skal ytterligere 180 inn for å bemanne “West Bollsta”. Dermed vil totalt rundt 420 medarbeidere ansettes på halvannet år.
Riggen “West Phoenix” ble tatt ut av opplag i fjor og er nå på kontrakt med Equinor til oktober neste år. Foto: Niclas Eliasson/Seadrill
Samme dag som selskapet melder om sine tall for andre kvartal, kommer meldingen om at to av konsernets ankerhåndteringsfartøy har fått kontrakt i New Zealand.
Skipene «Skandi Emerald» og «Skandi Atlantic», som er bygget i henholdsvis 2011 og 2012, skal på jobb for OMV New Zealand på to brønner i tillegg til to opsjoner på ytterligere en brønn.
Boreriggen «COSL Prospector».
Fartøyene skal støtte riggen COSL Prospector som skal bore brønnen utenfor kysten av landet.
Skipene er allerede på jobb for samme rigg for en annen operatør i New Zealand, og skal starte på jobben for OMV i siste kvartal av 2019.
Selskapets omsetning ender på rundt 1,854 milliarder kroner, noe som er opp fra 1,804 milliarder i samme periode i fjor.
Driftsresultatet før ned- og avskrivninger (EBITDA) ender på 669 millioner, som er opp fra 560 i andre kvartal av 2018.
Resultatet før skatt ble i perioden på negative 42 millioner kroner, som er opp fra negative 549 millioner kroner i andre kvartal av 2018.
Fjorårets enorme kvartalstap skyldes en enorm urealisert finanskostnad på hele 422 millioner kroner.
Rundt 30 kilometer fra oljefunnet Wisting, og 350 kilometer nord for Hammerfest, oppdaget Equinor et oljefunn i utvinningstillatelse 855.
«Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 3 og 10 millioner standard kubikkmeter (Sm³) utvinnbar olje. Rettighetshaverne vil vurdere funnet sammen med andre funn/prospekter i nærheten med hensyn til en mulig videre oppfølging.», skriver oljedirektoratet.
Det tilsvarer rundt 19 til 62 millioner fat med olje.
Dette er den andre brønnen i utvinningstillatelsen som ble tildelt i 2016, og er nå permanent plugget og forlatt.
Det var boreriggen West Hercules som boret brønnen. Den borer for tiden en undersøkelsesbrønn i utvinningstillatelse 796 for Equinor.
Mandag kom nyheten at tre av Hurtigrutens skip skal bygges om til hybride ekspedisjonscruise-skip. Det betyr at de får installert batteripakker som skal gjøre det mulig for skipene å seile uten fossil energi i kortere perioder.
Les også: Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy
De «nye» skipene, som etter planen skal seile langs norskekysten fra 2021, har fått navnene MS «Maud», MS «Otto Sverdrup» og MS «Eirik Raude».
– Skipene vil bli som nye, stedene vi utforsker er nye, og teknologien om bord er banebrytende. Derfor er det også naturlig at skipene får helt nye navn der vi viderefører arven etter våre store oppdagere, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten i en melding.
Les også: Denne fergen bruker strøm for 150 kroner per tur
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om batterier til sjøs
Fakta
Forlenge
Lukke
Batterier til sjøs
Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
DNV GL er primært et klasseselskap, som godkjenner løsninger om bord på skip. Siden 2012 har selskapet gitt klasseregler for bruk av litiumbatterier om bort på fartøy.
I den ferske rapporten anslår de imidlertid at bare fem prosent av energiforbruket vil dekkes av batterier i 2050.
For short sea-flåten, nærskipsfarten, anslår de imidlertid at 11 prosent av energiforbruket vil dekkes av batterier.
DNV GL mener de fleste batteriene vil inngå i hybridløsninger.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling.
De slår fast at installering av batterisystemer, og erstatning av systemene etter 8 – 10 år, er betydelig mer kostbart enn tradisjonelle dieselmotorer. Og tar en med kostnadene knyttet til infrastruktur rundt ladepunkter på landsiden er kostnadene enda høyere.
– Det vil sannsynligvis bli vanskelig å få igjen investeringen utelukkende gjennom prisforskjellen mellom elektrisitet og drivstoff, skriver de i rapporten.
Kilde: DNV GL
Produseres fra «robotfabrikk» i Trondheim
Det er elektrogiganten Siemens som sikret seg kontrakten på levering av batteripakker, energistyringssystem og turtallsregulerte «thrustere». Batteriene skal produseres i Siemens sin helt ferske batterifabrikk i Trondheim.
Torstein Sole-Gärtner, ansvarlig for batterifrabrikken, ved siden av batterimodulen de produserer. Foto: Gerhard Flaaten
Det bekrefter Stian Thorsrud, kommunikasjonssjef i Siemens Norge, til Sysla.
Elektro-konsernet har fått kontrakt på levering til ett av skipene, men har Hurtigruten har opsjon på levering til de to andre også.
Les også: Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
De tre skipene vil også bli rigget for landstrøm slik at de kan ligge til kai uten å ha fossildrevne motorer i gang.
Kommer ingen vei utenom
Batteriene sørger for mulighet for utslippsfri seiling i kortere perioder. Det vil komme godt med for Hurtigruten, om de ønsker å seile i norske fjorder. I mai i fjor vedtok nemlig Stortinget at cruiseskip og -ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026.
Les også: Skal bygge gigantiske batterier til cruiseskip
Også Havila sine nye Kystruteskip blir utrustet med batteripakker nettopp av denne grunn, men de har valgt konkurrenten Corvus Energy som sin batterileverandør.
Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix
Den norsk-kanadiske batteriprodusenten skal produsere Havilas 43 tonn tunge batteripakker fra sin hypermoderne robotfabrikk som åpner i Bergen denne høsten.
Rigget for storproduksjon
– Vi kan produsere batterier til flere hundre skip hvert år i denne fabrikken, fortalte Torstein Sole-Gärtner, som er ansvarlig for batterifrabrikken til Simenes i Trondheim.
I mai i 2017 meldte selskapet at de ville investere 100 milioner i en helrobotisert batterifabrikk i Trondheim. Det er fortsatt noen oppgaver som må gjøres manuelt i fabrikken, men snart skal altså roboter ta seg av alle oppgavene.
Konglomeratet har tilstedeværelse i 190 land og 370.000 ansatte verden over.
Torstein Sole-Gärtner, ansvarlig for batterifrabrikken, ved siden av batterimodulen de produserer. Foto: Gerhard Flaaten
– Vil spille en betydelig rolle
– Det har en strategisk verdi for oss å bygge dette i Norge. Det finnes en rekke land i verden som har kompetansen og lavere kostnader, men de fleste utfordringene i denne industrien ligger i skjæringspunktet mellom produkt, teknologi og produksjon. Der kommer vi godt ut, sa Sole-Gärtner til Sysla.
?
Sole-Gärtner ønsket ikke å gå ut med detaljene i ordreboken sa Sysla var på besøk.
Det som var kjent fra før var at Siemens allerede har levert batterier til fire ferger. Når passasjerfergen Color Hybrid leveres, blir det med 65 tonn batterier fra Siemens.
En stor del av Fjord1 sitt nybyggsprogram har de også vunnet kontrakter på – 23 i tallet.
MS «Color Hybrid» får 65 tonn batterier fra Simens. Foto: Ulstein
Det utgjør en betydelig andel av de 70 elfergene det forventes at vi vil ha i Norge innen utgangen av 2021. I tillegg kommer nå ordren fra Hurtigruten.
DNV GL anslår at en tredjedel av alle verdens fartøy vil ha batteri om bord i 2050.
Sole-Gärtner har ambisjoner om at en stor del av disse vil leveres fra Trondheim.
– Vi vil ha en betydelig rolle her. Nå er det en boom i elfergemarkedet her til lands, men vi vil og vise resten av verden at dette ikke bare er en teknologi som er morsom, men også lønnsom, sa han den gang.
Fra 1. september overtar Tommy Walaunet som administrerende direktør i Island Offshore.
Det skriver selskapet i en pressemelding mandag.
Håvard Ulstein gir seg som leder i rederiet etter nesten 20 år.
Lederskiftet har vært planlagt i mange år, melder rederiet.
– Vi har avventet en bedring i markedet og nå mener vi tiden er inne, sier den avtroppende lederen.
– Det har vært en spennende reise med fantastisk vekst siden vi kjøpte vår første båt i romjulen i 1999. Vi har alle fått føle på en bratt nedtur siste årene, men nå ser vi pilene peker oppover, og da kjenner jeg at det er naturlig å overlate sjefsstolen til en som vil sikre kontinuiteten i selskapet, sier Ulstein.
Walaunet har lang erfaring i selskapet, og kommer fra stillingen som viseadministrerende direktør.
Ulstein vil fortsette i rederiet med en rolle inne forretningsutvikling, og fortsetter som medeier.
