Fishglobe søkte i 2017 om totalt tre utviklingstillatelser på totalt 2340 tonn over en periode på fem år. Fiskeridepartementet har nå slått fast at de kun vil gi tillatelse til inntil to utviklingstillatelser.
Direktoratet har ennå ikke behandlet søknaden, men «finner likevel grunn til å vurdere behovet for det omsøkte antallet tillatelser».
Fishglobe er en globeformet, lukket flytende produksjonsenhet for oppdrett av fisk som er helt lukket i toppen. Selskapet hevder teknologien er designet slik at man enkelt kan ta ut deler av fisken når den nærmer seg slaktestørrelse, slik at tettheten reduseres og det dermed blir rom for videre påvekst med gjenstående fisk.
«FishGLOBE V6», som søknaden omhandler, vil være et fullskala matfiskanlegg som er dimensjonert for 2325 tonn fisk per enhet ved en tetthet på 75 kilo per kubikkmeter.
Mener to er tilstrekkelig
Fiskeridepartementet påpeker at de ikke kan tildele flere tillatelser enn det som kreves for å kunne foreta tilstrekkelig uttesting.
Mens Fishglobe mener det vil være behov for tre tillatelser for å utvikle og optimalisere de biologiske og økonomiske effektene av teknologien, mener imidlertid departementet at det ikke vil være nødvendig med en så høy biomassetetthet.
Les også: Slik ser fremtidens oppdrett ut
Fiskeridepartementet mener i stedet at det vil være tilstrekkelig å teste ut teknologien med en biomasse på 50 kilo per kubikkmeter, noe som tilsvarer to tillatelser på 780 tonn, totalt 1560 tonn fisk.
«Dette vil etter direktoratets syn gi svar på om konstruksjonen er egnet for en høy fisketetthet, selv om det ikke nødvendigvis gir svar på om konstruksjonen er egnet for planlagt tetthet ved maksimal biomassetopp», skriver departementet.
Første postsmoltanlegg døpes neste uke
Førstkommende mandag er det dåp av det første lukkede postsmoltanlegget til Fishglobe.
I oktober skal den lukkede merden etter planen fylles med 200.000 smolt på 100 gram. Dette anlegget utvikles uavhengig av utviklingstillatelser og skal driftes av Grieg Seafood Rogaland, om lag 100 meter fra land i Lysefjorden.
Hans Kristian Mong har besluttet å gi seg som styreleder etter seks år i stolen. Mong fortsetter som styremedlem i AKVA Group, det melder selskapet i en melding fredag.
Les også: Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula
Den som tar over vervet som styreleder er Knut Nesse fra og med i dag. Nesse har vært styremedlem siden mai 2019, og har bred internasjonal erfaring fra lederroller innen sjømatindustrien.
Fra ryddegutt til konsernsjef
Da Sysla møtte Nesse for nesten ett år siden kunne han fortelle at han var lei livet som toppleder og valgte å gi seg etter et familieråd.
Nesse klatret fra ryddegutt i Skretting i 1986 til konsernsjef i morselskapet Nutreco i 2012 før han sluttet i 2018.
Les mer om Knut Nesse i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Knut Nesse
Fra Bryne. Født i 1967.
Gift med Brit-Anne, to voksne barn.
Ble Skretting-sjef og del av Nutrecos ledelse som 38-åring. Har vært konsernsjef i drøyt seks år.
Til sammen har han jobbet 23 år i Skretting og Nutreco – nesten hele karrieren.
– Jeg slutter med blandede følelser. Jeg liker veldig godt denne næringen og har fått mange gode relasjoner. Jeg har vært i selskapet i 23 år, så det var en veldig vanskelig beslutning, sa Nesse til Sysla den gang.
I drøyt seks år var han en av svært få nordmenn på toppen i internasjonalt næringsliv. Bryne-buen har ledet den nederlandske giganten Nutreco, som produserer fôr til husdyr og fisk, har 12.000 ansatte i 35 land og omsatte for 60 milliarder kroner i 2017.
Samarbeider med Kronprinsesse Victoria
Nesse er allerede styreleder for det svenske initiativet Seabos (Seafood Business for Ocean Stewardship), som samler forskere og næringsaktører for mer bærekraftig forvaltning av havene. Fra 2019 gikk han inn i en 50 prosent stilling som administrerende direktør.
Gjennom Seabos-arbeidet har han også fått et nært forhold til Sveriges kronprinsesse Victoria, som er organisasjonens beskytter.
– Hun er genuint interessert i saken, og det er ekstremt positivt at hun engasjerer seg. Da vi nylig var i Japan, var hun med på alle arrangementer. Og hun tok tog sammen med oss mellom byene. Vi har mye kontakt i forbindelse med møtene, og hun er veldig tilgjengelig. Men det er ikke akkurat sånn at vi sender sms-er til hverandre i det daglige, kunne Nesse fortelle Sysla i 2018.
2018 Stavanger. Fra den trettende utgaven av havbrukskonferansen Aquavision. Kronprinsesse Victoria kom fra Sverige for å holde tale. Her hilser hun på Knut Nesse, toppsjef for nederlandske Nutreco. Foto Kristian Jacobsen
Les også: Knut Nesse går av som Nutreco-direktør
Avtroppende styreleder i AKVA Group, Hans Kristian Mong, er sikker på at Nesse vil tilføre verdi og støtte selskapets vekst fremover som styreleder.
– Vi er veldig fornøyd med å ta i mot Knut som ny styreleder i AKVA Group. Knut har omfattende internasjonal erfaring fra den globale akvakultursektoren og et solid nettverk, sier Mong i meldingen.
Det er nettstedet Offshorewind som melder at testflygingen var vellykket.
Sjefen i Google-selskapet Makani, Fort Felker, skriver på sin blogg at han er begeistret over at testen gikk bra.
Se video lengre nede i saken!
En milepæl
– Dette har vært en milepæl for oss. Vårt samarbeid med norske interesser har vært svært positivt, og vi ser fram til flere flyginger i framtiden, skriver han.
«Den lave vekten på Makanis løsning for flytende offshore-vind betyr at når den blir satt i kommersiell produksjon vil strømproduserende drager kunne skaffe elektrisk strøm til flere hundre millioner mennesker. Dette er de som lever langs kysten, der vinden er sterk og stabil, men der dybden gjør det umulig å sette opp vindturbiner som står på havbunnen».
Testingen av dragene med vindturbiner på vingene har foregått i California-ørkenen, men nå er den testet til havs i Norge. Foto: Makani
Revolusjonerende
Aftenbladet har tidligere omtalt den revolusjonerende teknologien som baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden.
Vingene på den svære dragen har påmontert åtte vindturbiner og disse produserer strøm som så føres ned til bøyen og videre i kabel til land.
Sist uke svevde altså dragen for første gang på testfeltet utenfor Karmøy-kysten, i området der Equinor sin strømproduserende havvindmølle Hywind står i dag.
Metcentre er vert
Det er Marine Energy Test Centre (Metcentre) som drifter testområdet utenfor Sandve sør på Karmøy.
California-selskapet Makani, som har jobbet med teknologien i over 10 år, har siden 2013 vært en del av Googles innovasjonsselskap X. Tidligere i år meldte selskapet at det nå er et selvstendig selskap eid av Alphabet, eierselskapet til Google, og at man har inngått et partnerskap med Shell om havvind-løsningen.
Endúr ASA fikk i andre kvartal en samlet omsetning på 141 millioner kroner, opp fra 35 millioner kroner i 2018.
Selskapet opplever dessuten kraftig vekst i driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 9,4 millioner kroner, opp fra -2,8 millioner kroner i 2018.
Det opplyser selskapet i en børsmelding fredag.
Resultat før skatt endte på positive 4,3 millioner kroner, mot negative 4,7 millioner i andre kvartal i 2018.
I februar skiftet Bergen Group navn til Endúr ASA og fikk ny hovedeier.
Ordrebok på 818 millioner
– Vi har på nytt levert et kvartal som viser lønnsomhet og fortsatt økning i aktiviteten i konsernet. Ambisjonene om videre vekst er fortsatt tilstede, sier konsernsjef Hans Petter Eikeland i en pressemelding fredag.
Ved utgangen av andre kvartal var ordreboken på 818 millioner kroner.
Konsernsjefen er fornøyd med at konsernet i andre kvartal kan vise til økt omsetning og bedre resultat, men uttaler at konsernet fremdeles ser et vekstpotensial innenfor alle de tre segmentene Energy, Maritime og Aqua.
– For Endúr ASA vil det være viktig å prioritere tiltak som kan øke selskapenes attraktivitet og konkurransekraft i de markedene der en allerede har etablerte posisjoner. Samtidig vil det være et sterkt fokus på løpende justeringer av eksisterende drift for å sikre den ønskede lønnsomhetsgraden, sier Eikeland.
Oppe på dekk rusker en svak bris i håret til Sebastian Bringsværd. Det er blitt mye vind på ham i dag, men det er han vant med, skriver Aftenbladet.
Bringsværd leder Equinors arbeid med flytende havvind. Nå har han akkurat kommet med en statusrapport på et arrangement på kailiggende Statsraad Lemkuhl under Arendalsuka, etter å ha gjort det samme på et annet arrangement noen timer tidligere.
Beskjeden fra Equinor og Bringsværd er klar til de som ser for seg at Norge bør satse på havvind nå.
– At ordningene for dette kommer på plass nå, er helt avgjørende for at Norge skal kunne være med på dette. Det er krystallklart. Internasjonalt er trykket så stort på flytende havvind nå, så dette kommer. Hvis Norge ikke er med nå, risikerer vi at toget har gått, sier Bringsværd.
Han opplever stor interesse for havvind under Arendalsuka. Sebastian Bringsværd og Equinor håper på å levere på mer enn bare snakk. Foto: Jarle Aasland.
Tror på havvind for plattformer
Bringsværd har spennende dager i Equinor om dagen. Han gleder seg over at det flytende havvindprosjektet Hywind Scotland etter to år leverer bedre resultater enn noe vindanlegg til havs som Equinor kjenner til i verden. Og så venter Bringsværd spent på om Enova vil støtte det norske søsterprosjektet Hywind, hvor elleve flytende havvindmøller skal gi energi til plattformene på feltene Snorre og Gullfaks.
Equinor har søkt om 2,5 milliarder kroner, fordelt over flere år. En avgjørelse om prosjektet vil få avgjørende statsstøtte er ventet i løpet av høsten og Equinor og de andre partnerne i prosjektet skal ta en investeringsbeslutning i år.
Da må tre ting på plass. Enova-støtten er en, kostnadsreduksjoner en annen, ti tillegg må det være enighet i blant eierne av feltene (lisenspartnerne) om en endelig investeringsbeslutning.
Les også: Hywind Tampen-utbygging kan gi 3000 arbeidsplasser.
Resultatene fra Skottland, hvordan prosjektet er blitt utviklet videre og et tett samarbeid med Enova, gjør at Bringsværd er optimistisk for at Hywind Tampen – de flytende vindmøllene som skal gi strøm til olje- og gassplattformene – skal bli noe av.
– Vi har hatt noen tøffe ambisjoner, for eksempel at kostnadene skal kuttes med opp mot 40 prosent. Det står vi ved, men det viktigste er at vi viser at vi klarer å øke produksjonen, få større turbiner og flere enheter og at det totalt gir en kostnadsreduksjon. Så langt ser det positivt ut, sier Bringsværd.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Havvind trenger subsidier
Like før sommerferien la regjeringen ut et forslag om å åpne områder for havvind. For at Equinor skal satse på mer havvind hjemme i Norge, blir det endelige resultatet her viktig. Og Equinors havvindsjef er klar på hva han må mener må skje for at flytende havvind kan bli en ny industrisatsing i Norge. For det første har utviklingen kommet så langt – Hywind-utviklingen til Equinor har selv nesten 20 år lang historie – at bransjen nå er kommet forbi behovet for at teknologien må testes i demonstrasjonsprosjekter.
– Det vil vi være veldig tilbakeholdne med å støtte. Vi har ikke noe tro på det. Det er å trå vann, sier Bringsværd.
Les også: Vil ikke etablere eget statlig selskap for havvind
Nå er det snakk om å ta neste steg, inn i kommersialisering og industrialisering. Og da er det snakk om å få avklart hvilke rammebetingelser som gjelder – for eksempel skattemessige spørsmål – og visshet om at det er en forutsigbarhet for en slik satsing.
– Det vi trenger nå er store prosjekter innen flytende havvind, for da kan vi få kostnadene ned. Et marked her hjemme vil være viktig for at vi og andre norske bedrifter kan satse på dette, og også lykkes ute i verden. Norge har fantastiske vindressurser, og de kan vi hente og etter hvert tjene penger på.
– Og subsidier vil være en del av rammebetingelsene?
– Det er helt at det må et element av støtte til hvis dette skal realiseres i den tidsrammen vi har nå. Sammen med den flytende havvindustrien har vi satt oss som mål at flytende havvind skal være konkurransedyktig med andre energikilder i 2030, sier Bringsværd.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr
I mars 2015 startet produksjonen på Knarr-feltet i Nordsjøen, der oljegiganten Shell er operatør. Feltet er bygget ut med et flytende produksjons- og lagringsskip (FPSO) kalt Petrojarl Knarr. Shell og partnerne leier skipet fra Teekay Offshores datterselskap Teekay Knarr, som er registrert i Trondheim.
Skipet ble bygget i Sør-Korea, men ble levert senere enn avtalt. Forsinkelsen var på ti måneder, ifølge en rapport fra konsulentselskapet Agenda Kaupang.
Flere hundre millioner
Situasjonen har ført til konflikt mellom Teekay og oljeselskapene som eier Knarr-feltet – Shell, Wintershall Dea og Idemitsu Petroleum. I 2016 leverte operatør Shell et erstatningskrav til Teekay Knarr som følge av forsinkelsen. Kravet var på 23,6 millioner dollar. Det tilsvarer om lag 210 millioner kroner med dagens kurs.
“I oktober 2016 mottok selskapet et krav fra Shell om erstatning på USD 23,6 millioner. Dette på grunn av forsinket levering av FPSO-en. Shell hevder også at den forsinkede leveringen har resultert i at de har rett på en 20 % reduksjon i kjøpesummen som Shell kan kjøpe FPSO-en for i henhold til kontrakten,” skriver selskapet Teekay Knarr i sin årsrapport for 2018.
Shell økte overskuddet i Norge med 4,6 milliarder
Teekay Knarr har imidlertid også kommet med et motkrav. Selskapet hevder blant annet at skipet var klart for arbeid offshore i henhold til fristen i kontrakten, og at Shell selv hadde forårsaket forsinkelsen, blant annet på grunn av mangelfulle spesifikasjoner i bestillingen.
“Det er selskapets posisjon at selskapet på grunn av forsinkelser forårsaket av Shell har rett til den daglige raten for enheten i en periode før Shell begynte å betale slik rate og at Shell ikke har krav på reduksjons i kjøpesummen skulle de benytte seg av kjøpsopsjonen,” skriver Teekay Knarr i årsrapporten.
Over milliarden?
I Knarr-rapporten fra Agenda Kaupang kommer det fram at det ble gjort flere endringer på skipets utforming sammenlignet med den opprinnelige planen.
“De viktigste konseptendringene i perioden 2012–2014 var en metanoltank som ble satt inn etter at skroget var bygget, til nær 380 millioner kroner. Videre ble det installert en ny, forsterket bunnplate til ankringssystemet, som kostet nær 360 millioner kroner,” skriver konsulentselskapet i rapporten fra 2017.
Teekay får hjelp av regjeringen til å bygge nye tankere
I Teekay Knarrs årsrapport står det ingenting om størrelsen på selskapets motkrav til Shell og partnerne. I Wintershalls årsberetning fra i fjor står det imidlertid at “Wintershalls andel av Teekays krav mot Knarr-lisensen er cirka 250 millioner kroner”. Wintershall hadde på det tidspunktet en eierandel på 20 prosent av Knarr, men har senere slått seg sammen med den tyske konkurrenten Dea. Til sammen eier Wintershall Dea 30 prosent av Knarr.
Vanligvis bestemmes både oppside og nedside fra olje- og gassfelt av selskapenes eierandel. Gjelder det også her, er altså det totale kravet mot Knarr-eierne på over 1,2 milliarder kroner.
To runder i retten
Partene forsøkte først å løse konflikten utenfor rettssystemet, men ble ikke enige. Dermed møtes de i retten. Første del av rettsprosessen ble gjennomført i mai 2019, mens siste runde begynte denne uken. Saken foregår i Oslo.
Ingen av selskapene er særlig snakkesalige om konflikten og oppgjøret i retten.
– Teekay bekrefter at det pågår en prosess for å løse konflikten, men kan ikke kommentere ytterligere, skriver kommunikasjonsrådgiver Maria Sjöstrand Blücher i Teekay Offshore i en e-post.
Heller ikke Shell vil si noe.
– Vi kan ikke kommentere, siden dette er omfattet av konfidensialitetsforpliktelser, forklarer kommunikasjonssjef Kitty Eide i Norske Shell.
Eksport av fisk, mineraloljeprodukter, samt vitenskapelige og tekniske instrumenter bidro sterkt til økningen, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Eksportverdien av fisk utgjorde hele 7,6 milliarder kroner i juli – en økning på 11,3 prosent fra juli i fjor. Varegruppen vitenskapelige og tekniske instrumenter gikk opp solide 81,5 prosent til én milliard kroner.
Norge hadde en samlet eksportverdi på 66,1 milliarder kroner i juli – et fall på hele 19,1 prosent fra samme måned i fjor. Lave eksportverdier for råolje og naturgass er hovedforklaringen på nedgangen.
Importverdien i juli steg med 8,7 prosent til 59,6 milliarder kroner.
Eksportverdien av råolje endte på 18 milliarder kroner. Det er 5 milliarder kroner mindre enn juli i fjor. Gjennomsnittsprisen på råolje var på 517 kroner per fat – 74 kroner mindre enn samme periode i fjor. Antallet eksporterte fat var 34,8 millioner, som er en nedgang på 10,7 prosent fra fjoråret.
Naturgasseksporten falt hele 54,2 prosent fra juli i fjor – til 10,7 milliarder kroner. Årsaken til den kraftige nedgangen er i hovedsak prisfall med en betydelig prisnedgang som har vedvart fra starten av 2019.
Rosenberg snuser på kjempekontrakt, skrev Aftenbladet før sommeren. Og nå har verftet storfisken på kroken. Rosenberg er valgt ut av Vår Energi for oppgradering av produksjonsskipet Jotun A.
Torsdag var det kontraktsignering for Jotun A som skal få levetiden sin forlenget. Produksjons- og lagerskipet er 233 meter langt og 42 meter bredt. Det ble bygget ved Kværner Rosenberg verft Kværner Masa Yards i Finland på 1990-tallet.
«Dette er en stor og viktig kontrakt for begge parter og for Stavanger-området i form av et høyt aktvitetsnivå på Rosenberg de neste par årene», heter det i en melding til pressen.
Jotun-skipet er en integrert del av Balder- og Ringhorne-innretningene, og det er fortsatt i bruk. Men det trenger en skikkelig oppgradering.
Forus-selskap
Vår Energi er det største uavhengige lete- og produksjonsselskapet på norsk sokkel med en gjennomsnittlig produksjon på i overkant av 169 000 fat oljeekvivalenter per dag (foepd) i 2018. Selskapet har olje- og gassproduksjon over hele sokkelen, med felt i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.
Selskapet har 800 ansatte som jobber offshore og ved hovedkontoret på Forus eller avdelingskontorene i Hammerfest og Oslo.
Vår Energi er eid av italienske Eni (69,6 prosent) og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision (30,4 prosent).
Jan T. Narvestad, administrerende direktør for Rosenberg på Buøy. Foto: Fredrik Refvem
Kristin F. Kragseth er administrerende direktør i Vår Energi. Foto: Jan Inge Haga
Tirsdag startet det lokale lønnsoppgjøret i Equinor. En av fagforeningene som forhandlet, Industri Energi, kunne onsdag melde at de var i mål, skriver Stavanger Aftenblad.
Resultatet betyr at en sokkelansatt på tarifflønn og i standard nordsjøturnus– to uker på jobb og fire uker fri, tilsvarende et årsverk på 1460 timer – øker lønnen med 21.500 kroner. For ansatte offshore med tarifflønn og en litt annen turnus med totalt 1582 timer – det vil si to uker på, tre uker fri, to uker på, fire uker fri – øker lønnen med 23.296 kroner.
Lønnsoppgjøret til Industri Energi betyr at ansatte som ikke går på tarifflønn, men er avlønnet individuelt, er rammen for lønnsoppgjøret på 3,5 prosent.
– Mariner er et tungoljefelt. Det må vi være åpne om, sier Equinors sjef for offshore i Storbritannia, Hedda Felin.
Gjennomsnittlig utslipp fra oljeproduksjon i verden er 17 kg CO? pr. fat. Equinors portefølje er på 9 kg. Johan Sverdrup-feltet er bare 0,67 kg og det eneste feltet de oppgir spesifikke tall for.
Equinors sjef for offshore i Storbritannia, Hedda Felin. Foto: Jon Ingemundsen
– På Mariner er vi nok nærmere gjennomsnittet av utslipp i verden, og vi skal fortsette å jobbe målrettet for å få det ytterligere ned. Beslutningen om utbygging ble tatt før vi hadde så stort fokus på miljø som det vi har i dag.
Vil redusere utslippene
– Hvis Mariner skal være en naturlig del av porteføljen nå når dette er så viktig, må vi vise at vi kan gjøre en forskjell. Mariner er ikke noe verre enn veldig mange andre felt, sier hun.
Equinor har i år solgt Alba som også var tung olje. Det reduserer utslippene i porteføljen på britisk sokkel. Selskapet satser heller sterkt på Rosebank som har lettere olje.
– Vår portefølje i Storbritannia skal følge Equinors ambisjoner. Det har vært en av mine viktigste målsettinger de årene jeg har vært her, sier Felin og legger til at Equinor har en ambisjon om å være en av verdens mest karboneffektive olje- og gassprodusenter.
Mange i arbeid
Før oppstart var det mange hundre flere personer om bord enn i normal drift. Foto: Jon Ingemundsen
Da Aftenbladet besøkte feltet siste uka i juni, var det travelt om bord.
Formiddagens kaffepause er over, de utvendige gangveiene fylles med røde og gule kjeledresser på vei tilbake til sine arbeidsplasser. Noen med papirer under armen, andre med en kabelkveil over skulderen.
857 personer
857 personer jobbet med å gjøre plattformen klar til oppstart, to år etter den opprinnelige planen. Forsinkelser på leveringen av dekket fra Korea, omfattende re-inspeksjon av elektriske koblinger og svært mange dager med dårlig vær under sammenkoplingen, får det meste av skylden.
Mye malingsarbeid ble utført i ukene før oppstart. Foto: Jon Ingemundsen
Ved normal drift skal bemanningen reduseres til 160. Vendbare senger kan øke kapasiteten med 50 prosent. Nå ligger boligplattformen Safe Boreas inntil og huser de fleste prosjektarbeiderne. I tillegg er boreriggen Noble Lloyd Noble plassert helt inntil Mariner A.
Et par kilometer vekke ligger lagerskipet Mariner B som skal ta i mot oljen fra feltet.
Vanskelig felt
Karmøybuen Trond Austrheim er driftsdirektør på Mariner-feltet som ble funnet helt tilbake i 1981. Han forklarer at flere operatører har eid feltet, sett på det og prøvd å utvikle det. Felles for dem er at de har gått etter de enkleste fatene med olje.
Driftsdirektør på Mariner-feltet, Trond Austrheim. Foto: Jon Ingemundsen
Equinor har derimot funnet en måte å få de vanskeligste fatene opp, de som utgjør størstedelen av ressursene. Maureen er det dypeste reservoaret som tas først. Allerede neste år begynner boringen i Heimdalreservoaret. Det er den seigeste oljen og utgjør to tredeler av reservene på feltet.
– Det er nesten ikke gass i reservoarene. Det vil likevel være nok til å drive plattformen i inntil de to første årene. I en periode med størst produksjon får vi opp mer gass enn vi forbruker. Da må vi brenne overskuddsgassen. Resten av levetiden må vi importere gass fra Norge, via gassledningen Vesterled, sier Austrheim
Det er 2-3 milliarder fat olje i bakken, men den er vanskelig tilgjengelig og er ikke som et vanlig norsk oljefelt der halvparten av reservoaret kan utvinnes.
Som regel strømmer oljen opp av bakken av seg selv. Det er feil å si at den «pumpes opp». Men på Mariner-feltet er det annerledes. Her må oljen hjelpes opp. I hver eneste brønn skal det installeres en pumpe.
Pumper ned olje
På Mariner B-skipet som ligger like ved, er det nå 200.000 fat lettolje fra Åsgard-feltet. Denne skal Equinor bruke for å få opp tungoljen.
– Det er veldig spesielt å gjøre dette, men det er den eneste måten å få den tunge oljen opp av bakken, sier Austrheim.
Lagerskipet Mariner B, ligger et par kilometer vekke fra produksjonsplattformen. Foto: Jon Ingemundsen
Lettoljen kommer ut med tankskip til lagerskipet Mariner B. Så blir den pumpet over til Mariner A og injisert i oljen. For å få opp den tyngste oljen pumpes Åsgard-oljen direkte ned i reservoaret, slik at den blander seg med oljen i bakken og så pumpes blandingen opp igjen.
Rundt tre prosent av det som pumpes opp er Åsgard-olje.
Denne oljen sendes over til lagerskipet før et annet skip henter oljen til et raffineri på land.
– Hvor lenge må dere tilføre Åsgard-olje?
– Så lenge vi ikke har andre felt som er tilknyttet her, må vi hente en lettere olje med tankbåt. Det er en del av konseptet og vi må nok planlegger foreløpig å gjøre det i hele feltets levetid.
– Dette høres dyrt og ikke veldig miljøvennlig ut?
– Vi oppgir bare co2 avtrykk på porteføljenivå, men dette felter er over snittet i Equinor. Det sier seg selv. Investeringene våre er på hele 65 milliarder kroner, men feltet vil bli lønnsomt selv om det er veldig komplekst. Verdien på oljen fra Mariner har med dagens etterspørsel nesten samme verdi som lettere olje, sier Austrheim, som ikke vil oppgi oljeprisen som selskapet må ha for å gå i pluss.
De trives godt på jobb, Grant Campbell og Ross Macfarlane, fra firmaet Aquaterra. Foto: Jon Ingemundsen
Avansert plattform
Plattformen Mariner A skal stå øst for Shetland i minst 30 år. Verdens høyeste oppjekkbare rigg, Noble Lloyd Noble ligger nå delvis over deler av Mariner A og borer brønner. Når den har gjort jobben sin om et års tid tid, blir alle boreoperasjonene gjort fra Mariner A
Da kan en brønn bores, mens en annen ferdigstilles, samtidig.
Digitale løsninger i felt gjør at produksjonsteknikerne Jim Long og Danny Maynard raskt sender data til kontrollrommet. Foto: Jon Ingemundsen
– Planen foreløpig er å bore 99 brønner de neste 10-12 årene. Produksjonsdirektøren ser allerede et stykke inn i framtiden.
– Ingenting er bestemt ennå, men med levetidsforlengelser kan Mariner A bli et feltsenter, gjerne med ubemannede boreplattformer.
Ville dette feltet blitt bygd ut på norsk sokkel?
– Ja, jeg tror det ville sett likt ut. Verden har gått videre siden vi besluttet å kjøpe Mariner. Derfor er plattformdekket en slags avansert lego for voksne. Vi har laget åtte moduler som er satt sammen ute på feltet. Totalvekten er hele 38000 tonn og sannsynligvis den høyeste plattformen i Nordsjøen. På Johan Sverdrup benyttet vi verdens største løfteskip til å gjøre ett stort løft. Det skipet var ikke bygget da vi designet Mariner, men det hadde nok endret løsningen vi valgte her ute, sier produksjonsdirektøren.
Det blir mange trapper å gå når produksjonsdirektør Trond Austrheim besøker Mariner-feltet. Foto: Jon Ingemundsen
Annerledes i dag
Ville Equinor bygget Mariner i dag?
– Ja, det tror jeg, men konseptet ville sett annerledes ut. Verden går videre og det er mange år siden 2012 da Mariner ble besluttet utbygd. Vi vil i tiden framover prøve å forbedre økonomi, reserver og co2- utslipp.
Det er et krevende felt med avansert teknologi og digitalisering, ifølge produksjonsdirektøren.
– Det er vi gode på og britiske myndigheter skryter av oss, for planene våre for hvordan feltet skal forbedres, allerede før vi har startet opp, sier Trond Austrheim. Han bygger hus i Stavanger og planlegger ukependling til vinteren.
Hedda Felin er Equinors landsjef i Storbritannia og Irland. Hun starter snart i ny jobb i Norge, men har ledet satsingen på britisk sokkel de siste tre årene.
– Hva er Equinors planer på britisk sokkel?
– Selskapet har vokst til å bli ett av de største Equinor-områdene utenfor Norge. Den største industrisatsingen i Storbritannia det siste ti-året, står vi for og er stolte av å vise at vi duger.
Selv om Mariner A er bygget for britisk sokkel, er norske skilt mange steder. Foto: Jon Ingemundsen
– Vi er blitt operatører på Rosebank. Det er viktig for oss og veldig spennende. 300 millioner fat med lettere kvalitetsolje ligger i bakken og venter på oss vest for Shetland. Det ligner litt på Johan Castberg, et annet stort og tidligere dyrt prosjekt hvor vi har klart å redusere kostnadene betraktelig. Vi ser mange paralleller og håper å kunne gjøre det samme på Rosebank.
Equinor borer fem letelisenser i Storbritannia i år. Fire av dem er allerede boret og er ikke drivverdige.
– Vi fortsetter likevel å lete. Strategien er at der vi har funnet olje før, kan vi finne igjen. Geologene våre tror at det fortsatt er underutviklede områder på britisk sektor som kan gi oss gode overraskelser, sier Felin.
