– Hendelsen er beskrivende for den situasjonen vi står midt oppi og viser at det ikke er et helhetlig ansvar for å følge opp hendelser, selv når de skjer på norske skip i utenlandsk farvann. Det er ikke bra at vi har denne uklarheten, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet. Han reagerte i fjor etter at saken ble omtalt i Aftenbladet og sendte brev til Sjøfartsdirektoratet hvor han understreket at når skipet er underlagt norsk jurisdiksjon, ble han svært overrasket over at norske myndigheter ikke hadde etterforsket hendelsen. Går til rettssak Dykkerhendelsen fant sted utenfor kysten av Australia i juli i fjor hvor det norske selskapet DOF Subsea arbeidet med en transportrørledning for LNP, hvor Inpex – Japans største oljeselskap – er operatør. 15 dykkere var involvert i arbeidet som foregikk fra det norskregistrerte skipet «Skandi Singapore». Den australske avisa «The West Australian» skriver at de første tre dykkerlagene ble «blåst ned» til den aktuelle dybden i løpet av åtte timer, mens det fjerde og femte dykkerlaget ble «blåst ned» i løpet av 5 timer og 20 minutter. Ifølge dykkereksperter, er det vanlig at trykksetting til slike dybder vanligvis foregår i 24 timer eller mer. I følge avisa «The West Australian» har flere dykkere fått nevrologiske og livsvarige skader som følge av dykkingen som skjedde til 272 meter. Flere dykkere går nå også til søksmål for å kreve erstatning. Flere dykkere har fått nevrologiske skade etter at de dykket til 272 meter utenfor kysten av Australia. Foto: Privat Vil ikke granske Det var først i forbindelse med at Aftenbladet omtalte saken i 2018 at Sjøfartsdirektoratet ble klar over hendelsen. Sjøfartsdirektoratet har tidligere forklart at de venter på granskingsrapporten fra australske myndigheter før direktoratet eventuelt bestemmer seg for å følge saken videre. Når Aftenbladet opplyser Sjøfartsdirektoratet om at selskapet DOF har utarbeidet en internrapport etter hendelsen, sier direktoratet at de vil etterspørre denne. Status i saken er uendret i dag, ifølge Sjøfartsdirektoratet. Dersom det skal initieres gransking, mener Sjøfartsdirektoratet at det er Statens Havarikommisjon som skal foreta dette. Men dette tilbakeviser Havarikommisjonen overfor Aftenbladet: – Med mindre at dette dreier seg om en dykkerulykke, og ikke en sjøulykke, faller den utenfor vårt mandat. Vi har ikke undersøkt hendelsen, og vi har ikke som intensjon å undersøke den med mindre informasjon vi mottar skulle tilsi at dette er en undersøkelsespliktig ulykke innenfor rammene av vårt mandat, skriver Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen til Aftenbladet. Forbundsleder Frode Alfheim i Industri energi er svært overrasket over at norske myndigheter ikke har satt i gang gransking etter dykkerhendelsen som skjedde fra et norskregistrert skip. Foto: Carina Johansen Heller ikke Petroleumstilsynet har fulgt opp saken. På norsk sokkel er dykking underlagt arbeidsmiljøloven, og dersom en slik hendelse ville skjedd i Norge, ville den sondert under Petroleumstilsynets ansvarsområde. Jurist Terje Hernes Pettersen i Norsk sjømannsforbund reagerer på at dette skal falle utenfor Havarikommisjonens mandat. – Loven gjelder «driften av skip» og foregår det undervannsoperasjoner og dykking i den forbindelse så mener jeg det må være drift av skip. Vi stusser over at Havarikommisjonen på generell basis mener at ulykke fra skip i forbindelse med dykking faller utenfor mandatet til kommisjonen. Dersom et skip driver undervannsoperasjon og i den forbindelse benytter dykkere, og det oppstår tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, tilsier dette at det kan foreligge en undersøkelsesplikt i henhold til sjølovens paragraf 472a, påpeker Hernes Pettersen. Stig Clementsen i DOF Subsea sier selskapet har levert en internrapport til australske myndigheter etter dykkerhendelsen. Foto: Tor Høvik DOF gransket selv Australske myndigheter gransker fortsatt saken, og rapport fra det statlige organet tilsvarende, NOPSEMA, tilsvarende det norske Petroleumstilsynet, er ikke ferdig. Selskapet DOF har gjort en internrapport, den ønsker selskapet ikke å utlevere i offentligheten. Rapporten er ifølge Stig Clementsen i DOF Subsea overlevert til «riktige» myndigheter i Australia, men vil ikke gå ut med detaljer om hva som skjedde. Han opplyser videre at selskapet har hatt en grundig gjennomgang av rutinene etter hendelsen og har også hatt en revisjon av deres globale dykkemanual. På grunn av kontraktsmessige og juridiske forhold som er noe annerledes i Australia enn i Norge, sier Clementsen at han ikke kan gå inn på noe som omfatter dykket fra 2017, men sier han er kjent med at det er dykkere som går til sak for å få en økonomisk kompensasjon. Her vil DOFs forsikringsselskap representere selskapet i retten.

Norge er kontaktet av både britiske og amerikanske myndigheter for å stille med et bidrag til en felles styrke til patrulje i Persiabukta. Norge har så langt ikke avgjort om de vil bidra med utstyr eller mannskaper, får Klassekampen opplyst fra Utenriksdepartementet. Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen i Bergen sier til avisen at Norge i utgangspunktet kan bidra med mye, men at et bidrag av en fregatt eller korvett vil kunne medføre problemer på hjemmebane. Marinen sliter med mannskapsmangel og har allerede forpliktet seg til flere oppdrag enn på mange år. Dersom Norge skal bidra må den økte patruljeringen langs kysten og eskorteringen av russiske krigsskip, som seiler nær Norge, reduseres. – Da må du si at russerne må seile på egen hånd, eller vi må patruljere mindre i nordområdene, sier Ulriksen. Tirsdag avstår Norge også fregatten KNM Thor Heyerdahl til NATOs stående fregattstyrke i Atlanterhavet de neste fire månedene.