Nesten hele Jøkelfjorden i Kvænangen i Troms kan bli liggende brakk i halvannet år etter at det 2. juli ble oppdaget utbrudd av laksesykdommen ILA i et oppdrettsanlegg. For å hindre videre smitte, har Mattilsynet opprettet en sone på 10 kilometer, skriver NRK.
Produsenten Mowi Kvænangen opplyser at de på grunn av Mattilsynets raske tiltak ikke får sette ut ny fisk i anleggene, noe som betyr at opptil 30 ansatte ved lakseslakteriet ikke vil ha noen jobb å gå til i 12–15 måneder. Ordfører Eirik Losnegård Mevik (Ap) mener Mattilsynet nå reagerer for strengt etter at Norge tidligere har fått kritikk for å ha reagert for sent når smittsom laksesykdom bryter ut.
– Dette kan sette arbeidsplasser i spill, sier Mevik.
– For kommunen handler det om skatteinntekter og om å ha barn i barnehagen, ha folk på fotballaget og bedriftsfotballaget. Det som skaper gode lokalsamfunn, sier ordføreren videre.
Mattilsynet sier til NRK at de ikke kan svare på kritikken fra kommunen på grunn av ferieavvikling.
En ny oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det jobber mer enn 20.000 norske sjøfolk på norske skip.
Det er en økning på nesten 400 sjøfolk siden året før.
– De siste årene har antall sjøfolk holdt seg stabilt til tross for tøffe tider i næringen og oljeprisfallet, nå ser vi en positiv utvikling og samtidig rekordinnflagging til de norske skipsregisterne. Det er veldig gledelig, og jeg håper at vi også fremover vil få en økning i antall norske sjøfolk på norske skip, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Sysla.
Manglet oversikt
Etter mange år med dårlig statistikkgrunnlag over norske sjøfolk ba nærings- og fiskeridepartementet Statistisk sentralbyrå (SSB) om å utarbeide en ny oversikt i 2018.
Det var da 20 år siden SSB hadde sluttet å føre statistikk, mens Rederiforbundet sluttet å hente inn bemanningstall i 2009
– Hvordan kan man være sikker på at disse tallene stemmer når statistikkgrunnlaget har vært så dårlig tidligere?
– Det er alltid en ulempe å endre måten man teller på, særlig når det man har manglet en oversikt. Det skulle bare mangle at vi har en god oversikt over norske sjøfolk. At vi skulle begynne å samle inn tall igjen var en av de første beslutningen jeg tok som minister, sier Røe Isaksen.
Flest i Møre og Romsdal
De ferske tallene fra SSB viser at det i 2018 jobbet 20.141 norske sjøfolk på norske skip.
Disse grafene viser norske sjøfolks historie
På skip som er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) økte antall norsk sjøfolk fra 15.300 i 2017 til 15400 i 2018, etter en nedgang i 2016 og 2017.
Det har også vært en økning i antall sjøfolk som jobber om bord på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). I 2018 var det om lag 2100 norske med arbeid om bord på NIS-registrerte skip, en økning på om lag 350 personer.
I april 2019 var i alt 622 skip registrert i NIS, og de siste fire årene har det blitt 87 flere skip i skipsregisteret. Rundt 11.600 personer er nå omfattet av tilskuddsordningen for norske sjøfolk.
Flere seiler under norsk flagg
– Det er et tegn på at vi har en vellykket maritim politikk, hvor vi har styrket og utvidet tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk gjennom egne tilskuddsmodeller for sjøfolk og at man har skapt trygge rammebetingelser for næringen, sier Røe Isaksen.
Maria (21) vil bli styrmann
Samtidig som antall norske sjøfolk på norske båter har økt, har det vært en nedgang i antall sjøfolk som jobber på utenlandsregistrerte skip siden 2016.
I vår kunne Sysla melde at maritime utdanninger er mer populære enn noen gang. Da næringsministeren var på besøk hos interesseorganisasjonen Maritime Bergen mandag, var også utdanning et hett tema.
– Den maritime næringen må bli enda flinkere til å vise frem de enorme mulighetene som ligger her. Det er stor utfordringer som skal løses, som å få ned klimautslipp, effektivisere og digitalisere flåten. I dag er vi en maritim stormakt, men skal vi fortsette å være er bransjen nødt til å tiltrekke seg de beste hodene, sier Røe Isaksen.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Antall norske sjøfolk per fylke 2016-2018
Infogram
– Når vi finner masse hummerteiner uten navn og kontaktinformasjon, vitner det om en ukultur. Det er en grunn til at hummeren er fredet ti måneder i året. Kontrollen viser at Kvitsøy har et holdningsproblem. Dette er miljøkriminalitet, sier Bauge til Aftenbladet.
Hummerkommunen Kvitsøy
Søndag la et av sjøtjenestens nye kontrollfartøy til kai i Stavanger med 33 ulovlige teiner og to garn om bord. Resultatet etter helgens kontroll er nedslående – på alle måter. Kvitsøy er kjent som en fiskerikommune. Det er også en av ytterst få kommuner med eget hummermuseum.
– En skulle jo tro at folk kjente til regelverket på et slikt sted der hummerfiske står så sterkt. Noen av de ulovlige teinene skyldes nok uvitenhet, men vi har all grunn til å tro at mye av dette fisket også skjer med overlegg. Teinene vi finner er hjemmelagede, men forseggjorte. Noen har ikke fluktåpning i det hele tatt. Når det heller ikke er identitet eller kontaktinformasjon på blåsene, er det grunn til å tro at dette er gjort med overlegg. Vi har også funnet mye ulovlig redskap i dette området tidligere. Per nå vil jeg kalle Kvitsøy for et verstingsted, sier Bauge.
Ufravikelige regler
Her er det vel på tide å minne om hvilke regler som gjelder for fiske med teiner. Alt redskap som brukes skal ha fluktåpning. Dette er ufravikelig og gjelder 12 måneder i året. Ti måneder i året – fra desember til og med september – skal denne fluktåpningen være minimum 8 centimeter i diameter. I hummerfiskesesongen – som strekker seg fra 1. oktober til og med 30. november – er det tillatt med fluktåpning på 6 centimeter i diameter.
Blir du tatt for å fiske med én ulovlig teine i fredningstiden for hummer, er boten i størrelsesorden 5000–6000 kroner. Blir du tatt med flere ulovlige teiner, øker den tilsvarende.
I alt 33 ulovlige teiner ble hentet opp av sjøen ved Kvitsøy i helgen. Foto: I alt 33 ulovlige teiner ble hentet opp av sjøen ved Kvitsøy i helgen. Foto: Kristian Jacobsen
Snakkis på Kvitsøy
Kvitsøy-ordfører Mirjam Ydstebø (KrF) er glad for at fiskerne i kommunen blir kontrollert. Like fornøyd er hun ikke med det kontrollen avdekket.
– Jeg synes det er trist at folk ikke følger regelverket. Det er veldig mange som driver med hummerfiske på Kvitsøy, og da er det nok noen som tar snarveier. Det ønsker vi å få slutt på. Derfor er det bare bra med kontroller som den vi hadde i helgen, sier ordføreren.
– Følg regelverket
Det er ikke første gang fiskekontrollørene gjør nedslående funn. I løpet av en to dagers aksjon i starten av juli fant inspektørene 145 ulovlige fiskeredskaper langs kysten fra Sotra til Stavanger.
Fiskeridirektoratet oppfordrer alle som skal fiske, om å sette seg inn i gjeldende regelverk.
Jordas overforbruksdag som den kalles, eller Earth Overshoot Day, har blitt flyttet med over to måneder de siste 20 årene, og i år kommer den tidligere enn noen gang, ifølge en rapport fra organisasjonen Global Footprint Network.
– Det at overforbruksdagen lander på 29. juli betyr at menneskeheten på nåværende tidspunkt bruker naturen 1,75 ganger fortere enn det planetens økosystem klarer å regenerere, sier organisasjonen i en uttalelse.
I 1993 landet dagen på 21. oktober og i 2003 kom den på 22. september. I fjor var datoen 1. august, ifølge Verdens Naturfond (WWF).
Chiles miljøminister Carolina Schmidt og sjef for årets klimakonferanse som skal holdes i Santiago, sier at en viktig årsak til at datoen kommer tidligere og tidligere hvert år er økende CO2-utslipp. Hun sier betydningen av å handle mer miljøvennlig blir stadig tydeligere.
Året 1970 var første gang hvor bruken av naturressurser var større enn den årlige gjenopprettelsen, ifølge WWF.
Jordas overforbruksdag som den kalles, eller Earth Overshoot Day, har blitt flyttet med over to måneder de siste 20 årene, og i år kommer den tidligere enn noen gang, ifølge en rapport fra organisasjonen Global Footprint Network.
– Det at overforbruksdagen lander på 29. juli betyr at menneskeheten på nåværende tidspunkt bruker naturen 1,75 ganger fortere enn det planetens økosystem klarer å regenerere, sier organisasjonen i en uttalelse.
I 1993 landet dagen på 21. oktober og i 2003 kom den på 22. september. I fjor var datoen 1. august, ifølge Verdens Naturfond (WWF).
Chiles miljøminister Carolina Schmidt og sjef for årets klimakonferanse som skal holdes i Santiago, sier at en viktig årsak til at datoen kommer tidligere og tidligere hvert år er økende CO2-utslipp. Hun sier betydningen av å handle mer miljøvennlig blir stadig tydeligere.
Året 1970 var første gang hvor bruken av naturressurser var større enn den årlige gjenopprettelsen, ifølge WWF.
ConocoPhillips og Sjøfartsdirektoratet bekrefter at de stiller sine arkivet til disposisjon for Riksrevisjonen, melder Aftenbladet.
– Vi vil naturligvis samarbeide med Riksrevisjonen og legge til rette så godt vi kan for at de skal gjøre sin undersøkelse, bekrefter Stig S. Kvendseth i ConocoPhillips til Aftenbladet.
DNV GL på sin side vil vurdere en henvendelse når den eventuelt kommer.
– Når det gjelder Riksrevisjonen, vil vi vurdere eventuelle henvendelser derfra om de kommer, opplyser pressekontakt Per Wiggo Richardsen i DNV GL.
Mange «Kielland»-arkiv er åpnet for offentligheten og forskere, nå kan også lukkede bedriftsarkiv saumfares etter svar på mange ubesvarte spørsmål. Foto: Jarle Aasland
– Helt avgjørende
For Odd Kristian Reme og «Kielland»-nettverket er det avgjørende at Riksrevisjonen går til lukkede arkiver for at essensielle spørsmål i saken kan besvares.
De lukkede arkivene til ConocoPhillips og DNV GL kan gi svar på mange av de uavklarte spørsmålet om forholdet mellom Phillips Petroleum og Stavanger Drilling, om inspeksjonene til DNV og hvem som var ansvarlige for utsettelse av fireårsklassingen av plattformen.
I tillegg kan det komme svar på hvem som ga tillatelse til at det ble utført reparasjonsarbeid på riggen ved sveising og om riggen skulle direkte til britisk sektor for Shell i stedet for å bli tatt inn til land.
– Blant våre 89 spørsmål til Riksrevisjonen er vi opptatt av forholdet mellom operatør og eier. Uansett om feil ble gjort av rederiet Stavanger Drilling eller andre, var det operatøren den gang også som hadde ansvaret for sikkerheten, sier Reme.
Han ser fram til at Riksrevisjonen tar fatt på arbeidet etter sommerferien.
Industri Energi vil bistå
I det arbeidet får nå også «KIelland»-nettverket delvis støtte fra LO-forbundet Industri Energi, hvor forbundsleder Frode Alfheim understreker at de ikke har noe imot at Riksrevisjonen gjør en ny gjennomgang av «Kielland»-saken.
Industri Energi har økonomisk støttet «Kielland»-nettverkets arbeid, men har ikke gått ut i offentligheten og krevd ny gransking. Etter at Stortinget i juni besluttet at Riksrevisjonen skal gjennomgå «Kielland»-saken på nytt, sier forbundsleder Frode Alfheim at ingenting er endret fra Industri Energis side.
– Vi har ikke sett at det er noe som tilsier at vi skulle kreve ny gransking i denne saken. Vårt standpunkt fra 2016 står dermed ved lag, sier Frode Alfheim til Aftenbladet.
Beslutningen fra 2016 tok utgangspunkt i at forbundsstyret i Industri Energi fikk en redegjørelse av at alle steiner i saken var blitt snudd. Forbundsstyret anbefalte også at de skulle være forsiktige med å rippe opp i gamle sår, samt at forbundet skulle konsentrere seg om dagens HMS-arbeid på sokkelen.
Frode Alfeim sier at Industri Energi stiller seg til disposisjon i «Kielland»-gjennomgangen om Riksrevisjonen ønsker det. Foto: Carina Johansen
Tidligere forbundsledere i Industri Energi – Leif Sande og Lars A. Myhre i Industri Energis forløper Nopef – har tatt vidt forskjellige standpunkt i saken. Mens Sande har prøvd å overbevise om at en ny gransking ikke har vært nødvendig, har Myhre argumentert for at uavklarte spørsmål i «Kielland»-saken bare kan besvares ved en ny gjennomgang.
Alfheim sier i dag at nye opplysninger som blant annet er presentert via «Kielland»-nettverket, ikke har gjort at forbundet har endret standpunkt og gått ut offentlig med støtte til ny gransking.
Fornøyd med støtten
Han understreker imidlertid at forbundet vil hjelpe til ved behov.
– Vi har vært i kontakt med leder av kontrollkomiteen og gitt uttrykk for at vi ikke har noe imot oppdraget Stortinget har gitt Riksrevisjonen. Og vi vil stille opp hvis vi blir spurt. Men ingen av de som var med den gang, jobber hos oss lenger. For oss vil det derfor være nødvendig å ta kontakt med noen av våre gamle kolleger, sier Alfheim.
Odd Kristian Reme i «Kielland»-nettverket er fornøyd med de nye signalene fra Industri Energi.
– Vi er veldig fornøyde med at både Fellesforbundet og Industri Energi er med på laget. Fellesforbundet var historisk sett mest berørt av «Kielland»-ulykken (den gang som Jern og metall red.anm.). Støtten fra Fellesforbundet og Industri Energi innebærer at vi har fått markant støtte fra LO i tillegg til støtten fra oljefagforbundet Safe som har vært med oss fra dag én. Dette har vi arbeidet for helt siden «Kielland»-nettverket ble etablert, sier Reme.
ConocoPhillips og Sjøfartsdirektoratet bekrefter at de stiller sine arkivet til disposisjon for Riksrevisjonen, melder Aftenbladet.
– Vi vil naturligvis samarbeide med Riksrevisjonen og legge til rette så godt vi kan for at de skal gjøre sin undersøkelse, bekrefter Stig S. Kvendseth i ConocoPhillips til Aftenbladet.
DNV GL på sin side vil vurdere en henvendelse når den eventuelt kommer.
– Når det gjelder Riksrevisjonen, vil vi vurdere eventuelle henvendelser derfra om de kommer, opplyser pressekontakt Per Wiggo Richardsen i DNV GL.
Mange «Kielland»-arkiv er åpnet for offentligheten og forskere, nå kan også lukkede bedriftsarkiv saumfares etter svar på mange ubesvarte spørsmål. Foto: Jarle Aasland
– Helt avgjørende
For Odd Kristian Reme og «Kielland»-nettverket er det avgjørende at Riksrevisjonen går til lukkede arkiver for at essensielle spørsmål i saken kan besvares.
De lukkede arkivene til ConocoPhillips og DNV GL kan gi svar på mange av de uavklarte spørsmålet om forholdet mellom Phillips Petroleum og Stavanger Drilling, om inspeksjonene til DNV og hvem som var ansvarlige for utsettelse av fireårsklassingen av plattformen.
I tillegg kan det komme svar på hvem som ga tillatelse til at det ble utført reparasjonsarbeid på riggen ved sveising og om riggen skulle direkte til britisk sektor for Shell i stedet for å bli tatt inn til land.
– Blant våre 89 spørsmål til Riksrevisjonen er vi opptatt av forholdet mellom operatør og eier. Uansett om feil ble gjort av rederiet Stavanger Drilling eller andre, var det operatøren den gang også som hadde ansvaret for sikkerheten, sier Reme.
Han ser fram til at Riksrevisjonen tar fatt på arbeidet etter sommerferien.
Industri Energi vil bistå
I det arbeidet får nå også «KIelland»-nettverket delvis støtte fra LO-forbundet Industri Energi, hvor forbundsleder Frode Alfheim understreker at de ikke har noe imot at Riksrevisjonen gjør en ny gjennomgang av «Kielland»-saken.
Industri Energi har økonomisk støttet «Kielland»-nettverkets arbeid, men har ikke gått ut i offentligheten og krevd ny gransking. Etter at Stortinget i juni besluttet at Riksrevisjonen skal gjennomgå «Kielland»-saken på nytt, sier forbundsleder Frode Alfheim at ingenting er endret fra Industri Energis side.
– Vi har ikke sett at det er noe som tilsier at vi skulle kreve ny gransking i denne saken. Vårt standpunkt fra 2016 står dermed ved lag, sier Frode Alfheim til Aftenbladet.
Beslutningen fra 2016 tok utgangspunkt i at forbundsstyret i Industri Energi fikk en redegjørelse av at alle steiner i saken var blitt snudd. Forbundsstyret anbefalte også at de skulle være forsiktige med å rippe opp i gamle sår, samt at forbundet skulle konsentrere seg om dagens HMS-arbeid på sokkelen.
Frode Alfeim sier at Industri Energi stiller seg til disposisjon i «Kielland»-gjennomgangen om Riksrevisjonen ønsker det. Foto: Carina Johansen
Tidligere forbundsledere i Industri Energi – Leif Sande og Lars A. Myhre i Industri Energis forløper Nopef – har tatt vidt forskjellige standpunkt i saken. Mens Sande har prøvd å overbevise om at en ny gransking ikke har vært nødvendig, har Myhre argumentert for at uavklarte spørsmål i «Kielland»-saken bare kan besvares ved en ny gjennomgang.
Alfheim sier i dag at nye opplysninger som blant annet er presentert via «Kielland»-nettverket, ikke har gjort at forbundet har endret standpunkt og gått ut offentlig med støtte til ny gransking.
Fornøyd med støtten
Han understreker imidlertid at forbundet vil hjelpe til ved behov.
– Vi har vært i kontakt med leder av kontrollkomiteen og gitt uttrykk for at vi ikke har noe imot oppdraget Stortinget har gitt Riksrevisjonen. Og vi vil stille opp hvis vi blir spurt. Men ingen av de som var med den gang, jobber hos oss lenger. For oss vil det derfor være nødvendig å ta kontakt med noen av våre gamle kolleger, sier Alfheim.
Odd Kristian Reme i «Kielland»-nettverket er fornøyd med de nye signalene fra Industri Energi.
– Vi er veldig fornøyde med at både Fellesforbundet og Industri Energi er med på laget. Fellesforbundet var historisk sett mest berørt av «Kielland»-ulykken (den gang som Jern og metall red.anm.). Støtten fra Fellesforbundet og Industri Energi innebærer at vi har fått markant støtte fra LO i tillegg til støtten fra oljefagforbundet Safe som har vært med oss fra dag én. Dette har vi arbeidet for helt siden «Kielland»-nettverket ble etablert, sier Reme.
– Vi har hørt at de planlegger å sende en europeisk flåte til Persiabukta, noe som naturligvis vil bli sett på som et fiendtlig budskap, som vil være provoserende og som vil øke spenningen, sier talsmannen Ali Rabiei til nyhetsbyrået ISNA.
Forslaget om en europeisk eskortetjeneste kom fra Storbritannias daværende utenriksminister Jeremy Hunt. Land som Frankrike, Italia og Danmark har stilt seg positiv til ideen, men britene har foreløpig ikke fått andre land til å forplikte seg til å bidra.
En eventuell norsk beslutning om deltakelse kommer ikke med det første, fikk NTB opplyst i Forsvarsdepartementet onsdag.
Marinefartøy på plass
Den britiske fregatten HMS Montrose er alt på plass i området og har på avstand fulgt flere titall skip gjennom Hormuzstredet de siste ukene.
Forsvarsdepartementet i London kunngjorde torsdag at den britiske marinen på egen hånd starter eskorte av britiskregistrerte skip, enten enkeltvis eller i konvoi, gjennom det 33 kilometer brede stredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta.
Søndag var også destroyeren HMS Duncan på plass i Persiabukta for å delta i eskorteringen, melder Sky News-journalisten Alistair Bunkall på Twitter.
Anklager Iran
Skipsfarten i Persiabukta må beskyttes av land i regionen, mener Rabiei.
– Det er vi som er den største bidragsyteren til maritim sikkerhet i Persiabukta, sier han.
Flere tankskip har vært utsatt for sabotasje i Persiabukta de siste månedene, og USA og andre har anklaget Iran for å stå bak. Dette har iranske myndigheter avvist.
Den iranske Revolusjonsgarden tok imidlertid den britiskregistrerte tankskipet Stena Impero i arrest 19. juli, angivelig etter at det hadde kollidert med en fiskebåt.
Datoen er 2. juli 1997, og hennes gullalder går mot slutten.
MS «Kong Olav» har vist norsk kyst fra sin beste side i 33 år. Som hurtigrute har hun sust fra Bergen til Kirkenes 950 ganger. Nå var siste tur unnagjort. Denne sommerdagen i juli kom hun smygende inn, stolt og vemodig, og la seg til hvile i Bergen havn etter å ha fullendt sitt aller siste oppdrag.
Det folkekjære skipet ble etter dette overgitt til en thailandsk businessmann ved navn Vikrom Aisiri.
Det skulle nå gå ti år før noen så skipet igjen. Da på bortebane, i den sørøstasiatiske heten i en fuktig og grønn sump.
«He has become very unpopular in Norway», står det i Wikipedia-artikkelen om Vikrom Aisiri. Grunnen er simpelthen at han aldri lot skipet komme tilbake til Norge, og at han mislykkes fullstendig med sin opprinnelige plan om å gjøre MS «Kong Olav» til et hotell, kasino eller plattform for dykkere.
Steg om bord i en tidskapsel
Det var nordmannen Jan-Olav Storli som først kunne rapportere om at lite hadde skjedd på ti år. Da han satte sin fot på dekk lå det norsk sjokoladepapir i en mørk krok og et relieff av Kong Olav skuet fortsatt over hurtigrutens rom.
Storli følte han steg om bord i en tidskapsel – for alt var som før, bortsett fra den tropiske heten som ga skipet en umiskjennelig unorsk ånd.
MS «Kong Olav» så ut som seg selv i 2007, bare med Kong Olav påskrevet både på norsk og thai. Foto: Jan-Olav Storli
Dette var i 2007. Da var skipet fortsatt i god stand.
I 2013 var alt endret. Fuktighetsskadene var allestedsværende, rusten også.
Les også: Her innser han at hurtigruten Kong Olav ikke kan reddes
Samme år ble det forsøkt kjøpt av Jan-Ivar Furevik, men da han i 2015 selv besøkte skipet forsto han at det ville koste 200 millioner kroner å pusse det opp – for stanken av mugg bredde seg i neseborene. Forfallet var fatalt.
Dette var samme år som rogalendingen Håvard K. Mathiesen og kona Bente var på «loffen» i sørøstlige trakter.
– Det e jo pinadø Kong Olav!
Det var i 2015 Håvard og kona var på tur i Thailand og leide bil langs vestkysten av landet. De kom kjørende ned en dal langs en elvebredd idet Håvard mildt sagt fikk hakeslep i førersetet, forteller han til Aftenbladet.
Det var helt tilfeldig at han tittet et øyeblikk ut av vindu og ned mot elven, og fikk øye på det mistenkelige kjente som lå der nede i ingenmannsland.
– Det e jo pinadø Kong Olav! ropte han.
Håvard har vært i den maritime bransjen siden «bensinutgiftene var på 12 kroner», og begynte som 16-åring i sommerjobb hos Stavangerske tilbake i 1961.
Det er derfor ikke rart at mannen som i dag eier Seilmaker Mathiesen i Stavanger, i et forfjamset øyeblikket reagerte voldsomt på båten som lå og skvulpet i grønnsumpen.
Disse to små båtene var begge en del av inventaret på hurtigruta slik den så ut på 60-tallet. Foto: Jan Inge Haga
– Fortøyd etter palmer og bananer!
Han stoppet bilen sporenstreks, og steg ut. Bente ble sittende igjen for å passe på kjøretøyet.
– Jeg fartet nedover mot elvebredden, gjennom noen bambushytter og greier, forteller han ivrig. Der møtte han en behjelpelig gutt som viste vei ned mot elvekanten.
– Og der lå jo Kongen! Fortøyd etter palmer og bananer!
Håvard sto forbauset og så på skipet, med møkk helt opp til knærne.
Det merkverdige synet var verdt det.
Turte ikke krysse grensen
MS «Kong Olav» var i sikte for Håvard og Bente, men det viste seg omsider at båten ikke lå i Thailand. Den lå i Myanmar (tidligere Burma).
Og Myanmar var et veldig lukket land i 2015.
Elven skilte bokstavelig talt de to asiatiske landene fra hverandre.
Kunne han krysse denne grensen med båt og stige om bord i MS «Kong Olav», slik han hadde gjort så mange ganger før på Norskekysten? Turte han?
– Gutten som hjalp oss ville ta oss over, men det var ikke lov å krysse grensen.
– Vi turte ikke la han ta meg over i den lille båten, forteller Håvard.
– Vi kunne jo risikere at jeg aldri kom tilbake, ler han, og legger til at det faktisk fantes en slags vaktmester som passet båten.
Ville få tak i deler av båten
Selv om han ikke kom seg over elven den dagen, fortsatte den bortkomne hurtigruten å oppta masse tid og tanke for Håvard.
Hvis båten bare skulle ligge der å råtne, da måtte han vel prøve å få tak i noen edle minner? Noen gjenstander fra en så epokegjørende norsk hurtigrute?
Noen kontakter i Thailand viste seg etter hvert å ha videre kontakter i Myanmar, og vips: en lang og kronglete linje fra en myanmarsk vokter av det norsk-tropiske skipet helt fram til entusiasten Håvard ble opprettet.
Mellommannen var norske Kalle Kristensen, og han hadde allerede kommet seg om bord og fått med seg en hel del ting fra skipet.
Av ham kunne Håvard kjøpe med en rekke gjenstander som for enhver skipsentusiast er dynket i kraftfull nostalgi. Men skipsklokka, den var borte.
– Pigede meg tunge, altså! utbryter Håvard K. Mathiesen. Foto: Jan Inge Haga
Jakten på skipsklokka
Så sent som i 2018 skrev NRK en sak om emnet hvor det ble slått fast at den symbolske skipsklokka var sporløst forsvunnet.
Men nei. Det er helt feil.
Den står i kjelleren til Håvard.
– Skipsklokka? Den er forsvunnet inn i busjen. Det var det de fortalte meg for noen år siden også, sier rogalendingen.
Selv trodde han aldri helt på det.
– Du vet jo det, Kalle, sa jeg til han. Det er en ting her i verden … som gjør at det sikkert finnes lite grann forskjellig inni busjen der likevel.
– Penger.
Ikke lenge etter slo noen på tråden til Håvard.
Klokka var visst kommet til rette. Plutselig.
Nå er skipet hugget
Håvard K. Mathiesen er langt fra alene om å ha oppdaget MS «Kong Olav» på grensen mellom Thailand og Myanmar, og han er heller ikke alene om å ha sterke følelser for båten som i 2018 opphørte å eksistere.
Flere forsøkte å hente det tilbake til Norge, men alle uten hell.
I dag er skipet hugget opp.
Men selv om MS «Kong Olav» nå er død, er hennes etterlevninger spredd for alle kanter. Noen av dem ligger i trygge hender hos Håvard K. Mathiesen, en mann som elsker å mimre tilbake til da den var i drift.
– Kong Olav var alltid den fineste båten, sier han.
For å reise med MS «Kong Olav», det var «å reise med Kongen».
51 år etter at den franske ubåten «La Minerve» forsvant sporløst utenfor havnebyen Toloun, med et mannskap på 52, ble ubåten denne uken funnet av Bergen-registrerte «Seabed Constructor». Ubåten ble funnet på 2350 meters dyp. Det har tidligere vært gjort en rekke forsøk på å finne ubåten, og i forbindelse med 50-årsmarkeringen for forsvinningen ble franske myndigheter bedt om å gjenoppta etterforskningen.
Vi har også skrevet om det norske offshoreskipet «Ocean Viking» som er på vei til Middelhavet for å redde migranter. Skipet er leid inn av Leger uten grenser, og er bygget om for å kunne ha migranter om bord over lengre tid.
I denne ukens episode av Sysla-podkasten Det vi lever av, er temaet hva gass vil bety for norsk oljebransje i fremtiden. Er gass redningen for et kullavhengig Europa, eller er den bare en del av problemet? Episoden kan du høre her:
Torsdag la Equinor frem resultatene for andre kvartal. Selv om det på forhånd var ventet svake resultater, leverer selskapet betraktelig lavere tall enn i samme kvartal i fjor. Konserndirektør Lars Christian Bacher forklarte de svake resultatene med lav oljepris. Equinor kunne samtidig fortelle at investeringskostnadene for Johan Sverdrup-feltet er kuttet med 40 milliarder kroner.
Selv om det fortsatt bores mange letebrønner, er det gjort få funn på norsk sokkel så langt i år. Fredag kunne imidlertid Equinor melde om et nytt oljefunn på Utsirahøyden i Nordsjøen. Funnet er estimert til å inneholde mellom 5 og 25 millioner fat olje. Tidligere denne uken kom det også frem at Aker BP har gjort et nytt funn nordøst for Alvheim-feltet i Nordsjøen. Oljedirektoratet meldte at funnet er beregnet til mellom mellom 82 og 208 millioner fat olje.
Da KNM «Helge Ingstad» sank i Hjeltefjorden i november, ble dykkerfirmaet IMC Diving hyret inn i arbeidet med å sikre og heve vraket. Nå viser årsregnskapet at dykkerfirmaet aldri har tjent mer penger enn de gjorde i 2018.
En IMC Diving-ansatt dykker på vraket av den 134 meter lange fregatten. Foto: Forsvaret
Vi har også skrevet om forskningsskipet «Kronprins Haakon» som forrige uke måtte avbryte toktet i Polhavet. Nå viser det seg at prestisjeskipet til 1,4 milliarder ble skadet under forskningstoktet. Rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar, avviser at skipet ikke taklet isen i Polhavet. Onsdag ble skipet lagt i tørrdokk i Harstad, der produsenten vil vurdere skadeomfanget og årsaken til skaden.
Ukens resultater og kontrakter
Bergensrederi tapte 760 millioner i fjor
Svakere fra Subsea 7
Milliardfall for Equinor i andre kvartal
Det kunne gått riktig ille for oljeleverandøren. Nå har de vokst ut av lokalene sine.
Solid oppsving for MHWirth
Dykkerfirmaet fra Bergen jobbet døgnet rundt ved vraket av KNM «Helge Ingstad». De har aldri tjent mer penger enn i fjor.
Subsea 7 sikret vindkraft-kontrakt verdt milliarden
Nå har den nye Farstad-båten fått sin første jobb
Mest lest
1. Norsk skip fant fransk ubåt etter 50 år
2. Dykkerfirmaet fra Bergen jobbet døgnet rundt ved vraket av KNM «Helge Ingstad». De har aldri tjent mer penger enn i fjor.
3. Norsk offshoreskip bygget om for å redde migranter
