Forsvarsdepartementet i London opplyste torsdag at marinen skal følge britiskregistrerte skip, enten enkeltvis eller i konvoi, gjennom det 33 kilometer brede stredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta.
Den britiske fregatten HMS Montrose er for lengst på plass i området og har på avstand fulgt over 30 skip gjennom Hormuzstredet de siste to ukene.
Fregatten grep imidlertid ikke inn da den iranske Revolusjonsgarden sist fredag tok den britiskregistrerte tankeren Stena Impero i arrest, angivelig etter at den hadde kollidert med et fiskefartøy.
Europeisk eskorte
Tidligere i uka foreslo Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt at det skulle etableres en felleseuropeisk eskortetjeneste i Hormuzstredet.
Blant dem som ble kontaktet og orientert om planen var forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), men etter det NTB får opplyst ligger en eventuell norsk deltakelse et godt stykke fram i tid.
Frankrike har stilt seg positive til Hunts forslag, men torsdag understreket landet at de ikke akter å styrke sitt militære nærvær i regionen.
En tredel av verdens olje
Hunt, som forlot den britiske regjeringen da Boris Johnson overtok som statsminister onsdag, understreket tidligere i uka at det ikke vil la seg gjøre for den britiske marinen å eskortere samtlige britiskregistrerte skip gjennom Hormuzstredet, der rundt en tredel av alle oljelaster i verden passerer.
Ifølge Hunt passerer det daglig mellom to og tre britiske oljetankere gjennom stredet, og oppfordringen til disse er å melde fra til marinen og motta instruksjoner om hvor det er tryggest å seile.
Den Panama-registrerte tankeren Riah ble ifølge iranske medier stanset i Hormuzstredet 14. juli, anklaget for å smugle iransk olje.
Tankskipet hadde 1 million liter olje om bord og var på vei til ukjent sted.
Ifølge Iran var mannskapet på tolv utenlandske statsborgere, men det ble ikke opplyst hvilken nasjonalitet de hadde.
Indias utenriksdepartement opplyste fredag at de tolv er indiske statsborgere og at Iran har løslatt ni av dem.
Iran tok for en uke siden også det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero og et mannskap på 23 i arrest. 18 av mannskapet er indiske statsborgere, mens de øvrige fem kommer fra Russland, Latvia og Filippinene.
Det kommer frem i en pressemelding fra Equinor fredag.
Brønnen som har fått navnet Lille Prinsen Puter Wedge er lokalisert cirka 200 kilometer vest for Stavanger, og fem kilometer nordøst for Ivar Aasen-feltet.
Funnet er estimert til å inneholde mellom 5 og 25 millioner fat olje. Det er foreløpig ikke konkludert om funnet er drivverdig.
Nylig ble det også gjort et mindre funn i Klaff-brønnen, om lag en kilometer vest for Johan Sverdrup i midtre del av Nordsjøen.
Funnet ble gjort i oppsprukket fjell, men det er foreløpig ikke mulig å fastslå om oljen er produserbar, opplyser selskapet.
Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi rapporterte sitt tredje år med store tap.
I 2018 tapte familierederiet, som er eid av styreleder Hans Peter Jebsen og familien, 87,9 millioner dollar, om lag 760 millioner kroner.
4 milliarder i gjeld
De tre siste årene har 291,4 millioner dollar, nærmere 2,5 milliarder kroner rent ut av rederiet, som har hovedkontor i Bergen.
Gjelden til rederiet var ved årsskiftet 460 millioner dollar, nærmere 4 milliarder kroner.
I slutten av juni i år kom rederiet til enighet med bankene om å utsette betalingen i to år.
Rederiet har vært ute i storm før. I de fire årene fra 2010 til og med 2013 tapte Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi (KGJS) over 2,4 milliarder norske kroner. Også da fikk rederiet en helt nødvendig avdragsutsettelse i to år.
Solgte skip
Rederiets flåte består av 28 fartøy som eies 100 prosent av gruppen, 8 fartøy som rederiet eier 50 prosent, og 7 fartøy som gruppen eier 25 prosent.
I 2018 solgte Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi to kombinasjonsskip med et tap på 1,6 millioner dollar, to sementskip med en gevinst på 6,7 millioner dollar, og 25 prosent av datterselskapet JT Cement, i tillegg til eiendom.
Datterselskaper av KGJ Bulk Holding har inngått kontrakt for nybygg av to Kamsarmax tørrbulk-fartøy, som skal leveres i tredje og fjerde kvartal 2020.
I 2018 skrev rederiet ned verdiene på tankskipene med 47,7 millioner dollar, og har også tidligere nedskrivninger på 227,5 millioner dollar.
Dødsulykke på sementskip
I regnskapet melder rederiet at det i 2018 hadde en dødsulykke på semetskipet Glory Sky.
Om markedsutsikter skriver rederiet at transport av råolje og raffinerte produkter er ventet å økte, men at den pågående handelskrigen og fallende økonomisk aktivitet kan ha negativ innvirkning.
Tørrbulkmarkedet beskriver rederiet som krevende, men forventer bedring i neste halvår.
Markedet for sementskip er derimot bedre, og her forventer rederiet positiv utvikling i 2019 og 2020.
31. mai i år gikk Jan Pedersen av som konsernsjef i rederiet, og Geir Mjelde overtok lederskapet. Mjelde har siden 2010 vært sjef i datterselskapet SKS OBO & Tankers.
Petroleumstilsynet har avdekket flere brudd på regelverket etter å ha ført tilsyn på Draugenfeltet, som Okea overtok fra Norske Shell 1. desember 2018.
Tilsynet viste at Okea har hatt flere problemer med systemer for vedlikeholdsstyring, som er viktig for å kunne opprettholde et høyt sikkerhetsnivå.
Brukte merkelapper
Da Okea overtok operatørskapet på feltet innførte de et nytt system for vedlikeholdsstyring, og det er dette som har skapt problemene på feltet.
Tilsynet avdekket at dataproblemene førte til utstrakt bruk av merkelapper med informasjon om blant annet arbeidsordre og utstyr ute av drift på innretningen.
De fant også flere eksempler på at informasjonen på lappene ikke var mulig å lese, ikke ble fulgt opp, og at det var utført korrigerende vedlikehold uten at lappene var tatt bort.
– Gjennom samtaler og intervjuer kom det fram usikkerhet i organisasjonens mål og styringssystemer samt grunnlaget for vurdering av systemer og utstyrs tekniske integritet, og betydningen dette har for sikkerhet. Sett i lys av lang driftshistorikk og andre tilsyn er funnene overraskende og alvorlige, skriver Petroleumstilsynet i sin tilsynsrapport.
10 avvik
Det ble i tilsynet avdekket 10 avvik og 1 forbedringspunkt:
Mangler i styringssystemer og styrende dokumenter for vedlikeholdsstyring
Mangelfullt system for vedlikeholdsstyring
Mangelfullt vedlikeholdsprogram for sikkerhetsventiler
Mangelfull barrierestrategi og setting av ytelseskrav
Mangelfullt vedlikeholdsprogram
Mangelfull merking av utstyr i felt
Mangelfull klassifisering av systemer og utstyr
Mangelfull dokumentering ved bruk av normer
Avviksbehandling
Mangelfull oppfølging av styringssystemet for vedlikehold
Forbedringspunktet gjaldt oppfølging av vedlikeholdsstrategi.
Petroleumstilsynet har gtt Okea pålegg om å gjennomgå selskapets vedlikeholdsstyringssystem, og selskapet må komme med en tidsfestet plan for hvordan arbeidet skal gjennomføres og følges opp.
Frist for å etterkomme pålegget er satt til 2. desember.
– Norge har et unikt utgangspunkt for å ta en større del av det sterkt voksende havvindmarkedet. Derfor vil jeg innen kort tid invitere norsk leverandørindustri, næringsliv og andre relevante aktører til et eget møte om hvordan vi kan sikre at Norge tar en større del av dette markedet, opplyser statsminister Erna Solberg til NTB.
Skepsisen er stor til vindkraftutbygging i lokalmiljøer rundt om i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene som er pekt ut som velegnet for vindkraft på land i nasjonal ramme.
Siden Olje- og energidepartementet la forslaget ut på høring i april, har 17 kommuner svart. Alle ber om at områder i deres kommune holdes utenfor planene, skriver Klassekampen.
Til VG sier statsministeren at hun forstår at mange ikke ønsker vindkraft i sitt lokalmiljø.
Videreutvikling av norsk næringsliv
Toppmøtet om havvind skal handle om ny- og videreutvikling av eksisterende næringsliv. Statsministeren ønsker å se på hvordan man kan bruke kompetansen i Norge til å legge til rette for grønn vekst og skape flere lønnsomme jobber.
Les også: Vil ikke etablere eget statlig selskap for havvind
– Vi har allerede gjort en god del. Blant annet la vi i fjor fram en egen strategi for havvind, og rett før sommeren sendte vi på høring tre områder for havvind og endringer i havenergiloven. I tillegg har vi skrudd på og fylt opp det offentlige støtteapparatet slik at det er i stand til å støtte ulike deler av innovasjonsprosessen, sier Solberg.
– Neste skritt er toppmøtet med næringslivet.
– Må være mer enn gode intensjoner
Arbeiderpartiets energi- og klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide sier det er gledelig at statsministeren begynner å se potensialet som ligger i norsk satsing på flytende havvind.
Samtidig understreker han at en slik satsing må innebære mer enn gode intensjoner.
– Skal Norge ta en ledende rolle på dette feltet, kreves et helhetlig løft der staten og norsk næringsliv spiller nært sammen. Aktive støttetiltak, langsiktig kapital, utlysning av områder, kloke skatteordninger samt forskning og utvikling er sentrale ingredienser i dette, skriver Eide i en epost til NTB.
Under pressekonferansen på Equinors kontor på Fornebu, der Aftenbladet var til stede, fremla konserndirektør Lars Christian Bacher svakere kvartalsresultater enn ventet. Som følge av dette gikk Equinors aksjekurs ned 0,7 prosent.
På forhånd var det ventet at oljegiganten skulle levere et justert driftsresultat på 3,5 milliarder dollar, ifølge Infront TDN Direkt. Slik ble det altså ikke. Det reelle resultatet ble langt svakere. Equinor leverte et kvartalsresultat for andre kvartal på 3,15 milliarder dollar. Dette er en nedgang fra 4,31 milliarder dollar på samme tid i fjor.
– Sterkt preget av lavere oljepriser
Lavere priser og høy vedlikeholdsaktivitet mener Bacher er hovedårsaken til de forholdsvis svake resultatene.
– Kvartalet er sterkt preget av lavere oljepriser. Det er stor usikkerhet rundt etterspørselen internasjonalt. Det er lavere vekst i internasjonal økonomi og i Europa, samt at det foreligger en usikkerhet rundt Brexit som fører til lavere etterspørsel. Vi må forvente store svingninger i oljeprisen, noe vi også ser nå, sier konserndirektøren.
Lundin får grønt lys til å produsere olje på en helt ny måte
Den lave oljeprisen kan illustreres ved hvor mange fat olje Equinor produserte. Så langt har selskapet produsert 2,012 millioner fat olje, som er omtrent det samme som i fjor. Utslaget kommer derfor av at oljeprisen har gått ned fra nesten 66 dollar i snitt per fat ved samme kvartal i fjor, til i snitt 59 dollar i år.
Direktøren sier også til Aftenbladet at kvartalets oljeandel er lavere enn vanlig. Gassandelen utgjør 60 prosent av Equinors inntekter dette kvartalet, som er uvanlig høyt til å være gass. Den lave væskeproduksjonen kommer blant annet av noen operasjonelle forhold på enkelte felt.
Bærekraftige arbeidsplasser
Bacher opplyser Aftenbladet at Equinor har en ambisjon om at 15 til 20 prosent av investeringene i 2030 skal være innen fornybar energi. I dag ligger investeringene under fem prosent. På tross av at oljeindustrien lider av svekket omdømme, mener likevel konserndirektøren at det er plass til Equinor i tiden fremover.
– Jeg oppfordrer alle, inkludert mine barn til å ta utdanning som kan være relevant innenfor denne industrien. Dette er bærekraftige arbeidsplasser, sier Bacher til Aftenbladet.
Konserndirektøren påpeker at søknadene til Equinors stillinger fremdeles er svært populære.
– Dette er en utrolig spennende industri og du vil kunne få en mulighet til å gjøre en forskjell i det skiftet vi alle ønsker å få til. Vi ønsker å levere på klimamålene, sier Bache til Aftenbladet.
Les også: Equinor vant gigantisk havvindkontrakt til 25 milliarder
Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Foto: Equinor
Konkurransedyktig også internasjonalt
Lars Christian Bacher mener at norsk sokkel fortsatt kommer til å bidra med store inntekter til Equinor, på tross av at man også satser internasjonalt.
Til Aftenbladet sier konserndirektøren:
– Johan Sverdrup-feltet kommer snart i produksjon, så vi har tro på norsk sokkel i tiår fremover. Men vi har også bevist at vi er konkurransedyktige internasjonalt. Tiår med godt arbeid på norsk sokkel har gjort oss forberedt på å gå ut i verden.
900 milliarder fra Sverdrup
Forøvrig mener Bacher at Equinor leverer god drift, på tross av de noe sviktende resultatene.
– Vi er et sterkere og mer robust selskap enn vi var for et par år siden, mener konserndirektøren.
Les også: Kutter investeringskostnadene for Johan Sverdrup-feltet
Særlig fremhever Bacher, Johan Sverdrup-feltet som et viktig satsingsområde for petroleumsgiganten.
– Johan Sverdrup er det beste prosjektet som utvikles i verden i dag. Felter alene er forventet å gi mer enn 900 milliarder kroner i inntekt for den norske stat, sier Bacher.
Bacher mener Johan Sverdrup-feltet vi føre til en økt oljeproduksjon.
Tidligere denne måneden skulle Norges nye forskningsskip «Kronprins Haakon» etter planen forsøke å slå rekorden fra Nansens Fram-ekspedisjon fra 1895, og nå 86 grader 14 minutter nord.
Skipet hadde Nordpolen som mål, men måtte snu like før 85 grader nord.
Havforskningsinstituttet opplyste i fjor at en prøvetur til isen nord for Svalbard hadde vist at skipet tålte mer is enn det er bygget for, og presterte langt bedre enn forventet.
Siden da har «Kronprins Haakon» rukket å være på flere tokt, sist med et vellykket tokt til Antarktis i vinter.
Skipet til mer enn 1,4 milliarder er spesialbygd for å ta forskere inn i islagte områder i Arktis og Antarktis, og skal takle én meter tykk is.
Oljelekkasje, motorsvikt og is i propellene
I stedet ble det bom stopp i møtet med den tykke polisen.
Nå opplyser NRK at den nye isbryteren ble skadet etter møtet med isen.
Skipet fikk oljelekkasje, en motor ut av drift og is i propellene, og måtte returnere til verksted i Harstad.
– Under isbryting oppstod det en lekkasje i et av propellhusene. I utgangspunktet skulle ikke den isen vi traff på være til hindre. Isforholdene var innenfor det fartøyet er bygget for, og det skulle tålt den belastningen, slik vi ser det, sier avdelingsdirektør og rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar, til kanalen.
Flere forskningstokt i fare
I tillegg til at forskningstoktet umiddelbart ble avbrutt, er også neste tokt kansellert.
36 forskere og teknikere fra Universitetet i Tromsø og flere andre ulike institusjoner deltok, hvor målet var å samle flest mulig prøver av arktiske organismer.
Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet Kronprins Haakon
Nå kan også flere viktige forskningstokt stå i fare.
– Det står tokt i kø frem til nyttår. Forhåpentligvis er vi i gang igjen etter planen om kort tid. Det vil vise seg nå, sier Nieuwejaar til NRK.
Onsdag ble skipet lagt i tørrdokk i Harstad, der produsenten vil vurdere hva som har skjedd og størrelsen på skaden.
Misfornøyd med verftet
Skipet er klassifisert som polarkode 3, noe som betyr at skipet skal tåle å bryte årsgammel is på opp mot en meter.
2.290 personer søkte på 34 stillinger på forskningsskipet «Kronprins Haakon»
I fjor uttalte Nieuwejaar at han var kritisk til hvordan det italienske verftet Fincantieri håndterte byggingen av «Kronprins Haakon», og innrømmet at Havforskningsinstituttet ikke ville valgt det utenlandske verftet igjen.
Skipet ble blant annet levert mer enn ett år forsinket, og prosessen var preget av flere uenigheter. Ifølge Nieuwejaar var jobben langt mer komplisert enn hva verftet først hadde tenkt.
Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft
– Det var mye uenigheter, der vi sa at arbeidet ikke var godt nok, og det ble flere runder med uenigheter og utsettelser. Det er ikke uvanlig med forsinkelser, men de forsterket seg da dette er en ekstrembåt, tettpakket med avansert utstyr, sa rederisjefen til Sysla i desember.
Universitetet i Tromsø skal etter planen bruke skipet mest. Skipet eies formelt av staten gjennom Norsk Polarinstitutt.
Oljeserviceselskapet Subsea 7 leverte et resultat før skatt på 36,1 millioner dollar i andre kvartal, ned fra 101 millioner i samme periode i fjor.
Justert driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 171 millioner dollar, svakt bedre enn ventet ifølge TDN Direkt.
Omsetningen i kvartalet var på 958 millioner dollar, ned fra 1160 millioner dollar i samme periode i 2018.
Selskapet skriver i sin kvartalsrapport at de forventer at omsetningen i 2019 vil bli på nivå med fjoråret, men at det justerte driftsresultatet vil være noe lavere.
Subsea 7 hadde per 30 juni en ordrebok på 4,6 milliarder dollar, med nye tildelinger i kvartalet verdt 395 millioner dollar.
Onsdag meldte selskapet at de har sikret seg en betydelig vindkraft-kontrakt med Ørsted Group-eide Optimus Wind.
Kontrakten har en anslått verdi mellom 430 millioner kroner og 1,3 milliarder kroner.
– Vi fortsetter med god fremdrift i våre svært konkurransedyktige prosjekter og er i rute for å levere produksjonsvekst mot 2025. Johan Sverdrup er et prosjekt i verdensklasse, og i dag kunngjør vi ytterligere forbedringer, sier Eldar Sætre i en pressemelding torsdag.
Torsdag la Equinor frem resultatene for andre kvartal i 2019.
Her kommer det frem at investeringskostnadene for fase 1 på Johan Sverdrup-feltet reduseres med ytterligere tre milliarder kroner.
De samlede reduksjonene er nå på 40 milliarder kroner siden planen for utbygging og drift ble levert, ifølge Equinor.
Les også: Utbyggingen av Sverdrup koster mindre – og gir mer olje
Tidligere denne måneden kunngjorde selskapet at de solgte en aksjepost på 16 prosent i svenske Lundin Petroleum og økte sin direkte eierandel i Johan Sverdrup til 42,6 prosent.
– Med planlagt oppstart senere i år, og raskere opptrapping for å nå platåproduksjon i løpet av sommeren neste år, vil prosjektet produsere og skape betydelige verdier i mange tiår framover, uttaler Sætre.
