– Jeg vil si det er trygt å velge en oljeutdannelse. Selv om det er mye grønn energi, antar vi at i 2050 vil 40 prosent av energimiksen være olje og gass, sier Øystein Arild, instituttleder for energi- og petroleumsteknologi til E24 som først omtalte saken. Flere får jobb Antallet søkere til petroleumsrelaterte utdanninger ved UiS har økt siden 2018 med 17 prosent til bachelor- og femårige utdanninger og med 1,5 prosent til de toårige masterutdanningene. Det viser nye tall fra Samordna Opptak. – Det er fortsatt få som søker seg til denne bransjen i forhold til 2013, men vi ser at det begynner å gå oppover i petroleumsbransjen og at stadig flere får jobb, sier Jan Kristian Mellum, næringslivansvarlig i linjeforeningen Petroil ved UiS til Aftenbladet. Mellum er optimistisk på vegne av de fremtidige studentene, og mener bransjen er i medvind. Equinor: – Kommer til å trenge dyktige folk Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen forteller at de syns det er positivt at søkertallene på petroleumsutdanninene er på vei opp. – Vi forventer at opp mot halvparten av de som i dag er ansatt i Equinor vil gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene. Vi kommer til å trenge dyktige folk både for å erstatte dem som forlater selskapet, og for å hente inn ny kompetanse i årene som kommer, sier Glad Pedersen til Aftenbladet. Les også: Aldri før har så mange søkt maritime utdanninger Langt færre søkere I 2013 hadde UiS 273 søkere som hadde ingeniørutdanningen i petroleumsteknologi som førstevalg, 200 som hadde petroleumsteknologi og 116 som hadde industriell økonomi og petroleumsteknologi som førstevalg. I 2019 var disse tallene henholdsvis 49 søkere på ingeniørutdanning innen petroleumsteknologi og 21 på petroleumsteknologi. Arild tviler på at søkertallene vil komme opp på samme nivå som i 2013, og forteller til E24 at han mener én av grunnene er et økt fokus på det grønne skiftet som gjør at mange vegrer seg for å søke inn på en oljerelatert utdanning. Utdannelsen skifter navn Institutt for energi- og petroleumsteknologi har søkt om å endre navnet på utdanningen fra «petroleumsteknologi» til «energi- og petroleumsteknologi», og endringen skal etter planen iverksettes fra høsten 2020. Dette vil også medføre justeringer i strukturen på studiet, forteller Arild til Aftenbladet. – Vi tar ut noen av de klassiske peteoleumsteknologi-emnene fra studieplanen, og erstatter dem med energiteknologi. Der skal studentene lære om prinsippene for energiformer foruten olje og gass. I tillegg har vi laget nye valgfag for femte semester på bachelorgraden, hvor studentene som ønsker det kan få faglig fordypning i energiteknologi, sier Arild.

Høsten 2014 ble en boresjef ansatt i italienske Saipem alvorlig skadet i en motorsykkelulykke. Som følge av skadene måtte mannen amputere høyre bein over kneet. Han var sykemeldt fram til sommeren 2015, før det ble inngått avtale om ulønnet permisjon til juni 2016. Etter amputasjonen fikk offshorearbeideren en tilpasset protese og startet opptrening med den. I april 2016 oppsøkte han offshorelege som konkluderte med at mannen var “helsemessig skikket for arbeid offshore”. Fakta Forlenge Lukke Midlertidig forføyning Ved en midlertidig forføyning ønsker man å sikre eller gjennomføre et krav midlertidig, inntil endelig avgjørelse i en sak foreligger. Midlertidig forføyning gjelder alle andre krav enn pengekrav. Kilde: domstol.no Fylkesmannen sa ja Erklæringen ble imidlertid ikke akseptert av Saipem, som ville gjøre egne vurderinger av mannens tilstand og arbeidsevne. Samtidig var det et spørsmål om hvorvidt protesen utgjorde en sikkerhetsrisiko fordi den inneholdt et batteri som kunne være eksplosjonsfarlig. Protesen ble imidlertid byttet ut med en helmekanisk type, og dermed var ikke det lenger et tema. Offshorearbeider fikk sparken da han nektet å barbere seg Høsten 2017 fikk mannen svar fra bedriftshelsetjenesten i Saipem. Legen ønsket en ekstra vurdering fra Fylkesmannen i Rogaland, som kunne gi dispensasjon til arbeid offshore. Fylkesmannen besluttet i februar 2018 at mannen kunne få vanlig helseerklæring – noe han nok en gang fikk av petroleumslegen. Likevel uteble en konklusjon fra Saipem, som sa de ønsket mer dokumentasjon. Gikk til søksmål I januar i år innkalte mannens fagforening til forhandlinger med Saipem-ledelsen. Fagforeningen hevdet offshorearbeideren i praksis var oppsagt ettersom han ikke fikk jobbe og ikke fikk utbetalt lønn. Forhandlingsmøtet førte ikke til enighet, og 15. februar tok Industri Energi-advokat Eyvind Mossige ut stevning mot Saipem med krav om at oppsigelsen kjennes ugyldig. Samtidig krevde man en midlertidig beslutning om at offshorearbeideren kan gjeninntre som boresjef inntil saken er endelig avgjort. Saipem tilbakeviste påstandene og hevdet blant annet at mannen sa fra seg stillingen som boresjef da han tok ut permisjon i 2015. Kravet om å gjeninntre i stillingen ble avvist. Selve tvistesaken om oppsigelse skal først opp for retten senere i år, men i forrige uke avga Stavanger tingrett en midlertidig forføyning som gir mannen rett til å gå tilbake i stillingen som boresjef til saken er endelig avgjort, med virkning fra mandag 15. juli. Saipem må også betale oljearbeiderens saksomkostninger på drøyt 90.000 kroner. Uten lønn Advokat Eyvind Mossige er fornøyd med beslutningen. – Det var ikke uventet at vi fikk medhold. Min klient har vært klar for offshorejobb siden 2016, sier Mossige til Sysla. Han mener rettens kjennelse også gir en god pekepinn på hvor det endelige rettsoppgjøret vil ende. Ifølge Mossige er offshorearbeideren svært glad for rettens avgjørelse. Det er over tre år siden han meldte seg klar til tjeneste. – Min klient får mye ut av dette. Han har gått uten lønn og arbeid i mange år. Det har satt ham i en vanskelig økonomisk situasjon. Det betyr veldig mye at retten nå har gitt medhold i dette spørsmålet, sier Mossige. Viser til sikkerheten Advokat Merete Furesund i advokatfirmaet Homble Olsby representerer Saipem i saken. – For Saipem er ivaretakelse av sikkerheten for sine ansatte en fundamental verdi som gis høyeste prioritet. Selskapet har håndtert denne saken i tråd med disse prinsippene, og de ansattes sikkerhet er ivaretatt, skriver Furesund i en tekstmelding. – Vi gjennomgår nå kjennelsen, og på dette tidspunktet har vi ingen øvrige kommentarer, legger hun til.

Archer er tildelt kontrakt av OMV Taranaki Limited for boretjenester ved bruk av riggen «Archer Emerald». Det opplyser selskapet i en børsmelding mandag. Kontrakten inkluderer boretjenester, materiell, utstyr og personell. Kontrakten gjelder for fem brønner med to enbrønnsopsjoner på OMVs plattform Maui A utenfor New Zealand. Fastkontrakt er estimert til elleve måneder, med ytterligere fem måneder for opsjonene. Riggen vil gå fra Norge til New Zealand, etter en periode hvor riggen blir gjort klar for drift igjen. Forventet oppstart er 1. mars 2020, opplyser selskapet.

Oljekrisen ble brutal for Seadrills norske avdeling, som inntil i fjor het North Atlantic Drilling. Før nedturen startet sommeren 2014, hadde riggselskapet 1400 ansatte i Norge. Da bunnen ble nådd to år senere, hadde 1000 av dem mistet jobben. – Det var heftig. Vi gikk gjennom fire omfattende nedbemanninger på kort tid, sier Arild Berntsen, som har vært hovedtillitsvalgt i selskapet siden 1996, til Sysla. Krisen gjorde nemlig at oljeselskapene brukte langt mindre penger på å leie inn rigger til leteboring og andre oppgaver. I 2016 hadde daværende North Atlantic Drilling bare to rigger i drift på norsk sokkel. Mange lå uten arbeid i norske fjorder. Da var det heller ikke bruk for folk til å bemanne dem. Fakta Forlenge Lukke Seadrill Globalt riggselskap. Hovedkontor i London. Hovedkontorer for drift i Houston og Dubai. Om lag 5000 ansatte. Notert på børs i Oslo og New York. John Fredriksen er største eier. Europisk hovedkontor i Stavanger. Rundt 900 ansatte i Norge og 180 nye på vei inn. Har fire rigger i drift på norsk sokkel og ytterligere to på vei inn. 420 nye inn Nå ser det imidlertid betraktelig lysere ut. – Situasjonen er veldig positiv på mange områder. Aktiviteten har tatt seg veldig opp. Det snudde for alvor midt i 2018, sier europadirektør Henrik M. Hansen, som også viser til at selskapet har gått gjennom en omfattende restrukturering, noe vi skal komme tilbake til snart. I dag har Seadrill fire rigger i aktivitet på norsk sokkel. I tillegg er to splitter nye på vei inn. “West Mira” ligger til kai på Ågotnes utenfor Bergen, der de siste forberedelser blir gjort før den skal på jobb for Wintershall Dea i august. “West Bollsta” er på vei fra verftet i Korea og har kontrakt med Lundin fra april neste år. Tror 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback Flere rigger i arbeid betyr også mange nyansettelser. Siden i fjor vår er om lag 240 medarbeidere ansatt. Det betyr at det totale antallet ansatte nå er oppe i rundt 900, og i månedene framover skal ytterligere 180 inn for å bemanne “West Bollsta”. Dermed vil totalt rundt 420 medarbeidere ansettes på halvannet år. – En av våre store utfordringer framover blir å få inn de folkene vi trenger, så det er jo et positivt problem. Men vi har fått inn nesten 2000 søknader. Det er fortsatt interesse for å jobbe i bransjen, sier Hansen. Peter T. Smedvig og riggen “West Vanguard” i 1986. Foto: Egil Eriksson Flyttet fra Stavanger Seadrills historie i Norge går tilbake til 1970-tallet, da familieselskapet Smedvig begynte å satse på rigger. Selskapet bygget seg opp som en stor aktør i det norske markedet, men i 2006 ble det solgt til John Fredriksens Seadrill for åtte milliarder kroner. I 2011 ble deler av den norske virksomheten skilt ut i selskapet North Atlantic Drilling, som var notert som selvstendig selskap på Oslo Børs, men hovedsakelig eid av Seadrill. Høsten 2012 ble det oppstyr da Seadrill valgte å flytte hovedkontoret sitt fra Løkkeveien i Stavanger til London. Ordfører Christine Sagen Helgø (H) sendte brev til John Fredriksen og ba ham ombestemme seg, men ble ikke hørt. Seadrill-topp Fredrik Halvorsen uttalte på sin side at grepet blant annet ble tatt for å gi plass til North Atlantic Drilling og serviceselskapet Archer, også eid av John Fredriksen, i det norske markedet. I 2014 flyttet imidlertid også North Atlantic Drilling sitt hovedkontor bort fra Stavanger, denne gang til Oslo. Samtidig begynte altså oljekrisen og omfattende nedbemanninger. I oktober 2012 flyttet Seadrill brått fra Stavanger til London. Denne lappen hang på døren til det gamle hovedkontoret i Løkkeveien. Foto: Tommy Ellingsen Redningsaksjon Med Seadrill gikk det enda verre. Selskapet slet med å holde seg i live og måtte i september 2017 søke konkursbeskyttelse (under chapter 11) i USA. Situasjonen kunne også fått dramatiske følger for datterselskapet North Atlantic Drilling. I april i fjor ble imidlertid selskapets redningsplan godkjent av retten i Houston. Det betydde at Seadrill var reddet fra konkurs. Som en del av restruktureringen ble North Atlantic Drilling fusjonert inn i Seadrill-konsernet og skiftet navn til Seadrill Europa, som i praksis omfatter norsk og britisk sokkel. Samtidig ble hovedkontoret for denne delen av Seadrills virksomhet flyttet tilbake til Stavanger. – Det var det vi ønsket hele tiden. Det var den eneste riktige løsningen, mener Arild Berntsen. Henrik M. Hansen er enig i at det var lurt å flytte tilbake til oljehovedstaden. – Da vi flyttet til Oslo, var det riktig på grunn av datidens strategi. Men for meg har det vært en helt rett beslutning å komme tilbake til Stavanger. Det er viktig å være en del av miljøet. Nesten alle våre kunder holder til her, sier Hansen. Drømmer om eget selskap Fagforeningstoppen Berntsen er likevel ikke helt fornøyd. – Det er utfordrende å være en del av det store Seadrill-systemet. Nå er vi underlagt selskapets ene hovedkontor i Dubai. Det hadde vært mer effektivt om vi sto på egne bein. Håpet er at Seadrill Europa skilles ut i et eget selskap, sier han og peker blant annet på at det er utfordrende å skape forståelse for norsk arbeidsliv i hele konsernet. Også europasjef Hansen erkjenner at det ikke alltid er like lett å forklare arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og Petroleumtilsynets rolle til kolleger i land med helt andre systemer, men mener likevel den norske virksomheten har en god posisjon i konsernet. – Vi er en veldig viktig del av Seadrill. Det er her veksten er. Det er stor interesse for det som skjer i Nordsjøen, sier han. Riggen “West Phoenix” ble tatt ut av opplag i fjor og er nå på kontrakt med Equinor til oktober neste år. Foto: Niclas Eliasson/Seadrill 16 milliarder på bok Selv om Seadrills situasjon er langt bedre nå enn for noen år siden, er ikke vanskelighetene over. I årets første kvartal hadde konsernet et driftsunderskudd på 71 millioner dollar, drøyt 600 millioner kroner med dagens kurs. Tall for bare den norske virksomheten er ikke tilgjengelige. – Slike tall går jo ikke i lengden, det er klart. Men vi har cash på bok, så det er ikke sånn at det ikke er penger i selskapet. Vi har finansiering for de neste årene, sier Hansen og viser til at Seadrill har 1,9 milliarder dollar, rundt 16 milliarder kroner, på konto. Oljeleverandørene sliter med å tjene nok penger Likevel trengs det en bedring i markedet. Selv om aktiviteten er mye høyere enn for noen år siden, har ikke ratene – leieprisene for rigger – fulgt etter. Det betyr at fortjenesten på kontraktene er svært lav. – Det er ingen hemmelighet at ratene ikke er der de bør være. Vi ser gjerne at prisene kommer opp, men må samtidig akseptere at det er markedet som bestemmer. Det er imidlertid tegn til bedring, og ratene er svakt stigende nå, sier Hansen. Fortsatt har Seadrill en rekke rigger liggende i opplag langs norskekysten. Trolig kommer flere av dem aldri tilbake i drift på norsk sokkel. Det koster for mye å få dem i gang igjen sett i forhold til de lave leieprisene. – Hvordan vil du oppsummere situasjonen for Seadrill i Norge? – Vi har det travelt, men travelt med de riktige tingene. Nå handler det om å bygge opp organisasjonen og få nye folk inn. Samtidig jobber vi hardt for å holde kostnadene nede og drive en sunn forretning. Det gjør vi blant annet ved å ta i bruk ny og mer effektiv teknologi. Seadrill har ambisjoner om å være en stor aktør på norsk sokkel, sier Hansen.

I tillegg til andelen i det gigantiske oljefeltet får Equinor også et kontantvederlag på om lag 650 millioner dollar (rundt 5,8 milliarder kroner). – Siden 2016 har vi mer enn doblet verdien av vår investering i Lundin. Denne transaksjonen gir oss muligheten til å realisere denne verdiskapingen, og samtidig øke vår direkte eierandel i Johan Sverdrup-feltet, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor i en pressemelding.