I mai ble flere oppdrettsselskaper i Nordland og Troms hardt rammet av den giftige algeoppblomstringen som tok livet av enorme mengder oppdrettslaks.
Ferske tall fra Fiskeridirektoratet viser at over 13.400 tonn laks gikk tapt under algeoppblomstringen, noe som utgjør et tap på over 800 millioner kroner.
Analytikere har tidligere anslått at de tapte salgsinntektene trolig komme opp i over én milliard kroner.
Produksjonsøkning over fem år
Nå har Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at de rammede selskapene kan øke produksjonen, skriver E24.
– Det er viktig for å bevare arbeidsplasser i lokalsamfunn. Grepene vi tar er basert på møter med hvert enkelt selskap og næringen generelt for å finne en løsning flere kan leve med, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er «dødsalgen»
Skadelig oppblomstring av planteplanktonet Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms.
Algen er vanlig langs norskekysten, og flyter fritt i vannmassene.
Villfisk svømmer vekk fra fjorden eller går dypere ved en slik oppblomstring, men oppdrettslaksen som står i merd har derimot ingen mulighet til å flykte, og fisken dør.
Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør.
Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
Kilde: Havforskningsinstituttet
I dag har oppdretterne en maksgrense for hvor mye fisk de kan ha i merdene. Basert på oppdretternes tap gis de berørte oppdretterne dispensasjon til å øke produksjonen ut over dette de neste fem årene.
Grunnen til at produksjonsøkningen kan tas ut over fem år, er for begrense miljøbelastningen og ivareta de små og mellomstore bedriftene, ifølge Nesvik.
– De mindre aktørene ville ikke klart å øke produksjonen på samme måte på et år som de store. I tillegg må vi ta hensyn til at noen mistet smolt, mens andre mistet fisk som nærmet seg slaktevekt, uttaler fiskeriministeren til E24.
Tror på lavere slaktevolum etter algeangrep
60 prosent kompensasjon
Langt fra all fisken som døde var nær slakteklar vekt, noe som innebærer at det reelle tapet i potensiell markedsverdi er langt høyere enn de 13.400 tonnene som gikk tapt.
Ordningen som nå innføres gjør at enkeltbedriftene kan kompenseres for 60 prosent av bruttotapet målt i tonn.
– Det er sikkert noen som hadde sett for seg å få 100 prosent kompensasjon, men det er ikke hensiktsmessig med tanke på konkurransevridning og miljø, sier Nesvik til E24.
Det er Fiskeridirektoratet som skal behandle dispensasjonssøknadene.
– Dette må ikke tolkes som at myndighetene overtar den økonomiske risikoen som oppdrettere kan møte i andre situasjoner, som for eksempel ved sykdomsutbrudd. Oppdrettsnæringen bør ikke få forventninger om at det vil komme tilsvarende ordninger i fremtiden, sier fiskeriministeren i en pressemelding.
Norsk H2 skulle bygge en av verdens første hydrogenfabrikker drevet av vannkraft. Rett før oppbudsbegjæringen ble levert, nærmere bestemt 4. juni, skiftet selskapet navn til Perison AS. Konkursen ble åpnet 3. juli.
– Jeg har vært og sett på Jelsa. Foreløpig tyder alt på at det ikke er noe av verdi der, sier bobestyrer Thor Harald Eike, som er advokat i Eurojuris i Haugesund.
Norsk H2/Perison er et datterselskap av tyske Hy2gen AG. Selskapet leier den gamle tønnefabrikken på Jelsa, som har en grunnflate på cirka 6000 kvadratmeter.
Aftenbladet har skrevet om Norsk H2 tidligere. Planen var å bygge opp fabrikken gradvis for å produsere miljøvennlig hydrogen til bruk som drivstoff i busser, biler, båter, tog og i industri.
I første fase skulle det investeres 200 millioner kroner i et hydroelektrolyseanlegg med en kapasitet på 10 megawatt (MW). Etter hvert skulle det investeres ytterligere 500 millioner og skapes cirka 40 arbeidsplasser.
6 millioner i gjeld
– Ifølge oppbudsbegjæringen er det totalt 6 millioner kroner i gjeld, hvorav 4 millioner til Hy2gen AG. De har oppgitt eiendeler til 75.000 kroner, så det er ikke mye å hente, sier advokat Eike.
Rainer Speth var daglig leder i Norsk H2 fram til februar. Han er Høyre-politiker i Suldal. Foto: Heidi Hjortland Wigestrand
Foreløpig vet bobestyrer ingenting om fordringer og krav. Han skal ha møte med de utenlandske styremedlemmene. Cyril Dufau-Sansot, som er konsernsjef i Hy2Gen AG, står oppført som styreleder i Perison AS. I styret sitter også Uwe Bratfisch, Bernd Christian Hübner og Per-Christian Eder.
Bostyrerapporten kan ventes å foreligge i begynnelsen av september.
Fire ansatte mister jobben
Rainer Speth fratrådte som daglig leder i Norsk H2 i februar. Han har 5 prosent eierandel i hydrogenselskapet. Norsk H2 hadde fire ansatte. To av disse var ansatt på fulltid, to på deltid. Ingen skal ha fått lønn siden desember.
– Jeg har ikke mer informasjon enn alle andre. Det er styret og den største eieren som har tatt beslutningen om å levere selskapet til oppbud. Men jeg har ventet på at de skal gjøre dette, og har stevnet de for retten og ønsker derfor ikke å uttale meg, sier Speth, som opplyser at rettssaken er berammet i januar.
Ifølge NRK Rogaland er det nå Thor Magnus Rovik som leder arbeidet til det tyske selskapet Hy2gen med å få etablert hydrogenfabrikken på Jelsa. Aftenbladet har ikke klart å komme i kontakt med Rovik.
Suldal kommune har bevilget 500.000 kroner til hydrogenselskapet fra Ulla Førre Næringsfond, ifølge fungerende ordfører Kari Vaage Gjuvsland (Ap).
– Vi har fått orientering om at selskapet har gått konkurs, men jeg vet veldig lite utover det, sier hun.
– Er det slik at Hy2Gen satser videre på Jelsa gjennom moderselskapet?
– Vi har hørt nyss om det, men dette vet jeg lite om og kan ikke svare, sier Kari Vaage Gjuvsland.
Tønnefabrikken eies av skipsreder Trygve Seglem fra Haugesund, som er hovedeier og leder i Knutsen OAS Shipping. Han eier via selskapet Jelsa Hall, som igjen eies av TS Industri Invest, hvor finansdirektør i Knutsen OAS Shipping, Geir Tore Henriksen, er kontaktperson.
– Vi har ikke fått oppgjør for alt de skylder oss, men det er ikke store beløp, sier Henriksen, som avviser at de har vært i kontakt med Hy2Gen om videre drift.
På den andre siden av kommunegrensa ligger Hjelmeland. Her skal de to dieselferjene som går i sambandet Hjelmeland-Nesvik-Ombo byttes ut med to miljøvennlige fartøy i mars 2021. Den ene ferja skal driftes på elektrisitet, den andre på både hydrogen og elektrisitet. Foto: Andreas Askildsen
Endúr Maritime har valgt Britt Mjellem som ny styreleder i selskapet.
Det kommer frem i en børsmelding fredag.
Mjellem har omfattende erfaring fra både finans-, olje- og energisektoren, og er hentet inn for å styrke selskapets strategiske ledelse i en fase der selskapet opplever sterkt vekst innenfor flere aktivitetsområder, skriver selskapet i en pressemelding.
Mjellem kommer fra stillingen som styreleder i Anders O. Grevstad, og har blant annet nåværende styreposisjon i børsnoterte TTS Group ASA og tidligere styreverv i blant annet DOF ASA og Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS.
Tett forhold til industrien
I en kommentar til Sysla sier den nye styrelederen at hun er utrolig takknemlig for muligheten.
– Industrien, og særlig skipsverftsindustrien, ligger hjertet mitt nært, og jeg har lange tradisjoner herfra, sier hun til Sysla.
Mjellem har tette familiære og historiske bånd til den bergenske maritime industrien. Som en av fem døtre til Frantz Mjellem, mangeårig leder og medeier i det tradisjonsrike skipsverftet Mjellem & Karlsen, har Mjellem hatt en oppvekst preget av maritim bedriftskultur og industriutvikling, skriver selskapet i meldingen.
Endúr Energy Solutions med klare vekstambisjoner for 2019
Den nye styrelederen ser frem til å arbeide med strategiske prosesser som kan gi selskapet innpass inn mot nye markedsområder og kundesegmenter.
– Det har blitt gjort en formidabel jobb i Bergen Group, og nå senere i Endúr-systemet, som gir godt grunnlag til å vokse og ta strategiske posisjoner i markedet, sier hun til Sysla.
I fjor høst ble det klart at Bergen Group og oljeserviceselskapet Endúr Fabricom skulle slås sammen. Senere skiftet det nye selskapet navn til Endúr.
Hun mener Endúr Maritime på flere områder har klart å opparbeide seg et nasjonalt marked for sine tjenester.
– Dyktige medarbeidere med solid kompetanse er avgjørende for videre vekst også inn mot andre områder, sier hun og viser blant annet til selskapets ferske rammeavtale med Equinor knyttet til motorvedlikehold på offshore-installasjoner som trådte i kraft i februar i år.
Mjellem blir selskapets første kvinnelige styreleder.
Positiv utvikling for selskapet
I mai ble det kjent at Hans Petter Eikeland ble ny konsernsjef i Endúr ASA.
Eikeland er svært godt fornøyd med å få Britt Mjellem om bord som styreleder i datterselskapet Endúr Maritime AS.
-Endúr Maritime er nå inne i en positiv utvikling preget av vekst og økt lønnsomhet innenfor flere av selskapets markedsområder, både knyttet til det sivile og det militære markedet. Samtidig har vi klart å få innpass i nye segmenter, blant annet motorvedlikehold på offshore-installasjoner, sier Eikeland i pressemeldingen.
– Britt Mjellem sin omfattende erfaring fra både finans- olje og energisektoren vil være viktig for oss i de strategiske vekstprosessene vi nå er inne i.
Westcon-konsernet, med hovedkontor i Ølensvåg, har virksomhet i flere segmenter av oljeindustrien. Derfor har selskapet som mange andre blitt rammet av krisen som har preget næringen de siste årene.
I 2015 omsatte selskapet for 3,4 milliarder kroner, men i 2017 var tilsvarende tall falt helt til 1,24 milliarder. Samme år bokførte selskapet underskudd for første gang på 15 år.
Gründerhistorie: – Når du ser naboen lykkes, tør du også være litt rå
Men i fjor snudde det litt igjen. Omsetningen økte med 718 millioner kroner til 1,96 milliarder kroner – en økning på 58 prosent. Samtidig ble det et marginalt overskudd på 1,5 millioner kroner.
– Tøft år
Finansdirektør Helge Jørgensen ser likevel ingen grunn til å juble for mye over fjoråret.
– Det var nok et tøft år i 2018, selv om de negative tallene ble snudd til positive. Fjoråret handlet mye om få tingene til å henge enda bedre sammen og å konsolidere virksomhetene. Nå ser det lysere ut, sier Jørgensen
– Vi investerte i å beholde så mye kompetanse som mulig i de krevende nedgangstidene og det får vi igjen for nå. Også investeringene som blant annet ble gjort for å posisjonere oss mot økt etterspørsel etter elektrifisering innen maritim sektor, har vært lønnsomme, mener Jørgensen.
Westcon-konsernet, med hovedkontor i Ølensvåg, har virksomhet i flere segmenter av oljeindustrien. Derfor har selskapet som mange andre blitt rammet av krisen som har preget næringen de siste årene.
I 2015 omsatte selskapet for 3,4 milliarder kroner, men i 2017 var tilsvarende tall falt helt til 1,24 milliarder. Samme år bokførte selskapet underskudd for første gang på 15 år.
Gründerhistorie: – Når du ser naboen lykkes, tør du også være litt rå
Men i fjor snudde det litt igjen. Omsetningen økte med 718 millioner kroner til 1,96 milliarder kroner – en økning på 58 prosent. Samtidig ble det et marginalt overskudd på 1,5 millioner kroner.
– Tøft år
Finansdirektør Helge Jørgensen ser likevel ingen grunn til å juble for mye over fjoråret.
– Det var nok et tøft år i 2018, selv om de negative tallene ble snudd til positive. Fjoråret handlet mye om få tingene til å henge enda bedre sammen og å konsolidere virksomhetene. Nå ser det lysere ut, sier Jørgensen
– Vi investerte i å beholde så mye kompetanse som mulig i de krevende nedgangstidene og det får vi igjen for nå. Også investeringene som blant annet ble gjort for å posisjonere oss mot økt etterspørsel etter elektrifisering innen maritim sektor, har vært lønnsomme, mener Jørgensen.
Gjennom en rammeavtale mellom norske myndigheter og den brasilianske oljegiganten Petrobras skal norsk leverandørindustri bli mer attraktive i den internasjonale konkurransen.
Nå viser ferske tall fra GIEK at Petrobras har storhandlet tjenester fra norske selskaper.
Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) stiller på vegne av norske myndigheter en garanti på opp til en milliard dollar, rundt 8,6 milliarder kroner etter dagens kurs.
Muligheten til å benytte seg av garantien blir kun gitt hvis Petrobras velger norske selskaper, og brukes når selskapet trenger bankfinansiering for investeringene sine.
Fungerer som et «kredittkort»
Ifølge GIEK vil avtalen fungere som et kredittkort fra den norske stat til en stor internasjonal kjøper av tjenester, men hvor kreditten ikke kan gjenbrukes når den er nedbetalt. Kredittrammen er på opp mot en milliard dollar, og i juni i år benyttet Petrobras seg av omlag halvparten av garantien.
Kreditten kan kun brukes på norske selskaper.
«Petrobras benytter garantien fra GIEK til å få lån hos sine banker. Pengene benyttes til å betale for blant annet løpende leie av norske offshore-fartøyer fra norske offshorerederier», skriver GIEK til Sysla.
Les også: Giek-sjefen tar sin del av skylden for krisen i offshore-rederiene
– Intensjonen med finansieringsrammen er å gi Petrobras gode insentiver til å velge nettopp norske leverandører. En norsk statlig garanti har høyeste kredittrating og bidrar til å gi Petrobras økt kapasitet, sier Wenche Nistad, administrerende direktør i GIEK, til Sysla.
Administrerende direktør i GIEK Wenche Nistad. Foto: Gerhard Flaaten
Avtalen ble signert i februar i fjor og i juni i år har GIEK garantert for 500 millioner dollar.
Dermed har Petrobras kjøpt norske tjenester mellom oktober 2017 og juni 2019 på mye mer enn 500 millioner dollar, tilsvarende rundt 4,2 milliarder kroner.
Garantien dekker kun en del av lånefinansieringen, Petrobras må selv stille med egenkapital og finnen en bank som kan gi dem lån. Det betyr at Petrobras har kjøpt tjenester fra norske leverandører for mye mer enn garantisummen de har benyttet seg av.
Hør podkast med GIEK-sjefen under:
Podcast link
Den norske stat kan risikere å dekke tap
Skulle Petrobras komme i en situasjon hvor selskapet ikke klarer å betale lånene som GIEK har vært med å garantere for, kan den norske staten risikere å måtte dekke bankenes tap.
Derfor tar GIEK betalt for garantien i form av en risikopremie som Petrobras må betale for å benytte seg av kredittgarantien.
Ifølge garantisten er risikopremien lik bankenes risikopremie.
Fremover ønsker GIEK å nå ut til enda flere utenlandske selskaper for å sikre at norske tjenester blir etterspurt utenfor egne grenser.
– Vi jobber med å tilby tilsvarende finansieringsrammer også til andre olje- og gass-operatører som bruker norske leverandører. I tillegg til Petrobras har også italienske Saipem benyttet en GIEK-ramme til å finansiere omfattende kjøp fra Norge, sier Nistad.
Like før klokken halv to den 28. desember i fjor sendte Austevollstråleren MS «Northguider» ut nødsignal helt nord i Hinlopstredet. Båten drev fiske da mannskapet mistet kontrollen over den.
En stor redningsaksjon ble satt i verk under svært krevende forhold. Hele mannskapet på totalt fjorten personer ble plukket opp av de to helikoptrene til Sysselmannen på Svalbard.
Det var ned mot tjue minusgrader, bekmørkt og sterk vind i området under redningsaksjonen.
Slik så båten ut to måneder etter hendelsen. Foto: Kystverket
Siden den gang har båten ligget på grunn og fastfrosset i et av verdens mest utilgjengelig og ugjestmilde områder.
– Mange hensyn å ta
Norsk Polarinstitutt fikk tidligere i år i oppdrag fra Sysselmannen å utarbeidet en rapport om de marine naturverdiene i det svært sårbare naturreservatet hvor tråleren ligger.
Rapporten peker på at store mengder sjøfugl ville vende tilbake til området i løpet av våren, og at sel kaster unger på isen i havariområdet.
– Det er mange viktige hensyn som skal tas. August er måneden som er anbefalt når alle instanser har gjort sin vurdering. Det er også en måned med stabilt, godt vær, sa Arne Birkeland, daglig leder i rederiet Opilio som eier båten.
Skal løftes på lekter og slepes til havn
Tidligere i år ble det meldt at planene om å få ut båten tidligst kunne starte i august.
Tirsdag denne uken ble bergingsplanen for den fastlåste tråleren presentert for Kystverket og Sysselmannen på Svalbard.
Kystverket skriver i en melding torsdag at planen er å rette båten, tette hull i skroger og legge stålplater på bunnen for å minske friksjonen ved avtrekk.
– Det er krevende forhold i området, og det er veldig viktig at vi får gode vær- og isforhold for bergingsoperasjonen, sier Rune Bergstrøm, fungerende beredskapsdirektør i Kystverket i en melding.
Det er leid inn en stor kranlekter og to taubåter som skal brukes under operasjonen. Når tråleren ligger trykt på lekteren skal den slepes til fastlandet hvor den kommer til å bli hugget opp.
– Vår konklusjon er at planen virker solid og gjennomførbar, og ivaretar de nødvendige miljøhensyn, sier Bergstrøm.
Etterforskningen av hva som skjedde da tråleren grunnstøtte var i begynnelsen av februar ferdig etterforsket fra Sysselmannen sin side, og er sendt til Sjøfartsdirektoratet for videre oppfølgning, ifølge Fiskeribladet.
– For dyrt å fikse båten
Birkeland sa til Sysla i februar at rederiet hadde dannet seg et bilde av årsaken til grunnstøtingen, men ønsket ikke å utdype dette nærmere før saken var ferdig behandlet.
Området hvor ulykken skjedde er en kjent korridor for tråling hvor Northguider hadde fisket utallige ganger tidligere. Fiskebåten har høyeste isklasse på skroget, og var godkjent for polare områder.
Bilder tatt med undervannsrobot (ROV) etter grunnstøtingen viste at maskinrommet var fylt med vann, og at det var vann i fabrikken og styremaskinrommet. Birkeland sa allerede tidligere i år at rederiet ikke hadde håp om å få tråleren i drift igjen.
– Båten er erklært vrak. Det blir for dyrt å fikse den, sa han.
Funnet er anslått til å ha en størrelse på 22 millioner fat olje, men partnerskapet vil vurdere vanninjeksjon – som kan øke utvinningsgraden fra funnet, heter det i meldingen fra Equinor.
Funnet ble gjort med riggen Askepott og skal settes i produksjon i nær fremtid. Det er den nye ubemannede H-plattformen på Oseberg-feltet som har fått jobben med å hente ut oljen.
– Dette funnet øker ressursgrunnlaget for Oseberg Vestflanken. Det vil kunne settes i produksjon med begrensede investeringer, og har stor verdi for partnerskapet. Vi kombinerer boring av lete- og produksjonsbrønner for å få letebrønner med lave kostnader og høy lønnsomhet, sier Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor i meldingen.
Han mener at slike funn viser hvor viktig det er for Equinor å lete etter olje nær produserende felt, hvis man skal opprettholde en lønnsom produksjon fra norsk sokkel i lang tid fremover.
– Et stort bidrag skal komme fra brønner som kan bores billig og raskt nær eksisterende infrastruktur, sier Nakken.
Oseberg er det tredje største oljeproduserende feltet i Norge noensinne og har produsert og solgt rundt 2,9 milliarder fat olje. Feltet hadde produksjonsstart i 1988 og har gitt totalt 900 milliarder kroner i inntekter siden den gang.
I løpet av årets seks første måneder har det vært en nedgang i volum på 13 prosent og en økning i verdi 3,1 milliarder kroner, tilsvarende 7 prosent, målt mot samme periode i fjor, ifølge tall fra Norges sjømatråd.
– Norge har aldri før eksport sjømat for så store verdier i et halvår. Norsk laks står for omtrent to tredeler av verdiveksten dette halvåret, og vi ser også en fin verdiøkning blant annet i skalldyreksporten, sier Tom-Jørgen Gangsø, som er direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
Første halvår ga sterk vekst for laks. I løpet av perioden ble det eksportert 506.000 tonn laks for 34,6 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 5 prosent målt i volum, mens verdiveksten var på 2,1 milliarder kroner, tilsvarende 6 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
– Vi har hatt en sterkere produksjonsvekst av laks første halvår enn det som var forventet ved starten av året. Samtidig har vi hatt en etterspørselsvekst, spesielt fra EU og Asia. Etterspørselsveksten, sammen med en svak krone, forklarer dermed hvorfor vi også har hatt en prisvekst, samtidig som volumene har økt, sier Gangsø
Det var samtidig en sterk verdiøkning for eksport av ørret, kongekrabbe og makrell, hvor makrelleksporten har hatt sitt sterkeste første halvår noensinne.
I juni eksporterte Norge 163.000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner. Volumet falt med 19 prosent, men verdien er på samme nivå som på samme tid i fjor.
Seismikkselskapet Axxis GeoSolutions (AGS) ringte i børsbjellen onsdag morgen, og markerte med det noteringen av selskapet.
Arne Blystad og Songa Investment er hovedaksjonær med 18,3 prosent av aksjene.
Havila Holding og Jogeir Romestrand-selskapet Rome var nest største aksjonær etter opplysninger fra mars i år, hver med 13,5 prosent, mens Bjarte Bruheim eier 13,1 prosent.
Også Remøy Shipping var meldt å være inne på eiersiden i selskapet.
Les også: Seismikkselskap planlegg børsnotering
Aksjen var tilgjengelig for kjøp og salg onsdag klokken ni, og rundt klokken to var børsverdien av selskapet på rundt 465 millioner kroner.
Les også: Får 30 millioner i støtte til nytt nodehåndteringssystem
– Børsnoteringen markerer selskapets ambisjoner om å vokse og styrke sin posisjon som en ren havbunnsnode-seismikkselskap, sier Rolf Rønningen, fersk styreleder i det nye selskapet i en melding.
Det er ikke nødvendigvis tilgangen til kapital som først og fremst ligger bak ønsket om børsnoteringen, forklarer finansdirektør Svein Knudsen til Sysla.
Som en del av et regulert marked får seslakept en bedre «standing» generelt og hos kunder, banker og i obligasjonsmarkedet, i tillegg til muligheten til å lettere omsette og utstede nye aksjer, sier han.
– Dette gir oss flere strenger å spille på, og mulighet til å fylle opp den finansielle verktøykassen, sier han.
– Markedet har vokst betydelig
Axxis GeoSolutions driver en spesiell form for seismiske undersøkelser.
Selskapet opererer med 9.200 noder, som blir lagt i mønster på havbunnen med 50 meter mellomrom, der hver node sender seismiske data til et skyteskip.
Slik oppnår selskapet mye mer detaljerte bilder av geologien under havbunnen sammenlignet med tradisjonell seismikk, sier Knudsen.
En av hovedaksjonærene i selskapet, Jogeir Romestrand, opplyste i mars i år at selskapet er i ferd med å skaffe ytterligere 6.000 noder, i tillegg til at selskapet i samarbeid med Evotec har utviklet en håndteringsløsning som gjør at man kan legge ut og hente inn nodene i fire-fem knops fart.
– Det er ikke noen ny teknologi som ligger bak her, men det har kommet en rekke nyvinninger og forbedringer som har gjort operasjonene mer effektive. Dette har bidratt til å senke kostnadene og gjort tjenestene mer attraktive hos oljeselskapene, sier Knudsen.
Axxis GeoSolutions ble onsdag denne uken børsnotert på Oslo Børs. Foto: AGS
Han sier at flere oljeselskaper ser større nytteverdi i havnbunnsnoder enn de gjorde tidligere.
– Vi sitter i et marked som har vokst betydelig de siste årene, sier finansdirektøren.
Stor anbudsaktivitet fremover
Selskapet fullførte nylig en stor kontrakt for det statlige oljeselskapet Oil and Natural Gas Corporation (ONGS) i India, og holder for tiden på med arbeid på Utsira langs norskekysten.
Her arbeides det med seismiske undersøkelser over et område på totalt 1560 kvadratkilometer, og frem til og med august i år skal de resterende 600 km2 undersøkes.
– Kontrakten er en såkalt «multi client survey» hvor vi dekker over flere lisenser, forteller Knudsen.
Blant kundene av dataene er Aker BP som har betalt nærmere 40 millionar dollar for prosjektet.
Hittil har selskapet tatt i bruk fem skip, meldte Sysla i mars. Det er «Neptune Naiad», som selskapet eier selv, i tillegg til «Geo Caspian», «Havila Fortune», «Pasific Finder» og «Sanco Sword».
Selskapet har ikke meldt om nye kontrakter, men Knudsen forsikrer at anbudsaktiviteten er stor hos selskapet.
Ved årsskiftet til 2019 hadde selskapet en ordrereserve på rundt en milliard kroner, kunne investor Romestrand opplyse om tidligere i år.
– Det er en stor mengde anbud vi ønsker å delta i. Jeg regner med at vil være ganske opptatt i tiden fremover, sier Knudsen.
– Bare vi får vår prosentandel av markedet så er veksten sikret, legger han til.
