Støttefartøyet Island Crown har fått kontrakt på East Anglia One Offshore Windfarm i Storbritannia, skriver Tradewinds.
Oppdragsgiver er Siemens Gamesa Renewable Energy på vegne av ScottishPower Renewables.
Oppdrager har en varighet på 275 dager, med opsjon på ytterligere 90.
– Kontrakten gir forutsigbarhet både for mannskap og oss eiere, uttaler Island Offshore-sjef Håvard Ulstein, ifølge Tradewinds.
Fiskesalgslagene inndrar verdien av fangst utover kvote og i andre tilfeller hvor fiskerilovgivningen ikke overholdes. Dette skjedde ved 2,6 prosent av landingene i fjor.
For å bli en mer åpen forvaltning, offentliggjør Fiskeridirektoratet for første gang en oversikt om hva som blir inndratt av fangst fra fiskerne.
– Slik inndragning skjer uavhengig av andre typer reaksjoner og skal forhindre at noen får en uberettiget vinning av ulovlig fangst, sier Thord Monsen, som er seksjonssjef ved kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratets ressursavdeling.
Reaksjonsformen er uavhengig av andre typer reaksjoner som overtredelsesgebyr, politianmeldelse og advarsel. De fleste inndragningene skjer på grunn av fiske utover kvote, men det foregår også ved ulovlig bifangst eller innblanding av fisk under minstemål.
Amerikansk påtalemyndighet mener Ingar Skiaker og Øyvind Ervik på vegne av selskapet blant annet har samarbeidet med konkurrenter, deltatt i budrigging og vært delaktig i prissamarbeid på biltransport til og fra USA, blant annet Baltimore havn. Det kommer fram av en pressemelding det amerikanske justisdepartementet sendte ut torsdag morgen, norsk tid.
Skiaker og Ervik har vært henholdsvis administrerende direktør og driftsdirektør i Höegh Autoliners.
– En tiltale er ikke det samme som en dom. Hva jeg gjør videre, har jeg ikke tatt stilling til, skriver Ingar Skiaker i en tekstmelding til Dagens Næringsliv.
Øyvind Ervik skriver til DN at han ikke har noen kommentar utover at han ikke lenger har noe forhold til Höegh-gruppen.
Gikk av som direktør
Ifølge tiltalen skal de straffbare forholdene ha pågått fra 2006 til 2012. Höegh Autoliners har tidligere erkjent straffskyld i saken og blitt dømt til å betale en bot på 21 millioner dollar – rundt 178 millioner kroner etter dagens kurs.
Skiaker gikk av som øverste leder for Höegh Autoliner i 2017 som en direkte konsekvens av myndighetenes etterforskning av bilfraktindustrien. Han hadde da vært i forskjellige stillinger i konsernet i rundt 30 år. Höegh Autoliners inngikk i september samme år et forlik med det amerikanske justisdepartementet, ifølge Hegnar.no.
Beklaget feil
Styreleder Leif O. Høegh beklaget «de feil som er gjort av selskapet» i et intervju om Skiakers avgang.
– Som konsekvens av at administrerende direktør har det øverste, organisasjonsmessige ansvar, har Ingar Skiaker besluttet å fratre sin stilling. Det er beklagelig at han fratrer, men i denne uheldige situasjonen føler jeg meg trygg på at vi har funnet en balansert løsning for alle involverte, sa Høegh.
Totalt er 13 toppsjefer tiltalt i den amerikansk straffesaken. I tillegg til Höegh har fem andre selskaper erkjent skyld i å ha deltatt i den konkurransehemmende virksomheten.
Det har ført til samlede bøter på totalt 255 millioner dollar.
– Anleggsarbeidene er i rute, og skal være avsluttet innen utgangen av året. På nyåret i 2020 vil vindkraftverket produsere og levere strøm inn på nettet, sier kommunikasjonsansvarlig Henriette Sarah Holberg i Tonstad Vindpark til Fædrelandsvennen.
Siden byggearbeidene startet i mars 2018, har flere hundre personer i kortere og lengre perioder arbeidet på anlegget. Det er Risa som har hovedentreprisen for selve utbygging, en kontrakt til en verdi av 400 millioner kroner.
EY-undersøkelse: tempoet i det grønne skiftet går for sakte
I disse dager starter transporten av vingene til vindturbinene fra Øye i Kvinesdal, der de ankom med båt. Før den 50 kilometer lange spesialtransporten med de 70 meter lange vingene kunne starte, har det blitt sprengt bort fjellknauser og rettet ut svinger langs fylkesveiene 465 og 42.
200 meter høye
Transporten av de til sammen 153 vingene vil foregå om natten for å ikke hindre trafikken i for stor grad. Spesialtransporten vil bli eskortert av Statens vegvesen og politi.
Tonstad Vindpark vil bestå av 51 vindturbiner, som på folkemunne ofte blir kalt vindmøller. Tårnene er 129 meter høye, og vingene 70 meter lange. Når vingene peker rett opp blir den totale høyden tett på 200 meter. Til sammenligning er hotell Caledonien i Kristiansand 43 meter høyt og domkirken 67 meter.
Når vingene står rett opp vil de nå 200 meter over bakken. Foto: Torbjørn Witzøe
Vei inn til vindturbinene
Inne i området der turbinene skal stå, er det bygd til sammen 44 kilometer med vei, som har hardpakket grus som dekke. Det er også gravd kabelgrøfter mellom turbinene og en transformatorstasjon som inngår i vindkraftverket. Fra denne og fram til Ertsmyra ved Tonstad er det satt opp en ny 15 kilometer lang 132 kilovolts kraftlinje.
Foreløpig er en tredjedel av de 51 fundamentene som turbintårnene skal festes til ferdige. Service- og transformatorbygg står også klart, og skal testkjøres i sommer.
Samlet vil Tonstad Vindpark produsere 208 megawatt (1 MW er det samme som 1 million watt). Sagt på en annen måte vil kraften som kraftverket produserer tilsvare forbruket til 31.000 norske husholdninger.
Fundamentene er festet i fjell med 80 bolter som er henholdsvis 8 og 12 meter lange. Ytterligere 224 bolter skal sørge for at tårnet står helt fast til fundamentet. Foto: Tonstad Vindpark
Ja i kommunestyret
I høringsprosessen for konsesjonssøknaden til Tonstad Vindpark sa et knapt flertall i Sirdal kommunestyre ja til planene. Ordfører Thor Jørgen Tjørhom var blant dem.
– At grunneiere var positive fordi de ble sikret inntekter og fikk tilgang på anleggsveier var nok det som gjorde at kommunestyret sa ja. I utbyggingsfasen ville det også være stor aktivitet i kommunen og et boligområde har for eksempel fått gang- og sykkelvei som vern mot stor anleggstrafikk, sier Thor Jørgen Tjørhom.
Det foreligger planer for ytterligere vindkraftutbygging i Sirdal, men det tror ordførere vil møte større motstand.
– Sirdal har allerede ofret mye natur til energiproduksjon og kraftlinjer. Prinsipielt mener jeg det ville være bedre å effektivisere eksisterende vannkraftverk framfor å bygge flere vindturbiner i Norge. Jeg mener vi kan vente på at det utvikles gode løsninger for vindkraftverk til havs framfor å ofret mer uberørt natur, sier Thor Jørgen Tjørhom.
Fort i svingene
Sirdalsordføreren sier det har vært en utfordring at utbygger av Tonstad Vindpark har endret planene underveis, og at kommunen da har fått korte frister og begrensede muligheter til å komme med innspill. Han viser til at vindturbiner har blitt flyttet og at disse underveis har blitt 40–50 meter høyere enn det en først var forespeilet.
I en omfattende rapport har konsulentselskapet Acona saumfart olje- og gassprosjektene Goliat, Ivar Aasen og Aasta Hansteen. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Petroleumstilsynet, og har avdekket at oljeselskapene ikke har gjort en god nok jobb, skriver Aftenbladet.
Goliat-prosjektet i Barentshavet har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og er blitt karakterisert som et skandaleprosjekt. Italienske Eni – gjennom datterselskapet Eni Norge – var ansvarlig for utbyggingen. Nå har Vår Energi tatt over, etter at Eni Norge og Point Resources slo seg sammen.
Vår Energi har bidratt til Acona-rapporten, forteller kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff. Han hadde tidligere samme rolle i Eni Norge, og kjenner dermed Goliat-historien godt. For Wulff har den ferske rapporten vært et av flere bidrag til hvordan selskapet kan lære av Goliat-prosjektet.
– Vi har delt de erfaringene og lærdommene vi har gjort med Goliat, også for å sikre læring på tvers av næringen. Rapporten bygger i stor grad på samtalene vi har hatt de som står bak rapporten og dokumentasjon vi har lagt fram. Vi og andre har gjennomført flere studier etter at Goliat kom i drift, og det har ført til forbedringer på en rekke områder. Denne nye rapporten gir et grunnlag for ytterligere læring, sier Wulff.
MER OM RAPPORTEN HER: Goliat-prosjektet var mer eller mindre ute av kontroll i åtte år
Bekrefter problemer
Aftenbladet har i en rekke artikler omtalt alle problemene da Goliat-feltet i Barentshavet skulle bygges ut – fra byggingen ved Hyundai-verftet i Sør-Korea, til en uferdig plattform kom til Norge og ble satt i drift av daværende operatør Eni (nå Vår Energi).
Les også: 502 personer måtte gå i livbåtene etter gasslekkasje på Goliat
Rapporten til Acona bekrefter dette. Her framgår det at Goliat-prosjektet kom ut av styring. Planene var urealistiske. Hyundai overholdt ikke ansvaret for oppfølging av underleverandører, rapportering av framdrift, kostnader, oppdatering av risiko og mer.
Skjulte feil
Eni visste at Hyundai ikke fulgte opp kvalitetsarbeidet godt nok, og prøvde å sette inn egne ressurser, uten at dette ga gode nok resultater, skriver Acona. Etter hvert ble målet at plattformen skulle framstå som uten feil ved overlevering – selv om den faktisk var full av feil. Rapporten viser til at det ble tatt grep i Sør-Korea for å skjule mangler, også sikkerhetskritiske.
Ansatte ikke hørt
Wulff i Vår Energi mener at selskapet har lært og at situasjonen nå er en helt annen på Goliat-plattformen enn den var ved oppstart.
– Hva er det viktigste dere har lært?
– Det er både innen det tekniske, organisatoriske og operasjonelle. Forbedringene har kommet på en rekke områder.
– Rapporten omtaler blant annet at Goliat-prosjektet var uten styring i flere år og at også sikkerhetskritiske mangler ble skjult. Hvordan ser dere på dette?
– En av hovedårsakene til at prosjektet kom feil ut, og fortsatte å være på feil kurs, var svak involvering av ansatte. Dette ga en del konsekvenser, og for oss har nok det vært en av de viktigste lærdommene. Så peker rapporten også på flere positive sider ved prosjektet, og det er også viktig å få fram. For eksempel har sikkerhetssystemene vist seg å fungere godt og etter design, sier Wulff.
Denne uken kom meldingen om at regjeringen vil åpne «Utsira nord» for kraftproduksjon fra flytende havvindturbiner. Perfekt timing for ingeniøren fra Randaberg og arbeidsgiveren Rosenberg verft.
De siste årene har de jobbet med et helt nytt konsept for flytende havvind.
Den kraftige oljenedturen som startet høsten 2014, satte for alvor fart i planene om å ha nye bein å stå på for industrien. Høsten 2015 gjorde Rosenberg-ingeniør Einar Sundal tanker om til skisser på tegnebrettet. Han har klokkertro på løsningen han har tatt patent på.
– Konstruksjonen ligger som et teppe som flyter jevnt på havoverflaten selv om det er bølger på over 20 meter, forklarer Einar Sundal til Aftenbladet.
Testet i Viste Hageby
Modellen han bygget hjemme i garasjen ble heldigvis aldri kastet. Nå står den igjen midt i hagen i Viste Hageby der de første testene ble gjort.
To år er gått siden Sundal laget et provisorisk basseng av presenninger og fylte det med vann. En og annen nabo stakk hode fram og lurte på hva det var. Sundal satte modellen med vindturbiner oppi bassenget og dro i presenningen for å simulere bølger. Spennende, var de enige om.
Sju ting du trenger å vite om havvind: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr
Men best av alt. Hjemmetesten ga den erfarne plattformdesigneren de svarene han ville ha. Dette var noe han ville gå videre med.
Einar Sundal har laget en modell av havvindturbiner for Rosenberg. Modellen har han laget og testet ut hjemme i hagen på Viste. Foto: Marie von Krogh
Kuber lenkes sammen
Hele havvindstrukturen består av kuber på 30 ganger 30 meter som settes sammen i lenker. For prototypen har Sundal tatt utgangspunkt i at strukturen er 420 meter lang og 240 meter bred med ni vindturbiner per struktur.
“Norge bør satsa på flytande havvind”
Modellen i hagen er laget ved hjelp av tradisjonell hesjetråd, ståltråd og pontonger, eller med andre ord flyteelementer, i skumgummi. Skalaen er 1:200, forteller Rosenberg-ingeniøren.
Systemet har fått navnet Flexifloat. Løsningen er helt ulik de rådende løsningene på feltet hvor de dominerende retningene er at turbinene monteres offshore en og en. Sundal har laget en rektangulær, sterk og fleksibel ramme som kan bære ni turbiner. Tanken er at hele innretningen skal kunne produseres for eksempel på Rosenberg, monteres ferdig og slepes ut i havet.
Hør podkast om havvind:
Olje alene for usikkert
Sundal selv har vært initiativtaker. Som så mange andre, innså også han at utelukkende satsing på olje og gass framover ville være svært sårbart for en leverandørindustri som trengte nye områder å tenke butikk på.
Industrien hadde behov for flere bein å stå på og ikke utelukkende være avhengige av oljeprisens opp- og nedturer.
Sundal har lang erfaring med design og layout av plattformdekk til oljeindustrien. Der har han lært å jakte på nye og bedre løsninger.
Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
Et av de store ankepunktene til flytende havvind er de høye kostnadene. Sundal begynte derfor å se på hva som må til for å få ned kostnadene og gjøre flytende havvind mer aktuelt som utbyggingsløsninger.
Han landet på en løsning med seks turbintårn per struktur. Med 9 vindturbiner (3 twin rotor turbiner) plassert på en struktur, blir også vedlikeholdsarbeidet enklere enn å farte fra en vindturbin til den neste. Bruken av stål går også betydelig ned, slik at vekten per vindturbin reduseres sammenlignet med andre konsepter på markedet som bygger på prinsippet om enkeltvise vindturbiner etter mønster fra de bunnfaste havvindinnretningene.
– Utviklingen har vært positiv. Kostnadene har gått ned og energiproduksjonen opp, sier Einar Sundal mens han pusler med modellen som er har vindturbiner med såkalt vertikalakse (derav den runde formen). En eventuelt pilot vil bli bygget med tradisjonell horisontal bevegelse. Uansett er det rammekonseptet ingeniøren har tatt patent på. Foto: Marie von Krogh
Vekt redusert
Mens flexifloat har en vekt på vel 5700 tonn per struktur med ni vindturbiner, har enkeltvise turbiner typisk 3500 tonn per vindmodul. Når vekten går ned, går bruken av stål ned og dermed også kostnadene. Også bruken av ankere er redusert, mens andre konsept på markedet krever tre anker per vindturbin, trenger Flexifloat-systemet seks ankere per innretning.
I store trekk har Einar Sundal utviklet konseptet i egen regi, men noe samarbeid har det vært; høsten 2016 ble det inngått et samarbeid med Validé på Ullandhaug innen forretningsutviklingen. I 2018 inngikk han et formelt samarbeid med arbeidsgiver Rosenberg Worley om konseptet.
Finansielt har prosjektet også blitt støttet av innovasjon Norge og VRI Rogaland (Virkemidler for regional innovasjon, underlagt fylkeskommunen).
– Dette er absolutt noe jeg har stor tro på. Fra vi startet har utviklingen bare gått en vei. Kostnader er redusert og effekten er gått opp. Vi har ikke møtt på noen store hindre underveis, sier Sundal.
Lavere utbyggingskostnader
Konseptet har også samarbeidet med Danmarks Tekniske Universitets avdeling for vindenergi i Roskilde, og nå venter også en omfattende laboratorietest hos Sintef i Trondheim før den videre veien planlegges. Går ting som Sundal og Rosenberg håper, ligger det an til bygging og utskiping av et pilotprosjekt i perioden mellom 2021 og 2024.
– Vi har en vei å gå før dette er oppe og går, men dersom dette viser seg å fungere og samtidig er noe markedet vil vi kunne stå for prosjektering og bygging. Her er det også store muligheter for eksport, sier Ivar Sløveren, markedsdirektør hos Rosenberg Worley.
Etterlyser statlig selskap for havvindsatsing
Det er tidlig å si hva prisen for en eventuell Flexifloat-utbygging vil ligge på. Men Einar Sundal har per nå et anslag på rundt 680 millioner kroner for et ferdig produkt. I tillegg kommer installasjonskostnader og kostnader for nettilkobling.
– Uten at vi skal sammenligne for mye med andre prosjekt, så ligger utbyggingskostnadene på godt under halvparten av andre løsninger. Konseptet er også rimeligere enn de tradisjonelle utbyggingsløsningene for bunnfast havvind, sier oppfinner Einar Sundal.
– Hvor sikker er du?
– Jeg er veldig sikker. Vi har gjort en god del simulering i Danmark og det har gitt resultater som forventet, sier Sundal med et smil.
Det er rundt 185 ansatte ved fabrikken som produserer silisium til solceller i Kristiansand.
– Jeg tror ikke det har gått opp for alle hvor brutalt dette er. Jeg sliter litt med å forstå det selv, sier hovedtillitsvalgt Jarl Valand til Fædrelandsvennen.
Ifølge avisa har Elkem Solar/REC Solar Norway gått med et samlet underskudd på 5,7 milliarder kroner i tiårsperioden 2008–2017. Årsaken er lavere etterspørsel, blant annet fra Kina.
I mars permitterte solcelleprodusenten 65 ansatte på Herøya i Porsgrunn i 26 uker.
Rec Solar eies av Elkem ASA, og har produksjon på Herøya, Kristiansand og i Singapore.
Under Gasscos generalforsamling tirsdag ble Jan Skogseth valgt til ny styreleder.
Skogseth har lang erfaring fra olje- og gassbransjen. Fra 2008 til 2017 var han administrerende direktør i leverandørkjempen Aibel.
Gassco er et statlig selskap med ansvar for gassinfrastrukturen på norsk sokkel. Selskapet har hovedkontor på Karmøy i Rogland.
Equinor har inngått kontrakter med Tendeka AS og Baker Hughes Norge AS for levering av sandskjermtjenester til en total verdi av om lag én milliard kroner. Kontraktene gjelder for tre år, melder Equinor i en pressemelding onsdag.
Kontrakten inneholder også opsjoner på fem ganger to år.
Forlenger levetiden på brønnene
Sandskjermer er teknologi basert på metallfilter. Teknologien skal hindre at sand kommer inn og skader brønnene, sikre produksjon og forlenge levetiden på brønnene.
– Dette er leverandører som har levert disse tjenestene for oss over tid, og de er viktige å ha med videre når vi skal gjøre brønnene mer lønnsomme. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid i mange år fremover, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for Anskaffelser i Equinor i pressemeldingen.
Tendeka AS skal levere sandskjermer til Troll-feltet, der bruken av sandskjermer er størst. Fra før leverer selskapet tilsvarende tjenester til de to Cat J-riggene som borer for Gullfaks og Oseberg.
Baker Hughes Norge AS skal levere sandskjermer til de øvrige Equinor-opererte feltene på norsk sokkel.
Denne uken ble intensjonsavtalen mellom norske Equinor og østerrikske OMV for utbygging av Wisting-funnet i Barentshavet signert.
Equinor blir utbyggingsoperatør og lede prosjektet. I en såkalt integrert prosjektorganisasjon skal ansatte i OMV ha ledende posisjoner innen undergrunn, boring og aktiviteter i forbindelse med forberedelsene til driftsfasen, heter det i meldingen.
Les også: Kraftig hopp for mengden olje på Wisting-feltet i Barentshavet
Wisting-funnet ble gjort i 2013 og oppdaterte beregninger viser at funnet har en størrelse på 440 milioner fat olje. Til sammenligning har gigantfunnet Johan Sverdrup i Nordsjøen en forventet ressursmengde på 2,1 til 3,1 milliarder fat olje.
? Vi er opptatt av å skape verdier og opprettholde aktivitet på norsk sokkel i mange tiår framover i tett samarbeid med andre aktører. Vi er glade for at vi gjennom dette samarbeidet overtar et godt forberedt prosjekt og kan utvikle det, sier Arne Sigve Nylund i en melding.
Les mer om funnene i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Wisting-funnet (PL 537) ligger i Barentshavet
Volumer er estimert til 440 millioner fat olje
Funnet ble gjort i 2013
Rettighetshavere: Equinor (35%), OMV (Norge) AS (25%), Petoro AS (20%) og Idemitsu Petroleum Norge AS (20%)
IRIS:
Hades/Iris-funnet (PL 644/B/C) ligger på Haltenbanken i Norskehavet
Foreløpige estimater indikerer funnstørrelse på 40 til 245 millioner fat oljeekvivalenter.
Gass og kondensatfunnet ble gjort i 2018.
Rettighetshavere: Equinor (40%), OMV (Norge) AS (30%), DNO North Sea (Norge) AS (20%) og Spirit Energy Norway AS (10%)
Wisting-funnet større enn antatt
Wisting-feltet i Barentshavet er blant de viktigste prosjektene for østerrikske OMV. I januar i år kom det frem at selskapet mener det finnes mer olje der enn tidligere antatt.
– Med data fra den siste avgrensningsbrønnen og innsamlet seismisk data, har vi fått en forbedret forståelse av området og ressursene. Vi ser nå et økt potensial i Wisting-funnet, sa administrerende direktør Knut Mauseth i OMV Norge i en melding i januar.
I 2017 beregnet selskapet at det fantes 350 millioner fat olje på feltet. Nå er anslaget 440 millioner fat. Det er en økning på 25 prosent. Til sammenligning inneholder Johan Castberg-feltet mellom 400 og 650 millioner fat.
Ifølge den foreløpige planen skal Wisting bygges ut med en havbunnsinstallasjon med 19 produksjonsbrønner. På overflaten vurderes to FPSO-løsninger – én med skip og en med et sirkulært skrog. Det endelige konseptvalget skal tas i 2020.
OMV er Wisting-operatør med 25 prosent eierandel. De andre rettighetshaverne er Equinor (35 %), Petoro (20 %) og Idemitsu Petroleum (20 %).
