Angrepet skjedde tidlig onsdag, og to irakiske arbeidere ble skadd, opplyser lokalt politi til Reuters.
Det skal dreie seg om en Katusja-rakett med kort rekkevidde, opplyser politiet til Arab News. Den skal ha landet 100 meter fra et boligområde som brukes av ExxonMobil. En sikkerhetskilde opplyser at selskapet forbereder evakuering av omkring 20 utenlandske medarbeidere fra stedet.
Ingen har så langt tatt på seg ansvaret for angrepet. Shell og Eni er blant de øvrige selskapene som har virksomhet på stedet.
Det var i begynnelsen av juni at supplyskipet M/S «Sjøborg» kolliderte med Statfjord A-plattformen i den nordlige delen av Nordsjøen.
Hendelsen skjedde de supplybåten lastet ferskvann om bord på plattformen like før klokken to natt til 7. juni.
Traff livbåtstasjonen
Sysla har fått innsyn i ulykkesrapporten fra Sjøfartsdirektoratet.
I beskrivelsen av hendelsesforløpet heter det at skipet er i ferd med å flyttes 6 meter fremover da det mister heading og posisjon og drifter inn mot riggen.
Skipets master og antenner treffes livbåtsstasjonen på riggen og skipssiden akter (bakre delen på skipet journ. anm) treffer det ene benet på riggen.
«Sjøborg» kommer seg så unna med egen maskinkraft og legger seg i drift-off posisjon fra Statfjord A før kursen blir satt mot Mongstad, heter det i beskrivelsen.
Det nesten 80 meter lange supplyfartøyet hadde tolv personer om bord da ulykken inntraff. Ingen av dem kom til skade i sammenstøtet, ifølge rederiet Skansi Offshore som har hovedkontor på Færøyene.
Supplyfartøyet PSV «Sjøborg». Arkivfoto: Andreas Askildsen
Gransker hendelsen
Statfjord A var i revisjonsstans da ulykken skjedde og det var derfor ikke produksjon på plattformen.
Likevel var det 276 personer om bord, som er flere enn det pleier å være på plattformen.
Ingen av de som var om bord ble skadet men det ble likevel slått full mønstringsalarm og 218 personer ble evakuert til Statfjord B og C, og Gullfaks A.
Petroleumstilsynet har uttalt at de ser alvorlig på hendelsen og har iverksatt granskning.
«Sjøborg» ble bygget på Havyard i Leirvik i Sogn i 2012, og var den første båten som ble bygget etter Havyards 833 PSV-design.
I fjor fikk skipet installert batteripakker fra Norwegian Electric Systems, som ifølge rederiet gjør at skipet kan kjøre motorene på optimal hastighet og bidrar til økt sikkerhet.
– Strenge sikkerhetsregler gjør at skipene må ha to motorer gående når det ligger nærme en plattform. Med batteripakkene installert kan skipet kjøre motorene på strøm i femten minutter, heter det i en pressemelding om oppgraderingen.
Verdens største skip, «Pioneering Spirit», ser ut til å ha valgt Kristiansand som sin faste havn.
Akkurat nå er skipet ute for å arbeide på gassrørledningen i Nord Stream 2, Russlands store prestisjeprosjekt, skriver Fædrelandsvennen.
Målet er å forsyne Europa med gass.
Truer med sanksjoner
Men både Donald Trump og tidligere NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen er kritiske til prosjektet, skriver NRK.
Denne uka meldte USAs president Donald Trump at han vurderer sanksjoner mot selskaper som er involvert i byggingen av Nord Stream 2. Han mener prosjektet kan gjøre Tyskland til gissel for Russland.
– Jeg forstår at USA vurderer sanksjoner mot selskaper som er med på Nord Stream 2 fordi amerikanerne ser på dette som en trussel mot europeisk sikkerhet, der europeerne ofte roper på, og regner med, militær støtte fra USA i tilfelle en konflikt, sier Anders Fogh Rasmussen til NRK.
Donald Trump truer alle selskaper som jobber med Nord Stream 2 med sanksjoner. Foto: Evan Vucci / TT NYHETSBYRÅN
Skal til Kristiansand
Det er det Sveits-baserte selskapet Allseas som eier «Pioneering Spirit» som nå jobber på Nord Stream 2.
I en pressemelding skriver selskapet at skipet ankom Kristiansand 7. jun. for å fjerne skipets stinger og installere heisekraner.
– Hun er en del av Allseas konstruksjonsflåte som jobber med gassrørene i Nord Stream 2, står det i meldingen.
Skipet er ventet tilbake i Kristiansand 22. juni.
«Pioneering Spirit» har vært innom Kristiansand flere ganger, noe som fører til penger i kassa for havna.
– Besøkene betyr en god del arbeid og inntekter. Det er et omfattende arbeid som blant annet krever flere taubåter. Vi satt igjen med 260.000 kroner etter forrige besøk, og vil nok få inn 200.000 kroner denne gangen. Kystverket tjente 1,3 millioner på besøket i mars, og ringvirkningene er store for andre aktører som agenter og leverandører av nødvendige tjenester, sa havneinspektør Govert Kaaløy sist skipet la til kai i Kristiansand.
På spørsmål om sanksjons-truslene får noen konsekvenser for Kristiansand Havn svarer havnesjef Halvard Aglen dette i en epost:
– Dette er politikk, og som havn har vi ingen kommentar til dette utover at vi forholder oss til havn- og farvannsloven. Det betyr at vi tar i mot de skip som melder opp ønske om å få kaiplass i Kristiansand.
Starten for Norges nye offshoreeventyr går i sommer, skrev Aftenbladet i mai.
Nå kommer bekreftelsen:
Regjeringen vil nå åpne «Utsira nord» (se fakta) for kraftproduksjon fra flytende havvindturbiner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Anbefalingene fra regjeringen bygger blant annet på en utredning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2012/2013.
Utsira nord: Plassert cirka 22 kilometer vest fra Haugesund. Dybde: 185 til 280 meter. Antatt kapasitet: 500–1500 megawatt (MW). Totalt areal: 1010 km². Bare egnet for flytende anlegg.
Utsira nord: Nærmeste bebygde område er øya Utsira. Nordre del av utredningsområdet overlapper med Luftforsvarets skyte- og øvingsfelt END 253. Et vindkraftverk antas derfor å kunne gi arealkonflikt med Luftforsvarets bruk av området. Det er høy skipstrafikk i området.
Utsira nord: Regjeringen mener området er egnet for flytende havvind.
Sørlige Nordsjø II: Ligger sørøst for Sørlige Nordsjø I, cirka 140 kilometer fra kysten. Feltet ligger nær territorialgrensen mot Danmark. Dybde: 53–70 meter. Antatt kapasitet: 1000–2000 MW. Totalt areal: 2591 km².
Sørlige Nordsjø II: Kan egne seg både for flytende og bunnfast havvind. Området kan egne seg for tilknytning til energisystemet på kontinentet.
Sørlige Nordsjø II: Regjeringen ønsker innspill på om også dette området bør åpnes.
Ill: Viktor Klippen
Utsira blir i så fall nærmeste bebygde område til havvindparken.
Fra øykommunen vest for Karmøy vil de nordlige og sørlige delene av havvindparken være mest synlig, men fra utsiktspunkter som Utsira Fyr, vil et anlegg være godt synlig uansett, ifølge utredninger som regjeringen sitter på.
I tillegg ber regjeringen om innspill på om også området «Sørlige Nordsjø II», kan egne seg for havvind.
I motsetning til Utsira nord, kan både bunnfast og flytende teknologi være aktuelt her, fordi store deler av de danmarksnære områdene har havdybder på 60–70 meter, mot dybder på opptil 280 meter utenfor Utsira, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Sørlige Nordsjø II kan være interessant for dem som ønsker å levere strøm til kontinentet. Det er lettere å knytte seg til kontinentet fra dette feltet enn Utsira nord, sier energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland, til Aftenbladet.
– Spennende
Anbefalingen skal ut på høring, men planene blir godt mottatt på Utsira.
– Vi har jo håpet her på Utsira at det skulle komme. Vi merker jo et press på ødeleggende vindkraft på land, sier Atle Grimsby, miljø- og jordbrukssjef på Utsira.
– Dere ser muligheter?
– Ja, absolutt. Vi har også lagt opp til dette i kommuneplanen med store havnearealer til havvindvirksomhet, selv om det ikke nødvendigvis vil komme her. Servicefunksjoner kan jo komme, sier han.
– Befester rollen som energihovedstad
Aleksander Stokkebø (H) mener åpningen for offshore havvind utenfor rogalandskysten bidrar til å befeste Stavanger-regionens rolle som energihovedstad og motor for verdiskaping og vekst.
– Vi skal ta vare på jobbene i vår største næring, samtidig som vi legger til rette for nye grønne industrieventyr. Flytende offshore havvind er en næring med stort potensial, hvor vi kan bruke kompetansen fra norsk olje og gass til å skape trygge jobber og flere bein å stå på, uttaler han.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr
«Store muligheter». «Flott». «Fantastisk»
Fire fylkesordførerkandidater sier dette i en felles pressemelding:
Ole Ueland (H): – Vindkraft til havs byr på store muligheter for norske bedrifter. Vi kan bygge på unik erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Kostnadene for vindkraft til havs har falt mye, og det er sannsynlig at de vil falle ytterligere.
Solveig Ege Tengesdal: (KrF): – Det er flott at regjeringen nå foreslår å åpne området Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland. Dette området egner seg for flytende vindkraft, som er den teknologien det knytter seg mest forventning til for oss nordmenn.
Kjartan Alexander Lunde (V): – Vindkraft til havs står allerede for den største eksporten av varer og tjenester innen fornybarsektoren, og norske selskaper er i front på flere områder, særlig innen flytende vindkraft. Havvind kan bli et fantastisk industrieventyr for Rogaland. Dette er spennende.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
Det 156 meter lange fartøyet AKOFS Seafarer, tidligere Skandi Aker, gjør et landbytte når det nå registreres i Norsk ordinært skipsregister (NOR). Tidliger har skipet seilt under kypriotisk flagg.
Skipet er et såkalt brønnintervensjonsfartøy og kan gjennomføre operasjoner helt ned til 2500 meters dyp. Prislappen var i sin tid på svimlende 4,3 milliarder kroner, noe som gjør det til et av verdens dyreste offshore-skip.
Fartøyet kan blant annet føre utstyr inn i brønner for å overvåke, kontrollere, vedlikeholde eller optimalisere produksjon eller injeksjon.
Les også: Dette skipet blir det første av sitt slag med batteri
Skipet er eid og operert av AKOFS Offshore.
– Vi har god erfaring med fartøy registret i NOR og NIS, ikke minst når man skal bedrive aktiviteter som faller inn under petroleumsaktivitet på norsk sokkel, sier Geir Sjøberg, administrerende direktør i AKOFS Offshore en melding fra direktoratet.
Fem år med arbeid for Equinor
AKOFS Seafarer er for tiden inne på Myklebust verft for klargjøring for skipet går i gang med femårskontrakt for Equinor i først del av neste år.
Samme dag som Statoil byttet navn til Equinor inngikk selskapet en intensjonsavtale med Røkke-selskapet Akastor sitt datterselskap Akofs Offshore om brønnintervensjonstenester på norsk sokkel.
Kontrakten har en verdi på 370 millioner dollar, tilsvarende nesten 3,2 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs.
Les også: Akastor med milliardavtale for Equinor
Når skipet nå vil seile med norsk flagg er det Sjøfartsdirektoratet som vil utføre dokumentkontroll og tilsyn.
– Vi besitter en unik kompetanse innenfor flyttbare segment, og vi opplever at stadig flere ser fordelene med å ha norsk flagg når de skal operere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Vi er derfor svært fornøyd med at AKOFS Offshore velger å flagge dette fartøyet inn i NOR, sier senioringeniør Leiv Andreas Austreid.
Les også: Mista lukrative Equinor-kontraktar dei har hatt i 12 år
AKFOS Seafarer er ikke det første av sitt slag som velger å bytte til NOR. Tilsammen har fire brønnintervensjonsfartøy byttet flagg og blitt registrert i et av de to norske skipsregistrene.
Verdens første hybridskip av sitt slag
I slutten av november i fjor kom nyheten om at Siemens hadde fått kontrakten for å oppgradere AKOFS Seafarer med nye kraftelektronikk og batteriløsning. Skipet blir ifølge batteriprodusengten det første brønnintervensjonsfartøyet som får batteri.
Siemens skal installere sin BlueVault energilagringsløsning på skipet, produsert fra den nye batterifabrikken deres i Trondheim.
AKOFS Seafarer vil få batteriløsninger med en kraft på 3,6 MW, noe som gjør at drivstoffbruken vil gå ned i flere operasjonsmodus.
Med endringen vil skipet øke sin driftskapasitet på dynamisk posisjonering (DP), og forbedre sikker drift av fartøyet.
Etter at Ap sa nei til oljeutvinning i Lofoten, har Bellona pekt ut Trænarevet i Nordland som det neste stridsområdet, skriver NRK. Området har ikke samme beskyttelse mot oljevirksomhet som Lofoten.
– Nyheten om at man vil tildele leteområder svært opp til Nordland VI-området er alarmerende, sier leder Odd Arne Sandberg i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.
Det tyske oljeselskapet Wintershall DEA har søkt om å få bore i Norskehavet utenfor kysten av Nordland, 83 kilometer sør for Røst og 50 kilometer nord for Træna. Miljødirektoratet skal etter planen komme med en avgjørelse i starten av juli.
– Vi er veldig pessimistiske. Vi vil derfor følge denne saken helt til døra. Området er en del av økosystemet som er knyttet til Lofoten. Det er så nært Lofoten at et utslipp herfra vil havne i Vestfjordbassenget med katastrofale følger, sier Sigurd Enge i Bellona.
Kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall sier boreperioden på feltet er planlagt i oktober og vil ta om lag 30 dager. Da er det lite fiskeriaktivitet og heller ikke fisk som gyter, ifølge Hjertvik.
De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja – LoVeSe – preget norsk oljedebatt. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Og er døren nå lukket for godt etter at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte sa nei til konsekvensutredning av området? Dette er noen av spørsmålene du kan få svar på i denne podkasten.
Kanadas største offshorederi Atlantic Towing Limited har inngått kontrakt med Havyard på ferdigstillelse av bygg 126, melder verftet.
Skipet Havyard 833 WE er et forsyningsskip (PSV) med stor lastekapasitet, 1000 kvadratmeter arbeidsdekk og innredning for 54 personer. Skipet vil få isklasse ICE-1B for operasjoner i kalde farvann, og en 650 kW batteripakke.
Skipet ble opprinnelig bestilt av en internasjonal kunde, men kontrakten ble kansellert i januar 2017 som følge av markedssvikten innen offshore.
Konsernsjef i Havyard Group Geir Johan Bakke sier i en kommentar at han er fornøyd med å finne en kjøper til skipet.
– Når den opprinnelige kontrakten ble kansellert valgte vi å legge skroget i opplag, og selv om vi unngikk den fulle kostnaden ved å ferdigstille skipet har det likevel bundet opp en del kapital for oss. Det er veldig gledelig at vi nå har funnet en ny kjøper, og det vil ha en positiv likviditetseffekt for konsernet.
Arbeidet med utrustningen av skipet starter umiddelbart ved Havyard Ship Technology, og skipet skal leveres i april 2020.
På et allmøte mandag ble de ansatte orientert om at det som følge av endringer i organisasjonen vil bli gjennomført en mindre nedbemanning i stabs- og støttefunksjonene ved Aker Solutions på Ågotnes.
Ifølge kommunikasjonssjef Ivar Simensen vil nedbemanningen ramme under fem prosent av de totalt 350 ansatte.
– Vi håper å unngå et tosifret antall, sier Simensen.
Han legger til at nedbemanningen skjer som følge av en tilpasning til aktivitetsnivået i markedet.
Ble permittert
Subsea-bedriften har vært gjennom flere runder med kutt og nedbemanning de siste årene. Seinest i fjor høst fikk 150 av de ansatte permitteringsvarsel som følge av en «utfordrende markedssituasjon».
Fortsatt er mellom 15 og 20 av de ansatte permittert, mens en del har blitt overflyttet eller plassert i andre deler av Aker Solutions.
– Nå går vi inn i en prosess hvor vi vil ha samtaler med de ansatte. Det jobbes med å se på muligheter andre steder i selskapet for dem som er overtallige på Ågotnes, sier Simensen.
I toppåret 2014 var det 950 ansatte ved basen på Ågotnes, som leverer tjenester innen vedlikehold av undervannsinstallasjoner til oljebransjen. Oljekrisen førte til at antallet ble mer enn halvert.
Klubbleder Tommy Angeltveit i Industri Energi ved Aker Solutions på Ågotnes håper å finne gode løsninger for de rundt 15 som risikerer å miste jobben ved anlegget. Foto: John Økland
– Fått telefoner og mailer
Klubbleder Tommy Angeltveit i Industri Energi i Aker Solutions sier det er leit at det har tatt så lang tid for ledelsen å finne den rette bemanningen på Ågotnes.
– Det gnager på organisasjonen at man ikke har funnet det rette tallet før nå. Vi får håpe resten av næringslivet er såpass oppe og går at det er mulig å finne arbeid igjen innen rimelig tid. Det har jeg tro på, sier Angeltveit.
Klubblederen kom hjem fra utlandet i dag og var ikke selv til stede på allmøtet. Han vet derfor ikke hvordan beskjeden ble mottatt blant de ansatte.
– Men jeg har fått noen telefoner og mailer, sier Angeltveit.
Smertefull prosess
Ifølge Angeltveit var det i utgangspunktet snakk om totalt 21 ansatte som kunne bli rammet i denne runden, men dette tallet ble seinere nedjustert til cirka 15.
Han håper nedbemanningsprosessen vil bli overstått så raskt som mulig.
– Dette er en smertefull prosess å være i. Nå må vi finne ut om det finnes grunner, så blir det en avveining hvem som må gå. En løsning kan bli gavepensjon for de med lengst ansiennitet, men hvor mange det gjelder har jeg ikke tall på, sier klubblederen.
– Hvis ikke Norge satser nå kan andre land ta den posisjonen. Her er det store muligheter, men så lenge vi har en passiv næringsminister kan vi gå glipp av dem, sier byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer (Ap) til Sysla.
Leverandørbedriftene på Vestlandet er verdensledende og sitter på unik offshore-kompetanse som kan gjøre havvind til et nytt industrieventyr, mener Valhammer.
Han ser for seg at havvind kan bli det nye vi skal leve av, etter vannkraft og olje.
Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder
Det som mangler er viljen til å satse på havvind fra høyeste hold, mener Valhammer.
– Vi er dømt til å mislykkes hvis vi fortsetter slik som regjeringen gjør. Vi mangler et lokomotiv som kan lede an.
Enova ikke godt nok
Norges største energiselskap, Equinor, er allerede i gang med å utvikle havvind for å elektrifisere sine egne felt. Hywind Tampen er Equinors første havvindprosjekt som skal sørge for fornybar energi i oljeproduksjonen.
Tegning av hvordan Equinor ser for seg sin flytende havvindpark Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor
Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor har søkt om hele 2,5 milliarder kroner i støtte fra Enova.
– Regjeringens virkemiddelapparat er begrenset. Det er bra det de har fått til med Enova, men det er ikke det vi trenge for å lykkes med havvind, sier Valhammer.
Les også: Gulen kan bli havvind-mekka
Årlig tildelinger fra Enova summerer seg imidlertid til snaue 3,2 milliarder. Hvis Equinor får tilslag på sin søknad blir det ikke mye igjen til de andre søkerne.
Det mener Valhammer regjeringen må gjøre noe med.
Han frykter Enova ikke har finansielle muskler nok til å støtte store havvindprosjekter og gjøre Norge til en ledende havvindnasjon.
– Hadde Equinor fått støtte fra Enova for deres Hywind-prosjekt hadde de stukket av med hele potten. Jeg er sterk tilhenger av støtte til Equinors planer, men vi trenger også noen med mer muskler, sier Valhammer.
Les også: Delte ut oljelisenser i område hvor Equinor planlegger stor vindpark
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sa i midten av mai at det finnes muligheter for Enova til å støtte store enkeltprosjekter som Hywind Tampen.
– Enova har bygget opp en reserve til å kunne løfte store enkeltprosjekt, uten at de skal gå utover støtte til andre prosjekt. De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sa Elvestuen til Stavanger Aftenblad.
Ønsker et statlig selskap
Valhammer etterlyser større planer for havvind og lanserer sin egen ide om et statlig selskap.
– Man må etablere et statlig selskap som får ansvar for denne satsingen på vegne av fellesskapet. Det selskapet bør ha base i Bergen og kunne hente ut potensialet fra kompetansen som allerede finnes på Vestlandet.
Selskapet må ha havvind som eneste område, og må ha nok kapital og vilje til å ta risiko. Premisset om et statlig eierskap sikrer felleskapet avkastning på investeringen, forklarer Valhammer.
– Her må vi følge samme oppskrift som vi gjorde med olje og vannkraft. Gevinsten vil komme senere og da vil den tilfalle fellesskapet, sier byrådslederen i Bergen.
– Det er mange ting som er bra med næringen, men det er også mye som må bli bedre. Og skal vi bli bedre, må vi også vise frem de dårlige sidene, sier daglig leder Sondre Eide (29) i oppdrettsselskapet Eide Fjordbruk.
– Vi må erkjenne at det vi holder på med i dag er ikke i nærheten av godt nok om fem år. Det er ikke godt nok i morgen heller. Vi vil være i førersetet i utvikling av nye konsepter som løser utfordringene, sier daglig leder Sondre Eide i Eide Fjordbruk i Hålandsdalen. Foto: Jil Yngland
Før helgen fikk familieselskapet fra Hålandsdalen tildelt en såkalt visningskonsesjon for lakseoppdrett i Rosendal. Det er et anlegg som produserer laks, men også forplikter seg til å ta imot gjester for å vise frem hva næringen som legger beslag på store fellesareal i fjordene, driver med. Anlegget har fått navnet Salmon Eye.
Eide Fjordbruk selger laks for nesten 900 millioner kroner i året. Nå lover den nye generasjonen oppdrettere i selskapet at dørene skal åpnes på vidt gap i en bransje som det er mange og sterke meninger om.
En spade er en spade
– Skal problemene løses i oppdrettssektoren, må vi kalle en spade en spade. Det er knallharde realiteter som må sees og problematiseres. Uten at problemene erkjennes, kan de ikke løses, sier Eide.
Han vil at Eide Fjordbruk skal være i førersetet i utviklingen av nye konsepter som løser næringens problemer.
Her er noen av problemene Eide da må forholde seg til:
Ingen andre steder i Norge dør så mye villfiskyngel av lakselus fra oppdrettsanleggene som i Hardangerfjorden. Myndighetene truer med å pålegge oppdretterne å ha mindre fisk i fjorden om ikke situasjonen bedres.
Ingen andre steder dør så mye oppdrettsfisk i merdene som i Hordaland. Ifølge Veterinærinstituttet dør i gjennomsnitt nesten én av fire fisk før slaktemoden alder.
Ingen andre steder er den dødelige laksesykdommen PD (Pancreas Disease) så utbredt som på Vestlandet. I tillegg er sjøområder båndlagt etter utbrudd av den smittsomme sykdommen ILA.
Rømt oppdrettslaks har utvannet genene til villfisk. Fiskestammer i Hardanger er truet av utrydding og har ført til fiskeforbud i flere vassdrag og redningsaksjon med genbank.
Organisk materiale og næringssalter fra oppdrettsproduksjonen går i fjordene.
Salmon Eye får også produsere laks som visningskonsesjon. Konsesjonen er et unntak fra politikken om at lakseproduksjonen i Hardanger ikke skal øke på grunn av luseproblemet. KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION
– Lavere CO?-utslipp
Sondre Eide sier at så lenge diskusjonen er faktabasert, bør løsningene drøftes åpent.
– Det er nå så mange flinke, unge hoder som er interessert i å løse disse problemene. Vi vil ha frem de knallharde realitetene. Det gjør vi fordi vi er stolte av det vi driver med, og ikke minst fordi vi arbeider hardt hver eneste dag for å løse utfordringene for næringen, sier Eide.
Les også: Fiskeoppdretter Sondre Eide vil lage oppdrettsanlegg som tenker selv
– Det ser jo ikke pent ut, spesielt i Hardangerfjorden?
– Næringen har utfordringer knyttet til lus, sykdom og dødelighet. Men det handler også om en næring som gir store eksportinntekter, og som investerer mange hundre millioner kroner på steder der man for få år siden aldri trodde noen ville bruke penger.
– Produksjonen av laks har også lavere CO?-utslipp enn landbrukets dyrehold – animalsk produksjon, sier Eide.
– Du fremstår med en åpen holdning, mens mange i næringen er mer opptatt av å forsvare seg mot kritikk?
– Vi må erkjenne at det vi holder på med i dag ikke er i nærheten av godt nok verken i morgen eller om fem år. Da må vi se på realitetene. Vi kan ikke bruke penger på det som ikke utvikler næringen i riktig retning. Utfordringer kan løses, og det gjennomsyrer alt vi gjør fra morgen til kveld, sier Eide.
– Hva er du mest bekymret for?
– To ting: Det ene er diskusjonen om oppdrett av laks på land. Det har en positiv side, og en negativ. Oppdrettslaksen er klimavennlig når den går i sjøen. Der lever den med naturlige havstrømmer og temperaturer og bruker derfor lite CO?. Når den flyttes på land fordobles CO?-forbruket. På Ænes i Hardanger bygger vi settefiskanlegg på land for 3000 tonn fisk. Anlegget vil bruke like mye energi som forbruket til omtrent 1350 husstander. I et globalt perspektiv er CO?-utslipp utfordringen, på lokalt nivå lus og sykdom. Med dette som utgangspunkt kan man diskutere middelveier som kan bli gode nok løsninger, sier Eide.
– Dette er en vanskelig diskusjon?
– Ja, men vi må tørre å prøve. Hvem skal ellers gjøre det? Vi må være med å lage fremtiden. Vi kan ikke vente på den, sier Eide.
Visningssenteret i Rosendal skal formes som et lakseøye og veggene skal likne lakseskinn. KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION
Gratiskonsesjon
Det er de to brødrene Sondre (29) og Erlend Eide (27) som sammen med moren Randi Herre Eide driver Eide Fjordbruk, etter at faren Knut Frode Eide døde etter kreftsykdom i fjor.
Selskapet har åtte kommersielle matfiskkonsesjoner, og i tillegg en såkalt FOU-konsesjon, i både Hardanger og Nordhordland.
Visningskonsesjonen innebærer produksjon av 780 tonn fisk. Den tildeles gratis, mens en ordinær konsesjon omsettes for opp mot 200 millioner kroner.
Visningssenteret skal formes som et lakseøye og veggene skal likne lakseskinn.
Håpet er at bygget skal stå klart seinest i 2021.
– Hvordan skal dere klare å få publikum til senteret?
– Nesten 100.000 drar til Trolltunga i år, og nesten 50.000 til Baroniet i Rosendal. Vi håper å bidra til at enda flere besøker regionen. Jeg gleder meg til å vise frem det vi gjør, samtidig som jeg tror dette vil styrke omdømmet til oppdrettsnæringen. Men vi kan ikke reiseliv. Her må vi spille på lag med andre, sier Sondre Eide.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norske oppdrettere har fått tildelt vel 20 visningskonsesjoner.
I Hordaland har selskapet Blom Fiskeoppdrett en visningskonsesjon i Øygarden, Lingalaks driver Hardanger Akvasenter på Steinstø og Skjærgårdsfisk Visningssenter på Radøy, og Engesund Fiskeoppdrett ett visningsanlegg i Fitjar.
