Sent fredag kveld gikk de i gang med det de kalte en desperat evakuering for å redde laks til en verdi av 250 millioner kroner ved bedriftens anlegg i Skarvhausen i Nordland.
Evakueringen av den første av tre laster med 260.000 fisk var vellykket, og i løpet av natten var evakueringen av last nummer to i full gang, skriver E24. Til sammen skal nesten 800.000 fisk flyttes.
– Den første lasten gikk kjempebra, men det tar litt lengre tid enn først beregnet, sier Ellingsen Seafood-sjef Line Ellingsen lørdag.
Fakta
Forlenge
Lukke
Chrysochromulina leadbeateri er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.
En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.
Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette.
Over 7,5 millioner oppdrettslaks har dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og sør i Troms.
I Nordland er disse selskapene rammet: Ballangen Sjøfarm, Ellingsen Seafood, Mortenlaks.
I Troms er disse selskapene rammet: Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks, Nordlaks og Salaks.
Kilde: Havforskningsinstituttet /Fiskeridirektoratet
Så langt har oppblomstringen av giftige alger ført til at over 7,5 millioner laks er døde. Et omtrentlig regnestykke som Fiskeridirektoratet har satt opp, viser at oppdretterne til nå har tapt over 800 millioner kroner på algedøden. Dette er basert på en kilopris på 62 kroner.
90 prosent døde
– Dessverre skjedde det vi fryktet: Vi har nå fått bekreftet at opp mot 90 prosent av all fisken ved anlegget Stabben er død, sa Line Ellingsen sent fredag kveld.
– Algeinvasjonen øst for lokaliteten har blitt betydelig større nå enn i går, og det er ingen tvil om at det øker, sa hun.
Ellingsen sier at selskapet frykter at algebeltet er så kraftig at det også vil ramme området de nå flytter til, men sier de har bestemt seg for evakueringen for å gjøre et «desperat forsøk».
– Vi kan senke skuldrene litt, men er fortsatt utrolig spent på de neste dagene og følger nøye med på om algene flytter seg mot anlegget som vi evakuerer til, sier hun.
Millioner
Evakueringen fra Skarvhausen omfatter 780.000 fisk som har en omsetningsverdi på 250 millioner kroner. Rundt 800.000 fisk mistet livet da algene rammet gigantanlegget Stabben.
Algene driver vestover mot Svolvær i Lofoten og nye anlegg. Torsdag hadde Nordlaks tømt anlegget Våtvika for 1,5 millioner laks, og samme dag startet selskapet tømmingen av anlegget Kalvehodet.
Nå skal Riksrevisjonen gå gjennom katastrofen på nytt.
I alt 123 oljearbeidere døde og 69 overlevde da Alexander L. Kielland-plattformen kantret og gikk rundt på Ekofiskfeltet i april 1980.
Granskingsrapporten som kom året etterpå konkluderte med at ulykken skyldtes en sveisefeil som førte til at plattformfoten knakk og plattformen kantret. Men redningsutstyr og fluktveier var heller ikke i orden. Verken selskaper eller myndigheter ble stilt til ansvar for at katastrofen skjedde.
Gjennom 39 år har overlevende og etterlatte etter ulykken båret på spørsmål som de ikke har fått svar på. Derfor er det en stor seier for dem når de folkevalgte nå ber om nye undersøkelser:
I dag, fredag kom meldingen om at Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget vil gi Riksrevisjonen i oppdrag om å gå gjennom «Kielland»-saken på nytt. Formelt er det Stortinget i juni som skal gi oppdraget formelt til Riksrevisjonen.
– Viktig gjennombrudd
Historieprofessor ved UiS, Marie Smith-Solbakken kaller det et stort gjennombrudd i debatten om åpenhet om ulykken i 1980:
– Vi skal lytte til de etterlatte og de som overlevde. Et massivt flertall av de er ikke fornøyde med svarene de har fått. Vi har en forpliktelse moralsk overfor de menneskene, sier Smith-Solbakken til Stavanger Aftenblad.
– For at et demokrati, som ønsker å være åpent og lyttende, og for den norske arbeidslivsmodellen, som er bygd opp under medvirkning og delaktighet, skal beholde tilliten, så er det riktig å ha denne gjennomgangen nå, sier Smith Solbakken.
Modellen av Kielland-plattformen, og stagene som knakk, har vært sentral under Kielland-nettverkets mange møter med fagfolk som er skeptiske til at hele forklaringen har kommet fram. Foto: Jarle Aasland
Norges største industriulykke
Boligplattfortmen «Alexander L. Kielland» havarerte i Nordsjøen ved Ekofisk-feltet 27. mars 1980. 123 mennesker mistet livet, mens 89 ble reddet i det som er norgeshistoriens største industriulykke.
Foto: Jarle Aasland
I årene etterpå har det aldri blitt ro rundt årsaken, hendelsesforløpet eller ansvarsforholdene rundt ulykken. Derfor sitter pårørende og overlevende fortsatt, snart 40 år etter ulykken, med en rekke ubesvarte spørsmål.
Kravet fra pårørende og overlevende fikk nye argumenter i saken da Universitetet i Stavanger og UiS-professor Marie Smith-Solbakken startet et større kartleggingsarbeid omkring ulykken, gjengitt i flere artikler og bøker.
I kjølvannet av dette ble organisasjonen «Kielland»-nettverket etablert, hvor formålet var ny gransking av «Kielland»-ulykken.
– Må kunne lære av feil
Riksrevisjonens behandling må føre til mer åpenhet og mindre hemmelighold rundt ulykken, mener Smith-Solbakken.
– Dersom forhold av betydning i denne saken ble underkommunisert den gang, skal vi for ettertiden vite at samfunnet har en hukommelse som gjør at ting ikke blir glemt. I “Kielland”-saken har det vist seg at tiden ikke leger alle sår. Forhold som mange opplever som urettferdige eller ikke gjennomgått og belyst, har levd videre parallelt med den offisielle årsaksforklaringen.
UiS-professoren er opptatt av at industrien må få mulighet til å lære av feil som er gjort, og at åpenhet derfor er viktig.
– Viktig lærdom rent sikkerhetsmessig kan gå tapt dersom vi ikke ser på denne saken på nytt, sier Smith-Solbakken.
“Kielland”-nettverkets leder Odd Kristian Reme. Foto: Jarle Aasland
For “Kielland”-nettverkets leder Odd Kristian Reme er Riksrevisjonens undersøkelser av Kielland-ulykken gode nyheter.
– Dette er et stort gjennombrudd i saken. Vi har visst i lengre tid at Regjeringen ikke vil bruke sin mulighet til å sette ned en ny granskingskommisjon, men at kontroll- og konstitusjonskomiteen benytter muligheten til å gi dette oppdrag til Riksrevisjonen, er et veldig viktig steg for pårørende og etterlatte, sier Reme og legger raskt til:
– Saken om å jobbe videre for ny offentlig gransking er imidlertid ikke over fra vår side. Men at Riksrevisjonen nå ser på saken, er et viktig gjennombrudd for at offentlige myndigheter går gjennom «Kielland»-saken på nytt. Vvi forventer åpne høringsprosesser, sier Reme til Aftenbladet.
Kravet om offentlig gransking eller ny gjennomgang av «Kielland»-saken har vokst sterkt de siste årene. Fagforeningen Safe har vært pådriver fra oljearbeidersiden, mens Industri Energi har forholdt seg avventende. Tidligere forbundsleder i Nopef (senere Industri Energi) Lars Anders Myhre har støttet ny gransking, det samme har Ap-politiker Gunnar Berge og tidligere statminister Kåre Willoch. De er bare noen av tunge samfunnsaktører som mener det er på høy tid at etterlatte og overlevende får svar på ubesvarte spørsmål.
Motstand fra oljebransjen
De største motstanderne har vært oljebransjen selv i kraft av bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass.
ConocoPhillips, som i dag er etterfølgeren av Phillips Petroleum som brukte «Alexander L. Kielland»-plattformen på ulykkestidspunktet, har også vært sterkt imot ny gransking og gjennomgang av «Kielland-saken». De ønsker heller ikke å åpne arkivene sine om ulykken for offentlig innsyn.
Når Riksrevisjonen nå skal gjennomgå saken, ligger det i kortene at både ConocoPhillips og Det Norske Veritas kan bli nødt til å åpne sine arkiver for granskerne som skal gjennomgå “Kielland”-saken.
Ubesvarte spørsmål
Nylig skrev Aftenbladet også om sivilingeniør Bjørn Lian, som ledet arbeidet med å finne den offisielle årsaken til “Kielland”-ulykken. Han er klar på at det i dag er så mange ubesvarte spørsmål, spesielt vedrørende Det Norske Veritas’ ansvar i forbindelse med “Kielland”-ulykken, at også han støtter en ny gjennomgang av saken.
Noe av spørsmålene som Reme i “Kielland”-nettverket trekker fram som ubesvarte i “Kielland”-saken er ikke minst hva som ligger i det hemmelige forliket som ble inngått med franske myndigheter i 1991 – et forlik som er hemmeligstemplet med 60 år.
Han legger videre til at han forventer at gjennomgangen belyser hva granskingskommisjonen den gang gjorde og ikke gjorde. Hvordan var sammenhengen i forholdet mellom politietterforskningen og granskingskommisjonen? Hvorfor ble det ikke tatt beslag i dokumenter fra Stavanger Drilling, slik som ukesrapportene? Disse forsvant fra arkivene.
Andre aktuelle Riksveisjonen kan se på kan være:
Hvordan ble riggen driftet av Stavanger Drilling?
Hvilken rolle hadde operatøren? Hvordan var inspeksjonsoppfølgingen fra Det Norske Veritas?
– Riksrevisjonen er en viktig offentlig institusjon som har erfaring med å gjennomføre kritiske undersøkelser. Det i seg selv er veldig, veldig viktig. Et helt sentralt krav fra “Kielland”-nettverket og pårørende er at vi må han en ny gjennomgang av “Kielland”-ulykken. Dette er starten på en prosess som er viktig for oss, sier Reme.
Det er siste døgn ikke meldt om dødelighet ved nye anlegg, opplyser Fiskeridirektoratet , som står for beregningen av omfanget.
– Vi håper selvsagt at algeoppblomstringen er på retrett, men absolutt ingenting tas for gitt og full beredskap er derfor på plass i Fiskeridirektoratet gjennom hele helgen, sier kommunikasjonsdirektør Anette Aase.
Flytter fisken
Nordlaks startet torsdag å laste 350.000 fisk på anlegget Kalvehodet i Øksfjorden i Lofoten over på brønnbåt for å unngå alger.
Algene driver vestover mot Svolvær i Lofoten og nye anlegg. Torsdag morgen hadde Nordlaks tømt anlegget Våtvika for 1,5 millioner laks, og startet torsdag ettermiddag å tømme anlegget Kalvehodet. Her er laksen større, og det vil ta to døgn før brønnbåten har flyttet all fisken.
Seks laster
Hver tur er anslått å ta nærmere 18 timer, og det kreves sannsynligvis seks laster for å tømme anlegget.
– Vi har gått to turer med fisk og er seks timer foran skjema. Vi har tre eller fire laster igjen. Da kan vi ha tømt anlegget søndag, sier kommunikasjonsrådgiver Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks til Dagens Næringsliv.
I løpet av det neste døgnet kan både Nordlaks og Ellingsen Seafood bli rammet på nytt. Mens Nordlaks tømmer sitt andre anlegg for laks, har Ellingsen Seafood problemer med å flytte vekk laks før algene kommer.
– Det er dårlig nytt fra Lofoten i dag også, dessverre. Vi frykter at algene når vår neste lokalitet, sier daglig leder Line Ellingsen i Ellingsen Seafood.
Rammes hardt
Fiskeridirektoratet har løpende kontakt med oppdretterne og daglige møter med blant annet Havforskningsinstituttet.
De siste opplysningene tyder på at algene kan nå Øksfjorden, Selsøya og øyene Molla øst av Svolvær det neste døgnet. Både Nordlaks og Ellingsen Seafood har laks her.
– Vi rammes hardt som selskap. Vi har allerede permittert folk i juni. De taper store inntekter. Dette får enorme ringvirkninger. Det rammer verftene vi bruker til service på båtene, forfabrikkene og hoteller, sier Ellingsen.
Et omtrentlig regnestykke som Fiskeridirektoratet har satt opp, viser at oppdretterne til nå har tapt 800 millioner kroner på algedøden. Dette er basert på en kilopris på 62 kroner.
– Det er ikke bare antall laks som har dødd vi tar med i beregningen. Vi ser at oppdrettere også kutter ned på foringen. Det fører til at laksen vokser saktere og dermed kommer senere ut på markedet, sier Kolbjørn Giskeødegaard i Nordea Markets til kanalen.
5.200 tonn oppdrettslaks i Nordland og 6.800 tonn i Troms anslås å ha dødd på grunn av algeoppblomstringen, og Fiskeridirektoratet følger nøye med på spredningen.
– Dette vil føre til at prisene vil øke fremover, sier Giskeødegaard, som tror prisstigningen blir én krone per kilo andre halvår. Han utelukker ikke at det blir enda mer hvis situasjonen forverrer seg.
– Foreløpig er det et begrenset omfang. Rundt 97 prosent av norsk produksjon vil fortsatt komme til markedet slik situasjonen er nå, men det er mye usikkerhet, og vi vet at situasjonen kan endre seg raskt, sier han.
Lundin har avsluttet boringen i de to prospektene Vinstra og Otta i Nordsjøen. Letebrønnen var tørre.
Brønnen ble boret av riggen Rowan Viking.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Brønnen ligger på Mandalshøyden i den sørlige Nordsjøen – rett ved grensen til dansk sokkel.
Ungarske MOL er operatør for brønnen med 60 prosent eierandel, mens Lundin og Wintershall Dea er partnere med 20 prosent hver.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel her:
Nye utregninger fra Kystverket viser at KNM Helge Ingstad lekket 283,7 kubikkmeter med olje etter forliset ved Stureterminalen i Øygarden. Det aller meste var marin diesel, melder NRK.
Fregatten Helge Ingstad og tankskipet Sola TS kolliderte klokken 4.03 natt til 8. november i fjor. Marinefartøyet fikk en stor flenge i skroget og sank på grunt vann i Hjeltefjorden. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.
Etter å ha samlet alle prøveresultat og befaringer, ferdigstiller Havforskningsinstituttet i disse dager den endelige rapporten om konsekvensene for miljøet etter fregattkollisjonen. Havforskningsinstituttet omtaler miljøkonsekvensene som små.
– Årsaken er at forurensningen har skjedd over flere måneder og over et stort område. Dieseloljen er et produkt som fordamper og forsvinner ganske raskt, sier sjefforsker Jarle Klungsøyr i Havforskningsinstituttet.
Likevel har de registrert mellom 50 og 200 sjøfugl som de tror er tilgriset av olje. Det gjelder overveiende gråmåker, ærfugl og siland. Han minner om hvor uendelig mye verre det kunne gått. Oljetankeren hadde 625.000 fat råolje om bord.
– Hadde tankeren mistet lasten, hadde det gitt en katastrofe av dimensjoner vi ikke har sett i Norge før. Fjorden hadde blitt kraftig forurenset og også kysten nordover. Vi skal være veldig glade for at det ikke skjedde.
Børsene faller over store deler av verden torsdag i kjølvannet av handelskrigen mellom Kina og USA og politisk kaos i Storbritannia.
Prisen på nordsjøolje falt med over 4 prosent torsdag. Et fat omsettes torsdag ettermiddag for 67,98 dollar. Et fat amerikansk lettolje (WTI) handles for 60 dollar, som gir en nedgang på 1,42 dollar.
Blant de mest omsatte selskapene på Oslo Børs falt oljeselskapet Aker BP hele 7,4 prosent.
Sjømat opp
Energisektoren utmerket seg mest i negativ retning og endte ned 5,5 prosent. I motsatt retning var det sjømatsektoren som markerte seg, med en vekst på 2,7 prosent. Blant annet steg kursen til Mowi 2,1 prosent, og SalMar gikk opp 5,8 prosent.
BW Offshore Limited klatret mest blant de mest omsatte selskapene, med en vekst på 9,3 prosent.
Denne uken har hovedindeksen opplevd en samlet tilbakegang på 1,8 prosent, inkludert dagens nedgang.
Torsdag styrket kronen seg med 0,06 prosent mot euro, og 1 euro koster nå 9,75 kroner. Mot amerikanske dollar svekket kronen seg med 0,2 prosent. Det betyr at 1 dollar koster 8,76 kroner. Denne uken har kronen styrket seg 0,4 prosent mot euroen og 0,2 prosent mot dollaren.
Dårlig i USA
USA-børsene hadde en dårlig start på dagen. Rundt klokken 17.30 var den toneangivende Standard & Poor 500-indeksen ned 1,2 prosent, mens industriindeksen Dow Jones hadde falt 0,4 prosent. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen falt 1,4 prosent.
For de viktigste børsene i Europa ble det en negativ dag. I Frankfurt falt den tyske DAX-indeksen med 1,8 prosent, mens indeksen CAC 40 i Paris sank 1,5 prosent. Ved 17.30-tiden lå FTSE 100-indeksen i London an til å falle 1,1 prosent.
Nikkei-indeksen i Tokyo gikk ned 0,6 prosent. Hang Seng-indeksen i Hongkong endte ned 1,6 prosent.
Torsdagens dagsrapport om algeoppblomstringen i Nord-Norge viser at anslaget over død fisk har økt i Nordland, men tallet er uendret for Troms fra dagen før.
Fiskeridirektoratet overvåker situasjonen tett. Informasjonen direktoratet har, tyder på at det er høye konsentrasjoner av algen inn mot ytre del av Ofotfjorden og Rinøya.
Det er ikke meldt om at algene har spredt seg til nye anlegg i Nordland, men det er høy dødelighet på Rinøyvåg, og direktoratet mener man det neste døgnet bør være ekstra oppmerksom på områdene Offersøya-Øksfjorden, samt området vest for Selsøya.
Kan spre seg
I Troms ble det torsdag rapportert om dødelighet ved Sandøy i Vågsfjorden. Det er tatt vannprøver og gjelleprøver for å avklare om dette er relatert til algene. En eventuell oppblomstring her vil kunne spre seg sørover mot Tjøtta i løpet av det neste døgnet.
I Malangen er det registrert dårlig sikt i vannet, og vannprøver viser forekomst av alger, men det er foreløpig ikke klart hvilken type det dreier seg om. Her er det foreløpig ikke rapportert om dødelighet. Det er mye oppdrettsfisk i området, og flere av aktørene her planlegger å flytte fisk.
Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) beskrev onsdag situasjonen som svært alvorlig.
– Det er store økonomiske verdier som går tapt i disse dager. I tillegg skal vi heller ikke glemme at algene gjør at fisken ikke får puste, og at dette også er en dyrevelferdsmessig tragedie, sa han til NTB.
Umulig å hindre spredning
Statsråden vil invitere næringen til et møte for å få en gjennomgang av situasjonen og mener det kan være naturlig å drøfte behovet for tiltak.
Algen som nå brer seg, heter Chrysochromulina leadbeaterii og er en vanlig alge langs norskekysten, men kan noen år med en viss type miljøbetingelser få denne typen oppblomstring, som kan være dødelig for fisk. Det har skjedd flere ganger tidligere, blant annet i 1991.
Ifølge Havforskningsinstituttet er det helt umulig for mennesker å hindre spredning. Det som kan stoppe algeoppblomstringen, er storm eller kraftig vind, eller at algen bruker opp det den lever av.
– Det er kolossale verdier det er snakk om, og det får alvorlige konsekvenser. Det blir stor arbeidsledighet på lakseslakteriene, verkstedene og kassefabrikkene. Dette er ikke svartmaling, det er enkel matematikk, sier daglig leder Tom Jarle Bjørkly i Mortenlaks til Dagens Næringsliv.
Over 12.000 tonn oppdrettslaks er døde som følge av algeoppblomstringen i Nord-Norge. Hittil har oppblomstringen kostet minst 2 milliarder kroner, ifølge DN. Mortenlaks har trolig tapt mer enn en hel årsinntekt etter algedøden. Det sier Bjørkly vil få konsekvenser for arbeidere både i og utenfor selskapet.
– Det er klart at når så mye fisk dør, så får det innvirkning på dem som jobber med anlegg og slakterier, sier regionsjef før Sjømat Norge i Nord-Norge, Marit Bærø.
Algen som nå brer seg, heter Chrysochromulina leadbeaterii og er en vanlig alge langs norskekysten, men kan noen år med en viss type miljøbetingelser få denne typen oppblomstring, som kan være dødelig for fisk.
Høyere aktivitet i norsk oljebransje gir kamp om arbeidskraften. Det er godt nytt for arbeidstakerne etter en krise som førte til at 50.000 jobber forsvant i bransjen.
Equinor er blant selskapene som skal ha inn mange nye. Oljegiganten har tidligere sagt at 150 nye fagarbeidere skal ansettes i år, men nå har antallet økt.
– Vi skal ta inn 100 flere enn det vi har sagt tidligere, sier pressekontakt Morten Eek.
Pensjonsbølge
Dermed skal totalt 250 fagarbeidere ansettes i år. Jobbene kommer innen fag som automasjon, kjemiprosess, elektro og logistikk. Både offshore og på landanleggene trengs det folk.
– Aktivitetsnivået blir høyt framover. Derfor ønsker vi å framskynde prosessen med å få inn nye medarbeidere – vi vet jo at det blir behov for å erstatte mange i årene som kommer, forklarer Eek.
Unge oljearbeidere blir mer ettertraktet enn de hadde trodd
Bakteppet er at en pensjonsbølge vil skylle inn over Equinor det neste tiåret. Snittalderen i selskapet er i dag 47 år, og halvparten av de 20.000 ansatte skal pensjonere seg innen ti år. Det trengs derfor mange nye medarbeidere for å erstatte disse.
– I tillegg kommer flere installasjoner i drift framover, sier Eek.
Giganten Johan Sverdrup skal for eksempel starte produksjonen i november. Feltet er blant de største på norsk sokkel noensinne og skal etter planen produsere i 50 år.
Hør podkast om rekruttering til oljebransjen her:
Oppbemanner på Njord
Ifølge Eek har Equinor aldri tatt inn flere fagarbeidere enn i år. Da selskapet lyste ut 150 stillinger tidligere i år, kom det inn 3000 søknader. Også det er rekord.
– Siden vi fikk så mange søknader, benytter vi anledningen til å hente inn flere av disse enn vi hadde tenkt, sier Eek.
Bilmekanikeren Daniel (26) blir offshorearbeider på tre uker
I tillegg til de 250 fagarbeiderne skal det ansettes 60 forpleiningsarbeidere. De skal jobbe på Njord-feltet når det kommer i drift igjen. Både plattformen Njord A og lagerskipet Njord Bravo ligger for tiden til kai for oppgraderinger i forbindelse med at feltets levetid forlenges med 20 år.
– Det er veldig gledelig å se at vi kan ansette så mange både på Njord og ellers, sier Eek.
Kutter 4,5 milliarder
Til tross for mange ansettelser jobber Equinor også med nye kutt. Aftenbladet har tidligere skrevet at selskapet forbereder kutt på 4,5 milliarder kroner på norsk sokkel. Det har fått tillitsvalgte til å rase.
– Vi ser at folk ute på plattformene merker trykket. Det kniper i hver avdeling. Vi er ikke fornøyd med situasjonen i det hele tatt, sa Terje Enes, Safe-leder i Equinor, til Aftenbladet tidligere i år.
Drømmen ble til virkelighet. Nå har Lilli (20) fått fast jobb på plattform
Ifølge Morten Eek innebærer de nye anslagene for nyansettelser ingen reversering av kuttplanene.
– Vi må kutte mer selv om markedet ser bedre ut. Vi jobber langs to akser: Vi henter inn nye og erstatter folk som går ut der det trengs, men samtidig vurderer vi om det vil være behov for samme bemanning som i dag andre steder, forklarer Eek.
Det totale antallet ansatte i Equinor kommer etter planen til å ligge rundt 20.000 også framover.
Mange bedrifter melder altså nå om vanskeligheter med å få tak i arbeidskraften de trenger. Det gjelder ifølge Eek i liten grad Equnior.
– Vi har planlagt dette godt. Målet er å unngå store endringer i bemanningen som følge av svingninger i markedet, sier han.
