Da oljeprisen begynte å falle dramatisk høsten 2014, fikk norsk økonomi raskt merke konsekvensene. Faktisk hadde innstrammingene allerede begynt, siden Equinor i februar samme år varslet storstilte kostnadskutt.
For på den tiden var ikke bare oljeprisen høy – også utgiftene i oljebransjen var høye og Equinor snakket om at 100 dollar per fat var nødvendig.
Norges Bank spurte i februar en rekke bedrifter hva et varig fall i oljeprisen til 40 dollar per fat vil bety for dem. Da lå oljeprise rundt 60 dollar – mot rundt 70 dollar nå – så nedgangen utgjorde rundt 30 prosent.
Dagens Næringsliv omtalte undersøkelsen først.
Etter oljeprisfallet i 2014 førte til at oljeselskapene kuttet kostnadene kraftig. Dermed trenger de nå en lavere oljepris for å tjene penger. Dette får betydning for hvordan et nytt, kraftig oljeprisfall vil slå ut denne gangen, skriver Anna Sandvig Brander i avdeling for pengepolitikk i Norges Bank i en blogg om bedriftsundersøkelsen.
Norges Bank ba bedriftene vurdere to endringer:
Oljeprisen faller med 30 prosent, kronekursen ned med tre prosent.
Oljeprisen stiger med 30 prosent, kronekursen styrker seg med tre prosent.
230 bedrifter svarte, rundt tre fjerdedeler. Norges Bank viser til at mange bedriftsledere syntes det var vanskelig å svare og at resultatene derfor bør tolkes med varsomhet.
Tøffest for oljeservice
Svarene viste at nedsiden er større enn oppsiden. Et fall i oljeprisen ville dempe produksjonsveksten med to til tre prosentpoeng i 2020 – rundt dobbelt som et tilsvarende økning i oljeprisen vil løfte veksten. Endringene vil også ta tid – det første halvåret er påvirkningen liten.
Det er leverandørene i oljebransjen som forventer et størst utslag av et oljeprisfall. Her forventer bedriftene at produksjonsveksten vil bli redusert med rundt 15 prosentpoeng i 2020, skriver Norges Bank – altså betydelig mer enn utslaget er i snitt.
Oljeserviceselskapene begrunner reduksjonen med at oljeselskapene vil utsette eller stoppe utbygginger og modifikasjoner, og redusere leting og vedlikehold. Oljeselskapene kommer også til å «invitere til dugnad», er tilbakemeldingen, hvor målet er å kutte enda mer i kostnadene.
Hvorfor sliter oljeleverandørene fortsatt, mens oljeselskapene håver inn? Det er tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
?
Fordel for noen
Også i øvrige næringer tror bedriftene at et fall i oljeprisen vil redusere vekten, men at utslagene vil være langt mindre enn for oljeserviceselskapene. Noen svarer at de vil ha fordel av en svekket kronekrus – og det i noen tilfeller vil føre til høyere produksjon. Det gjelder industribedrifter med høy grad av eksport og liten oljeavhengighet, i tillegg til turistbransjen.
Lavere for vekst
Hva så hvis oljeprisen går opp 30 prosent, noe som utgjorde rudt 20 dollar (oppgangen har vært på rundt ti dollar siden undersøkelsen ble gjennomført)?
Her forventer oljeserviceselskapene en vekst på rundt 10 prosentpoeng, altså slår en vekst i oljeprisen svakere ut enn et fall. Forklaringen fra bedriftene er at oljeselskapene ikke har så mange aktuelle prosjekt som venter på å bli realisert – og det forventes at økte inntekter i stedet vil bli brukt til å øke utbyttet til eierne.
Mer robust?
Norges Bank mener at selv om det er nærliggende å tro at norsk økonomi er mer robust for svingninger i oljeeprisen, er ikke det nødvendigvis tilfellet. Synker oljeprisen til 40 dollar, tyder bedriftseiernes svar at veksten i norsk økonomi bli betydelig svekket, er konklusjonen.
Då KNM «Helge Ingstad» kolliderte og gjekk ned utanfor Stureterminalen i Øygarden i fjor, gjekk alarmen også hos Blom Fiskeoppdrett.
Det lokale oppdrettsselskapet i Øygarden hadde cirka 220.000 regnbogeaurar ståande i eit anlegg nokre få kilometer sør for havaristaden.
Totalt 775 tonn med 3,5 kg stor oppdrettsfisk skulle slaktast om få veker. For selskapet stod store verdiar på spel: Fisken var verdt 35–40 millionar kroner, ifølgje Blom Fiskeoppdrett.
Store mengder dieselolje
KNM «Helge Ingstad» hadde 460.000 diesel om bord, og det var fare for utslepp. Blom Fiskeoppdrett bestemte seg for å flytte fisken, av frykt for at regnbogeauren skulle bli skadd av forureining frå havaristen.
Rekninga for operasjonen sende dei til Forsvaret i mars: 843.000 kroner, som skulle dekke leige av brønnbåt, ekstraarbeid og veksttap hos fisken på grunn av flyttinga.
Inkludert i summen var også 203.000 kroner, som erstatning for fisk som døydde på grunn av påkjenninga.
Straumen gjekk motsett veg
Forsvaret er ikkje samd i at dette er utgifter dei må dekke. Det går fram av eit brev Forsvarsdepartementet har sendt til Blom Fiskeoppretts advokat.
Dei meiner det ikkje var nødvendig å gå så drastisk til verks som å flytte all fisken, og listar opp fleire argument for dette:
Det er cirka 3,5 nautiske mil, eller vel 6 km, frå havaristaden til oppdrettsanlegget ved Ljøsøy. Det ligg fleire andre slike anlegg i området, som ikkje såg det nødvendig med ekstra tiltak.
Straumen i Hjeltefjorden går stort sett nordover, noko Forsvaret meiner Blom Fiskeoppdrett må ha kjent til.
Det var sterk vind frå sør og søraust i tida etter ulykka 8. november i fjor. Også vêrmeldingane varsla om dette, noko som ikkje skulle gje grunn til å frykte forureining sør for ulykkesstaden.
Forsvaret la ut oljelenser. Dette ville førebygge dei problema oppdrettaren frykta.
Har ikkje konkludert enno
Alt dette får Forsvaret til å konkludere med at flyttinga var unødvendig. Dei vil difor heller ikkje betale.
Blom Fiskeoppdretts advokat, Henrik Garmann, seier dei er kjent med Forsvarets svar, og at dei ikkje har bestemt seg for å om dei vil godta avslaget eller ikkje.
– Vi har enno ikkje tatt stilling til korleis vi skal forfølgje denne saka vidare, seier Garmann.
Blom Fiskeoppdrett har også sendt kravet til forsikringsselskapet Britannia P&I, som hadde forsikra det andre skipet i kollisjonen – oljetankaren «Sola TS».
Milliardkostnader totalt
Fiskerekninga etter havariet vil uansett utgjere berre ein svært liten del av totalkostnaden.
Forsvaret har i årsrapporten for 2018 estimert kostnadane med å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten til Haakonsvern til 726 millionar kroner.
I tillegg kjem sjølve fregatten, som Forsvaret meiner hadde ein anskaffingskostnad på 4,3 milliardar kroner. Kor mykje havaristen nå er verdt, har Forsvaret ennå ikkje konkludert med.
Det arbeides med å sikre KNM «Helge Ingstad». Foto: Geir Martin Strande.
Utbyggingen av Goliat-feltet i Barentshavet er en sentral del av Riksrevisjonens granskning av Petroleumstilsynet.
Slik Aftenbladet har omtalt, ga operatør Eni (nå Vår Energi, etter fusjon med Point Resources) flere ganger beskjed til Petroleumstilsynet om at feil var utbedret. Og så viste det seg senere at de ikke var det.
Det er blitt stilt spørsmål ved om Goliat-saken, hvor et utenlandsk selskap feilinformerer tilsynsmyndigheten, viser at en tillitsbasert modell ikke lenger fungerer.
Men det mener administrerende direktør Kristin Kragseth i Vår Energi blir feil. Hun ble øverste sjef i da fusjonen var klar i desember i fjor.
– Goliat var en sak med helt spesielle utfordringer. Vi har tatt konkluasjonen i rapporten fra Riksrevisjonen på stort alvor. Ansvaret ligger hos oss og vi erkjenner svakhet i gjennomføringen, sa Kragseth.
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet møtte til høring i Stortinget mandag. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix
Utfordret tilliten
Kragseth viste til at oljeselskapet under ny ledelse har foretatt omfattende endringer for å bedre driften og sikkerheten.
– Goliat er ikke representativt for sikkerhetsbildet på norsk sokkel, selv om den tillitsbaserte modellen ble utfordret. Det er likevel ikke grunnlag for å endre dagens regime for helse, miljø og sikkerhet, sa Kragseth.
Oljesjefen ser helt klart at Vår Energi har en jobb å gjøre med å vise seg tillit verdig når det kommer til Goliat.
– Det er vi grunnleggende avhengig av, sa Kragseth.
– Har lært mye
I sin høringsrunde la ikke direktør Anne Myhrvold skjul på at Goliat-saken var krevende også for Petroleumstilsynet.
– Goliat er det prosjektet vi har lært mest av. I ettertid har vi sett at vi skulle reagert kraftigere og raskere. Vi gjorde ikke nok da et selskap utfordret det tillitsbaserte systemet, sa Myhrvold.
Offshorerederiet melder tirsdag at de har sikret kontrakt for bruk av kildeskipet «Veritas Viking» med Magseis Fairfield.
Skipet skal benyttes i en havbunnsundersøkelse i Nordsjøen, heter det i børsmeldingen.
Oppstart av arbeidet er ventet å være i midten eller slutten av juli, og i direkte forlengelse av de pågående undersøkelse som skipet deltar i.
Varigheten på kontrakten er på om lag 2-3 måneder med opsjoner, melder selskapet.
Austevoll Seafood fikk et operasjonelt driftsresultat på 837 millioner kroner i første kvartal, ned fra 1,2 milliarder kroner samme periode i fjor.
Omsetningen i kvartalet var 5,56 milliarder kroner, not 5,57 milliarder i 2018.
Driftsresultat (EBITDA) var på 1,16 milliarder kroner.
Nedgangen i omsetning og driftsresultat skyldes lavere solgte volum av atlantisk laks sammenlignet med samme periode i 2018, melder selskapet.
MT «Andrea Victory» ligger fortsatt utenfor kysten av havnebyen Fujairah i De forente arabiske emirater.
Oljetankeren er på drøyt 47.000 dødvekttonn, og det 14 år gamle skipet seiler under norsk flagg.
Ifølge Sjøfartsdirektoratets nettsider er skipet registrert med hjemmehavn i Bergen. Det er eid av et selskap på Marshalløyene, mens det norske rederiet Champion Tankers AS i Bergen er oppført som driftsselskap. ISM-ansvarlig er Thome Ship Management.
Rederiet opplyser i en kunngjøring at «en ukjent gjenstand» søndag forårsaket et hull i akterenden av skroget, men at det er verken fare for skadelige utslipp eller at skipet skal synke, melder NTB.
Mannskapet bistår nå ifølge Thome Ship Management lokale myndigheter i granskingen av hva som kan ha skjedd.
MT Andrea Victory ligger fortsatt utenfor kysten av havnebyen Fujairah i De forente arabiske emirater Foto: United Arab Emirates National Media Council via AP / NTB scanpix
Sjøfartsdirektoratet ber norske skip i Omanbukten om å høyne sikkerheten etter sabotasjeangrepet, melder VG.
Saudi-Arabia meldte mandag at to andre oljetankere var utsatt for «sabotasje» utenfor kysten av Emiratene, men det er uklart hvor store skadene er og hva som har forårsaket dem.
VG og NRK skriver at det norske fartøyet ble bygget i 2005 og er eid av det norske rederiet Champion Tankers AS i Bergen, mens Thome Ship Management har ansvaret for driften av skipet.
Lerøy Seafood Group oppnådde en omsetning på 4,746 milliarder i første kvartal, mot 5,00 milliarder samme periode i fjor.
Driftsresultatet (før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler) ble 691 millioner, ned fra 960 millioner i første kvartal 2018.
På forhånd var det ventet at Lerøy ville rapportere et driftsresultat på 855 millioner kroner, ifølge E24.
Slaktevolumet fra havbruk ble lavere enn i første kvartal 2018, ned fra 37.600 tonn sløyd vekt i 2018 til 32.300 i første kvartal i år.
Dette er den viktigste årsaken til at driftsresultatet for kvartalet ble lavere enn i 2018, melder selskapet.
– Har potensial til å gjøre det bedre
– Første kvartal er preget av et lavt slaktevolum av laks og ørret som også påvirker uttakskostnadene negativt, samtidig som vi har hatt en god produksjon i sjø. Innenfor hvitfisk har god etterspørsel og fallende kvoter gitt høye priser, som har vært en utfordring for landindustrien. I sum er første kvartal et greit kvartal, men vi har potensiale til å gjøre det bedre, sier konsernleder Henning Beltestad i en kommentar.
Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler endte på 748 millioner kroner, mot 1,02 milliarder i samme periode i 2018.
Planlagt slaktevolum for konsernet i andre kvartal er 36.000 tonn, og selskaper holder guider slaktevolum av rødfisk for 2019 på 190.000 tonn.
Lerøy-aksjen falt på Oslo Børs etter resultatfremleggingen.
– Lerøy leverer nok et svakt kvartal, preget av lave volum og et høyt kostnadsnivå. I tillegg til at de sliter med fortsatt lave realiserte priser på ørret, sier analytiker Tore Tønseth i Sparebank 1 Markets til E24.
Siden 10. april har fregatten KNM «Helge Ingstad» ligget i tørrdokk på Haakonsvern for å få reparert de omfattende skadene på skroget etter sammenstøtet med oljetankeren «Sola TS» i fjor høst.
Før den ble hevet, lå fregatten under vann i 110 dager, noe som medførte store vannskader. Det store spørsmålet etter havariet har vært om det vil være mulig å gjøre fregatten operasjonsdyktig igjen, og hva dette eventuelt vil koste.
Bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten har til nå kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.
Store kostnader
Forsvarsmateriell har utarbeidet en rapport som viser hva kostnadene ved å reparere fregatten vil beløpe seg til. Eksterne og interne eksperter har vært med på å vurdere skadene, og rapporten skal etter planen legges frem senere denne uken.
Men dokumenter fra Forsvarsmateriell, som BT har lest, kan allerede nå fortelle hvilke summer det er snakk om. Ifølge ekspertene vurderes skadene som «omfattende» og «totale». Konklusjonen er at den lar seg reparere, men det vil være dyrere å reparere enn å bygge en ny.
«Kostnadene for å reparere fregatten vil være mer enn 12 milliarder kroner. Å bygge nytt vil være lavere», står det i dokumentene BT har lest.
Til sammenligning kostet det 4,3 milliarder å anskaffe fregatten i sin tid. Hva dagens pris blir for en ny, er uvisst, men det blir etter all sannsynlighet ikke på det nivået.
«Når man snakker om hva det koster å bygge en ny fregatt er det viktig å huske på at det er langt dyrere å bygge kun én i stedet for å bygge flere», konkluderer Forsvarsmateriell.
Stoppet planene
Hva som skal gjøres med fregatten har lenge vært omdiskutert. Spørsmålene har dreid seg om hvilken restverdi utstyret om bord kan ha. Det har også vært undersøkt om man kan selge stålet fra fregatten, og hvor stor verdi dette har.
Den 30. april i år ble imidlertid alle vedlikeholdsplanene kansellert, og fregatten ble tatt ut av tørrdokken på Haakonsvern. Årsaken var at man ikke ville bruke mer ressurser på vraket før tilstandsrapporten lå klar.
Denne rapporten, som presenteres denne uken, skulle avgjøre fregattens videre skjebne.
Les også: Bergingsmennene: Umulig å hindre at fregatten sank
Kommunikasjonsrådgiver Vigdis Hvaal i Forsvarsmateriell ønsker ikke å kommentere denne saken overfor BT.
– Det inviteres til pressekonferanse onsdag der tilstandsrapporten blir presentert. Før den tid gis ingen kommentarer, skriver hun i en melding.
Kunne ikke seile igjen
En rekke eksperter har slått fast at det ikke vil være mulig for fregatten å seile igjen. Sjøforsvaret på sin side har ikke vært villige til å konkludere på dette spørsmålet. Da fregatten ble hevet la man derfor mest mulig vekt på ikke å skade den, for å beholde mulighetene for å få bygget den opp igjen.
BT har forelagt tallene fra Forsvarsmateriell til Sjøforsvaret. Kommunikasjonssjef Torill Herland sier de avventer å kommentere rapporten til den er presentert. Forsvarsdepartementet har følgende uttalelse å komme med:
– Vi kommenterer ikke enkelttall nå. Rapporten vil bli presentert for forsvarsministeren og forsvarssjefen på onsdag, skriver pressevakt i Forsvarsdepartementet, Lars Gjemble, til BT.
Da dette bildet ble tatt av KNM «Helge Ingstad», ble det fremdeles jobbet med å sikre skipet. Arkivfoto: Geir Martin Strande
Et sentralt poeng i Riksrevisjonens rapport om Petroleumstilsynet var at oljeselskapene ikke alltid retter opp i avvik som blir påpekt. Utbyggingen av Goliat-plattformen til Eni (nå Vår Energi) er et eksempel, Mongstad-raffineriet til Equinor et annet, skriver Aftenbladet.
Mandag er rapporten til Riksrevisjonen på åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget. Toppsjefer både i Shell (styreleder Tor Arnesen), Equinor (konserndirektør Arne Sigve Nylund (konserndirektør for produksjon og utvikling på norsk sokkel) og Vår Energi (administrerende direktør Kristin Kragseth) møtte til høringen.
Stortinget krever svar etter Riksrevisjonens dom over Petroleumstilsynet
Her fortalte konserndirektør Arne Sigve Nylund i Equinor at selskapet nå selv hadde kontrollert avvik Petroleumstilsynet har gitt.
– Vi har gått tre år tilbake i tid for å se på hvordan avvik er blitt lukket og kvaliteten på det. Der vi finner hull, tetter vi, sa Nylund under høringen.
Også i Vår Energi har de etter Riksrevisjonens rapport tatt en intern gjennomgang for å se om de hadde lært av tilsynene og ordnet opp i det som er blitt påpekt.
– Vi har funnet at vi ikke er perfekt. Så vår høyeste prioritert er oppfølging av dette, hvordan vi lærer av tilsyn og lukker det Petroleumstilsynet påpeker. Er alt på stell nå på Goliat? Nei. Vi har en god del ting vi jobber med og har ekstra bemanning, sa Kragseth.
Hvorfor?
Under spørsmålsrunden lurte Ulf Leirstein (Uavhengig) på hvorfor alle avvik ikke følges opp.
– Det Riksrevisjonen påpeker er jo egentlig ganske alvorlig, sa Leirstein.
Ingen av oljetoppene grep først ordet. Høringsleder Dag Terje Andersen (Ap) måtte etterlyse svar.
– Det må være noen av dere som kan fortelle oss hvorfor avvik ikke blir fulgt opp, sa Andersen.
Equinor-direktør Nylund tok ordet.
– De aller fleste avvik blir fulgt opp. Men ikke alle blir fulgt opp godt nok og det tar vi tak i. Det har vært rom for forbedring, sa han.
Kragseth i Vår Energi fulgte opp.
– Hvis vi visste svaret, ville vi gjort noe med det. Men kvaliteten på lukkingen har ikke vært god nok, sa hun .
Rasmus Wille, Equinors direktør for Mongstad, var ikke av den oppfattelsen at avvik bevisst ikke ble lukket.
– Vi har ikke vært gode nok. Men en har ikke bevisst prioritert kostnader før sikkerhet. Det har handlet om mangelfull risikovurdering.
Etterlyste svar
Høringen fortsatte, men komitenestleder Svein Harberg (H) tok Leirsteins spørsmål opp igjen litt senere.
– Jeg er overrasket over svarene på spørsmålet. Det er blitt påpekt at pålegg ikke er blitt fulgt opp. Svaret knyttet til Mongstad var nærmest, men ellers var svarene veldig defensive. Jeg hadde ønsket meg noen tydeligere svar, sa Harberg.
Kragseth fra Vår Energi beklaget utydelighet.
– Det første vi gjorde etter rapporten, var å sjekke om avvik var lukket med kvalitet. Vi fant at det meste var på plass, men ikke alt var godt nok, sa Kragseth.
Dolphin Drilling har inngått en intensjonsavtale for kontrakt med en operatør i Norge som ikke er navngitt.
Det skriver selskapet i en børsmelding mandag.
Avtalen omfatter boring av en brønn i Nordsjøen med riggen Borgland Dolphin.
Arbeidet vil ta om lag 70 dager med planlagt oppstart mellom februar og mai 2020.
Avtalen omfatter også to opsjoner.
I midten av april ble det klart at det kriserammede selskapet flytter hovedkontoret til Stavanger og ansetter tidligere Songa-topp Bjørn Iversen som sjef.
Samtidig ble det klart at boreskipet Bolette Dolphin skilles ut i eget selskap med mål om å finne en kjøper som kan ta over.
Når boreskipet Bolette tas ut, sitter Dolphin Drilling igjen med fire rigger. Byford Dolphin blir imidlertid trolig snart solgt til skroting.
