– Når vi først skal satse i Asia, kunne vi ikke drømt om bedre beliggenhet, sier Ronny M. Gjøse, administrerende direktør og medgründer i Pink Fish.
Han står inne i den gedigne glasskuppelen The Jewel, som blir en del av Changi-flyplassen i Singapore. Her skal forbipasserende fristes med sunn hurtigmat basert på norsk laks. Det spektakulære byggeprosjektet er dominert av et enormt innendørs parkanlegg. Her er det hage og fossefall, butikker, underholdning og ikke mindre enn 111 spisesteder.
Alt fra Michelin-restauranter til street food-boder til fast food-steder som Pink Fish. Deres restaurant ligger på et hjørne, mot et åpent torg, i et område som de antar vil tiltrekke seg både reisende og lokalbefolkning.
Mye entusiasme
De første inviterte gjestene slippes inn i «juvelen» denne uken. Offisiell åpning er 17.april.
Fakta
Forlenge
Lukke
Geir Skeie: mesterkokk fra Fitjar i Hordaland. Vant internasjonale Bocuse d’Or i 2009. Åpnet restauranten Brygga 11 i Sandefjord i 2011.Eier også restaurantene Brygga 11 på Stord og Hemsedal samt et vinimport-selskap.
Ronny M. Gjøse: Opprinnelig utdannet kokk, fra Stavanger. Har de siste ti årene jobbet med kjededrift og hatt flere lederstillinger i Umoe restaurants, som blant annet står bak pizzakjeden Peppes.
Svein Sandvik: En av eierne og styreleder i GSE Sandvik på Fitjar i Hordaland. Har investert i blant annet skipsdesign, sjømat og industri.
Salmon Invest er selskapet som gründerne eier sammen. Pink Fish er eid av Salmon Invest og Salmon Co AS. Det er i Salmon Co de har hatt en emisjon.
– Vi er spente, men har forhåpninger om at dette skal bli veldig bra. Vi opplever mye entusiasme, og er ikke i tvil om at det vil komme massevis av folk til Jewel. Så håper vi at mange av dem vil spise lakseburgere og de andre rettene vi har på menyen. Vi har lagt oss på et prisnivå som skal være akseptabelt for den vanlige singaporer, sier Gjøse til Sysla.
Ronny Gjøse i lokalene i “The Jewel” i Singapore, noen uker før åping. Foto: Marit Holm
Stavanger-mannen har blant annet bakgrunn fra utvikling av mange restaurantkonsepter og kjededrift fra Umoe Restaurants.
Sammen med tidligere kokke-verdensmester Geir Skeie, og skipsdesigner og investor Svein Sandvik, står han bak selskapet Salmon Invest. Gjennom det er det investert nærmere 70 millioner kroner i sjømat-kjeden Pink Fish, som de selv omtaler som et sisteledd i verdikjeden til norsk laksebransje.
Åtte restauranter på under to år
Restauranten i Singapore blir den sjette som sjømat-gründerne åpner på ett år og fire måneder. Fra før har den vestlandske trioen restauranter i Oslo og Bergen, og i løpet av våren og sommeren åpner de på Munch Brygge i Oslo samt på Stavanger lufthavn.
Men det er Singapore som blir lakmus-testen. Målet er at Pink Fish skal bli en stor, internasjonal fast-casual-kjede i løpet av ti år.
The Jewel. Illustrasjon fra hjemmesiden til Changi-flyplassen i Singapore.
– Nå starter vi i Asia. Nå får vi virkelig prøvd ut grunnidéen vår. Det er et internasjonalt konsept, utviklet for å fungere i utlandet. Erfaringene vi gjør her, kommer til å bli helt avgjørende for oss, sier Gjøse.
Hårete mål
For Geir Skeie har ønsket om å bringe norsk sjømat ut i verden grodd fram over tid. Drømmen om å være kokk har han hatt fra han var liten. Han var tretten år gammel da nordmannen Bent Stiansen vant verdens mest prestisjetunge kokkekonkurranse, Bocuse d`Or. Skeie – som frem til da ikke hadde ant at det fantes noe slikt som et VM for kokker – bestemte seg straks for at han skulle vinne denne konkurransen når han ble stor.
Det skjedde i 2009, da Skeie var 28 år gammel.
– Det var utrolig givende på alle måter. Men en tid etterpå ble det litt sånn – hva nå? Hva skulle være det neste store målet i livet mitt?
Tusen restauranter
Etter seieren i Bocuse d`Or hadde han reist en del rundt i verden, og latt seg inspirere av hvordan sjømat ble tilberedt i andre land. Det slo ham at ingen hadde gjort noe virkelig stort, internasjonalt, med norsk mat fra havet.
Sommeren 2017 bestemte han seg for å starte en kjede med tusen restauranter. Han fikk med seg Svein Sandvik, som han hadde samarbeidet med før, og Ronny Gjøse, som han fikk anbefalt av en kokke-kollega.
Raskt ble det koblet på designere i London. Helt fra begynnelsen av har skalerbarhet, hurtighet og god smak vært de store mantraene. Oppskriftene til hver eneste rett er det Geir Skeie selv som har laget.
– Det er viktig å understreke at kjede ikke betyr middelmådig, sier Ronny Gjøse.
– Det er vi som definerer kvaliteten og hva vi skal være. Undervegs har vi også fått mange innspill fra alt fra andre restaurantkjeder til innkjøpere i store butikkjeder. Vi jobber tett med Lerøy Seafood og andre leverandører. Vi tilpasser og justerer og baserer oss på innsikt. Dette er ikke noe vi tre gründerne har sittet og pønsket ut over et glass vin, altså.
Rigget for vekst
Pink Fish skiller seg fra andre restaurant-satsinger ved at det er investert mye i konsept og hovedkontor. Her bygger man ikke «stein for stein», men for å kunne håndtere rask vekst.
Geir Skeie og Ronny Gjøse i Singapore. Foto: Marit Holm
Det er en dyr måte å drive på. Pink Fish har allerede hatt èn emisjon, og planlegger en til.
– Vi er avhengig av å lykkes. Akkurat nå er vi inne i en veldig spennende, men også en kritisk fase i prosjektet vårt, sier Gjøse.
– Det viktigste nå blir å sikre lønnsomhet i driften av restaurantene. I Norge er vi på god vei. Ambisjonen er å være break even på salgsleddet fra neste år. Vi har vokst raskt, hittil, men utenom de som er planlagte i år har vi ingen nye etableringer på gang. Nå venter vi på erfaringene fra Singapore, før vi avgjør hvor vi går videre. Vi er på jakt etter samarbeidspartnere. Videre internasjonal vekst planlegges gjennom franchise og joint ventures.
– Og målet om å etablere tusen restauranter i løpet av ti år?
– Det ligger fast. Men det er ikke antallet i seg selv som er poenget. Det vi sier, er at vi vil bli store ute i verden. Vi vil være veldig misfornøyde dersom vi ikke er internasjonalt kjent om ti år, sier Geir Skeie.
Bildet er tatt noen uker før åpningen. Foto: Marit Holm
– Disse tallene viser tydelig hvordan eksport fra Norge er avgjørende innenlandsøkonomien, og for den norske velferdsstaten, sier Ole Erik Almlid, direktør i NHO til Sysla.
I NHOs hovedrapport, utarbeidet av Menon Economics, kommer det frem at norsk eksport la grunnlag for 465.000 arbeidsplasser i 2017. Det tilsvarer en fjerdedel av alle norske sysselsatte.
Eksport av olje og gass er ikke tatt med i regnestykket, men står for den desidert største eksportvaren fra Norge, med total eksportverdi på nesten 500 milliarder kroner i 2017.
Oslo topper listen
I rapporten har analyseselskapet regnet seg frem til hvor mye hvert fylke selger av varer og tjenester til utlandet.
– Sammenhengen mellom folketall og verdi av eksport fra de største fylkene er tydelig, skriver Menon i rapporten.
Oslo vinner dermed gullmedaljen i norsk eksportmesterskap. Det minste, men mest folkerike fylket eksporterte for 101 milliarder kroner i 2017.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Hordaland følger tett etter med en samlet eksportverdi på 97 milliarder kroner. Deretter kommer Rogaland og Møre og Romsdal med henholdsvis 80 og 68 milliarder i eksport.
NHO-direktøren mener den langstrakte kystlinjen gir Norge et naturlig fortrinn, som sørger for verdiskaping til hele landet.
– Vi har ingen behov for å sette regioner opp mot hverandre. Det som er veldig tydelig er at Norge lever godt på tilgangen til havet, og det vet de spesielt godt på Vestlandet. Her ligger verdiene i fjæresteinene, sier Almlid.
NHO-direktør Ole Erik Almlid under et besøk ved Kværner-verftet på Stord tidligere i år. Foto: Adrian B. Søgnen (Arkiv)
Årsaken til at Oslo topper listen er blant annet fordi de rene olje- og gassinntektene er tatt ut av analysen. Oslo får nesten utelukkende eksportinntekter fra tjenesteeksport.
Møre og Romsdal mest sårbar
Ser man på eksport per sysselsatt endrer rangeringen seg drastisk. Her dominerer fylkene som for det meste har eksportinntekter fra sjømat, sjøfart og næringer tilknyttet olje- og gassindustrien.
Møre og Romsdal topper listen med god margin. Fylket hentet tilbake 800.000 kroner fra eksport per sysselsatt. På en god andreplass kommer Sogn og Fjordane med 631.000 kroner. Nordland (612.000) og Hordaland (567.000) ender på tredje og fjerde plass.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Eksportintensiteten, som tallene over er en indikator på, forteller noe om hvor avhengige de ulike fylkene er av eksport.
– Den kan si noe om hvor godt næringslivet i fylkene klarer å dra nytte av norsk markedstilgang og norske konkurransefortrinn, skriver analysebyrået i rapporten.
Samtidig viser den også hvor avhengig hvert fylke er av eksport, og kan dermed også gi en pekepinn på hvor sårbar fylkene er for endringer i global handel.
Arbeidsledigheten tilbake til nivå før krisen
I 2014 eksporterte den norske leverandørindustrien tilknyttet olje og gass for nesten 200 milliarder kroner. Året etter kræsjet oljeprisen, og etterspørselen etter varer og tjenester fra petroleumssektoren falt drastisk.
Det siste året har oljeprisen beveget seg oppover mot gamle høyder, og har de siste månedene holdt seg over 60 dollar fatet. Rapporten peker på at økningen i oljeprisen ikke er hovedårsaken til at norsk økonomi har holdt seg stabil i årene etter krisen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Leverandørbedriftenes evne til å vri seg mot andre næringer, i tillegg til økt etterspørsel fra eksport-bedrifter som tjente på en svakere krone, er de viktigste årsakene til at man slapp unna høy arbeidsledighet etter oljekrisen, heter det i rapporten.
Da prisen på norsk råolje sank til rekordlave nivåer, steg samtidig norsk arbeidsledighet til 4,7 prosent – det høyeste nivået på arbeidsledige siden den økonomiske krisen på 90-tallet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Det faktum at vi har klart å omstille oss forteller meg at vi har et omstillingsdyktig næringsliv her i landet. Men krisen er for mange på ingen måte over, presiserer Almlid.
Han mener vi må være forsiktig med male et for rosenrødt bilde.
– Det er mange som fortsatt sliter, og som trenger mer tid til å komme seg ut av krisen. Vi ser røde tall og halvfulle ordrebøker i mange av de viktige bransjene i Norge.
Norge har beveget seg inn i en ny normalsituasjon med hardere konkurranse fra andre land, sammenlignet med det vi har opplevd tidligere, mener NHO-direktøren.
– Vi kommer til å oppleve tøffere konkurranse fra utlandet i årene fremover, sier Almlid.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Aker BP har tildelt Eidesvik en rammeavtale for Viking Prince.
Det skriver selskapet i en børsmelding onsdag.
Kontraktsperioden er for 13 måneder med oppstart i 3. kvartal 2019.
Det er mulighet for forlengelse utover den faste perioden, skriver selskapet.
Onsdag legger oljebransjen tall for risikoivået i Norge, melder Aftenbladet.
Her viser rapporterte tall at det aldri tidligere er blitt rapportert inn færre hendelser som kunne gitt storulykke på norsk sokkel som i 2018.
Resultater fra Risikonivå for norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) viser at det ikke var noen storulykker på norsk sokkel i 2018. Det var 31 hendelser man mener kunne gitt en storulykke – det laveste tallet siden målingene startet i 2000.
Den ferske rapporten viser at det som kalles totalindikatoren – indikatoren for storulykke – er på sitt laveste noen gang.
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet (Ptil) karakteriserer sikkerhetsnivået i bransjen som høyt, og gleder seg over gode resultater.
– Vi ser en positiv trend når det gjelder storulykkerisiko, blant annet med færre hydrokarbonlekkasjer (lekkasjer av olje eller gass, red. anm.). Det var ingen dødsulykker i fjor, og vi ser også en reduksjon i antall personskader for norsk sokkel, sier Myhrvold.
Problemer på land
Ptil-direktøren er likevel ikke helt fornøyd. Hun mener fortsatt det skjer for mange lekkasjer, for mange hendelser knyttet til fallende gjenstander og for mange personskader.
– Vi kan ikke slå oss til ro med dette. Det er ikke godt nok, sier Myhrvold.
Og særlig etterlyser hun bedre resultater fra landanleggene. Fra de åtte landanleggene i Norge ble det rapportert om ti hendeleser som kunne ført til en storulykke, mot ni i 2017.
– På landanleggene ser vi dessverre en økning i skadefrekvensen for alvorlige personulykker. Antall hendelser med storulykkepotensial på landanleggene har dessuten vært stabilt over lengre tid. Jeg oppfordrer anleggseierne og bransjen til å se nærmere på resultatene her, og finne ut hvorfor de ikke beveger seg videre i riktig retning og hva som må til for å få til en forbedring.
Etterslepet øker
RNNP-rapporten viser at det ble registret sju lekkasjer av hydrokarboner som ikke ble antent i 2018, en nedgang fra ti i 2017. Nå er det fem år siden det ble rapportert en lekkasje av hydrokarboner i den alvorligste kategorien (10 kilogram per sekund).
I fjor var det 14 hendelser knyttet til brønnkontroll. Her var 13 vurdert med lavest risiko og én i mellomste.
Når det gjelder skader på konstruksjoner og maritime systemer, ble det registert seks i 2018, opp fra fem i 2017.
Rapporten viser også at etterslepet av forbyggende vedlikehold økte fra 2017 til 2018 – og at det gjelder noen plattformer. For de aller fleste plattformene og landanleggene har få timer etterslep innen forebyggende vedlikehold.
Flere skadet på land
Hverken på sokkelen eller på landanleggene var det dødsulykker i 2018. Totalt ble det registrert 193 personskader på sokkelen, en nedgang fra 204 i 2017. 25 skader ble vurdert som alvorlige i 2018, mot 29 året før.
På landanleggene det registrert ni alvorlige personskader i 2018, opp fra seks i 2017. Målt per arbeidstimer er frekvensen for alvorlige personskader på sitt høyeste nivå siden 2013.
I morgentimene onsdag blir KNM Helge Ingstad sjøsatt igjen, knappe seks uker etter at hun ble hevet i Hjeltefjorden og transportert til Haakonsvern.
– Det har vært en intensiv arbeidsperiode som gjør at vi i dag sjøsetter KNM «Helge Ingstad» i henhold til planen. Vi har dermed frigjort den innleide lekteren, og kan benytte oss av allerede eksisterende infrastruktur ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern, sier kommandørkaptein Håvard Mathisen, prosjektleder i Forsvarsmateriell.
Sjøforsvaret har fortsatt driftsansvaret for fregatten, og det er Forsvarsmateriell som har ledet og koordinert arbeidet med midlertidig tetting av skadene på fregatten, heter det i en pressemelding.
Produksjon av olje fra tette bergarter – såkalt skiferolje – i USA har bidratt både til fallende oljepris og amerikansk oljerekord. Med bruk av vann under høyt trykk og kjemikalier har selskapene kunne produsere store mengder olje, men nå øker presset mot dem. Selv med en oljepris rundt 70 dollar, varsler flere skiferoljeselskap likevel at de vil nedbemanne, skriver Reuters.
Forklaringen er at flere år med høye investeringer har gått utover utbytte til investorene. De krever nå å få sitt: Mer utbytte framfor mer produksjon.
Pioneer Natural Resouces er en av de største produsentene i området som kalles Permian-bassenget vest i Texas og New Mexico. Ikke siden 1998 har selskapet nedbemannet, men nå varsler det kutt i antall ansatte. Hvor mange av de 3200 som må gå, vil ikke Pioneer opplyse, skriver Reuters. Men ansatte har uttalt at det er snakk om rundt 300 personer, eller nesten ti prosent av antall ansatte.
Pioneer vil tilby sluttpakker.
Et annet selskap, Laredo Petroleum, har opplyst at det planlegger å kutte rundt 20 prosent av sine 340 ansatte. Det vil spare selskapet for rundt 30 millioner dollar årlige.
Petroleumstilsynet (Ptil) presenterer onsdag sin årlige rapport med statistikk som brukes til å måle nivået på risiko i petroleumsindustrien. Der vil det blant annet gå fram at det ikke var ulykker eller katastrofer som krevde menneskeliv i 2018, melder Aftenbladet.
Dødsulykker tre år på rad
Vi må tilbake til 7. desember 2017 for å finne forrige dødsulykke. Da omkom en person og en ble alvorlig skadet i en alvorlige løfteulykke på boreriggen Maersk Interceptor.
Året før omkom 13 personer da et helikopter av typen EC225 Super Puma styrtet ved Bergen 29. april. Maskinen var vei fra Gullfaks B-plattformen til Equinor.
30. desember 2015 mistet en 53 år gammel arbeider livet da en bølge traff riggen Cosl Innovator på Troll-feltet. Fire andre ble skadd på kinesisk eide riggen som jobbet for Equinor.
Ptil-sjef Anne Myhrvold på inspiserte moduler til Martin Linge-plattformen på Rosenberg Verft i fabruar 2018. Foto: Jon Ingemundsen
Gjør tallene lettere å forstå
I 2017 viste svar fra ansatte i industrien offshore at de opplevde signifikant økt fare ved 8 av 13 risikoforhold som ble målt i forhold til 2015.
Det framgår av et nytt informasjonsverktøy for formidling av resultater fra RNNP som Petroleumstilsynet lanserte tidligere i vinter. Hensikten er å gjøre det enklere for blant annet selskapene, fagforeninger og vernetjeneste å hente ut statistikk og jobbe for bedre sikkerhet.
Se mer på nett HER.
Høyst vurdering av fare var knyttet til fallende gjenstander, gasslekkasje og alvorlige arbeidsulykker, mens størst økning ble funnet når det gjelder opplevd fare for helikopterulykke.
«I forhold til 2015 er det kun opplevd fare for eksplosjon, radioaktive kilder, kollisjoner med skip/fartøy/drivende gjenstander, sammenbrudd i innretningers bærende konstruksjoner eller tap av oppdrift/flyteevne og fallende gjenstander som ikke viser en negativ utvikling,» slår Ptil fast
Petroleumstilsynet (Ptil) presenterer onsdag sin årlige rapport med statistikk som brukes til å måle nivået på risiko i petroleumsindustrien. Der vil det blant annet gå fram at det ikke var ulykker eller katastrofer som krevde menneskeliv i 2018.
– Vi er kjempestolte over at Color Line setter inn verdens største plug-in hybridskip, sier Nina Moland Andersen, salgs- og markedssjef i Color Line til Fædrelandsvennen.
Da Superspeed ble satt i drift i Kristiansand i 2008 var skipet nytt og innovativt.
Nå ferdigstiller Color Line et hybridskip, med navnet Color Hybrid, som kanskje kan gi et glimt av hvilken type båt som i framtida kan trafikkere Kristiansand-Hirtshals.
Båten skal trafikkere Sandefjord-Strømstad allerede til sommeren.
Her ligger Color Hybrid ved Ulstein Verft. Bildet er tatt i november 2018, dagen etter at skroget ankom verftet – fra Polen. Foto: Ulstein Verft/Nanseth Media
Ladbart skip
Skroget til hybridskipet er bygget på verftet Crist i Polen. Båten ferdigstilles nå på Ulstein Verft i Ulstein kommune i Møre og Romsdal.
– Når skipet legges til kai i Sandefjord, skal det kobles til landstrømanlegget. Da vil batteriene lades. Dermed vil det være mulig å kjøre på strøm i cirka én time – på vei til og fra Sandefjord – gjennom sårbare områder i skjærgården, forklarer Helge Otto Mathisen, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line.
Jarle Auby, «sitemanager» og framtidig maskinsjef på Color Hybrid, understreker at Color Hybrid blir et miljøvennlig skip.
– Energi fra kjølevann og eksos vil blir resirkulert og brukt til å varme opp båten. Alt avfall skal sorteres og skipets egen salat skal produseres på et lite drivhus på toppen av skipet, opplyser han.
Hybridskipet skal kunne hurtiglades på 40 minutter.
Aktuelt for Kristiansand?
Slik blir Color Hybrid seende ut når det er helt ferdig. Foto: Color Line
Nina Moland Andersen tror hybridskipet vil sette en ny standard med tanke på Color Lines framtidige skip.
– Skipet har mange moderne løsninger, som setter en standard for hvordan vi skal tenke framover, sier hun.
– Blir det neste skipet som skal trafikkere Kristiansand-Hirtshals et hybridskip?
– Det er uvisst.
– Har 15–20 år igjen
– Hvor lenge har Superspeed igjen av sin levetid?
– Superspeed er så god som ny, og kan fortsatt ha mellom 15 og 20 år igjen. Om det vil komme et nytt skip før den tid, det er ikke avklart.
– Vil det være mulig å bygge om Superspeed til et hybridskip?
– Det er nok mer aktuelt at det en gang i framtida blir satt inn et helt nytt skip, sier Andersen.
Tusenvis av hestekrefter
Color Hybrid ved kai ved Ulstein Verft i november i fjor. Foto: Ulstein Verft/Nanseth Media
Color Hybrid er 160 meter langt og rundt 27 meter bredt. Båten vil ha plass til 2000 passasjerer, 500 biler og et mannskap på 100.
Når det gjelder antall hestekrefter som kan settes i sving, så varierer det etter hvilken type motor som benyttes – elmotoren eller dieselmotoren.
– Når vi kjører på batterier har vi 3618 hestekrefter per propell, altså totalt 7236 hestekrefter, forteller Jarle Auby.
– Uten batteridrift har vi 8442 hestekrefter per propell, totalt 16.884 hestekrefter, opplyser han.
Til sammenligning har Superspeed 52.000 hestekrefter.
Batteripakken på Color Hybrid er på 4700 kilowattimer (kWh). En Tesla har til sammenligning 75 kWh i sin batteripakke.
Kommunikasjonssjef i Equinor Morten Eek opplyser at det mandag ettermiddag klokken 13.28 oppsto en feil i måleutstyret i turbinene til en gasseksport-kompressor, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det gjorde at vi fikk en stopp i eksportsystemet. Da oppstår det et behov for å fakle produksjonen. Under fakling av gass, oppsto det en lekkasje i en flense, sier Eek.
Dette førte til at de ansatte på plattformen måtte mønstre – det vil si kle seg i overlevingsdrakter og gå om bord i livbåtene. Produksjonen på feltet ble stanset.
– Én time senere var situasjonen avklart. Prosessanlegget var da tømt for trykk. I og med at vi fortsatt jobber med å finne årsaken til gasslekkasjen, og det sannsynligvis vil være behov for reparasjoner, er produksjonen stengt inntil videre. Det er imidlertid ingen planer om å sende ansatte til land, sier Eek.
Hendelsen er varslet til Petroleumstilsynet.
Gassfeltet Aasta Hansteen ligger i Norskehavet. Equinor er operatør på feltet, som startet produksjon like før jul.
Ved full kapasitet vil 23 millioner kubikk gass fraktes fra Aasta Hansteen til Nyhamna hvert døgn, noe som tilsvarer 6 prosent av den samlede norske gasseksporten.
Utbrudd av virussykdommen PD (Pancreas Disease), gjellesykdom, lus og uvanlig høy dødelighet i to merder, reduserte overskuddet i fjor.
Likevel endte selskapet med et overskudd – resultat før skatt – på 56,1 millioner kroner.
– Det er mindre enn året før, men selvfølgelig er det bra. Omsetningen er nesten den samme, mens kostnadene og de biologiske utfordringene større, sier daglig leder Michael Niesar.
Sulefisk driver fem oppdrettsanlegg i Solund kommune i Sogn og Fjordane.
Tidlig utslakting
Normalt er laksen fem-seks kilo når den slaktes ut, men problemene førte til at mye fisk ble slaktet ut allerede da fisken bare var fire kilo.
– Det er for tidlig, og fører til at vi får lavere pris, sier Niesar.
Les også: Gir 88.500 i bonus til de ansatte
Sulefisk har markert seg på å utforske nye produksjonsformer. Blant annet har selskapet tatt i bruk den såkalte Ecomerden, som er et flytende lukket oppdrettsanlegg. Sulefisk tester også dyrking av tare sammen med oppdrettslaks.
– Vi har i tillegg investert mye i luseskjørt som kles rundt oppdrettsmerdene. Det har bidratt til at vi i vår ikke har hatt PD-utbrudd, og hatt mindre lus enn tidligere, sier Niesar.
Selv kom han fra Tyskland til Solund som ung student i 1999. Han ville lære om oppdrettsnæringen og se nærmere på de problemene han hadde lært om som studerte i Tyskland.
Nå er han leder for selskapet med 15 ansatte.
Hele mitt hjerte og hele min sjel
– Jeg er i denne bransjen med hele mitt hjerte og hele min sjel, men jeg må si det er mer slitsomt enn hva jeg tenkte meg første gang jeg kom hit. Det er utfordringer, og jeg er opptatt av å ikke strekke de biologiske grensene for hva fisken tåler for langt, sier Niesar.
Han sier han er minst like opptatt av folkene som jobber med oppdrettsfisken ute i havgapet og i all slags vær.
– Det er bra å ha fokus på fiskevelferd, men vi må ikke glemme de ansatte som hver dag jobber ute på sjøen. Det er et slitt, og de utsettes for store påkjenninger. De gjør den viktigste jobben, mener Niesar.
Sulefisk AS
Infogram
