Dolphin drilling, tidligere Fred. Olsen Energy, fikk et underskudd før skatt på 153,5 millioner dollar i fjerde kvartal, tilsvarende om lag 1,32 milliarder kroner.
Det viser selskapets kvartalsrapport som ble sluppet fredag morgen.
På samme tid i fjor var underskuddet på 56,2 millioner dollar.
Inntektene til det kriserammede selskapet falt fra 47,4 millioner dollar til 38,5 millioner dollar, sammenlignet med samme periode i fjor.
I kvartalet til selskapet en nedskrivning på 74,7 millioner dollar.
Riggselskapet har jobbet i lengre tid med refinansiering for å unngå konkurs.
I slutten av november meldte selskapet at de forhandlet om salg av boreskipet Bolette Dolphin for 2,9 milliarder kroner.
Men bare noen dager senere meldte selskapet at riggkjøperen hadde trukket seg, og at selskapet måtte finne en ny løsning på de finansielle problemene.
Selskapet melder fredag at de fortsetter samtalene med kreditorer og investorer for å løse situasjonen og unngå konkurs.
Det mener Arbeiderpartiets Ruth Grung.
Hun frykter den omstridte nye slaktebåten «Norwegian Gannet» vil forsterke Norge som råvareleverandør, og frarøve muligheten til at fiskeforedlingsindustrien i Norge kan vokse, skriver Bergens Tidende.
– En rapport viste nylig at Norge eksporterer 82 prosent av all laks som produseres i oppdrettsmerdene uforedlet. Fisken er slaktet og sløyd, men ikke filetert eller bearbeidet. Fokus bør være hvordan få denne fisken til foredlingsbedrifter i Norge, som kan skape nye arbeidsplasser, mener Grung.
Hun viser til en sjømatrapport fra konsulentselskapet PwC der det heter at 40 prosent av produksjonen i oppdrettsmerdene på Vestlandet kan hentes av slaktebåten, og transportere den uforedlet til Danmark.
– Da mister vi muligheten til å modernisere og utvikle en effektiv industri. Sjømat Norge påpeker at vi mister over 20.000 arbeidsplasser ved at laksen sendes ut av landet ubearbeidet. Vi må ta verdiskapningen tilbake, mener Grung.
Aps oppdrettspolitisk talsperson Ruth Grung vil vurdere om oppdretterne skal få krav om bearbeiding av laksen i Norge når nye oppdrettskonsesjoner deles ut. Foto: Gidske Stark
– Er det realistisk når EU har høye tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter fra Norge?
– På fileter er tollsatsen to prosent, og for mer bearbeidet fisk er den 13 prosent. Merkevaren Salma laks bearbeides i Norge, og vi klarer å tjene penger på å eksportere den, sier Grung.
Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra, som står bak «Norwegian Gannet» gjennom rederiet Hav Line. Prosjektet har kostet over 800 millioner kroner. Slaktebåten suger fisken direkte opp fra oppdrettsanleggene langs kysten, slakter den og transporterer den til en ny stor pakkebedrift i Hirtshals. Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
– Miljøgevinsten er at hundrevis av pesende vogntog på vestlandsveier erstattes med båttrafikk. Veiene blir tryggere og klimaet spares. Dessuten blir fiskehelsen bedre når fisken slaktes ved merdene.
Etter planen skulle slaktebåten ha vært i ordinær drift i november, men langvarig konflikt mellom Nærings- og fiskeridepartementet om at også fisken av dårligste kvalitet kan fraktes ut av landet, har skapt usikkerhet. Departementet holder fast på at den dårligste fisken må sorteres og «feilrettes» i Norge. Slaktebåten er i drift, men eierne venter på en endelig avgjørelse.
Nå drar Ruth Grung også i tvil om miljøregnskapet er så entydig.
– Dersom fisken foredles i Norge, er det filetene og ikke hele fisken som skal transporteres. Volumene blir halvert, og behovet for is og kasser mindre. Samtidig vet vi at fryseteknikken utvikles, og at fisk i fremtiden kan transporteres på sjøen langt raskere enn i dag, sier Grung.
– Hva mener du Hav Line har gjort feil da de bygget «Norwegian Gannet»?
– De har ikke gjort noen feil, men bare sett hvilke muligheter som lå der. Ap ser det annerledes. Vi vil nå se på om det er mulig å knytte krav om bearbeiding av fisken i Norge når nye oppdrettskonsesjoner gis, sier Grung.
Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent bør ikke stoppes, sier Carl-Erik Arnesen i Hav Line som eier «Norwegian Gannet». Foto: Eirik Brekke
Administrerende direktør i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, mener det er en dårlig idé å bruke «Norwegian Gannet» til å frakte laks til Norge.
– Hva da med klimaet, CO?-regnskapet og hundrevis av vogntog vi kan få bort fra veiene? Fremdeles vil båten være en forbedring for fiskehelse og kvaliteten på fisken, men når vi ser at det regner på Svalbard om vinteren, må hensynet til klimaet veie tyngre, sier Arnesen.
– Er motstanden mot «Norwegian Gannet» nå så stor at dere frykter at hele prosjektet må droppes?
– Det håper jeg ikke. Vi har mange forkjempere også, som forskere, fagmiljøer, miljøbevegelsen, fagbevegelsen, politikere fra Vestland Høyre. Det er jo egentlig bare å se i regjeringsplattformen, der bærekraft, innovasjon og grønn omlegging samlet er nevnt over hundre ganger, sier Arnesen.
Hav Line har nå foreslått en løsning der den dårligste fisken, såkalt produksjonsfisk, sorteres ut ved mottaket i Hirtshals, og sendes tilbake til Norge for bearbeiding.
– Det håper vi vil tilfredsstille kravene fra Nærings- og fiskeridepartementet. Den store gevinsten med «Norwegian Gannet» er miljøet, bedre fiskehelse og bedre kvalitet på fisken. Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent laks bør ikke stoppes, sier Arnesen.
Digital transformasjon diskuteres, drøftes og innføres over en lav fjøl på tvers av organisasjoner i hele verden. Den maritime sektor er ikke annerledes, den største forskjellen er nok at vi er litt treigere enn andre industrier.
Foredragsholdere snakker om selskaper som Apple, Microsoft, Amazon, eksemplene som brukes er fantastiske og til dels umulig å forstå at er mulig, selv den mest usikre CFO blir overbevist. Når prosjektene først starter skjønner vi ikke hvorfor det tar så lang tid eller hvorfor hele prosjektet feilet.
Er det fordi vi fokuserer feil, eller fordi vi satser for høyt? Jeg tror det er fordi vi rett og slett tror at den digitale transformasjonen skjer uten at vi har den fulle forståelse for å skape en slik suksess, og at vi er avhengig av å endre hvordan vi tenker.
Samhandling mellom IT og forretning
For å få en suksessfull implementasjon av digitalisering er det krav til både endringsvilje og en god kombinasjon mellom forretningen og de riktige ressursene innenfor IT. Det er to hovedkategorier for å realisere digital transformasjon.
Den tradisjonelle modellen viser til at forretningen ber om nye funksjoner fra IT. Det motsatte er hvor IT er et satsingsområde og utvikler digitale løsninger som skal effektivisere organisasjonen. Mens den forretningsdrivende modellen skaper liten suksess for kreative og fremtidsrettet utvikling, vil det i et IT-drevet digitaliseringsløp være behov for å øke investeringen for å klare å skape nye muligheter. Ofte kommer det flere muligheter enn organisasjonen er klar for å utnytte.
Kombinasjon
Klarer man å kombinere IT og forretningen vil innovasjonen ofte ta noe lenger tid, men muligheten for å realisere prosjekter med suksess er betraktelige høyere. Arbeidsmetodikken er også viktig for å skape gode resultater. En digitalisering satsning bør gjerne deles opp i flere faser basert på behov.
Ifølge Gartner har halvparten av alle CEOer ikke noe mål på digital suksess i bedriften. 56 prosent av de som har etablert mål ser en forbedring på inntjeningen sin. I samme undersøkelse spurte Gartner bedriftslederne hvem som ble utfordret av styret for å fokusere på digitalisering, 47 prosent mente de ble presset av styret, 20 prosent av disse hadde digitalisering som høyeste prioritet, og 22 prosent hevdet at digitalisering var kjernen til deres forretningsmodell. Selskapene som suksessfullt implementerte digital teknologi så ikke på det som noe ekstra, men som en nødvendighet for fremdeles å være relevant i markedet.
Den store forandringen
I mangel på gode oversettelser av ordet «digital disruption» er det viktig å fremheve betydningen av de som ser muligheter ingen andre ser, og tar avgjørelser for å endre den prosessen vi har fulgt i alle år for å effektivisere organisasjonen. Spørsmålene som må stilles i dagens teknologi er ikke de samme som vi brukte for 1, 4 eller 8 år siden. I dag kan være den dagen hvor konkurrenten kommer på markedet for å ta over for det du gjør i morgen.
Gründer og daglig leder i Hitecvision, Ole Ertvaag, elsker Max Utbytte.
De flirer godt, hyttenaboene i Sirdal, når Ole Ertvaag står på trappa og brøler: «Ma-ax! Max Utbytte!»
Max Utbytte er hans beste venn. Retrieveren med det ikke spesielt tilfeldige navnet er like begeistret hver gang Ole Ertvaag (55) kommer hjem til Kong Haralds gate på Madla i Stavanger.
Hvis han kommer hjem, skriver Aftenbladet.
«Det-sko-pigede-bare-mangla!»
– Jeg vet at det er en floskel, men det blir jo sånn at jobb og fritid glir fullstendig over i hverandre. Eli og jeg har aldri helg eller ferie, samtidig som vi har mer ferie enn andre. Men kanskje ikke i helgen eller om sommeren. Og jeg er jo alltid tilgjengelig. Det krever investorene mine, nesten alle er i utlandet, halvparten i USA, og du vet tidsforskjellen.
– Oppføre seg! Det er poenget. Alle hos oss skal oppføre seg. Og ingen skal klage på skatten. Mine ansatte sitter på den grønne grein, de tjener ekstremt godt, og jeg krever mye av dem. Men vi skal oppføre oss! Derfor har vi et intern-program som heter «Det-sko-pigede-bare-mangla!» Vi skal holde det vi lover, og vi skal «plan the work og work the plan». Men det kan jeg jo komme tilbake til.
Max Utbytte blir like begeistret hver gang han ser Ole Ertvaag. Foto: Ole Ertvaag
Den store helten
Snakker du med Ole Ertvaag – eller lytter, da – så dukker navnet Jon Gjedebo raskt opp.
Kortversjonen er sånn: som 26-åring fikk Ole Ertvaag jobb som finansdirektør i Jon Gjedebo sitt oljeserviceselskap Hitec. Der jobbet han helt til det svært vellykkede selskapet ble solgt til National Oilwell i 1999. Gjedebo og Ertvaag fortsatte samarbeidet med å etablere oppkjøpsfondet Hitecvision i 2002. Sammen er de fortsatt største aksjonær gjennom sitt felleseide selskap Real Capital, som har 61 pst eierandel i Hitecvision.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ole Ertvaag
Utdannet ved BI, 1987-kullet. 32 år etter har han ikke hatt tid til å fullføre. Han mangler noe få studiepoeng
Gift med Eli Lilleeng Ertvaag. De har to voksne barn.
Startet Hitecvision i 2002. Har hatt stor suksess med å bygge opp mange selskaper. Siste store satsing er oljeselskapet Vår Energi.
Ertvaag er ihuga Stavanger-patriot og kan ikke tenke seg å bo noe annet sted. Bor i det samme huset på Madla som har gjorde som 25-åring. (Men har kjøpt og slukt fire naboeiendommer.) Trolig Stavangers mest verdifulle boligeiendom med en prislapp anslått til 70 millioner kroner.
Høyeste inntekt i Stavanger i 2017, på vel 51 millioner kroner. Likningsformuen er 257 millioner kroner.
Ifølge Kapital er han god for 2,7 milliarder kroner, opp fra 2,2 mrd året før.
Han har i flere år vært Stavangers største personlige skatteyter. I fjor betalte han 18,8 millioner kroner i skatt.
Hans private investeringer er samlet i Eføy Investering AS.
Er også stor eiendomsinvestor sammen med broren John Arild Ertvaag.
Tore Gjedebo, sønnen til Jon Gjedebo, har tidligere varslet at han ønsker å selge sin andel av Hitecvision, men det har foreløpig ikke skjedd.
– Jeg var ung da jeg begynte å jobbe for Jon, og han har lært meg alt.
– Han vil alltid være min store helt. Noe av det viktigste for å lykkes er å skape en bedrift hvor selskapets blåruss respekterer rødrussen – og omvendt. Dessuten hvor viktig entusiasmen er! Den gir enorm avkastning. Jeg pleier å si til mine folk at av de uviktige tingene i livet så skal Hitecvision være det viktigste. Jeg kan ikke være nummer tre eller fire. Men familien må få komme før jobben, da.
Private equity
Hitecvision er et private equity-selskap. Det er et oppkjøpsfond som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs. De er ofte direkte engasjert i driften av selskapet. Poenget er å kjøpe og bygge opp selskaper til attraktive salgsobjekter – og tjene penger på salget.
Hitecvision er store. Større enn alle de andre i Norge til sammen. Ja, det er et av Europas største innen olje og gass. De forvalter nær 50 milliarder kroner i fem ulike fond.
Foto: NTB/Scanpix
– Vi driver med risikokapital. Det ordet er jo positivt ladet, mens «private equity» har en negativ klang for mange. Men jeg tror ikke alle vet hva vi holder på med. Det er nemlig ikke sånn at vi kjøper bedrifter for å slakte dem. Tvert imot – den eneste måten å tjene penger på er å bygge opp selskaper – etablere flere arbeidsplasser. Vi er serie-entreprenører. Vi bygger bedrifter om og om igjen.
Hitecvision har opp gjennom årene kjøpt og etablert over 150 selskaper.
– Nærmere 100 av disse har vi selv bygget opp fra bunnen. Det er svært viktig for oss at vi samarbeider med entreprenører. Som investor kan det av og til være fristende å satse på et prosjekt. Kjøpe en rørledning, kjøpe en rigg eller hva det kan være, med tanke på god fortjeneste. Men det er ikke oss. Vi bygger bedrifter.
Les også: Hitecvision: Dukker det opp gode muligheter, er vi klar
Bare olje og gass
Ertvaag og hans 22 partnere i Hitecvision driver innen olje og gass. Og bare det.
– Vi har klare løfter til investorene våre, og de viktigste er disse: Vi jobber alltid med entreprenører, vi skal tredoble kapitalen til investoren i løpet av fem år, vi jobber alltid i kjente farvann, altså olje og gass i Nordsjøen. Vi satser også egne penger. Og vi skal oppføre oss.
Fakta
Investeringene
I 2015 og 2016, de to årene etter oljeprisfallet, investerte Hitecvisions industriselskaper knapt 10 milliarder kroner.
I 2017 og 2018 investerte selskapene 46 mrd kroner.
Fra 2019 og i tre år til skal det investeres totalt 105 mrd kroner fra de ti industriselskapene der Hitecvision er medeier.
Av disse skal 65 investeres i Vår Energi og 12 mrd i CapeOmega.
Hitecvision har 50 investorer. 90 prosent av pengene kommer fra utlandet. Investorene er ofte pensjonsfond, kanskje fra universiteter i USA. Fire oljefond har også pengene sine hos Ertvaag og Co.
– Vårt løfte er at investorene skal få 25 prosent avkastning på kapitalen sin. Med en så høy avkastning så sier vi også at det er en risiko for å tape penger. Det er derfor det heter risikokapital. Jeg kan ikke garantere 25 pst, bare love det og jobbe knallhardt med å holde det vi lover. Over årene viser det seg at jeg holder 70–80 prosent av lovnadene mine.
Ifølge Ertvaag bygger private equity på en ganske høflig metode.
– Modellen er sånn: En profesjonell investor tegner kapitalen sin hos Hitecvision. Betingelsen er at også jeg og mine partnere satser vår kapital, og at det er min og mine partneres kapital som ryker først dersom investeringen slår feil. I tillegg skal investoren ha 8 prosent årlig avkastning. Og på toppen av det hele: Etter at investoren har fått tilbakebetalt investert beløp, og man begynner å få en avkastning, så får investoren 80 prosent mens vi sitter igjen med 20 prosent. Kjempebetingelser!
OK. Investorene er happy, og partnerne i Hitecvision eier 20 prosent av hele oppsiden.
Det kan bli mye penger når du har investert 50 milliarder kroner…
– Dette høres jo svært så sympatisk og snilt ut. Men dere har vel også investert feil, og både tapt penger og gjort folk arbeidsløse?
– Selvsagt har vi tapt penger og noen bedrifter er lagt ned. Som sagt, vi driver med risikokapital. Da må man ikke være redd for å tape penger. Men vi har aldri gått inn med vonde hensikter. Selv om alle kanskje ikke er enige, så har vi alltid prøvd å oppføre oss.
10 pluss 20
Akkurat nå har Hitecvision investert i 10 større industriselskaper og 20 små og mellomstore produkt- og teknologiselskaper. Oljeprisfallet fra 2014 har gjort at Hitecvision har vært eier lenger enn de vanlige 4–5 årene. Men 90 prosent av investeringene er gjort i store oljeselskaper som Vår Energi og Cape Omega
Fakta
Investeringene
I 2015 og 2016, de to årene etter oljeprisfallet, investerte Hitecvisions industriselskaper knapt 10 milliarder kroner.
I 2017 og 2018 investerte selskapene 46 mrd kroner.
Fra 2019 og i tre år til skal det investeres totalt 105 mrd kroner fra de ti industriselskapene der Hitecvision er medeier.
Av disse skal 65 investeres i Vår Energi og 12 mrd i CapeOmega.
– 12 av de 20 mindre selskapene skal selges i løpet av 24 måneder. Og jeg vet hvem som skal kjøpe, det har jeg fortalt dem flere ganger i løpet av de siste årene. Haha!
Les også: Hitecvision skal selge Apply Sørco og 11 andre oljeserviceselskaper
– Det har vært noen harde år etter 2014?
– Verdien av investeringene i våre 20 små og mellomstore bedrifter har gått ned med flere hundre millioner kroner. Hvor mye vet jeg ikke nøyaktig før vi har solgt. Vi har satset 1,4 milliarder kroner på å holde liv i disse selskapene – de fleste av dem i Rogaland. Den samlede verdien til industriselskapene våre har økt betraktelig de siste årene, så i sum ser det ikke galt ut.
Ved siden av salgsprosessen vil tunge investeringer dominere 2019 for Hitecvision.
– Betydelige investeringer! Våre 10 industriselskaper skal investere til sammen 105 milliarder kroner de neste fire årene. Det største selskapet i porteføljen vår, Vår Energi, skal alene investere 65 milliarder.
Knallhard disiplin
Det er 70 medarbeider i Hitecvision. 30 av dem er i Oslo. Det er 23 partnere, og det inkluderer folk som Atle Eide, Ola Sætre, Kjell Erik Endresen, Egil Stokka, Gunnar Halvorsen, Tor Espedal, Pål M. Reed og Alf C. Thorkildsen.
– Det unike skjer når vi setter sammen team som består av både unge ekstremt flinke og litt halvnaive ferskinger og erfarne 50–60 åringer, de som er noe – som har erfaring. Snittalderen hos oss er 36–37 år. Det viktigste er ikke gjennomsnittsalderen, men at man har begge disse gruppene. Det er den mest lønnsomme sammensetningen av kunnskap og erfaring.
– Vi ansetter stadig unge nyutdannede, og vi har noen ansettelses-tester som er helt ville. Vi konstruerer kompliserte caser og ber dem regne på det. Jeg prøvde meg på en av testene, og hadde ikke en sjans, haha!
– Dere har voldsomme krav til ansatte, og vil stadig ha inn nye og unge folk. Det betyr vel at mange må slutte hos dere?
– Ja, det skjer jo at vi blir enige om at vedkommende bør arbeide et annet sted. Det bør skje uten for mye dramatikk og uten av vedkommende får økonomi-panikk. Så i de fleste tilfellene betaler vi lønnen deres til de har fått seg en annen jobb.
– Hvor mange har du hatt den samtalen med i 2018?
– Seks-sju personer.
– Og du betaler lønnen deres kanskje i årevis?
– Dette er flinke folk som lett får ny jobb. Men det hender vel at vi betaler i sju-åtte måneder.
Klimafornekter?
Vi må jo snakke om det.
– Jeg er absolutt ingen klimafornekter. Tvert imot tror jeg på menneskeskapte klimaendringer. Nå er alle opptatt av dette, og heldigvis også ungdommen. Det må vi oppfordre dem til, for det er dem vi er avhengige av for å tvinge fram nødvendige endringer.
– Ja, oljen går inn i solnedgangen. Men husk at det er mange soloppganger før det skjer! Vi må være entusiaster, vi i Stavanger, en liten by i et lite land som gjennom 50 år har bygget opp en verdensledende lønnsom industri, vi må fortsatt stå på!
– Og utvinne stadig mer olje og gass?
– Ja, men reinest mulig! Og det skjer jo nå, med stadig bedre teknologi. Men selv om olje og gass aldri blir helt rein, er det viktig å få den mest mulig rein. Det er også mest lønnsomt.
– Hvorfor?
– Fordi en reinere olje tiltrekker seg de beste folkene og mer kapital. Min erfaring er at de beste bedriftene er de som tiltrekker seg unge mennesker som krever mer av sin bedrift enn lønn. Det blir også mulig å hente kapital fra investorer som i utgangspunktet egentlig ikke vil investere i vår bransje.
– Kan det tenkes at Hitecvision satser på fornybar energi eller andre klimavennlige investeringer?
– I teorien, ja. Men vi har ingen konkrete planer om det nå. Det er også problematisk fordi det vil bryte med prinsippene våre. Et en dem er å gjøre det vi kan. Og det er olje og gass. Og jeg tror at vårt lille bidrag til klimautfordringene blir større med å jobbe videre med utfordringene som oljeindustrien har de neste årene.
– Dessuten er jeg som folk flest, jeg går på akkord med prinsippene mine. Men jeg tenker at bidraget mitt til samfunnet er å hente inn 50 milliarder kroner, og mesteparten går til selskaper her i distriktet. Selvsagt også til miljøvennlige teknologiløsninger. Jeg gjør heller det enn å slutte å kjøre bil, eller noe.
Oppføre seg
Ertvaag kommer stadig inn på oppførsel.
– Vi vet egentlig alle hva god oppførsel er. Den aller viktigste gode oppførselen for oss i Hitecvision er å ta vare på pengene til investorene våre. I det daglige er det også god oppførsel å være godt forberedt til møter. Eller takke nei til møter du ikke er forberedt til. Dokumentene skal være lest. Tall skal være gjennomanalysert, og riktige.
Der inngår også at Hitecvision støtter en god sak.
Ole Ertvaag. Foto: NTB/Scanpix
– Det er ikke sånn at vi før jul sender en sjekk til et godt formål. I stedet satser vi fem millioner kroner i året på å få fem tidligere rusmisbrukere inn i arbeidslivet hvert år. Nå åpner vi det fjerde sykkelverkstedet «PÅHJUUL» i Sandnes, i samarbeid med Kirkens Bymisjon . Dette er noe våre folk også skal være opptatt av i jobbhverdagen. De ansatte i Hitecvision har ansvaret med å drive disse bedriftene, på lik linje med ansvaret som aksjonær i Aarbakke eller Apply. Vi er i en hard og kald bransje. Dette skal veie litt opp for det og minne oss på at Hitecvsion bare er det viktigste av det som er uviktig her i livet.
Lidenskap og resultater
Ertvaag klarer ikke å gjøre ting halvt. Derfor må han velge med omhu.
– Forretningsmessig gjør jeg to ting utenom Hitecvision. Det er bilene og eiendommer. Alt jeg gjør handler også om entusiasme og lidenskap. Bilene er absolutt det.Så er det fotballen. Manchester United! Og nå Ole Gunnar Solskjær!
– Det er jo fantastisk. I 13 år har jeg nå hatt sesongkort og sete på Stretford End. Jeg elsker det. Brøler «Ned med eierne!» sammen med de andre der. Jeg er jo alt som er galt, høyremann, kapitalist. Men på stadion er det bare to ting som gjelder. Og det er lidenskap og resultater. Og det kjenner jeg igjen!
Denne saken er tidligere publisert i Stavanger Aftenblad.
– Eit utruleg spennande forskings- og utviklingsprosjekt.
– Vår oppgåve er å utvikle og produsere sikre og rimelege forankringssystem, seier salssjef Øyvind Ryste ved Rolls-Royce i Brattvåg på Sunnmøre til Nett.no.
Sintef-testing
Han seier at det framleis er streng konfidensialitet rundt prosjektet, men litt kan han likevel seie.
– Vi ser blant anna for oss tre forankringspunkt, og vi har starta testing ved Sintef i Trondheim.
– Vi har god tru på at dette kan verte stort for vår bedrift.
Rolls-Royce i Brattvåg har i stor grad levert utstyr til olje- og offshoreindustrien. Etter eit par tunge år, har bedrifta fått eit løft gjennom bestilling av ei rekkje forankringssystem til riggar.
Ser også på havoppdrett
Men plassjef Charles Kvalvik seier at det også er viktig at bedrifta no ser seg om etter produkt i andre næringar.
– I tillegg til forankring av flytande vindturbinar, ser vi på oppdrett som interessant for oss.
– Oppdrettsanlegga vert stadig større, og vert også flytta lengre til havs. Då trengst det solid forankring. Der kjem vi inn.
Kvalvik seier at bedrifta sin unike kompetanse på forankringsløysingar kan brukast innanfor ei rekke felt.
– Ja, vi ser på fleire ulike område, men det er på offshore vind og offshore oppdrett vi trur mulegheitene er størst.
Viktig omstilling
Rolls-Royce i Brattvåg samarbeider tett med I. P. Huse på Harøya om utvikling og produksjon av forankringssysten.
Dagleg leiar Morten Hopland seier at det er viktig å omstille seg ved å tilby produkt utanfor olje- og offshoreindustrien.
– Vi har som mål om at desse bedriftene skal vere liv laga i mange tiår framover, så då må vi også vere i forkant med utviklinga.
Han seier at teknologien kan brukast på mange område.
– Vi har løysingane til alt som flyt og som må forankrast.
Aker Solutions melder om sterk omsetning i fjerde kvartal.
Kvartalsrapporten for siste periode 2018, som ble sluppet fredag morgen, viser at omsetningen steg fra 6,44 til 6,95 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Brutto driftsresultat (EBITDA) steg fra 458 til 483 millioner kroner.
Resultat etter skatt økte fra 19 til 178 millioner kroner.
Selskapet skriver i sin kvartalsrapport at det er tegn til bedring i det globale markedet, og at flere prosjekter godkjennes.
Aker BP har utløst den første av åtte opsjoner på én måned for riggen Safe Scandinavia på Ula-feltet.
Verdien av opsjonen er på 4,5 millioner dollar, tilsvarende om lag 40 millioner kroner, skriver Prosafe i en børsmelding.
Det var i midten av august i fjor at riggen startet en syv måneder lang operasjonsperiode på feltet.
Nå blir den værende i Nordsjøen til slutten av April 2019, melder Prosafe.
Safe Scandinavia ble bygget i 1984 hos Aker Verdal etter et Aker H-3.2E-design, og er en såkalt halv nedsenkbar Tender Support Vessel (TSV).
Innretningen skal innkvartere arbeidere ved Ula-plattformen, og har 583 sengeplasser.
Aker BP er operatør for Ula-feltet som ligger sør i Nordsjøen, nordvest for Ekofiskfeltet.
Slik det har blitt skrive om i mange medieoppslag, fann Arbeidstilsynet ei rekkje grove lovbrot på Fitjar Mekaniske då dei var på tilsyn i november 2017, skriv Stord24.
Sidan då har det vore ein lang prosess med pålegg og korrespodanse fram og tilbake mellom Arbeidstilsynet og Fitjar Mekaniske.
– Ikkje god nok kontroll på tryggleiken
Men no, godt over eit år etter tilsyna, får verftet kraftig smekk på pungen som følgje av lovbrota. Tilsynet har varsla at Fitjar Mekaniske kjem til få eit lovbrotsgebyr.
– Dei har fått mange pålegg, og mykje er gjennomført. Men no kjem dette i tillegg, på bakgrunn av at dei har gjort ei straffbar handling. I staden for å politimelde dei gir me eit gebyr, fortel seniorrådgjevar i arbeidstilsynet, Bjørg Roska.
– Kva går dei straffbare handlingane ut på?
– Bakgrunnen er tryggleiksmanglar på maskinane. Dei har ikkje god nok kontroll på tryggleiken, og mangla vernedelsek på maskinane. Det er noko me ser på som svært alvorleg.
– Fitjar Mekaniske har ein veldig gammal maskinpark. Men likevel har dei ein plikt til at maskinane er oppe til dagens standard når det gjeld sikring og bruk av vernedeksel, seier Roska.
Kan gi opptil 1,5 millionar i bot
Ho vil ikkje ut med størrelsen på lovbrotsgebyr dei vurderer å ilegge Fitjar Mekaniske.
– I og med at dette ikkje er eit endeleg vedtak så vil me ikkje opplyse om dette no. Vedtaket kjem i løpet av neste veke, då ser eg ikkje noko grunn til å unnta desse opplysningane.
Ho seier på generell basis at slike gebyr kan vere alt frå 50.000 kroner til opp mot nærare 1,5 million kroner.
– Grove tilfelle der det er brot på tryggleiken skal ikkje ligge under 100.000 kroner, seier Roska.
Kjenner seg forskjellsbehandla
I følgje verftsdirektør Hugo Strand er det snakk om «eit enormt lovbrotsgebyr». I eit svarbrev til Arbeidstilsynet går han hardt ut mot det han meiner er forskjellsbehandling av Fitjar Mekaniske i forhold til andre skipsverft.
– Fitjar Mekaniske er sterkt kritisk til Arbeidstilsynet sin «kampanje» mot oss. I enkelte presseoppslag kan det synast at Arbeidstilsynet følgjer opp Fitjar Mekaniske langt hyppigare enn andre norsk verft, skriv han.
Hugo Strand utdjuper dette overfor Stord24.
– Eg ber arbeidstilsynet greie ut om kor ofte dei har vore på Fitjar Mekaniske i forhold til andre plassar. Me kjenner ein del andre skipsverft, så det er ikkje utan grunn me stiller dette spørsmålet.
Han fortel at han no vil prøve å få eit møte med Arbeidstilsynet før dei fattar endeleg vedtak i saka. Han reagerer sterkt på boten dei risikerer å få.
– Eg synest det er totalt urimeleg at dei vurderer å legge i oss ein sånn reaksjon når me har følgt pålegga og retta oss etter dei.
– Denne saka kjem ikkje me til å gi oss på. Me har hatt inne sjølvstendige HMS-ekspertar som har hjelpt oss når det gjeld risiko. Dei fortel at sakshandsaminga hos Arbeidstilsynet er noko heilt anna enn konkrete døme som er gjort nyleg på andre verft, seier Strand.
Har blitt strengare
Bjørg Roska i Arbeidstilsynet vil ikkje svare på skuldingane frå Strand, men påpeikar generelt at dei kjem med strengare sanskjonar mot slike lovbrot no enn tidlegare.
– Me har stramma inn på reaksjonsbruken vår. Me gir mange gebyr no, og det er mange bedrifter som reagerer på det. Tidlegare kom me inn og gav pålegg, og så skjedde det gjerne ikkje noko meir, og lovbrota fekk halde fram. Difor gir me no gebyr på gjentekne og grove lovbrot.
Ho seier lovbrota må vere grove for at dei skal kunna gi slike store gebyr.
– Det er veldig spesielle beviskrav i disse sakene, og det skal vere ein viss grovheit og klander for å ileggje eit slikt gebyr.
Hilde Øvrebekk
har jobbet som oljejounalist i en årrekke. Hun er nå fast kommentator i Stavanger Aftenblad.
På onsdag denne uken var “halve Norge” samlet i London for å høre om hvor mye penger Equinor tjente i fjor. Konsernsjef Eldar Sætre fortalte at selskapet har levert utover alle forventninger.
Det skyldes at de har kuttet kostnader, og at oljeprisen gikk opp betydelig sammenlignet med foregående år. Selskapet har aldri hatt så mye kontanter, og de venter at det skal gå godt også framover.
Vi nyter alle godt av dette. I fjor tjente staten 264,1 milliarder kroner fra kontantstrømmen fra oljeindustrien. Bare utbyttet fra eierandelen i Equinor var på 14,8 milliarder kroner.
Mye penger
Inntektene fra olje og gass utgjør 21 prosent av statens totale inntekter. 41 prosent av eksportinntektene i Norge kommer fra olje- og gassnæringen.
Vi har spart over 8600 milliarder kroner i Oljefondet, som skal sikre at vi har penger til å lette på pensjonsforpliktelsene i mange år framover.
Oljeindustriens ypperste talsmann, administrerende direktør i Norsk olje og gass Karl-Eirik Schjøtt Pedersen, liker å trekke fram hvor mye vi har tjent på olje og gass. Og i fjor sommer la bransjeorganisasjonen ut en video der budskapet var: «Det er kun én ting som kan erstatte oljen: Nye olje- og gassfelt».
Oljeindustrien fortsetter å snakke om penger. Men mens den eldre generasjonen ser tallene, ser de unge klima.
Stans i oljeleting
I oktober i fjor vedtok AUF å kjempe for en styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035. Venstre og KrFs ungdomspartier vil ha full stans i oljeleting og nei til alle nye konsesjoner på norsk sokkel.
Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Grønn Ungdom og Rød Ungdom krever at Norge ikke skal åpne nye olje- og gassfelt.
På Solakonferansen i januar sa IKM-grunder Ståle Kyllingstad til Dagens Næringsliv at han var «sjokkert» over AUF og de andre ungdomspartiene.
Han mener skoleverket har sviktet når så mange unge ikke har skjønt betydningen av oljesektoren for norsk økonomi.
AUF-leder Ina Rangønes Libak svarte på Kyllingstads anklager om uvitenhet med at det «sjelden blir god dialog når man klistrer merkelapper på hverandre». Hun sier at ungdommene ikke er naive, men at de ønsker seg en dialog om hvilken plan oljebransjen har for å hindre arbeidsledighet når omstillingen skjer.
Omdømme
Tidligere denne uken holdt Sigbjørn Aanes, tidligere Erna Solbergs høyre hånd og nå partner i First House, et innlegg på Offshore Strategikonferansen i Stavanger. Der snakket han om industriens omdømme og kommunikasjonsstrategi.
Han sa at en av de tingene oljeindustrien sliter med er å lytte. De er veldig flinke å gi svar, men hører ikke på andres argumenter. Det er en opplevelse både de yngre har og som det også snakkes om i stortingskorridorene, ifølge Aanes.
Oljeindustrien har også klart å vende folk mot seg, spesielt i Nord-Norge. Der har de skapt forventninger og reist rundt med løfter som ikke har blitt innfridd.
Er omdømmet til oljeindustrien høyere eller lavere enn oljeprisen, spurte Aanes.
Lavere oppslutning
Og tallenes tale er klar. I januar utførte Sentio på oppdrag fra Klassekampen en spørreundersøkelse som viste at 59 prosent ikke mente Norge bør stoppe letingen etter nye olje- og gassforekomster.
Det er et flertall, men snur man det på hodet er det 31 prosent som mener at vi bør slutte. Og sammenligner vi med 2011, var det en oppslutning på hele 88 prosent for oljeindustrien. Det er en ganske dramatisk endring.
I Oslo mente 49 prosent at det er riktig å stanse jakten etter nye olje- og gassforekomster.
Nylig gikk Arbeiderpartiets Espen Barth Eide ut og sa at vi må tåle å diskutere leterefusjonsordningen. Han ble kjapt sablet ned av sin egen partileder Jonas Gahr Støre.
Skatteregimet for oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
De unges inntog
Men det er verken Barth Eide eller Støre som er de framtidige lederne. Det er de unge som skal styre landet om noen år, og det er blant disse skepsisen til oljeindustrien øker. Til og med i Unge Høyre snakkes det om vern av Lofoten og Vesterålen, ifølge Aanes.
Aanes mener at det som preger industrien mest er at de har vært for opptatt av de som allerede har makt. De har glemt de som kommer til å få makt. De unge snakker de ikke med, men til.
De unge er ikke dumme. Det er flere som har pekt på Equinors reklamer det siste året, der selskapet beskriver seg selv som «et bredt energiselskap». Det er selvfølgelig positivt at Equinor investerer i sol og vind, men disse investeringene utgjør i dag 5 prosent av alle investeringene, ifølge Sætre. Målet er 15–20 prosent innen 2030, gitt at det er lønnsomt nok.
Beskjeden er egentlig at selv om vi skal investere litt mer i fornybar energi, skal vi fortsette med olje og gass i flere tiår framover.
Omstilling og olje
Mens Oljedirektoratet sier at vi bare har utvunnet halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel og har 50 år igjen, vil AUF-lederen ha svar på «hvordan man når 1,5-gradersmålet uten omstilling.»
Oljeindustrien er opptatt av å rekruttere de unge. Men de unge velger ikke lenger en industri de ikke har tillit til.
Derfor må industrien finne en ny måte å snakke med de unge på. De er nødt til å lytte, og gi svar på spørsmålene. Kanskje til og med tørre å ta diskusjonen om leterefusjonsordningen.
Vi på Vestlandet kan le av de i oljeskyggen som tror at pengene bare ruller inn i Oljefondet. Men det er ikke lurt å le for høyt og sette merkelapper på andre.
Å snakke om penger er ikke nok.
Katrine Trovik er sjef for bedriftsmarkedet til DNB mellom Kristiansund og Arendal, og dermed hele Vestlandet.
På kundelisten står alt fra verft til utstyrsleverandører og fergeoperatører – nesten alt av landbasert næringsliv som ikke faller direkte inn under shipping, olje- og gass og fiskeri.
Oljeprisfallet i 2014 merket de veldig godt, og de to påfølgende årene var det få lyspunkter.
– Vi merket oljesmellen godt. Generelt kan du si at det var i denne regionen vi tok den største andelen av tapene for bedriftsmarkedet, sier Trovik til Sysla.
I DNBs kvartalsresultat som kom i dag vises et resultat på nærmere 6,9 milliarder kroner i fjorårets fjerde kvartal, en økning på en halv milliard kroner fra samme periode året før.
– 2018 var året som ble bedre enn mange hadde fryktet, sier konsernsjef Rune Bjerke.
Han viser til de betydelige svingningene i de internasjonale finansmarkedene, som blant annet resulterte i et bratt børsfall på slutten av fjerde kvartal.
Les mer om tallene i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Nøkkeltall fra DNB ASAs resultatregnskap for fjerde kvartal 2018.
Tall for samme periode 2017 i parentes.
* Driftsinntekter: 13,502 milliarder kroner (13,278 milliarder kroner)
* Driftsresultat: 6,872 milliarder kroner (6,374 milliarder kroner)
* Resultat før skatt: 7,136 milliarder kroner (6,823 milliarder kroner)
Ser den elektriske revolusjonen i tallene
Også for DNBs avdeling på Vestlandet går det godt. I 2017 snudde det, og tallene for 2018 er enda bedre.
Topplinjen for bedriftsmarkedet i Troviks region gikk fra litt over 2 milliarder til 2,3 milliarder kroner.
Det inkluderer alt fra renteinntekter, valutaforretninger og garantier for de 20.000 kundene, og innebærer en bedring på 13 prosent sammenlignet med 2017.
Nettoresultatet før skatt og tap økte enda mer, fra 1,347 milliarder til 1,579 milliarder. Det er 17 prosent opp.
Det interessante med årets resultat for bedriftsmarkedet for Vestlandet, er at den elektriske revolusjonen til sjøs vises igjen i tallene.
– Da vi så gjennom tallene sto det ganske klart frem, sier Torvik.
Kjennskap ga større mulighet til å ta risiko
Før 2014 var det stort sett offshorebåter som ble bygget ved norske verft, og veldig mye av leverandørindustrien rundt var rettet mot offshore.
Da bunnen falt ut av det markedet, og det plutselig var alt for mange offshorebåter i markedet, måtte verftene omstille seg fullstendig.
Det måtte også utstyrsprodusentene.
Trovik sier de har lagt mye innsats i å kjenne bedriftene og verdikjedene inngående. Det har ført til at de har vært i stand til å ta mer risiko enn hvis de bare hadde brukt kalkulatoren.
– Og nå ser vi at det begynner å gi avkastning, sier Trovik.
Også på verftssiden har det vært svært tøffe tak.
Enorme arbeidsplasser som Kleven i Ulsteinvik har holdt på å gå over ende, og samtlige av de største verftene har fått kjenne omstillingen på kroppen.
DNB er hovedbank for tilnærmet alle sammen.
– Må være der i motgang og medgang
Trovik medgir at det har vært tøffe diskusjoner i banken, om hvor langt de skulle strekke seg for å stå ved verftene gjennom nedturen.
Alternativer som å trekke seg ut, konkurs og eierskifte har vært diskutert heftig. Men også hvordan finansieringsbehovene knyttet til nye kontrakter skulle løses etter hvert som verftene igjen fylte opp ordreboken.
– Det er nok riktig å si at verftene er det vi har brukt mest tid på de siste årene i min avdeling, sier Trovik.
– Og det er de som mener at vi har strukket oss for langt, fortsetter hun.
Problemet når du finansierer så stor deler av verdikjeden som DNB gjør, er at hvis verftet går konkurs, lider underleverandørene som du også har lånt ut penger til.
Fortsatt er DNB hovedbank for tilnærmet alle de største verftene i Norge.
– Vårt primære mål er å være bank for norsk næringsliv. Da må vi være der i motgang og medgang, og det har vi vist nå, sier Trovik.
