Leger Uten Grenser (MSF) opplyste til NTB tidligere søndag at skipet fikk legge til kai i Pozzallo på Sicilia. De 274 personene har blitt hentet opp i tre ulike redningsaksjoner i Middelhavet.
Les også: Norsk offshoreskip bygget om for å redde migranter
Avisa La Sicilia melder at selv om det ikke er noen mistenkte tilfeller av virussykdommen covid-19 på redningsskipet, skal migrantene plasseres i karantene i Italia i minst to uker. Det skal skje på land og etter at de har gjennomgått helseundersøkelser. Mannskapet får ikke forlate skipet, opplyser ordfører Roberto Ammtuna i den søritalienske byen. Viruset har spredt seg i Nord-Italia de siste dagene.
Ifølge MSF var det stor lettelse om bord blant migrantene da beskjeden kom om at de hadde fått den trygge havnen som redningsskipet ba om 19. februar.
Les også: Ocean Viking har plukket opp 407 migranter
– Leger Uten Grenser behandlet mange for sjøsyke, og en mann var også i fare for å utvikle komplikasjoner fra skader han fikk da han var innesperret i Libya. Sårene og arrene hans samsvarer med at han skal ha blitt slått daglig i Libya, heter det i en uttalelse fra MSF.
Ocean Viking drives av hjelpeorganisasjonen SOS Méditerranée og MSF.
The post Ocean Viking-passasjerer i karantene i Italia appeared first on SYSLA.
De siste fem årene har en av Norges rikeste skraphandlere, Hellik Teigen, investert rundt 120 millioner kroner i datterselskapet Norscrap West som holder til på Hanøytangen utenfor Bergen.
Bedriften som driver mottak, opphogging og gjenvinning av jern- og metallskrap sikter på å ta imot en økende andel skip de neste årene.
– Vi får mange henvendelser. Det er et godt utvalg i markedet, sier prosjektkoordinator for gjenvinning av skip og fartøy, Erik Ræstad, mens han viser oss rundt på det store området.
Her ligger alt fra oppdrettsmerder, gamle meieritanker og metallavfall fra offshoreinstallasjoner. Ved kaien skimtes vraket av den utbrente russiske fisketråleren som brant og kantret ved kai i Tromsø i høst.
Alt skal gjenvinnes, og det skal skje på en miljøvennlig måte.
– I bransjen har det de siste årene blitt et stort fokus på miljøvennlig gjenvinning av skip. Det er positivt for oss, sier Ræstad.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norscrap West AS
Etablert i 2003.
Gjenvinningsanlegg for jern og metaller. Bedriften gjenvinner blant annet biler, jern og metaller fra bedrifter og miljøstasjoner i regionen, i tillegg til skip og konstruksjoner fra industri- og offshorevirksomhet.
Heleid datterselskap av Hellik Teigen Group med om lag 30 ansatte.
Hellik Teigen Group kjøpte den 200 mål store tomten på Hanøytangen utenfor Bergen av daværende Bergen Group i 2015. 90 mål disponeres av Norscrap West, mens resten av tomten leies ut.
Omsatte i 2019 for 229 millioner kroner og leverte et resultat før skatt på 22 millioner kroner.
Den 35 meter brede slippen har kapasitet til å ta skip med en lengde på inntil 150 meter, og vinsjen kan dra skip med en vekt inntil 10.000 tonn. Her er det investert nærmere 100 millioner kroner siden 2016. Foto: Adrian Søgnen
Bærekraftig hogging
Siden 2016 har selskapet investert nær 100 millioner kroner i en ny slipp som gjør det mulig å ta imot flere og større båter.
Av den totale produksjonen på 80.000 tonn gjenvunnet metall og jern i 2019, kom 7000 fra gamle båter. I år har bedriften mål om å doble skipstonnasjen, og nå er slippen fullbooket frem til juli.
Denne dagen ligger det en gammel fabrikktråler i slippen som er i ferd med å skjæres fra hverandre, bit for bit.
Skyene har lagt igjen mye regn som drypper ut av i det hullete skroget. Regnet fører også med seg olje fra båten. I stedet for å renne ut i sjøen, føres oljen ned i miljørenner og videre til oljeutskillere som skal forhindre forurensning fra anlegget.
Rundt på området er det bortimot 30 slike helninger i bakken som skal gjøre det miljømessig trygt å gjenvinne skipene.
– Vi er opptatt av å minimere faren for utslipp. Det skal være miljøvennlig å komme hit og hogge skip, sier Ræstad.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Klar for å ta imot ferger
I løpet av de neste fem årene skal den norske fergeflåten byttes ut til fordel for elektriske fartøy. Det grønne skiftet kan gi mer penger i kassen for Norscrap West.
Eier av morselskapet, Hellik Teigen, har tidligere uttalt til TU at han ser for seg at bedriften på Hanøytangen kan ta imot 100 ferger de kommende årene.
– Potensialet er stort, sier Ræstad, og understreker at bedriften vil være klar til å ta imot fergene som kommer på markedet i løpet av sommeren og høsten.
– Det er ikke noen tvil om at det vil komme flere slike muligheter fremover. Å skifte ut fergene er en kostbar og tidkrevende prosess, og noe vi vil være med å by på, sier prosjektkoordinatoren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hellik Teigen Group AS
Familiebedrift etablert i 1901 i Øvre Eiker.
Selskapet er landets største aktør innen gjenvinning av metall, jern og elektrisk avfall, såkalt EE-avfall.
Har totalt 10 gjenvinningsanlegg rundt i landet, med hovedkontor i Hokksund i Øvre Eiker. Totalt om lag 110 ansatte.
Eies av Hellik Teigen (79). Teigen hadde i 2019 en nettoformue på 2,3 milliarder kroner.
Gjenvinner årlig omkring 250.000 tonn skrapmetall. Anleggene på Vestlandet er spesialtilpasset for opphogging av skip og offshorekonstruksjoner.
Hadde i 2018 en omsetning på 791 millioner kroner og et resultat før skatt på 71 millioner kroner.
Kilder: Kapital og Hellik Teigen Group AS.
– Vesentlig marked for offshorefartøy
Han understreker likevel at selskapet ikke har noe mål om å rette seg spesifikt inn mot fergeflåten, og peker også på offshorefartøy som et attraktivt marked.
– Det ligger mange supply- og ankerhåndteringsfartøy i opplag. I de tilfellene hvor bankene tar over, må de vurderes om de skal selges eller hogges. Det begynner å bli et vesentlig marked, og vår strategiske plassering gjør at vi kan ta imot mye av dette, sier Ræstad.
Les også: Mener over 60 offshorebåter i opplag aldri vil jobbe igjen
Foruten skip, gjenvinner Norscrap West i hovedsak biler, sykler og avfall fra private husholdninger og industribedrifter. Selskapet blant annet imot gamle oppdrettsmerder og avfall fra oljeplattformer. Foto: Adrian Søgnen
Et sårt punkt
Av hensyn til rederiene er gjenvinningsanlegget sparsommelige med å identifisere skipene som hogges.
– Det å skrote et skip er i seg selv litt sårt for mange rederier. Skipene som tidligere har vært forbundet med stolthet, ser jo ganske ille ut når de ligger her. Det er ikke noe rederiene ønsker oppmerksomhet rundt, sier Ræstad.
Les også: Her endte skipet som traff Nordhordlandsbrua
Av samme grunn mener han at rederiene ikke vil forbindes med utslipp og miljøforurensning når skipene skal hogges.
Den siste tiden har såkalt «beaching» på nytt preget nyhetsbildet etter at det ble kjent at rederiet Teekay Shipping med hovedkontor i Stavanger, etterforskes for miljøkriminalitet for å ha sendt flere skip til opphogging på indiske strender.
Ræstad mener likevel det er blitt et større fokus på å kvitte seg med fartøyene på en bærekraftig måte.
Driftsleder Ronny Flagtvedt til venstre og prosjektkoordinator Erik Ræstad. Foto: Adrian Søgnen
Vil utvide
Ut fra kontoret har Ræstad utsikt mot en enorm tørrdokk. Den leies for tiden ut til Semco av morselskapet Hellik Teigen, men håpet er at Norscrap West selv skal kunne benytte den. Søknaden er til behandling hos fylkesmannen.
Dokken kan potensielt åpne flere dører for bedriften på Hanøytangen.
– Vi har flere spennende prosjekter vi ønsker å ta på oss som vi ikke har kapasitet til å gjøre på slippen. I dokken er man heller ikke avhengig av vinsjer for selve opptrekket. Det vil gi oss muligheten til å sikte oss inn mot større enheter, forteller Ræstad.
Les også: Teekay-tanker endte på verstingstrand i Bangladesh
Med en tomt på 200 mål til disposisjon er det god plass til å utvide driften.
– Vi har et ønske om å ta inn større og flere skip etter hvert, spesielt skip som har mye jern og metaller. Det er ingen tvil om at vi satser oss inn mot et større marked. Det er en fremtidsrettet måte å drive Norscrap West videre på, sier Ræstad.
The post Selskapet har spesialisert seg på å hogge opp skip. Nå vil de utvide driften. appeared first on SYSLA.
IKM Gruppen nærmer seg fire milliarder kroner i omsetning igjen. I 2019 endte inntektene på 3,95 milliarder kroner, med et driftsresultat på 323 millioner kroner.
Resultat før skatt endte på 238 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.
Både omsetning og resultat er markant opp fra 2018. Eier og konsernsjef Ståle Kyllingstad kan dermed se at omsetningen nærmer seg 2014 – året da oljeprisen begynte å falle – hvor IKM Gruppen endte på 4,1 milliarder kroner.
Da ble overskuddet imidlertid langt dårligere enn i fjor, med et resultat før skatt på 129 millioner kroner.
Les historien om hvordan IKM-konsernet ble bygd opp: 28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sitt livs sjanse
Likevel er ikke Kyllingstad helt fornøyd med overskuddet for fjoråret, som også preges av inntekter på 150 millioner kroner fra et salg, skriver DN.
– Marginene er pinte. Dette er ikke en superlønnsom bransje. Vi tjente for lite penger i utlandet i fjor. Samtidig henger det ennå igjen kontrakter inngått da prisene var lavere. Målet vårt er en driftsmargin på fem prosent. Vi håper å klare det allerede i år, men målet er at vi i alle fall skal klare det 2021, sier Kyllingstad til avisen.
Har du fått med deg siste episode av podkasten Det vi lever av? Den handler om Equinor: Hvorfor årsresultatet ble svakere, hva selskapets satsing på utslippskutt og fornybarvekst innebærer og ikke minst: Klarer de å holde kostnadene nede?
Episoden kan du høre her:
Gjester er Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk og sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.
The post IKM øker, men Kyllingstad er fortsatt ikke fornøyd appeared first on SYSLA.
Han gikk bort lørdag.
Wilhelmsen var fjerdegenerasjons eier av familiebedriften. Han var del av bedriften fra ung alder av og ble styreleder i Wilhelmsen-gruppen i 1992.
Med unntak av en kort periode som administrerende direktør har han vært styreleder helt fram til 2010. Han var aktiv i selskapet fram til dagen han døde, skriver selskapet i pressemeldingen.
Wilhelmsen etterlater seg kona Ninni, tre barn og åtte barnebarn.
The post Wilhelm Wilhelmsen er død appeared first on SYSLA.
Denne uken har vi hatt flere saker om Sund Laksepakkeri som begjærte seg konkurs onsdag.
Selskapet er tidligere dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner kroner i erstatning for diskriminering av fagorganiserte.
Med konkursen denne uken har laksepakkeriet skiftet eiere tre ganger siden 2012, og to driftsselskap har slått seg konkurs siden 2018.
Nytt laksevirus dreper fisk
I 2019 gikk hele 59,3 millioner oppdrettslaks tapt, som er det høyeste antallet noensinne.
Hovedforklaringen er en kraftig algeoppblomstring i Nordland og Troms i mai og juni i fjor.
Laksemerdene langs kysten herjes også av et nytt virus, som fører til at hjertet sprekker hos stor oppdrettslaks.
Det finnes verken vaksine eller offentlig bekjempselsesplan for sykdommen, som i fjor tok livet av flere millioner fisk.
– Det vil ta lang tid å utvikle en vaksine som virker, sier fiskehelseansvarlig Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet. Her med overingeniør Torill Thoreby Jensen (til v.). Foto: Rune Sævig
Skandale- og spøkelsesskip
I løpet av uken har nok mange også fått med seg den spesielle saken om «spøkelsesskipet» som søndag gikk på grunn i Irland.
Skipet, som nå heter MV «Atla», ble bygget i Norge og ble levert til Det Stavangerske Dampskibsselskap i 1976 med navnet MV «Tanager».
Skipet seilte under norsk flagg og ble driftet fra Kristiansund fra 1994 til 1999. Skipet ble senere flagget ut til Malta og solgt til rederiet Nileys Maritime.
Siden den gang har skipet vært innom både Afrika og Nord-Amerika, og har drevet over Atlanterhavet uten mannskap i over ett år før det gikk på grunn i Irland.
Et annet omstridt skip som vi har skrevet om denne uken er skandaleskipet «Harrier», tidligere «Tide Carrier», som nå blir hugget opp i Tyrkia.
Her strandet MV «Alta» etter ett og et halvt år med eierløs seiling over Atlanteren. Foto: Irske Kystvakten / AP
Tapte 512 millioner
Denne uken kunne vi også melde at sysselsettingen i maritim nærings nå er i vekst, og at rederiene skriker etter frisk arbeidskraft.
Samtidig er det fortsatt over 60 offshorebåter som fortsatt ligger i opplag, og som må selges ut av bransjen dersom de skal få arbeid igjen, mener meglere Sysla har snakket med.
Det kriserammede rederiet DOF blør fortsatt penger, og tapte 512 millioner kroner i fjerde kvartal i fjor.
Til sammen skylder rederiet kreditorene 11 milliarder kroner, ifølge kvartalsrapporten som ble lagt frem fredag, men har landet en avtale om utsatte avdrag og fritak fra lånebetalinger frem til slutten av februar i år.
Bergensrederiet Wilson la også frem tall denne uken, og kunne melde den høyeste omsetningen i selskapets historie i 2019.
Mest lest
Mener over 60 offshorebåter aldri vil jobbe igjen
Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs.
Nå hogges «Harrier» opp i Tyrkia
Ukens kontrakter
DOF tildelt nye kontrakter i Afrika
Eidesvik tildelt seimikkontrakter
Endúr får kontrakt på Kongeskipet «Norge» verdt 50 millioner
Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din!
The post Konkurssaga, dødsrekord og blodrøde resultater appeared first on SYSLA.
Det skjer kort tid etter at stavangerbaserte Hitecvision avlyste salget av sine 20 oljeserviceselskap, og i stedet startet milliardkonsern med 3600 ansatte, på grunn av svært liten kjøpsinteresse i markedet.
Men EV Private Equity, som også er basert i Stavanger, klarte altså å selge sine fire selskaper, skriver Dagens Næringsliv, som først meldte om salgene.
Selskapene har levert teknologiløsninger til olje-og gassindustrien i flere år.
– Det er segmenter der det er god interesse, mens det er andre segmenter der en er varsom med nye prosjekter, sier styreleder og partner Kjell Jacobsen i EV Private Equity til DN.
Fondet har i snitt en eierandel på rundt 67 prosent i selskapene de selger.
Les også: Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern som får 3600 ansatte
Vil redde verden
Bergensbaserte Halfwave og Halfwave Subsea er blant selskapene som selges. I tillegg kjøper oljekjempen BP britiske Fotech, mens oljeserviceselskapet Hunting kjøper skotske Enpro subsea.
Daglig leder Helge Tveit vil ikke opplyse prisen de fikk for hvert enkelt selskap, men røper at de ble solgt til en pris tilsvarende 15 ganger driftsresultat før avskrivninger (EBITDA).
Nå skal EV satse på bærekraftige investeringer.
– Vi er helt avhengig av å gjøre vårt bidrag til å redde verden, sier seniorpartner Einar Gamman til DN.
– Vi skal investere i teknologi, selskaper med vekst og selskaper som faktisk bidrar til lavere klimagassutslipp. Oljeprissjokket i 2014 var dramatisk. Det tar tid før markedet tilpasser seg. Vi ser at det er betydelig interesse for selskaper med et bærekraftsperspektiv, sier daglig leder Helge Tveit.
EV har i dag syv fond med en forvaltningskapital på over en milliard dollar.
The post Selger fire oljeserviceselskaper for 1,3 milliarder appeared first on SYSLA.
Onsdag leverte advokaten til Sund Laksepakkeri begjæringen til Bergen tingrett, og noe seinere samme dag slo selskapet seg konkurs.
Selskapet er blitt dømt til å betale rundt 20 millioner kroner i erstatning til 45 polske arbeidere.
Dette kravet vil nå trolig falle bort, mener jussprofessor Hans Frederik Marthinussen ved Universitetet i Bergen.
Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs.
Kan vurdere personlig ansvar
– Dette er en del av grunnmodellen for aksjeselskap. Når selskapet ikke kan betale for seg, går de konkurs. Da står det ingen andre bak som kan heftes for gjelden, sier Marthinussen.
Han understreker at det finnes regler for å hindre at konkurs utnyttes for å slippe unna regninger, slik som konkurskarantene. Det er også en mulighet å holde styremedlemmene i selskapet personlig ansvarlig.
– Man kan vurdere å holde styremedlemmene ansvarlig. Det forutsetter at de har penger da, ellers risikerer man bare å bruke millioner på advokater uten at de har noen mulighet til å betale, sier han.
Advokat Dag Borgen Nødtvedt, som representerer Sund Laksepakkeri, sier styremedlemmene trolig ikke vil kunne dekke et krav på 20 millioner kroner.
– De har ikke hatt noe mer enn høyst ordinær lønn. Jeg tviler sterkt på at de har noe formue av betydning, sier han.
Dømt for diskriminering
Sund Laksepakkeri ble dømt i Bergen tingrett til å betale nesten 20 millioner i erstatning og advokatutgifter til 45 polske arbeidere.
Retten mente selskapet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norse Productions, som holdt til i de samme lokalene. Ingen av de fagorganiserte fikk jobb i det nye selskapet.
Sund Laksepakkeri har anket dommen fra tingretten, og saken skal etter planen opp i lagmannsretten i april.
Marthinussen tror imidlertid ikke at saken vil nå så langt. Utviklingen i saken vil avgjøres av en bostyrer for konkursboet, som kan velge å videreføre eller heve saken.
Marthinussen tror det er lite sannsynlig at bostyreren vil føre saken i lagmannsretten.
– Det kan selvsagt hende, men det er nesten utenkelig i dette tilfellet, sier han.
Hvis saken heves, vil dommen fra tingretten bli stående. Kravet vil da gå inn blant kravene som skal fordeles blant kreditorene.
Ettersom selskapet ikke har noen særlig eiendeler, ligger det ikke an til at de polske arbeiderne vil få utbetalt kravet.
– For LO har nok dette vært en viktig prinsippsak, og de har fått medhold i at det selskapet gjorde ikke var riktig. Men når selskapet så går konkurs, er det ikke så mye mer man kan gjøre, sier Marthinussen.
Tror ikke kravet vil overføres
Sekkingstad, som eier lokalene Sund Laksepakkeri har drevet i, har allerede varslet at de ønsker å fortsette virksomheten ved slakteri- og pakkeriet. Marthinussen mener dette burde gå greit.
– Det Sekkingstad gjør, er veldig vanlig. Eierne av lokalene ønsker å drive virksomheten videre, hoster opp noe kapital, og prøver igjen, sier han.
Han ser ikke noen stor risiko for at kravet fra de polske arbeiderne kan følge med over i et nytt selskap. Spørsmålet vil i så fall være om en ny virksomhet ved pakkeriet kan regnes som en virksomhetsoverdragelse. Marthinussen mener dette er relativt enkelt å unngå.
– De må bare være litt forsiktig, og gjøre det på riktig måte. Hvis man vil, så greier man å unngå at det blir en virksomhetsoverdragelse, sier han.
The post Mener konkursen i Sund Laksepakkeri er helt dagligdags appeared first on SYSLA.
Det kriserammede offshorerederiet Dof øker topplinjen, men blør fortsatt penger. Selskaper melder også at de håper å sikre en restruktureringspakke med kreditorene innen første kvartal i år.
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport for fjerde kvartal i fjor.
Dof omsatte for 1,9 milliarder kroner i kvartalet, noe som er en bedring fra samme periode året før. Resultatet bedret seg også, men rederiet må se langt etter sorte tall – selskapet tapte 512 millioner kroner i fjerde kvartal.
Rederiet skrev ned verdier for 328 millioner kroner i kvartalet.
Gjennom hele 2019 tapte selskapet 2,8 milliarder kroner, mot 1,5 milliarder året før.
Ordreboken var på 18 milliarder kroner ved slutten av desember, og flåten hadde en utnyttelsesgrad på 83 prosent i fjerde kvartal.
Les også: Dette står på spill i DOF
Håper på løsning i første kvartal
Offshorerederier som Dof har slitt kraftig i kjølvannet av oljekrisen. Selskapet har lenge hatt mye gjeld og har nå kommet i en vanskelig posisjon overfor kreditorene.
Nå håper de på en snarlig løsning.
– En langsiktig refinansieringsløsning er under arbeid med mål om bli ferdige innen første kvartal 2020, skriver selskapet i meldingen.
Dermed venter ledelsen å sikre en krisepakke før april.
Gjennom høsten i fjor har det kriserammede rederiet DOF forhandlet med obligasjonseiere og banker for å få på plass en langsiktig løsning for finansieringen av selskapet.
Underveis har de fått innvilget flere kortere utsettelser på gjeldsinnbetalinger, både fra banker og obligasjonseiere.
Ved utgangen av november håpet selskapet på en løsning før nyttår.
– Det har tatt litt lenger tid enn vi trodde det ville ta tidligere. Det er viktig å holde en stram tidsplan, men det har gått litt saktere enn vår optimistiske plan tilsa, har konsernsjef Mons Aase sagt til Sysla ved en tidligere anledning.
Nå snakker mange om at oljenedturen er over. Er dette tilfellet også for offshorerederiene? Er de på vei ut av gjeldsmarerittet de har stått i?
Hør om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Fortsatt blodrødt for Dof – tapte 512 millioner kroner appeared first on SYSLA.
Lasteskipet «MV Alta» ble sist observert i bruk for ett år og fem måneder siden utenfor Bermuda i Nord-Atlanteren ved kysten av Nord-Amerika. Så fikk lasteskipet problemer fra stormen «Leslie». Den amerikanske kystvakten evakuerte de ti som var om bord.
Som følge av forvirring over hvem det var som egentlig eide skipet, ble «MV Alta» til et forlatt «spøkelsesskip», og drev over Atlanterhavet uten mannskap i omkring ett års tid, skriver irske Independent.
På sin reise over Atlanteren var det mannskapsløse skipet innom Afrika-kysten og Den iberiske halvøy, før Gulfstrømmen drev skipet nordover.
Søndag grunnstøtet det sør for byen Cork i Irland.
– Dette er svært uvanlig, sier en talsperson for den irske kystvakten til avisen Irish Examiner.
Lenge før skipet het «MV Alta», og lenge før det ble eierløst utenfor Bermuda, seilte skipet utenfor Norskekysten med stavangerske – og senere bergenske – eiere.
Les også: Nå hogges skandaleskipet «Harrier» opp i Tyrkia
Bygget og driftet på Vestlandet
Det 77 meter lange «spøkelsesskipet» ble bygget på Trønderverftet i Hommelvik i 1976 for Det Stavangerske Dampskibsselskap. Da ble det brukt til godsrutefart på Norskekysten.
Senere ble driften overlatt til Rederiet Harald Sætre i Bergen, under navnet «MV Tananger».
– Skipet kom senere inn i Nor-Cargos linjesystem og ble i rundt 1987 solgt til Tromsø som «Pomor Murman», forteller skipsfarthistoriker og forfatter, Dag Bakka jr., til Sysla.
Også analyseselskapet Vesselsvalue bekrefter dette.
Skipet seilte under norsk flagg og ble driftet fra Kristiansund fra 1994 til 1999. Skipet ble senere flagget ut til Malta og solgt til rederiet Nileys Maritime.
Siden århundreskiftet har det byttet navn og flagg flere ganger, og fra 2017 gikk «MV Alta» under tanzaniansk flagg.
Frem til stormen «Leslie» pensjonerte skipet i høsten 2018.
Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp
Her er skipet fotografert i September 2019 av den britiske marinen. «Merkelig», var marinens beskrivelse av det forlatte skipet da de la ut bilder på Twitter. Foto: HMS/Protector
Funnet av mann på joggetur
Søndag, over ett år etter at skipet ble erklært eierløst, dukket skipet opp i Irland, etter at «spøkelsesskipet» først ble sett utenfor den afrikanske kysten seks måneder tidligere. Det var en irsk mann på joggetur som først merket seg det usedvanlige synet av et grunnstøtt lasteskip klemt opp mot klippene.
– Jeg har aldri, aldri, sett noe forlatt på denne måten før, sier sjef i for RNLI Lifeboat Operations i området der skipet drev i land, ifølge Irish Examiner.
Det er usikkert akkurat hvordan skipet ble forlatt, og hvordan skipet har drevet i Atlanterhavet så lenge uten noen om bord.
Ifølge Independent overlevde lasteskipet to kapringsforsøk utenfor Afrika-kysten for en tid tilbake siden. Skipet skal ha blitt drevet til de irske klippene av stormen «Dennis» som har herjet på den britiske halvøy den siste tiden.
Les også: Den 12.000 tonn tunge flytedokken sank. Nå skal fylkesmannen bestemme om den kan bli liggende.
Ber folk holde seg unna
I september 2019, 11 måneder etter at skipet først ble forlatt, ble det oppdaget av det britiske marineskipet «HMS Protector» midt i Atlanterhavet.
Mannskapet la ut bildene på Twitter, og omtalte hendelsen som «merkelig». Den britiske marinen visste først ikke hvor skipet kom fra, og beskrev det som et «tilsynelatende forlatt handelsskip». De konkluderte senere at det var «MV Alta» de hadde funnet.
The Journal skriver at det nå er den irske marineministeren sitt ansvar, som vil prøve å finne eieren av skipet. Myndighetene i Cork har vurdert risikoen rundt oljeutslipp, og det ser hittil ikke ut til at det har skjedd noen forurensning.
Nå har irske myndigheter blitt kontakten av en ukjent person som hevder å være eier av skipet, skriver Independent. Men dersom eierskapet ikke bekreftes, vil myndighetene ha lov til å flytte på, og muligens hogge, skipet.
Irske myndigheter advarer samtidig folk om å holde seg unna fartøyet.
The post «Spøkelsesskipet» ble bygget på Vestlandet og har drevet uten mannskap siden 2018 appeared first on SYSLA.
Det kommer fram i Fiskehelserapporten 2019, som ble lagt fram av Veterinærinstituttet i Bergen torsdag.
Hovedforklaringen er en kraftig algeoppblomstring i Nordland og Troms i mai og juni i fjor. Omtrent 8 millioner oppdrettslaks gikk tapt på grunn av giftalgene.
Sett bort fra denne hendelsen var dødeligheten litt lavere i 2019 enn året i forveien.
Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene
Tidligere i dag skrev Bergens Tidende om et virus som fører til at hjertet sprekker hos stor oppdrettslaks, en dødelig virussykdom som oppstår når laksen blir stresset, og etter at den er blitt utsatt for ulike metoder for avlusing. Fisken er da mest sårbar og mottakelig for viruset.
Sykdommen sprer seg nå fra oppdrettsanlegg til oppdrettsanlegg, uten at det finnes vaksine eller en offentlig bekjempelsesplan for sykdommen. I fjor døde flere millioner fisk av såkalt kardiomyopatisyndrom (CMS).
– Det spesielle med viruset som forårsaker sykdommen, er at det så langt ikke har vært mulig å dyrke det. Det er et hinder for å utvikle vaksine. Det vil ta lang tid å utvikle en vaksine som virker, sier fiskehelseansvarlig Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet.
Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs.
For oppdretteren betyr sykdommen betydelige økonomiske tap, nettopp fordi den ofte rammer stor og slaktemoden fisk som gjennom mange måneder er blitt foret opp i merdene.
Bare i nye Vestland fylke ble det i fjor registrert 35 oppdrettsanlegg med fisk syk av viruset, mot 28 oppdrettsanlegg i 2018 og 24 oppdrettsanlegg i 2017.
Det reelle tallet mener Veterinærinstituttet er mer enn dobbelt så høyt. Det skyldes at sykdommen ikke er rapporteringspliktig. Det betyr at også mange private laboratorier tar prøver som avslører syk fisk, i tillegg til det offisielle Veterinærinstituttet.
På landbasis snakker man om over 200 sykdomsutbrudd.
The post Ny dødsrekord i lakseoppdretten appeared first on SYSLA.
