Dagens nyhetsbrev
Flertallet av bedrifter på sør- og vestlandet forventer høyere aktivitet og flere ansatte, det har SR-Bank kommet frem til i konjukturbarometere for mai i år. De viser til optimisme i Hordaland, Rogaland og Agder-fylkene med stigende ordrereserver som et godt tegn på bedre økonomiske tider.
– Optimismen er størst i oljebransjen, det forteller sjeføkonom i SR-Bank Kyrre M. Knudsen.
– Det viktigste og mest gledelige er at optimismen nå har festet seg skikkelig etter en tøff tid for oljenæringen. Det positive omslaget det siste året har vært overraskende og imponerende, sier sjeføkonomen til Aftenbladet.
Han sier videre at det ikke er lenge siden bransjen ventet nedgang i omsetning og aktivitet.
– Nå ser vi den motsatte utviklingen, fra fall til sterk vekst, sier han.
– Imponerende snuoperasjon
Knudsen mener det er imponerende og overraskende hvordan olje- og gassnæringen har kommet seg gjennom krevende år for nå snu det helt om.
– Hovedindeksen for oljeeksponerte bedrifter er nå på over 70 prosent. Dette er rekordnivå. Det er overraskende at oljebedriftene er så positive, ettersom drahjelpen fra oljeaktiviteten på norsk sokkel er begrensen, forteller Knudsen i en melding.
Han mener at investeringsnivået i bransjen ikke er stort nok til å forklare den rekordhøye optimismen bransjen opplever.
– Det handler om at bransjen har fått nye bein å stå på. Det kan være fornybar energi, havbruk eller infrastrukturprosjekter. Det at de har fått ned kostnadsnivået så mye er imponerende. Nå kan de samme selskapene konkurrere innen mange områder de ikke hadde mulighet til å konkurrer i tidligere, når oljeprisen og kostnadsnivået var mye høyere.
Stor etterspørsel etter arbeidskraft
Ifølge SSB har antallet ledige stillinger skutt i været i årets første kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Fra 10.200 i de tre første månedene av 2017 til 68.400 ledige stillinger i samme periode i år. SSB melder at det er seks år siden Norge har opplevd like mange ledige stillinger.
Oljenæringen var næringen med størst økning i antallet ledige stillinger. Fra omtrent 400 stillinger i første kvartal av 2017 stiger den til 1400 i samme periode i år.
Ledige stillinger Bergverk og utvinning. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
– Det er en klar overvekt av bedrifter som skal ansette, og det er tydelig at også de større bedriftene nå har snudd fra forsiktig oppbemanning i januar 2018 til betydelig mer markert oppbemanning nå. Det kommer til å bli kamp om arbeidskraften. Svak kronekurs gjør Norge mindre attraktivt for utenlandske arbeidstakere. Sammen med lav ledighet, kan dette bidra øke presset i norsk økonomi både på lønninger, kostnader, priser generelt og rente, sier sjeføkonomen.
Hva kan gå galt?
Selv om fremtiden virker lys for mange av selskapene innen olje- og gass finnes det elementer som bekymrer økonomene. SR-Bank trekker frem World Economic Forum sin risikorapport i sin markedsrapport for mai. Denne peker på en rekke potensielle makroøkonomiske kilder til ustabilitet.
Økt investeringsnivå og høyere lønninger, som følge av overskudd av ledige stillinger, kan på sikt skape høy temperatur i økonomien, og potensielt skade økonomisk vekst. Fenomenet er kjent som inflasjon, eller prisstigning. For å kjøle ned økonomien må sentralbanken sette opp renten og staten stramme inn pengebruken, noe som vil gi mindre pengebruk og lavere økonomisk vekst.
I tillegg nevner rapporten internasjonale risikoer som handelskrig mellom store økonomier som Kina og USA, en gjeldskrise i offentlig eller privat sektor i viktige økonomier som USA, Japan eller EU, i tillegg til de potensielle konsekvensene av et økonomisk krakk i Kina.
WEF rangerer imidlertid sannsynligheten for økonomiske bobler i store økonomier på en tiende plass etter en rekke risiko-elementer som ekstremvær, naturkatastrofer, dataangrep og stor-skala ufrivillig utvandring.
En daglig leder er tiltalt for å hverken ha gjennomført helsekontroll, eller varslet Mattilsynet, etter en uavklart økning i laksedødelighet på anlegget.
Dette bekreftes av Økokrim i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Økokrim skriver at tiltalen også omfatter seks tilfeller av transport av fisk ut fra bekjempelsessone for infeksiøs lakseanemi (ILA) uten tillatelse fra Mattilsynet.
«Forholdene i tiltalen strekker seg fra sommeren 2013 til senhøsten 2014», heter det i meldingen.
E24 skriver at flere selskap knyttet til forholdet er bøtelagt for totalt 1,8 millioner kroner. Ingen av bøtene er vedtatt, og disse vil bli behandlet sammen med saken om den daglige lederen.
Saken skal opp i Lofoten tingrett i midten av juni.
Det opplyser saksordfører Tom-Christer Nilsen (H) til Sysla.
– Kort oppsummert er ingen av forslagene vedtatt, sier han, idet Næringskomiteen nettopp har avlagt sin innstilling i saken torsdag.
22. mars i år fremmet Arbeiderpartiet et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget hvor de ba regjeringen vente med å innføre forskriften, og først utrede hvilke konsekvenser den får for nabolandene våre.
Saken har siden vært til behandling i Næringskomiteen.
Utsatt to ganger
Egentlig skulle Næringskomiteen legge frem sin innstilling 15. mai. Så ble fristen utsatt til 22. mai, og deretter til i dag.
Det har knyttet seg betydelig spenning til hva komiteen ville komme til.
Frp vinglet lenge, men landet til slutt på at de ikke ville gå mot regjeringen de er en del av i saken.
De ville derimot be regjeringen gå Fartsområdeutvalget, et partssammensatt utvalg som dannet mye av grunnlaget for regjeringens maritime politikk, i sømmene.
Dette er likelydende med en merknad som et flertall av Næringskomiteen stiller seg bak.
– I merknaden som er vedtatt ber en om at en går gjennom faktagrunnlaget for Fartsområdeutvalget sin innstilling, sier Nilsen.
Anmodning til regjeringen
Han sier Ap, Sp, SV og Krf stiller seg bak denne merknaden, som han sier ble fremmet i komiteen etter at behandlingen av forslaget var startet.
Nilsen beskriver arbeidet i komiteen som utfordrende, men saklig.
Mandag skal saken opp i Stortinget.
– Slik det ligger an nå er det ingen forslag til vedtak fra komiteen, et mindretallsforslag fra At, Sp og Sv.
Merknader stemmes ikke over, men er å anse som en anmodning til regjeringen, som den må ta stilling til.
Vi oppdater saken
Generalforsamlingen til Eidesvik Offshore vedtok i går to nye styremedlemmer i selskapets styre, det skriver selskapet i en melding.
Inn kommer Lauritz Eidesvik og Kristine Skeie, ut går Borgny Eidesvik og Synne Syrrist.
Kristine Skeie er daglig leder og medeier i HK Shipping Group AS og har flere år bak seg som leder av Koppervik Ship Management. Skeie er i tillegg styremedlem i Reach Subsea og Karmsund Havnevesen. Skeie har utdannelse fra Varehandelshøgskolen i tillegg til etterutdanning innen styrearbeid, organisasjon og skatterett.
Lauritz Eidesvik er styreleder og medeier i Bømmelfjord, og indirekte medeier i Eidesvik Invest AS som eier nesten 60 prosent av Eidesvik Offshore. Eidesvik har arbeidet som styrmann i offshore-rederiet og utdannelse i økonomi og administrasjon. Han har hatt ulike stillinger i Eidesvik tidligere og har inntil nylig jobbet som befraktningssjef i selskapet. Nå går han ut av stillingen og fortsetter i familieselskapet Bømmelfjord.
Det resterende styret består av styreleder Kolbein Rege, Lars Eidesvik, og John Egil Stangeland. Totalt brukte selskapet 1,6 millioner på styrehonorar i 2017.
Vard skal designe og bygge en hekktråler til Nergård Havfiske, det melder selskapet i en melding. Kontraktsverdien skal ifølge meldingen være på omtrent 400 millioner kroner.
Fiskefabrikk på sjøen
Tråleren er designet og utviklet av Vard Design i Ålesund og vil bli 80 meter lang og 17 meter bred. Fartøyet vil være utrustet med utstyr for fangsthåndtering, tank for inntak og oppbevaring av levende fisk.
– Dette ivaretar fiskens velferd frem til prosessering, og gir høy kvalitet på fisken, skriver Vard.
Skipet skal også inneholde en fiskefabrikk med lagringskapasitet for kjøling og frysing av fisk. I tillegg inneholder den esilasjetanker for lagring av resterende biomasse.
– VARD 8 02 er et velkjent og godt trålerdesign, som har fått gode tilbakemeldinger. Vi har kontinuerlig videreutviklet vårt design for å imøtekomme stadig nye og økende krav til fiskehelse, effektivitet og miljøvennlig drift, sier Roy Reite, konsernsjef i VARD i meldingen.
Hybridtråler
For å drifte tråleren har Vard installert en diesel-mekanisk og en diesel-elektrisk motor med batteripakke og system for å optimalisere energibruken. Skroget er også bygget for å kunne fungere energieffektivt i ulike operasjoner.
Skroget skal bygges ved Vards verft i Romania og skal leveres fra Vard Brattvaag i første kvartal 2020.
Det er en knapp måned siden Tobias Bjørshol Roksvaag var ferdig med jobben på Normand Prosper, som deltok i slepet av Aasta Hansteen.
19-åringen er matroslærling hos Solstad Farstad, der han har vært i snart to år. Nå har han altså deltatt i et historisk slep på norsk sokkel – slepet er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
– Det var tøft å være med på. Jeg tror jeg kommer til å se tilbake, og tenke at det var kult, denne plattformen har jeg vært med å slepe ut, sier han.
Her gjør han seg klar til å sveise fast gigantslepet. Se bildene!
Og han har, i likhet med mange andre, dokumentert slepet på en omfattende måte.
– Jeg tror jeg har tatt rundt 3000 bilder, sinnsykt mange, anslår han.
Roksvaag tok flere tusen bilder under slepet. Foto: Tobias Bjørshol Roksvaag
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen
Historiske investeringer per 31.12.2016: 25.781 MILL NOK (i løpende kroner)
Framtidige investeringer fra 2017: 11 016 MILL NOK (i faste 2017-kroner)
Utbygging
Aasta Hansteen ligger i den nordlige delen av Norskehavet, 120 kilometer nordvest for Norne.
Vanndybden i området er 1.270 meter.
Aasta Hansteen ble påvist i 1997, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2013.
Feltet skal bygges ut med en Spar-plattform (en flytende installasjon med et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen) og to bunnrammer med åtte brønnslisser.
Brønnrammene skal kobles til plattformen med rørledninger og stive stigerør av stål.
Aasta Hansteen fikk innvilget PUD-fritak for utbygging av Snefrid Nord i oktober 2017.
Kilde: Norskpetroleum.no
Kraftige slepebåter
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen. De lå i en 3-2-formasjon, det vil si at tre fartøy dro i fartsretningen, mens to fartøy dro mot fartsretningen, for å kontrollere retning og fart.
I starten av slepet var Normand Prospers oppgave å ligge bak å holde igjen plattformen sammen med Skandi Iceman.
– Da vi kom offshore så byttet vi slepebracket. Da koblet vi oss fra i akterkant av riggen og på i forkant for å dra. Da vi kom på feltet var vi med å posisjonere riggen, mens Skansen og Zeus satte den fast. Da ti liner var koblet opp, fikk vi koble oss fra, forteller Roksvaag.
Normand Prosper under Aasta Hansteen-slepet. Foto: Tobias Bjørshol Roksvaag
Spenningspunkt
Jobben hans har vært å bistå i oppkoblingen av vaierne mellom plattformen og skipet. Han synes det mest spennende under jobben var da de passerte høyspentledningene som går over Langenuen, mellom Tysnes og Stord, og da da seilte innaskjærs.
Sjekk hva som gikk inn for landing midt under Aasta Hansteen-slepet
Nettopp dette punktet ble omtalt som det mest kritiske under slepet av Maria Eidesvik, prosjektlederen for Aasta Hansteen-prosjektet i Subsea 7.
– Det er det store spenningspunktet. Vi har hatt tett dialog med Haugaland kraft gjennom planleggingen, sa hun til Sysla like før slepet.
19-åringen sier at de snakket en del om slepet før de dro ut på jobben.
– Jeg har ikke vært med på noe som slår det her i skala, sier Roksvaag.
Det skriver nettstedet In.
Bakkafrost bygget et nytt kombinert slakteri- og foredlingsanlegg i Glyvrar for et par år siden, skriver iLaks. Anlegget erstattet en rekke mindre slakterier og foredlingsanlegg, deriblant i Strendur.
Det er dette anlegget Marine Harvest nå har kjøpt, og vil bruke for å slakte laks på Færøyene. Inntil nå har Marine Harvest slaktet i Bakkafrosts lokaler.
– Fordelen er at Marine Harvest vil ha sin egen fabrikk. Vi vil kunne kontrollere prosessen bedre, og slakte laksen til riktig tid, sier Hans Jákup Mikkelsen, direktør for Marine Harvest Færøyene.
Mikkelsen sier videre at det vil ta noen måneder å forberede fabrikken for drift. Inntil da vil samarbeidet med Bakkafrost fortsette. Selskapene oppgir ikke kjøpssummen i avtalen.
I årets første kvartal slaktet Marine Harvest 1.000 tonn laks på Færøyene.
SR-Banks ferske temperaturmåler for næringslivet for Sør- og deler av Vestlandet, varsler ny oppgang for mange bransjer, skriver Aftenbladet.
I det blodferske Konjunkturbarometeret fra Sparebank 1 SR-Bank, som offentliggjøres torsdag, peker de fleste pilene oppover.
Bedriftene i Rogaland og Agder-fylkene skal ansette flere, venter høy vekst i omsetning, bedre lønnsomhet og god vekst i ordrereserven.
Optimismen størst i olje
Optimismen som nå veller inn over næringslivet i Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene, viser oppsving i alle næringer, men er overraskende nok størst i oljebransjen.
– Det viktigste og mest gledelige er at optimismen nå har festet seg skikkelig etter en tøff tid for oljenæringen. Det positive omslaget det siste året har vært overraskende og imponerende, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank til Aftenbladet.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen hos SR-Bank sier det positive omslaget i oljenæringen det siste året har vært overraskende og imponerende. Foto: JARLE AASLAND
– Det er ikke mer enn vel et år siden oljeselskapene og annen oljerelatert virksomhet ventet nedgang i omsetning og aktivitet. Nå ser vi den motsatte utviklingen, fra fall til sterk vekst, sier han.
Sterkeste omslag
– Vi er også vitne til et av de sterkeste omslagene innen oljesektoren noen sinne, sier Knudsen, men understreker at det ikke først og fremst er økende oljepris den siste tiden som er drivkraften her.
– De viktigste faktorene er bransjens evne til å redusere kostnadene og få flere bein å stå på. Nye markeder for tradisjonell oljevirksomhet innenfor fornybar energi, havbruk, infrastruktur og tradisjonell industri, er en del av dette bildet, sier han.
Han er også overrasket over den kraftige reduksjonen i arbeidsledigheten i Rogaland, som sesongjustert var 4,6 prosent ved inngangen til 2017. Arbeidsledigheten i Norge har falt og er nær det laveste nivået på over 9 år, ifølge Navs ledighetstall. I Rogaland er ledigheten på 2,8 prosent som er den laveste på tre år.
– Vi må tilbake til 2004–2005 for å se et kraftigere fall på så kort tid, sier han.
Kamp om arbeidskraft
En rekordhøy indeks for ansettelser (61 prosent) er gledelig for alle på jobbjakt, men kan også bli utfordrende for bedriftene og norsk økonomi.
En ny ansettelsesboom vil utvilsomt bidra til tøffere kamp om arbeidskraften. Bygg og anlegg er høyest i sørvest. De større bedriftene har nå snudd fra forsiktig bemanningsøkning i januar 2018 til betydelig mer markert oppbemanning nå, viser rapporten. Svak kronekurs gjør Norge mindre attraktivt for utenlandske arbeidstakere. Sammen med lav ledighet kan dette bidra øke presset i norsk økonomi både på lønninger, kostnader, priser generelt og rente.
Les hele saken hos Aftenbladet.
