Mandag 8. april ble produksjonen på Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet stengt. Årsaken var feil ved måleutstyr.
Onsdag skal produksjonen etter planen starte igjen på det Equinor-opererte feltet, skriver Reuters.
I første omgang skal plattformen produsere for halv maskin, ifølge Reuters.
10. Krympende funn
Oljefunnene på norsk sokkel har krympet dramatisk siden oljeeventyret startet på 60-tallet. Siden 1990 har det kun vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen, viser en oversikt fra Oljedirektoratet. Det er særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette.
9. Tårnet som gikk i bakken
I sommer kom monotårnet fra Varg A-installasjonen inn til Kværner på Stord. I september ble plattformtårnet veltet over på siden for at Kværner skulle kunne fortsette demoleringen. Tårnet hadde en vekt på 1900 tonn, og videoen av tårnet som veltet ble klikket på over 40.000 ganger.
8. De beste leteresultatene på åtte år
Ikke siden gigantfunnet Sverdrup hadde undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive som første halvdel av 2018. Da hadde hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat. I tillegg hadde oljeprisen økt fra 40 dollar fatet i 2015 til 70 dollar fatet.
7. Podkast-premiere
I begynnelsen av juli lanserte Sysla podkasten Det vi lever av. Den første episoden som omhandlet den amerikanske skiferoljen, ligger på en syvende plass på denne listen. – Vi har aldri sett dette før. Det er en helt ny verden, sa professor og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken.
6. Plattform på plass
– Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra, sa Helge Hagen i daværende Statoil til Sysla i april. Da hadde de endelig fått festet Aasta Hansteen-plattformen i 17 anker på 1300 meters dyp.
5. En bøtte med kaldt vann i hodet
Da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, gjestet Sysla Live i juni, fortalte hun om hvordan de hadde klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler. Da de fortalte leverandørene hvilke forventninger de hadde til kostnadsnivå, opplevde noen det som en kalddusj.
4. Kjempet seg til storkontrakt
Oljenedturen ble knallhard for den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes. De halverte inntektene sine, og måtte legge ned flere avdelingskontorer. Av de 52 som arbeidet der før oljesmellen, var 19 igjen i juni i år. Men så kom heldigvis en gladnyhet.
3. Plattform til salgs
– Vi har aldri solgt noe som dette før, sa Vegard Henaug, direktør i Integrated Cooperative Solutions til Sysla i mai. Selskapet stod for auksjonen av boligmodulen til den nedlagte plattformen Albuskjell. Auksjonshuset hadde solgt tusenvis av tonn med stål og hadde nettopp gjort unna tre subseastrukturer for Equinor, men hadde aldri solgt en plattform. Boligmodulen lå ute med en reservasjonspris på 2,5 millioner.
2. Protest mot reisekostnader
I mars samlet oljearbeidere seg i protest mot at nyansatte i Kaefer Energy skulle betale reisekostnader selv. Selskapet opplyste den gang at de bruker 30 millioner hvert år på ansattes reiser mellom helikopterbase og hjemsted. Disse kostnadene selskapet ville de ikke ta for nyansatte.
1. Det enorme slepet
Den aller mest leste offshore-saken i Sysla i 2018 var slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen. Det var den mest omfattende taueoperasjonen som var gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Mandag går første gass fra Aasta Hansteen i Norskehavet til markedet.
Produksjonen startet søndag 16. desember, melder Equinor i en pressemelding.
Aasta Hansteen ligger 300 kilometer vest av Sandnessjøen, langt fra andre felt og i et område med røffe værforhold.
Feltet er bygget ut med en flytende plattform med et vertikalt sylindrisk skrog, forankret til havbunnen, såkalt spar-plattform.
Den totale veksten på plattformen er 70.000 tonn og den er 339 meter høy.
Da plattformen ble tauet til feltet i april var det det største slepet på norsk sokkel siden Troll A i 1995.
Gassen produseres til plattformen fra syv brønner i tre brønnrammer. Det er første gang det er installert havbunnsutstyr på så stort dyp på norsk sokkel, ifølge Equinor.
Forventede utvinnbare ressurser fra Aasta Hansteen, inklusiv Snefrid Nord, er anslått til 55,6 milliarder standards kubikkmeter gass og 0,6 millioner standard kubikkmeter kondensat. Dette tilsvarer 353 millioner fat oljeekvivalenter.
I driftsfasen blir feltet operert fra Harstad, mens basetjenester leveres fra Sandnessjøen og helikoptertrafikken går fra Brønnøysund.
Om lag 32 millioner arbeidstimer er lagt ned i Aasta Hansteen-prosjektet, som har kostet om lag 27,5 milliarder kroner, ifølge Equinor.
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
Tommel opp, melder direktoratet i en pressemelding.
Verdens største spar-plattform har tatt plass i Norskehavet, og er klar for å produsere fra 1 300 meters dyp. Det er det dypeste man har installert utstyr på på norsk sokkel.
Feltet ligger i den nordlige delen av Norskehavet, 12 mil nordvest for Norne.
I slutten av april var Aasta Hansteen-plattformen fremme på feltet, etter det mest spektakulære slepet på norsk sokkel siden utslepet av Troll A-plattformen i 1995.
30. april var den 339 meter høye giganten forankret i 17 punkter på 1300 meters dyp.
Siden da har arbeidet med å koble rørene fra brønnene opp til prosessanlegget på plattformen gått for fullt.
– Vi er ferdige med det fysiske sveisearbeidet, i henhold til planen.
Det forteller Morten Ruth, leder for store operasjoner i Equinor, til Sysla.
Lekkasjetester
Det er Kværner som gjør dette arbeidet for Equinor.
Det de jobber med på feltet nå er å lekkasjeteste, for å være sikre på at rørene og sveisesømmene tåler den belastningen de skal utsettes for når produksjonen starter.
– Så langt er det ikke funnet særlige feil. Det er vi veldig fornøyde med, sier Ruth.
Etter at lekkasjetestingen er gjennomført og oppkoblingen er komplett, skal systemet som helhet testes.
Det har også en del usikkerhetsmomenter i seg, ifølge Ruth, men oppstart ligger fortsatt an til å bli i fjerde kvartal i år, som annonsert tidligere.
– Så langt går alt etter planen, sier Ruth.
Foran skjema på brønnboring
Når det gjelder boreoperasjoner ligger de godt foran skjema, forteller han.
De to siste brønnene bores opp i disse dager.
– Vi har allerede klart å bore opp det brønnpotensialet vi trenger for oppstart, så her ligger vi godt foran planen.
Sysla var med da slepet av Aasta Hansteen-plattformen startet utenfor Stord i april.
Én etter én festet fem av verdens kraftigste slepebåter vinsjene sine i den 50 meter brede sylinderen som utgjør understellet til plattformen.
Hvis du vil kose deg med et tilbakeblikk er det bare å klikke i vei under.
Torsdag 12. april startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Mandag 23. april kom de frem, og den siste uken har de jobbet med å ankre opp plattformen.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
Her er en oversikt over dekningen vår – de nyeste sakene øverst:
Nå er plattformen festet i 17 ankre på 1300 meters dyp
Se hvordan ROV-pilotene bruker disse verktøyene
Disse tre festet Aasta Hansteen-plattformen til havbunnen
Her finner de den første anker-kjettingen på 1288 meters dyp
Roboten finner anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
I slutten av april var Aasta Hansteen-plattformen fremme på feltet, etter det mest spektakulære slepet på norsk sokkel siden utslepet av Troll A-plattformen i 1995.
30. april var den 339 meter høye giganten forankret i 17 punkter på 1300 meters dyp.
Siden da har arbeidet med å koble rørene fra brønnene opp til prosessanlegget på plattformen gått for fullt.
– Vi er ferdige med det fysiske sveisearbeidet, i henhold til planen.
Det forteller Morten Ruth, leder for store operasjoner i Equinor, til Sysla.
Lekkasjetester
Det er Kværner som gjør dette arbeidet for Equinor.
Det de jobber med på feltet nå er å lekkasjeteste, for å være sikre på at rørene og sveisesømmene tåler den belastningen de skal utsettes for når produksjonen starter.
– Så langt er det ikke funnet særlige feil. Det er vi veldig fornøyde med, sier Ruth.
Etter at lekkasjetestingen er gjennomført og oppkoblingen er komplett, skal systemet som helhet testes.
Det har også en del usikkerhetsmomenter i seg, ifølge Ruth, men oppstart ligger fortsatt an til å bli i fjerde kvartal i år, som annonsert tidligere.
– Så langt går alt etter planen, sier Ruth.
Foran skjema på brønnboring
Når det gjelder boreoperasjoner ligger de godt foran skjema, forteller han.
De to siste brønnene bores opp i disse dager.
– Vi har allerede klart å bore opp det brønnpotensialet vi trenger for oppstart, så her ligger vi godt foran planen.
Sysla var med da slepet av Aasta Hansteen-plattformen startet utenfor Stord i april.
Én etter én festet fem av verdens kraftigste slepebåter vinsjene sine i den 50 meter brede sylinderen som utgjør understellet til plattformen.
Hvis du vil kose deg med et tilbakeblikk er det bare å klikke i vei under.
Torsdag 12. april startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Mandag 23. april kom de frem, og den siste uken har de jobbet med å ankre opp plattformen.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
Her er en oversikt over dekningen vår – de nyeste sakene øverst:
Nå er plattformen festet i 17 ankre på 1300 meters dyp
Se hvordan ROV-pilotene bruker disse verktøyene
Disse tre festet Aasta Hansteen-plattformen til havbunnen
Her finner de den første anker-kjettingen på 1288 meters dyp
Roboten finner anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
Det er en knapp måned siden Tobias Bjørshol Roksvaag var ferdig med jobben på Normand Prosper, som deltok i slepet av Aasta Hansteen.
19-åringen er matroslærling hos Solstad Farstad, der han har vært i snart to år. Nå har han altså deltatt i et historisk slep på norsk sokkel – slepet er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
– Det var tøft å være med på. Jeg tror jeg kommer til å se tilbake, og tenke at det var kult, denne plattformen har jeg vært med å slepe ut, sier han.
Her gjør han seg klar til å sveise fast gigantslepet. Se bildene!
Og han har, i likhet med mange andre, dokumentert slepet på en omfattende måte.
– Jeg tror jeg har tatt rundt 3000 bilder, sinnsykt mange, anslår han.
Roksvaag tok flere tusen bilder under slepet. Foto: Tobias Bjørshol Roksvaag
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen
Historiske investeringer per 31.12.2016: 25.781 MILL NOK (i løpende kroner)
Framtidige investeringer fra 2017: 11 016 MILL NOK (i faste 2017-kroner)
Utbygging
Aasta Hansteen ligger i den nordlige delen av Norskehavet, 120 kilometer nordvest for Norne.
Vanndybden i området er 1.270 meter.
Aasta Hansteen ble påvist i 1997, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2013.
Feltet skal bygges ut med en Spar-plattform (en flytende installasjon med et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen) og to bunnrammer med åtte brønnslisser.
Brønnrammene skal kobles til plattformen med rørledninger og stive stigerør av stål.
Aasta Hansteen fikk innvilget PUD-fritak for utbygging av Snefrid Nord i oktober 2017.
Kilde: Norskpetroleum.no
Kraftige slepebåter
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen. De lå i en 3-2-formasjon, det vil si at tre fartøy dro i fartsretningen, mens to fartøy dro mot fartsretningen, for å kontrollere retning og fart.
I starten av slepet var Normand Prospers oppgave å ligge bak å holde igjen plattformen sammen med Skandi Iceman.
– Da vi kom offshore så byttet vi slepebracket. Da koblet vi oss fra i akterkant av riggen og på i forkant for å dra. Da vi kom på feltet var vi med å posisjonere riggen, mens Skansen og Zeus satte den fast. Da ti liner var koblet opp, fikk vi koble oss fra, forteller Roksvaag.
Normand Prosper under Aasta Hansteen-slepet. Foto: Tobias Bjørshol Roksvaag
Spenningspunkt
Jobben hans har vært å bistå i oppkoblingen av vaierne mellom plattformen og skipet. Han synes det mest spennende under jobben var da de passerte høyspentledningene som går over Langenuen, mellom Tysnes og Stord, og da da seilte innaskjærs.
Sjekk hva som gikk inn for landing midt under Aasta Hansteen-slepet
Nettopp dette punktet ble omtalt som det mest kritiske under slepet av Maria Eidesvik, prosjektlederen for Aasta Hansteen-prosjektet i Subsea 7.
– Det er det store spenningspunktet. Vi har hatt tett dialog med Haugaland kraft gjennom planleggingen, sa hun til Sysla like før slepet.
19-åringen sier at de snakket en del om slepet før de dro ut på jobben.
– Jeg har ikke vært med på noe som slår det her i skala, sier Roksvaag.
I en ny beregning av lønnsomheten for gassplattformen Aasta Hansteen kommer Verdens naturfond (WWF) fram til at staten kan ende med milliardtap. Da gassplattformen ble vedtatt åpnet i 2013, var Olje- og energidepartementets vurdering at utbyggingen framsto «som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust prosjekt». I sin nye beregning kommer WWF fram til det stikk motsatte, skriver...
Source