– Du vet den følelsen når du bare ikke har lyst å gå på jobb? Den følelsen kom til tider, men slik har jeg ikke lenger, sier Dag Aldal.
Han er sjef for subseabedriften Clampon, som har hovedkontor på Laksevåg i Bergen. Den vonde følelsen han viser til, dukket av og til opp for bedriftslederen da det sto på som verst for selskapet hans.
– Vi har tapt penger så det hyler, sa Aldal da Sysla besøkte bedriften for omtrent halvannet år siden.
Oljenedturen traff Norge i 2014, men det gikk noen år før Clampon for alvor begynte å blø. 2016 og 2017 ble kriseår for subsealeverandøren. Fra en toppbemanning på over 100 personer, måtte rundt 40 gå. Omsetningen ble halvert, og driftsresultatet var flere titalls millioner i minus.
Fakta
Forlenge
Lukke
Clampon
Ble startet i 1994 av Dag Aldal og Geir Instanes
Bergensbedrift med 80 ansatte
Hovedkontor på Laksevåg
Produserer ultralyd-teknologi til oljebransjen
– Folk har holdt motet oppe
Men i fjor snudde det. Konsernet hadde i 2018 det Aldal kaller et solid overskudd, på rundt 18 millioner.
– Det er deilig. Industrien har kommet i gang igjen. Det er en kombinasjon av at oljeprisen har gått opp, og at vi jobber mer fornuftig. Før var dette en bransje som plagde seg selv med overdokumentasjon. Det fenomenet er der fremdeles, men ikke i så alvorlig grad, forteller Aldal.
Les hvordan teknologieventyret Clampon startet: – Vi levde på bommen. Å være fattig kan være bra.
De er nå rundt 80 ansatte, i tillegg skal de ansette en håndfull til i løpet av de neste månedene. De fleste som er ansatt den siste tiden er hentet inn fra de som ble permittert eller sagt opp.
– Men noen har jo fått seg jobb andre steder, eller byttet bransje, påpeker Aldal.
Nå tikker oppdragene inn jevnt og trutt for bedriften.
– Vi har mer fremtidshåp, folk har sikrere arbeidsplasser. Folk har vært veldig flinke, og holdt ut og holdt motet oppe. Nå er vi på gang i igjen, sier Aldal.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Har tatt på
Clampon-sjefen var denne uken i Houston, på verdens største oljemesse, OTC. Størstedelen av omsetningen til Clampon kommer fra leveranser til utlandet. Aldal trekker fram store prosjekter blant annet i Kina, India og et for ExxonMobil offshore i Guyana. I tillegg har de mange små prosjekter.
Han sitter igjen med blandede følelser etter å ledet bedriften gjennom vanskelige år.
– Vi gikk med overskudd i 19 år. Du blir vant til å lykkes, og folk føler stolthet knyttet til arbeidsplassen sin. Så går du på trynet i ett bankende kjør i 30 måneder.
– Du ser at markedet er der ikke lenger. Telefonen ringer ikke, mailene kommer ikke. Kontaktene er borte. Du sier opp folk du har jobbet med i 10-15 år. Det tar på, medgir Aldal.
Han forteller at han har lært mye av disse årene.
– Og vi fortsetter med teknologiutvikling, og har klart oss bedre enn konkurrentene, og klart å kutte kostnadene. Vi har fått til mye, men det har vært vondt, sier bedriftslederen.
Ser mot andre markeder
Ifølge Owe Hagesæther, leder for GCE Ocean Technology, er bildet for subsealeverandører for tiden svært differensiert.
– For industrien går det mye bedre nå enn det gjorde for ett eller to år siden. Men det er et ulikt bilde for ulike selskaper. Noen går det bedre med, men mange sliter ennå – men snittet er at det går bedre, forteller han.
Han sier at mange av selskapene inngikk avtaler i de dårlige tidene som ikke var særlig gode.
– Det ble tegnet avtaler med fryktelig dårlige marginer, hvis noen, sier han, og mener de store aktørene som Equinor nå må tillate sine underleverandører å tjene penger.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av:
?
Han peker samtidig at på mange av subseaselskapene nå har funnet nye, relaterte markeder.
– Mange leverer inn mot den fornybare bransjen, særlig offshore vind. En del leverer også til neste generasjons havbruk, sier Hagesæther.
Dette er en særdeles positiv utvikling, mener han.
– Det er med på å redusere risikoen sammenlignet med å kun levere til olje og gass, som er en syklisk næring, sier han.
– Økonomien i vindenergi er en sannhet som beveger seg med stor hastighet, sier faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Finn Gunnar Nielsen.
Han viser til olje- og energiminister Kjell-Børge Freibergs uttalelser i midten av april. Da sa Freiberg at det ikke var et marked for havvind hjemme i Norge. Han pekte de høye kostnadene ved denne typen vindkraft.
I skrivende stund venter Equinor på om de får Enova-støtte til Hywind Tampen, verdens hittil største flytende havvindprosjekt i Nordsjøen.
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte for å kunne gjennomføre utbyggingen, noe som utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
Men Nielsen mener det ikke er riktig av Freiberg å trekke fram de høye kostnadene som grunn til å ikke satse. Han sier også at ingen ny fornybar energi kan konkurrere med kostnadene fra nedbetalt vannkraft.
– Det er rett at det er dyrt nå, men at vi ikke skal satse på det av den grunn er en misforståelse, sier havvindforskeren.
I Norge er det flytende havvind som er mest aktuelt, fordi vi har så dype havområder. Denne typen havvind er per idag langt dyrere enn bunnfast havvind, som flere steder i Europa nå er lønnsom uten subsidier.
– Mye av grunnen til at flytende havvind er så dyrt, er at det ikke er bygget ut noe ennå. Men vi får ikke kostnadene ned før det bygges stort volum, sier Nielsen.
Havvindforskeren har tidligere uttalt at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen er det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands. Det kan du lese om her.
Kostnadene går ned
Han påpeker at vi har en spesiell mulighet til å markere oss i dette markedet.
– Norge med sine ressurser og kompetanse kunne tatt en lederposisjon og fått ned kostnadene, sier Nielsen.
Kostnadene for havvind i Europa har sunket kraftig de siste årene. Tall fra bransjeorganisasjonen Wind Europe viser at kostnadene for havvind falt 45 prosent fra 2013 til 2018.
– Jeg så nylig tall fra Bloomberg for utbygging av havvind i EU fra 2017-2018. Kostnadene har sunket med 24 prosent, så tallene faller jo fort, påpeker han.
Ung industri
Nielsen forteller at havvind ennå er en veldig ung industri, men at ting skjer raskt.
– Man har lært, økt volum, bygget større turbiner tilpasset havet i stedet for å bruke landutstyr til havs. Hele industrien har begynt å lære seg den marine industrien. Dette er mulig å ta med seg videre mot flytende havvind, men det kommer ikke av seg selv. Vi har en verdensledende maritim industri som kan ta den jobben.
Havvindforskeren sier det snart kan være for sent for Norge å ta en posisjon i markedet for flytende havvind.
– Det dummeste vi kan gjøre nå, er å vente og la andre ta lederposisjonen, sier han.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
– Må gjøres grundige avveininger
Ifølge statssekretær ved Olje- og energidepartementet, Liv Lønnum (Frp), er regjeringens mål at den videre utbyggingen av fornybar energi skal være markedsbasert.
– Kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Vindkraft til havs vil derfor ikke være et alternativ i den norske kraftforsyningen de nærmeste årene, skriver Lønnum i en e-post til Sysla.
Hun påpeker at havvind derimot gir store store muligheter for industriutvikling, hvor norske selskapers kompetanse fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi vil kunne brukes.
– Markedet er her globalt. Norske selskaper er i front av utviklingen innen flytende vindkraft. Det eksporteres allerede for betydelige verdier til utbygging av vindkraft til havs i andre land.
Videre skriver hun at regjeringen jobber for å legge til rette for videre utvikling av vindkraft til havs. Hun viser til den raske teknologiutviklingen og de fallende kostnadene.
– Derfor forbereder Olje- og energidepartementet en åpning av ett eller to havområder for havvind. Her er det viktig å gjøre et godt forarbeid for å sikre at arealene som åpnes er de mest hensiktsmessige. Slik debatten nå pågår kan det virke som det er konfliktfritt å åpne arealer til havs, men blant annet mot fiskeri må det gjøres grundige avveininger, understreker hun.
Leverer til havvind i utlandet
Flere norske bedrifter leverer til havvindparkene i utlandet. Equinor er tungt inne flere steder, og rederiet Fred Olsen hadde i 2017 et rekordår med leveranser til det internasjonale havvindmarkedet.
Tidligere har flere aktører har etterlyst en klarere havvindsatsing for et marked her hjemme. Deriblant uttalte leder i Rederiforbundet, Harald Solberg, nylig til E24 at havvindstrategien som ble lagt fram i 2018 mangler tydelige mål.
– Norge har ikke engang noe som kan sies å ligne på en havvindstrategi, sa han.
– De sier at de har en strategi, men de har ikke satt noen tydelige mål, sa Solberg.
Samtidig viste han til en rapport fra forbundet som viser at medlemmene er interessert i dette markedet.
– I vår medlemsundersøkelse sier 3 av 10 rederier at de har aktivitet i havvind i dag. Nesten like mange sier at havvind blir viktig for deres virksomhet de neste 5 årene, påpekte Solberg.
Selv om Norge er en oppdrettsnasjon, er det bare noen få arter som er store innen oppdrett.
Samtidig trenger verden mer mat. Men nesten all energien vi mennesker bruker, kommer fra land.
Så hvilke arter kan vi satse på for å øke sjømatproduksjonen i Norge?
Ole Torrissen, forsker ved Havforskningsinstituttet, mener potensiale er stort lenger ned i næringskjeden enn der vi er store innen oppdrett i dag.
– Vi hadde stortare som vokste langs hele den norske kysten, men som ble nedbeitet av kråkeboller på 70-tallet. I dag har vi teknologi som gjør at vi kan rehabilitere den tareskogen vi hadde langs kysten, forteller Torrissen.
Hvilke andre arter som er aktuelle for oppdrett, kan du høre mer om i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Der er Torrissen gjest sammen med professor og prorektor på Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken:
Torrisen er redaktør for en rapport som HI slapp i fjor høst, som ser nærmere på hvilke arter som har potensiale.
– Tang og tare vil ha et enormt potensiale både til å høstes, men også i en klimasammenheng, for taren binder C02, forteller han.
– Så hvis vi virkelig skal gi et godt bidrag i et miljøperspektiv, så vil det være å reetablere tareskogen, påpeker han.
Han forteller at dette kan ha et bredt bruksområde.
– Det vil kunne gi produkter som alginater til softis, til biodiesel, fôr til fisk og andre husdyr, sier han.
Ifølge nett.no finnes det over 50 steder for produksjon av tare i Norge. Les for eksempel denne saken om Tango Seaweed.
– Så langt er utgiftene til heving og berging beregnet til mer enn 640 millioner kroner, skriver Bakke-Jensen i en epost til NRK.
– Arbeidet med å avklare hvorvidt KNM Helge Ingstad kan repareres starter nå. Men regjeringen er opptatt av å reetablere fregattens operative evne, opplyser Bakke-Jensen.
Les også: Forsvaret: Skal få «Helge Ingstad» ned på vannet i løpet av fem-seks uker
Det viser en opptelling VG har gjort, etter at 10 av fylkeslagene har vedtatt enten varig vern av hele området eller sagt nei til konsekvensutredning. Opptellingen baserer seg på at delegatene fra de ti fylkene stemmer i tråd med vedtakene.
I 2017 gikk partiet inn for å verne mesteparten av Lofoten, Vesterålen og Senja, men åpne for konsekvensutredning av området kalt Nordland 6 sør for Lofoten og utsette beslutningen om områdene Nordland 7 og Troms 2.
Bare fylkeslagene i Telemark, Agder, Rogaland, Vestland og Finnmark står fast på kompromisset fra 2017. De har til sammen 86 delegater på landsmøtet.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har så langt mandag ikke vært tilgjengelig for å kommentere vedtakene på fylkesårsmøtene.
I helgen advarte Fellesforbundets leder Jørn Eggum, som talte på årsmøtet i Trøndelag Ap, sterkt mot å endre kompromisset.
– Etter min mening kan Arbeiderpartiet aldri gå inn for å legge ned arbeidsplasser og bygge ned industri. Å ta vare på ressurser både på land og i havet kjennetegner norsk arbeiderbevegelse. La oss ikke skape unødvendig usikkerhet om Arbeiderpartiets oljepolitikk, sa Eggum.
Til tross for advarslene, vedtok Trøndelag Ap et nei til konsekvensutredning.
Det var i den 5. november i fjor at det oppsto brann på den flyttbare boreinnretningen West Phoenix.
Innretningen, som drives av Seadrill, holdt på med en leteboring av brønn i Norskehavet, der Equinor er operatør.
Brannen oppsto i forbindelse med testing av borevæske i en retorte i slamlaboratoriet (en retorte er et elektrisk apparat som brukes til å måle og overvåke mengden av vann, olje og fast stoff i borevæsken, skriver Ptil).
Det var 117 personer ombord, men ingen av disse var i laboratoriet da brannen startet.
– Konsekvensen av hendelsen var materielle skader i slamlaboratoriet og stans i boringen i fem dager. Ingen personer ble skadet under hendelsen, skriver Ptil på sine nettsider.
Den 7. november besluttet Petroleumstilsynet å granske hendelsen, og granskingen er nå ferdigstilt.
Fant regelbrudd og avvik
Ptil har identifisert tre avvik fra regelverket, som omfatter:
Bruk av skjøteledninger ved 16A kurs/vern
Retorte
Konstruksjon av avtrekkskabinett
I tillegg har de påpekt fire forbedringspunkter:
Løst tredjepartsutstyr som tas om bord
Kontroll av skjøteledninger
Oppbevaring av brennbart materiale i slamlaboratoriet
Vedlikehold av retorter
Også tidligere har Ptil funnet flere avvik på West Phoenix. Det kan du lese om her.
Brannen eskalerte raskt
Når det gjelder årsaken til brannen, skriver Ptil at brannstedet viste at brannen startet i avtrekksskapet der retorten var plassert.
– Retorten og skjøteledningen som var brukt i avtrekksskapet, ble tatt med til land av politiet for nærmere tekniske undersøkelser. Etter undersøkelser hos Kripos er det konkludert med at brannen sannsynligvis er forårsaket av en serielysbue i skjøteledningen som ble benyttet, skriver tilsynet.
Avtrekkskapet skulle være byggert av rustfritt stål, men var kledd innvendig med brennbare plater. Det var også oppbevart kjemikalier i skapet som var i bruk til testing av boreslam.
– Kjemikaliene og de brennbare platene på innsiden av avtrekkskabinettet bidro til at brannen raskt eskalerte, skriver Ptil.
Transporten av KNM «Helge Ingstad» startet ved 18.30-tiden søndag kveld. I 22.30-tiden var fregatten fremme ved marinebasen.
Etter 115 dager i sjøen er fregatten kommet hjem igjen og blir overlevert.
BT sender direkte fra pressekonferansen som starter på Haakonsvern klokken 09.30 mandag. Du kan se sendingen her.
Da skal Forsvaret orientere om den gjennomførte hevingsoperasjonen og veien videre for KNM «Helge Ingstad».
Det er disse som vil orientere:
Sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes
Sjef Forsvarsmateriell maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas Wedervang
Beredskapsdirektør Kystverket, Johan Marius Ly
Like etter årtusenskiftet var Nielsen en del av teamet som lagde en modell av en vindturbin for Norsk Hydro, et konsept som ble kalt Hywind.
– Dette var verdens første flytende vindturbin i virkelig skala, forteller Nielsen.
Demonstrasjonsenheten ble satt ut utenfor Karmøy i 2009, og konseptet er i dag i bruk i verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland.
Siden Nielsen var med på å utvikle denne første modellen har det skjedd mye innen havvind – blant annet har vindturbinene vokst enormt, og rager nå omlag 250 meter over havoverflaten.
– Hvert blad vil kunne legges på langsiden av en fotballbane. Det er enorme konstruksjoner, forteller professoren.
Store muligheter for Norge
I dag er han faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Bergen Offshore Wind Centre. Senteret åpnet offisielt i september i fjor.
– Jeg har personlig tro på at vindenergi vil være et veldig viktig bidrag når Europa skal gå mot et karbonnøytralt samfunn i 2050, sier professoren.
Han trekker fram flere områder der mulighetene for Norge som havvindaktør er store.
Sokkelen som grønn leverandør
Nielsen mener norsk sokkel kan bli en stor ressurs som leverandør av fornybar energi til hele Europa.
– Når det blåser på Nordvestlandet, blåser det gjerne ikke i sydlige nordsjø og motsatt. Disse områdene kan utfylle hverandre veldig godt, sier Nielsen.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av. Et Norge i ferd med å havne bakpå i dette markedet?
Han påpeker også at havvind er mindre kontroversielt enn vindkraft på land, det er bedre produksjonsforhold for vind enn på land, og det er mer plass å ta av.
Les også: Ber norsk industri satse på vindkraft til havs
For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, viser Nielsen til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år (se bilde øverst i saken).
– I forhold til norsk sokkel er det bittesmå arealer, sier påpeker professoren.
Finn Gunnar Nielsen. Foto: Sigrid Haaland
Industriell mulighet
Nielsen sier også at vi har et globalt potensiale i dette markedet.
– Vi har blitt mye møtt med at Norge ikke trenger havvind fordi vi har så mye vannkraft. På kort sikt kan man si at det er rett. Men vi har en enorm maritim industri, som etter hvert må omstille seg til nye ting, forteller han.
Han sier at omstillingen allerede har begynt å skje, men at den må skje raskere.
– Da er det en kjempeindustriell mulighet til å bidra i et primært europeisk, men etterhvert også globalt havvindmarked, sier Nielsen.
Vil forsyne felt med havvind
I tillegg har vi muligheten til å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon ved bruk av energi fra havvind.
– Det er jo det Equinor nå planlegger, sier Nielsen.
I august meldte Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltet at de har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind. Det kan du lese mer om her.
– Vi er nødt til å få ned utslippene fra olje og gass hvis vi skal nå klimamålene, peker han på.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
Gigantiske vindturbiner til havs skal være en del av overgangen til fornybar energi.
Flere land, som Storbritannia og Tyskland, har allerede satset hardt på havvind.
Men hvordan ser det ut for Norge? Er vi allerede i ferd med å havne bakpå – til tross for at vi har mye kompetanse på havnæringer?
Det er tema i denne episoden av Det vi lever av. Gjestene er daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, og Thina Saltvedt, analytiker i Nordea.
Episoden finner du øverst i saken, eller i i din podkastapp.
Her settes en av vindturbinene for Hywind Skottland sammen på Stord i Norge. Foto: Jan Arne Wold/Woldcam.
1. januar 2017 ble Time-bedriften Kverneland Energi AS etablert av Aksel Kverneland og hans tre sønner.
Første året omsatte bedriften for 2,5 millioner kroner, i fjor ble det 17,5 millioner, skriver Dagens Næringsliv.
– Over 50 millioner
Som Aftenbladet kunne fortelle ved utgangen av januar i fjor: Allerede i løpet av én måned hadde Kverneland Energi omsatt for like mye som i hele året før.
– Dette året havner vi over 50 millioner. Vi har avtaler med kunder som gjør oss trygge på at vi kommer over det. Og resultatet vil havne på ti prosent før skatt, sier Aksel Kverneland til DN mandag, skriver Aftenbladet.
Sol kan gi billig strøm
Han forteller at markedet innen landbruk og industri er stort for den ferske solcellebedriften. Dessuten begynner hyttemarkedet å gjøre seg gjeldende. Kverneland Energi kommer også til å installere solcelleanlegg på mellom 150 og 200 bolighus i år, anslår Kverneland.
I fjor betalte næringsdrivende over ei krone pr kilowattime strøm, inkludert avgifter. Til DN sier Kverneland at man med et stort solcelleanlegg kan få strøm til en firedel av prisen.
Les også:
Åtte grunner til at solenergi tar av
Solenergi har store fordeler også i Norge