Future of the Fjords heter båten. Søsterskip til Vision of the Fjords, og tilsynelatende helt lik. Men under det operahuslignende skipsdekket står et batteri, og ikke en dieselmotor med to tusen hestekrefter. Turistselskapet The Fjords har betalt 144 millioner kroner for turistbåten, som starter opp i midten av mai 2018. I dag ble den levert fra Brødrene Aas verft i Hyen. Båten tar 400 passasjerer, kan kjøre i 16 knop i 30 nautiske mil før lading, og lader opp på 20 minutter. Det lokale kraftnettet har ikke mulighet til å lade Future of the Fjords direkte. Løsningen er at The Fjords og Brødrene Aa sammen har utviklet en kraftladingsstasjon i vannkanten i Gudvangen, som har en batteripakke på 2,4 MWt.  

Fredag den 13. vedtok FNs sjøfartsorgan (IMO) at klimagassutslippene fra skipsfart skal halveres innen 2050. I tillegg vedtok landene at industrien skal bli fullstendig karbonfri i løpet av dette århundre, og helst så fort som mulig. Det skaper et sterkere press på sjøfartsindustrien om å teste ut ny teknologi om en skal klare å nå målene. Leder i NCE Maritime Cleantech, Hege Økland. Foto: Privat – Det finnes utallige grep man kan ta for å bli mer energieffektive og miljøvennlige. Alt fra mer effektive skrogdesign til å kvitte seg meg tungolje som drivstoff. Mange skip bruker fortsatt tungolje, noe som er den verste utslippssorten vi har. Det sier Hege Økland, som er daglig leder i klyngeorganisasjonen NCE Maritime Cleantech. – Teknologi-beslutningene må tas i dag Økland påpeker at å skifte ut drivstoffet alene, ikke vil sørge for et utslippskutt på 50 prosent, men nærmere 20 prosent. – 2050 høres kanskje ut som det er lenge til, men når vi vet at skipene som er designet i dag har en levetid på rundt 30 år, betyr det at beslutningene om å satse på nye løsninger må gjøres i dag, sier hun. Les også: DNV GL mener rederier må bygge mer fleksible skip For å faktisk nå målene er det særlig én teknologi som blir viktig fremover, mener direktør i CMR Prototech, Bernt Skeie. En brenselcelleløsning som yter 32 megawatt med brenselceller som går på naturgass og hydrogen er under utvikling av selskapet, i samarbeid med Statoil og Shell. De kaller det en SOFC-løsning, og er i gang med å overføre konseptet til den maritime industrien. – Dette mener vi blir den viktigste teknologien for rederiene i fremtiden, sier Skeie. Billigere og mer utbredt Funksjon og utseende på en brenselcelleløsning for skip. Illustrasjon: CMR Prototech Ambisjonen er at både fremtidens offshoreinstallasjoner og skipsfart skal forsynes med CO2-nøytral energi fra denne nye brenselcelleløsingen. – Brenselceller som du finner i biler krever 99,9 prosent ren hydrogen. Problemet med det i shipping, er at infrastrukturen i dag er dårlig utbygd. Det vi har jobbet med, i utgangspunktet opp mot romfart, er brenselceller som går på metanol, LNG eller biogass, sier Skeie. Fordelen er blant annet at det finnes betraktelig mer LNG-drivstoff enn hydrogen i havner rundt om i verden. – Hydrogen må også 100 grader lenger ned i temperatur for å gjøres flytende, og dermed brukbar som drivstoff, enn LNG. Kostnadsreduksjonen kan altså bli betraktelig, sier Skeie. Slik ser en seriekoblet brenselcelle ut. Foto: CMR Prototech Dette er teknologien: En brenselcelle er et batteri som omformer et brennbart stoff direkte til elektrisk energi, ved at man utnytter den kjemiske reaksjonen mellom det brennbare stoffet og oksygen. Det brennbare stoffet kan være hydrogengass, metanol, etan, etanol eller tyngre karbonforbindelser.  En forbrenningsmotor har en virkningsgrad på cirka 35 prosent, en dampturbin rundt 50 prosent, mens en brenselcelle har en teoretisk øvre grense på nær 100 prosent. Utviklingen går raskt, men på det nåværende stadium regnes en virkningsgrad på 50–60 prosent som et bra resultat. Den store interesse brenselcellen har vakt, skyldes blant annet at den er lettere enn noe annet elektrokjemisk element med samme kapasitet. Her kan du laste ned en forenklet animasjon som viser hvordan brenselcellen lager elektrisk energi. BRENSELSTACK I SKIP: En enkelt brenselcelle leverer likestrøm og kan produsere elektrisitet med en spenning på cirka 0,5-0,7 volt. For å få høyere spenning kobler man derfor flere brenselceller sammen i serie i en såkalt brenselcellestack. Illustrasjon: CMR Prototech De mest effektive tiltakene Odfjell Tankers er blant rederiene som lukter på denne løsningen. Direktør Harald Fotland mener det ligger en potensiell halvering av utslippene i denne løsningen, om en klarer å gjøre teknologien lønnsom. De mest effektiviserende tiltaket selskapet har gjort til nå er å redesigne propellsystemet, og optimalisere seilas-rutene sine. I en e-post til Sysla skriver Fotland at å skifte propeller og modifisere maskineriet på deres 19 største kjemikalieskip har redusert drifstofforbruket med cirka 20 prosent. – Nyere skip er mer energieffektive. Her vil effekten av et propellskifte være mindre, skriver direktøren. I tillegg har selskapet installert nye ferskvannsanlegg, weather routing (optimalisering av seilasen i forhold til vær, vind og strøm) og begynt å kontinuerlig overvåke og korrigere kraftproduksjon ombord. Å bytte ut propeller har vært en av Odfjells mest effektive investeringer, ifølge selskapet. Foto: Thomas Kohnle/ Odfjell

Dagens nyhetsbrev I dag kom nyheten om at to Havila-skip tas ut av opplag etter ny kontrakt med Totals lete- og produksjonsselskap i Storbritannia. Det er skipene Havila Aurora og Havila Borg som i mai skal i arbeid. Les også: Nå tar han denne båten ut av opplagsbøyene Rederiforbundet meldte i fjorårets konjukturrapport at antall skip og rigger i opplag hadde økt jevnt siden høsten 2014, bare måneder etter oljeprisen startet sin nedgang. Nå peker pilene imidlertid andre veien for begge indikatorene. – Alle kriser har en slutt – Jeg er mer optimist nå enn jeg var for ett år siden. Hvorfor? For det første fordi alle kriser har en slutt; for hver dag som går kommer vi en dag nærmere slutten på denne krisen, skriver Njål Sævik i Havila i årsrapporten. Ifølge Rederiforbundet kan opplagstallene tyde på at toppen er nådd for denne gang. Hvis vi ser på opplagstallene kan påstanden vise seg å bli korrekt. I februar i år var det 162 skip i opplag, sammenlignet med 183 i samme periode i 2017. Dette er en nedgang på nesten 12 prosent. Les også: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene Havila kunne i sin årsrapport, som de slapp i dag, melde at de har seks skip i opplag. Dette tallet er med dagens kontrakt nede i fem. Totalt hadde konsernet ved årsskiftet ni fartøy i opplag eller uten oppdrag, disse inkluderer fem forsyningsskip, tre ankerhåndteringsfartøy og et subsea-fartøy. Selskapet solgte i mars i år to av forsyningsskipene, ifølge årsrapporten. Blokket i Brasil At Havila nå tar båter ut av opplag er godt nytt for selskapet som for to år siden gikk på en smell i det brasilianske offshore-markedet. Da oljeprisen falt, og store korrupsjonsskandaler rammet oljeselskapet Petrobras, mistet Havila alle sine kontrakter i Brasil. Det norske rederiet ble blokkert fra å gjøre arbeid i landet fordi de ikke seilte med brasiliansk flagg. Nedgang på 32 prosent Rederiforbundet forventer at antallet skip og rigger i opplag skal falle til 110 –  noe som vil tilsvare en nedgang på 32 prosent, sammenlignet med februar i år. Årsaken til at skipene blir tatt ut av opplag er på grunn av arbeid i offshore-segmentet. Ifølge forbundet er det økt aktivitet på norsk sokkel, samt økt skraping og salg av skip som skal gi denne nedgangen. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET Få også med deg: Nor Lines’ LNG-linje som tidligere har gått fra Cuxhaven i Tyskland vil nå gå fra Rotterdam. Nå får Norges mest trafikkerte ambulansebåt-strekning ny ambulansebåt. Dette har slepesjef Kenneth Aarset forberedt seg til i nesten ett år. Nå kontrollerer han fem av verdens kraftigste slepebåter fra 70 meters høyde. Clarksons Platou Securities mener Hunter-kursen kan dobles hvis tankmarkedet utvikler seg slik mange tror. (Finansavisen) Gassfrakt fra Texas til Spania og Asia sikrer oppdrag for tre LNG-tankere som eies av Trygve Seglem og John Fredriksens Flex LNG. (Finansavisen) Polarcus, rederiet som spesialiserer seg innen seismiske forskningsskip, vil ha Michael Mannering som ny styreleder. Nåværende styreleder Peter Rigg trekker seg på generalforsamlingen i mai. (Hegnar.no) Team Tankers International melder om et resultat før og etter skatt på 61,8 millioner kroner i minus i 2017, fra minus 13,1 millioner 2016. (Hegnar.no) Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad økte lønnen sin med nær 20 prosent i fjor, samme år som de sendte skip i opplag. (DN)  

De LNG-drevne skipene MS Kvitnos og MS Kvitbjørn vil fra 1. juni seile i to ukers rundturer, som forbinder Rotterdam og Eemshaven med Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Med skiftet til Rotterdam håper Nor Lines å kunne dra nytte av sitt morselskap Samskips nettverk i Europa. Skipene tilbyr hver 1500 laste meter RoRo (roll on/roll off), 122 TEUs konteiner, 1500 tonn fryse og kjøl og 80 tonns krankapasitet. Begge skipene ble levert i 2015 og kjører med LNG-motorer fra Rolls Royce. Skipene vil dokke på Eemshaven, Rotterdam, Sandnes, Tananger, Bergen, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Bodø, Svolvær, Harstad, Tromsø/Hammerfest.

De to forsyningsskipene Havila Aurora og Havila Borg har fått tre måneders kontrakt med Totals lete- og produksjonsselskap i Storbritannia. Hver kontrakt har opsjon på ytterligere en måned. Oppstart av kontraktene er i mai. Havila Borg ble lagt i opplag sammen med to andre skip i 2016, da 70 mistet jobben. Nå tas skipet ut av opplag for å betjene kontrakten.