Med six-pence og kapteinsring er det ikkje vanskeleg å sjå kor Leif A. Stavøstrand høyrer heime.
– Hadde det berre vore meg, så hadde eg kjøpt ho her. Ho ligg ute til salg no. Eg kunne godt tenke meg å bu i båt, seier florøværingen, og peiker på veteranbåten Sjøtroll som ligg i Puddefjorden i Bergen.
Men for familiemannen og den tidlegare direktøren på Saga Fjordbase i Florø, går det ikkje.
Det var kanskje gale nok med avgjerda han tok i fjor, då han forlét det han sjølv kallar «den feitaste oljejobben i Florø» til fordel for å bygge noko som ingen før har bygd.
– Du veit dei gamle fotoalbuma? Eg hadde sånne, fulle av bilete av båtar då eg var gut. «Madammen» seier eg er båtgal, eg seier eg er båtnerd, seier Leif Stavøstrand, som har ein fjern draum om å bu på båt. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Klimaentusiast
Saman med far hans starta han selskapet Evoy i februar. Namnet er ein forkorting av Electric Voyage, og bedrifta skal bygge elektrisk framdrift for båtar i fritids- og proffsegmentet.
– Eg er overtydd at klimaendringane er menneskeskapte. Då måtte eg tenke kva eg kunne gjere. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men eg måtte ikkje berre tenke på mitt fotavtrykk. Eg fann ut at hvis eg skulle gjere en forskjell med andres fotavtrykk, måtte eg bruke erfaringa mi og gjere dette, sier han.
Stavøstrand snakkar om heimstaden Florø, den gamle sildebyen som han bur i.
– I Florø er det så få jobbar i det offentlege at det ligg i blodet at ein må skape noko sjølv, seier han.
Tidlegare kaptein
Med tolv år på sjøen, der han gjekk alle gradane frå lærling til kaptein på ein kjemikalietankar, har han også utdanna seg til mariningeniør ved Høgskulen i Bergen i 2010, og han tok ein MBA (businessgrad) på Norges Handelshøyskole i 2015.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Året etter blei han administrerande direktør på Saga Fjordbase i Florø. Mellom anna er han stolt over å ha tatt initiativ til eit prosjekt som reduserte klimautsleppa ved fjordbasen. Prosjektet førte til at tida fartøy låg i hamn vart redusert. Då kunne skipa ha lågare fart og utslepp i sitt rutemønster ut frå Florø, utan at det gjekk utover timeplanen.
Teikningar på servietter
Etter to år i sjefsstolen sa Stavøstrand opp. Han sa frå seg ei løn på 1,3 millioner kroner ifølgje årsrekneskapet til Saga. Saman med far Gunnar Stavøstrand hans skulle han gjere verkelegheit av skissene dei hadde teikna saman under dei mange whiskykveldane mellom far og son.
– Det var den tøffaste avgjerda eg og min familie nokon gong har tatt, seier han.
– Men timinga er riktig. Far min er oppfinnar og har jobba med oppdrett i 25 år. Eg har mi erfaring, og saman har vi stor tru på dette selskapet.
Satser på oppdrett
Idéen er elektrisk fremdrift for mellomstore, raske båtar, typisk 20 til 30 fot lange.
Store aktørar som Rolls-Royce, ABB og Siemens har kome langt i utviklinga av elektrisk framdrift på ferjer og større båtar, og for dei minste båtane har selskap som Torqeedo og Elco laga elektriske påhengsmotorar. For vanlege fritids- og proffbåtar trur Stavøstrand at den såkalla «rekkeviddeangsten» har stoppa dei forsøka som har vore gjort.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Til forskjell frå andre aktørar meiner derimot Stavøstrand at deira samla erfaring og marknadsundersøking dannar eit grunnlag for heile verksemda.
– 60 prosent av alle båtreiser er under 25 nautiske mil (om lag 50 kilometer, journ. anm), ifølgje våre marknadsundersøkingar og den store båtlivsundersøkinga i 2018. Ein treng ikkje meir batterikapasitet enn det. Eg har sjølv el-bil, og eg merka jo at denne rekkeviddeangsten fort gjekk over i «ladekontaktangst», og innan oppdrett har allereie alle vi har snakka med tilgjengelig straum til å lade elektriske båtar, seier han.
Og det er innan oppdrett han skal satse i begynninga. Eingongskostnaden for båtar som fraktar mannskap frå land til fôrflåte og tilbake kvar dag vert kjapt nedbetalt samanlikna med fritidsbåtar som typisk blir brukt sporadisk i sommarhalvåret.
Dobbelt så dyr som vanleg motor
Den elektriske motoren er ikkje dyr, men batteripakka koster. Totalt vil eingongskostnaden vere mellom to og tre gonger høgere enn for ein vanleg dieselmotor, men driftskostnadane vil ligge på ein femtedel av ein vanleg båt.
Ifølge Stavøstrands reknestykke vil dei låge driftskostnadane og dei nært fråverande vedlikeholdskostnadene gjere at merkostnaden er nedbetalt etter mellom 500 og 1000 timar med bruk av båten. I oppdrettsnæringa brukast slike båtar mellom 400 og 600 timar i året, ifølgee Stavøstrand.
For eit oppdrettsselskap betyr det at el-båten er nedbetalt på eit drøyt år eller to, mens for fritidsbåtar vil det ta fem år før det lønar seg å kjøpe elbåt.
Leif A. Stavøstrand. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
No har dei landa avtale med Eikefjord Elektro, eit datterselskap av Brødrene Aa, om bistand til utvikling og installasjon av ein prototype.
Ein åtte meter lang rib skal få installert el-motor og batteripakke, og Stavøstrand er i ferd med å signere kontrakt med motorleverandøren i desse dagar. Evoy har ein intensjonsavtale med Steinvik Fiskefarm om bruk av båten.
– Oppdretterne vi har snakka med er ikkje redd for pris, dei er meir opptatt av at ting skal virke fordi oppetid er viktig. Derfor går vi ikkje rett på salg, men går gjennom prototypestadiet for å kvalitetssikre, seier han.
Dei har også fått støtte frå Innovasjon Norge, som har gått inn med 45 prosent av dei dokumenterbare utgiftane opp til 1,1 millionar kroner.
Angrar ikkje
No er Stavøstrand på jakt etter teknisk direktør og digitaldirektør. Innan året er omme skal Evoy gjere ein retta emisjon for å sikre meir penger i selskapet. Fortsatt har dei ikkje signert første kunden, men Stavøstrand har hårete mål og snakkar om omsetnad i milliardklassen om ti år. Han er sikker på at han gjorde riktig då han forlét gamlejobben.
– Eg misunner jo han som har min gamle jobb, ler han.
– Men eg har ikkje angra eit sekund.
Det viser konsernets årsregnskap.
Selskapet har gått fra å være en ren fiskeribedrift til også å drive både med eiendom og bilverksted. Fjorårets regnskap viser at inntektene fra eiendom og bil fortsatte å vokse i fjor, mens inntektene sank innenfor fiskeri i Norge.
Liegruppen tjente 63 millioner kroner mindre på fisk i fjor, enn de gjorde året før. Inkluderer man eiendom og handel hadde konsernet en omsetning på 288,1 millioner kroner i fjor, mot 336,7 millioner året før.
Selv om inntektene faller, ender resultatet positivt også i 2017, om enn litt mindre enn i 2016. Samlet hadde Liegruppen-konsernet 19,7 millioner kroner i overskudd i fjor, mot 33,7 millioner kroner i 2016.
– Året ble et tilfredsstillende normalår uten noen ekstraordinære hendelser. De ulike forretningsområdene har gitt en tilfredsstillende avkastning, sier økonomisjef Eli-Katrine Rong i Liegruppen.
Fortøying av fiskebåten Liafjord, en av båtene i Liegruppen. Foto: Ørjan Deisz/Bergens Tidende (arkiv)
Hun opplyser at nedgangen i inntekter fra fiskeri har sammenheng med prisen på sjømaten.
– Det var nok en prisnedgang på alle fiskeslag fra 2016 til 2017, sier Rong.
– Hvilket fiske som er mest innbringende varierer fra år til år. Kvotestørrelse varierer ut fra fiskerimyndighetenes analyser og anbefalinger til beskatning av ressursene, pris varierer ut fra etterspørsel på verdensmarkedet.
Fiskeren som ble milliardær
Peder O. Lie, daglig leder i selskapet, hadde ikke anledning til å snakke med Sysla. Den tidligere fiskeren fra Sotra har gjort det stort som forretningsmann, og eier selv 79 prosent av selskapet, ifølge Bergens Tidende. Lie er for øvrig bestefaren til Brann-spiller Steffen Lie Skålevik, som fisker kreps når han har fri fra fotballen.
Sammen med tre andre bygget Peder O. Lie bilverkstedet Lieco Auto i 1972, et verksted som ble den første eiendomsinvesteringen til selskapet. Senere kjøpte de både Hansaparken på Kalfaret i Bergen, og kjøpte seg inn i Ågotnes Næringspark.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rN06l"]={},window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas={"100":269.011364,"200":244.011364,"300":220.011364,"400":220.011364,"500":220.011364,"700":220.011364,"800":220.011364,"900":220.011364,"1000":220.011364},window.datawrapper["rN06l"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rN06l"),window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rN06l"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rN06l"==b)window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I tillegg til bilverksted og eiendom har selskapet et rederi i porteføljen av datterselskap, Liegruppen Fiskeri AS. I 2016 solgte rederiet fiskebåten MS Libas, noe som også forklarer nedgangen i inntekter fra 2016 til 2017, forteller Rong.
Byggingen av pionér-fiskebåt er i gang
Tidligere i år kom nyheten om at datterselskapet Liegruppen Fiskeri AS investerte i en ny «Libas», som skulle bli verdens første fiskebåt med gass- og batteridrift.
Byggingen av nye Libas er nå i gang ved Cemre-verftet i Tyrkia. Salt Ship Design har utviklet båten, som blir 86 meter lang, 17,8 meter bredt og får flytende naturgass og en batteripakke som fremdriftsmotor.
Nye «Libas», som skal gå på gass og batteri. Illustrasjon: Salt Ship Design
– Båten blir levert i begynnelsen av 2020, sier Eli-Katrine Rong.
2018 har så langt vist gode resultater, noe som ikke er veldig overraskende. Tidligere i år solgte de seg ut av både Hansaparken på Kalfaret i Bergen og Ågotnes Næringspark.
Til sammen skal Liegruppen ha tjent 300 millioner kroner på salgene av de to eiendommene, skrev BT i april.
– Hittil ser 2018 ut til å bli et normalår for fiskeri. Eiendomssiden viser gode resultater så langt, sier Rong.
Frøy Vest Rederi får bygget en 20 meter lang servicebåt hos Sletta Verft i Mjosundet i Aure. Det skriver selskapet i en melding. Hvor mye det skal koste å bygge båten vil ikke daglig leder i Frøy Vest Rederi, Joar Gjerde si noe detaljert om.
– Dette er en kostbar investering for oss, og båten ligger i øvre sjiktet sammenlignet med tidligere investeringer. Båten har avansert teknologi og er kanskje den mest avanserte servicebåten i Frøy-gruppen, det er klart det er kostbart, sier Gjerde til Sysla.
Sletta Verft, som skal bygge båten, er et lokalt eid skipsverft etablert rett etter krigen. Verftet bygger i hovedsak båter for oppdrettsnæringen.
Designet av båten er gjort av Tomra Engineering i Tomrefjord. Den nylig bestilte båten skal ifølge meldingen være utrustet med det “siste innen teknologi for avanserte serviceoperasjoner spesielt rettet mot havnæringen”. I tillegg skal båten ha stor løftekapasitet og mye dekksutstyr.
– Vi er svært fornøyd med å kunne velge Sletta Verft i sterk konkurranse med flere norske og utenlandske verft. Sletta er konkurransedyktig på pris og vi har lange og gode erfaringer med dem, uttaler Gjerde i meldingen.
Bygget for mulige fremtidige miljøkrav
Båten vil inneholde en batteripakke med kapasitet på 170 kWh som ifølge selskapet vil redusere utslipp, minske drivstoff-forbruket og bedre komforten. Selskapet sier selv at pakken er “(…) den største batteripakken installert på større servicebåter til nå.”
– Hybridløsningen medfører selvsagt en ekstrainvestering som vi håper å ha spart inn i løpet av noen år. Vi sparer ikke bare utgifter til drivstoff, men også til vedlikehold, sier Gjerde.
Han mener de nå får en båt som skal være god nok for eventuelle fremtidige miljøkrav.
– Vi vet at det er sterkt fokus på utslippskrav, og utelukker ikke at det kan bli spesifikke krav også for oss i fremtiden. Vi må være fremoverlente og ha båter som er bygget for fremtiden, sier Gjerde.
Båten er forventet å bli levert i tredje kvartal 2019.
Rolls-Royce Marine skal, i samarbeid med det amerikanske verftet Thoma-Sea Marine Constructors, levere en pelagisk tråler til Arctic Storm Management Group i Seattle. Det skriver selskapet i en pressemelding.
– Dette blir det største og mest avanserte fiskefartøyet som noen gang er bygget i USA. Det har vært viktig for oss at både design, levering og integrasjon av utstyrspakken kommer fra Rolls-Royce, og blir koordinert av samme selskap, uttaler Doug Christensen, CEO i Arctic Storm Management Group i meldingen.
Egen fiskefabrikk og rom for 150 personer
Fartøyet vil bli 100 meter langt, 21 meter bredt og kan ta et mannskap på over 150. Etter planen skal skipet være ferdig levert i 2021. Tråleren skal inneholde egen fiskefabrikk med anlegg for filetering, surimi, fiskemel og fiskeolje.
Skipet skal operere i den nordlige delen av Stillehavet og jakte etter Alaska Pollock, også kjent som stillehavets torsk.
Illustrasjon: Rolls-Royce
Første Rolls-Royce-tråler i USA
Skipet har en samlet verdi på 150 millioner kroner og er det første fiskefartøyet designet av Rolls-Royce i USA. Kontrakten er også den største noensinne for et fiskefartøy, skriver selskapet.
– Arctic Storm har vært en god kunde av oss i mange år på utstyrssiden, og vi er selvsagt glade for at de nå har valgt et komplett Rolls-Royce design til sitt nybygg. Rederiet har lang erfaring med denne typen fiske, og det er verdifullt for oss i utviklingsfasen. Vi bygger ikke bare et fiskefartøy sammen, men også en fullt utstyrt fabrikk for håndtering av fangsten, uttaler Knut Eilert Røsvik, SVP Ship Design & Systems i Rolls-Royce Marine i meldingen.
Rolls-Royce skal levere propulsjonssystemet, som er utviklet for å minimere drivstoff-forbruk og minske utslipp, støy og vibrasjoner. I tillegg skal selskapet levere baugthruster, dekksmaskineri, automasjon- og kontrollsystem, elektrosystem, styremaskin og ror.
Sol og båtliv nærmer seg med stormskritt, men med varmen følger også høysesong for dødsulykker på sjøen. Statistikk fra Redningsselskapet viser at 17 personer har omkommet på sjøen de siste tre månedene, et antall som forventes å stige i takt med at den norske befolkning sjøsetter båten for sommeren. Salgssjef i Marine Safety, Sam Aasland, håper trenden snur når selskapets system for bedre varsling og raskere redning på sjøen, AIS-Rescue, endelig lanseres for fritidsmarkedet.
-Vi har i lang tid ønsket å lansere et system som gjør livet tryggere for nordmenn som liker å ferdes på sjøen. Det satses enormt på AIS-infrastrukturen i Norge nå – basestasjoner settes opp langs hele kysten og flere satellitter skytes opp for å overvåke havområdene. Det er denne infrastrukturen vi nå ønsker å benytte for å redde liv.
-Hvor lang tid har det tatt å utvikle AIS-Rescue?
-Selve prosessen har tatt to år, men for første gang har vi nå en infrastruktur som håndterer automatisk varsling. Det må med andre ord ikke trykkes på en knapp for at varsling skal skje, AIS-senderen aktiveres på egenhånd om redningsvesten åpner seg eller treffer vann. Dette er et system som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, så vi har samarbeidet intensivt med Kystverket, Redningsselskapet og Hovedredningssentralen slik alle funksjoner som omfatter dekning, kommunikasjon og varsling fungerer. Med støtte fra Innovasjon Norge i ryggen kan vi nå endelig lansere systemet for bruk i fritidsbåter.
Varsler automatisk fartøy med AIS-utstyr tilkoblet kartplotter og kontaktpersoner på smarttelefonen
AIS-Rescue benytter seg av det globale AIS-systemet (Automatic Identification System), mest kjent som «verdens antikollisjonssystem for skipstrafikk». Fartøyer med utstyr for AIS installert ombord sender kontinuerlig ut informasjon om identitet, posisjon og kurs over VHF-båndet, og Sam Aasland forteller at AIS-Rescue nå benytter denne teknologien for å bedre båtfolkets personlige sikkerhet til sjøs.
-AIS-Rescue utnytter rett og slett den eksisterende teknologiske infrastrukturen i systemet via AIS-senderen som monteres i redningsvesten. Ved en mann overbord-situasjon vil senderen automatisk sende ut varsel til fartøyer med AIS-utstyr, samt varsle mennesker i nærheten med AIS-Rescue installert på smarttelefonen.
AIS og AIS-Rescue gjør båtlivet sikrere
Med AIS-Rescue vil senderen i redningsvesten bli registrert med navn og kontaktperson. Om ulykken skulle være ute, vil et VHF-alarmsignal sendes via basestasjoner til smarttelefonen til utvalgte kontaktpersoner, samt personer med systemet/appen i nærheten. De som varsles vil umiddelbart ha identifikasjon, posisjon for ulykkessted, kontaktinformasjon og kontaktpersoner tilgjengelig for bruk ved redning.
Sam Aasland forteller at Marine Safety i første omgang vil lansere AIS-Rescue med to produkter; AIS-Rescue og AIS-Rescue PRO. Begge produktene kan lastes ned til smarttelefoner med IOS (Apple) eller Android som operativsystem.
-Vi ønsker at terskelen for å praktisere et sikrere båtliv skal være lavest mulig, og derfor er AIS-Rescue gratis. AIS-PRO innehar flere funksjoner og vil derfor ha en rimelig pris.
Med AIS-Rescue og en AIS-sender montert i redningsvesten vet både du og dine nærmeste at sjansen er større for at noen er på vei, hvis ulykken plutselig skjer. Vi håper systemet vil bidra til å gjøre båtlivet tryggere for folk som ferdes på sjøen i fritiden, avslutter Aasland.
Les også: Din beste kompis på sjøen veier 92 gram
Fakta
Ambulansebåten
Lengde: 20,40m
Bredde: 7,20 meter
Toppfart: Ca 30 knop
Kapasitet: 11 passasjerer, 2 båreplasser i sykelugar
Maskineri: Volvo Penta IPS900
Maritime Partner AS i Ålesund skal levere ambulansebåt til driftsselskapet Gulenskyss AS i Eivindvik. Båten er av typen katamaran og skal leveres i mars neste år. Det skriver selskapet i en pressemelding.
Ambulansebåten er Maritime Partners første båt av denne typen.
– Vi ser på dette prosjektet som en inngangsbillett til det norske ambulansebåtmarkedet, og ser fram til flere konkurranser som er under oppseiling, sier Rune Midtkanal i Maritime Partner i meldingen.
Tilpasset ulike forhold
Fartøyet er designet av Stord-selskapet Berserk Design og er tegnet med tanke på komfort, effektivitet og sikkerhet – i tillegg til mulighet for å legge til kaier av ulik størrelse, og under varierende tidevannsforhold.
Fartøyet har en lengde på litt over 20 meter og en toppfart på 30 knop. Den har kapasitet på 11 passasjerer og to pasienter.
Eter planen skal båten være i drift i Sunnhordalandsbassenget, som er den mest trafikkerte ambulansebåtstrekningen i Norge med omtrent 1500 oppdrag i året. Driftsselskapet Gulenskyss har kontrakt på drift av ambulansekatamarenen i seks år, med opsjon på 2 pluss 2 år.
I dag kan passasjerer på sambandet Tjøtta-Forvik i Nordland gå ombord i verdens første plug-in hybrid ferge. Torhattens MF Hornstind ble overlevert fra Fiskerstrand verft på St. Hansaften, og går i trafikk fra og med i dag.
I en pressemelding skriver Torghatten Trafikkselskap at fergen er et resultat av selskapets fokus på miljøvennlige løsninger.
Selskapet har laget en presentasjonsvideo av den nye fergen:
– Vi oppnår en besparelse i drivstoff på 20 prosent, i tillegg til at utslipp av NOx og Co2 dropper med henholdsvis 85 og 60 prosent, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap.
– Tåler krevende forhold
Fergen har en kapasitet på 60 personbiler, og går for øyeblikket på en 500 kWh batteripakke. Denne kan utvides til 2000 kWh, for å kunne gå som helelektrisk ferge i fremtiden.
– Ferjen er designet for å kunne manøvrere på en effektiv måte, både økonomisk og miljømessig. Motorkraften om bord er svært god, og ferjen skal kunne manøvrere lett også under krevende forhold, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap.
Mylingen, fra Moen Marine, er det tredje servicefartøyet som skal operere for Cermaq i nord, skriver selskapet i en pressemelding.
Les også: Milliardminus i skipsbygging
Oppdrettsgiganten Cermaq Norways siste nyerværvelse, Mylingen, måler 13,5 ganger 7,5 meter og er utstyrt med to NogvaScania-motorer.
Fartøyet oppnår framdrift med en samlet motoreffekten på 760 hestekrefter. Den har også Nogva gir, vribart propellanlegg, samt Sleipner baugpropell.
Servicefartøyet ble levert i forrige uke.
Værmeldingene melder storm med orkan i kastene. Slik kan det føles.
Innlegget Helgeværet – mye dårlig vær og slingring i nordsjøen dukket først opp på Petro.no.
