– Et eventuelt salg selvfølgelig skal følge nasjonale regler for virksomhetsoverdragelse med de rettighetene det innebærer for alle ansatte.
Det sier Asbjørn Skaro, direktør for digital- og systemsatsingene i Rolls-Royce Marine, og den eneste norske i lederteamet for denne divisjonen.
Rolls-Royce meldte for en uke siden at de skal reorganisere fra fem til tre divisjoner. Som en del av den endringen har konsernet besluttet å gjøre en evaluering av Marinedivisjonen, med salg som et mulig utfall.
– Hva kommer til å skje med de ansatte i disse avdelingene?
– Rolls-Royce er en stor og viktig aktør i den maritime industrien, og den kompetansen våre ansatte sitter på og de servicetjenestene og produktene vi selger på markedet vil det være behov for i en eller annen form i fremtiden også. Hvilken form det blir, vil bli avklart når vi kommer videre i en eventuell salgsprosess, sier Skaro.
Rolls-Royce Marine hadde 1. januar i år 1608 ansatte i Norge, fordelt på 10 lokasjoner.
Hvis du vil se alle lokasjonene fra luften, og litt om hva de holder på med på de forskjellige, klikker du play under.
Videoen varer i 57 sekunder. Du kan også klikke på denne lenken for å se Google Earth-kartet som er brukt i videoen rett i nettleseren din.
Langt de fleste av de ansatte, 1427, jobber på Sunnmøre. 137 jobber i regionen rundt Bergen, mens et fåtall sitter i Trondheim og Oslo.
– Det er ikke enkelt å erstatte den kompetansen disse ansatte har, sier Skaro.
Les også: Nytt Rolls-Royce-senter klart til drift
Fortsetter satsingen
I mars i fjor annonserte Rolls-Royce en storstilt investering i forskning og utvikling, med Ålesund og Ulsteinvik blant satsingsområdene. To milliarder skulle investeres delvis ved hjelp av egne midler og delvis i samarbeid med partnere og eksterne FoU-miljøer.
Avdelingen i Ulsteinvik, som er den største arbeidsplassen i Marinedivisjonen i Norge, skulle bli en service-hub for hele Nord Europa, noe den også er blitt, ifølge Skaro.
Disse prosessene påvirkes ikke av de nye planene, sier han.
– Vi følger de samme linjene som vi har kommunisert tidligere. For organisasjonen er det “business as usual”, og vi jobber med å vinne ny business og følge opp de utviklingsprogrammene som vi kjører. Det er hovedfokuset for den operasjonelle delen av businessen. Så er det et lite team som jobber med salgsprosessen.
– Bekymret for fremtiden
Konserntillitsvalgt for NITO i Marinedivisjonen, Rolv Aakre, sier de ansatte i konsernet ble overrasket over nyheten om et mulig salg.
– En del av de ansatte er bekymret for fremtiden, i og med at utfallet er såpass uklart, sier han.
Aakre representerer 372 av de 1608 ansatte, primært ingeniører.
Fakta
Dette er saken
I en pressemelding meddelte konsernet at det vil foreta en forenkling av virksomheten, som innebærer at fem forretningsenheter skal bli til tre.
De tre nye divisjonene blir Civil Aerospace, Power Systems og Defence. Defence er en nyopprettet divisjon etter sammenslåing av Defence Aerospace, Naval og Submarines.
Konsernet vurderer å selge den delen av marinedivisjonen som leverer til kommersiell skipsfart. Delen som leverer til sjøforsvarsmarkedet bli flyttet inn i Defence-divisjonen.
I dag jobber 3600 ansatte mot det kommersielle markedet i Marine-divisjonen. 1600 av disse er i Norge, omtrent 500 i Finland og 200 i Sverige. Resten jobber på salgs- og servicekontorer verden rundt.
Marinedivisjonen hadde et resultat på minus 27 millioner pund i 2016. Det kommersielle markedet representerte 75 prosent av denne omsetningen, mens Sjøforsvarsmarkedet stod for 25 prosent.
Konsernet melder at de vil beholde motorvirksomheten som sorterer til Power Systems-divisjonen. Bergen Engines AS, som driver motorfabrikken på Hordvikneset i Bergen, inngår i denne. De meldte i september at nye kontrakter medførte at de kunne ansette igjen.
Marinedivisjonen sto for 8 prosent av omsetningen til Rolls-Royce konsernet i fjor. Sivil luftfart er den desidert største inntektskilden, med militær luftfart og “power systems” på andre og tredjeplass.
Les mer her.
De ansatte har merket nedturen i offshore-næringen godt de siste årene.
Selskapet har redusert antall produksjonssteder i verden over fra 27 til 15 og redusert antall ansatte med 30 prosent til dagens 4200, hvorav flertallet holder til i de nordiske landene.
For et år siden fikk alle de da 1800 ansatte i Rolls Royces marinedivisjon i Norge tilbud om å søke sluttpakke.
Fortsetter som vanlig
Om den pågående prosessen sier Aakre at de ansatte ikke vet mer enn det som er kommunisert av konsernet i media.
Dialogen med ledelsen har vært god, og at de tillitsvalgte har blitt involvert på et tidlig stadium.
– Vi føler oss trygge på at det ikke foreligger mer informasjon enn det vi har fått. Bedriftsledelsen har gjentatte ganger understreket at det ikke står noen ny eier klar, og at utfallet av prosessen således er åpent.
Selv om dialogen er god, påvirker nyhetene arbeidshverdagen, sier Aakre.
– Vi prøver etter beste evne å fortsette med “business as usual”. Vi kan ikke gjøre noe annet, som arbeidere er ikke utfallet av denne prosessen noe vi rår over. Så får vi forholde oss til det som kommer ut i andre enden når det foreligger.
– Ikke snakk om nedleggelse
Han understreker at det ikke er grunn til å frykte at de drøyt 1600 norske arbeidsplassene skal forsvinne.
– Det er ikke snakk om nedleggelse her. Ved et salg vil det mest sannsynlig dreie seg om en virksomhetsoverdragelse, med de krav fra loven som følger av det – grovt sett at de ansatte får beholde jobbene sine. Det er salg som er på bordet, og ledelsen har sagt at de ikke vil gi vekk virksomheten, sier Aakre.
– Hvordan vil dere se på å få en ny eier, dersom salg gjennomføres?
– Hvis vi kan få en god eier, som er interessert i å drive virksomheten videre og fortsette å utvikle vår kompetanse og produktportefølje på de lokasjonene vi har i dag, ser jeg i utgangspunktet ikke noe problem i at det står et annet navn på kjeledressen, sier Aakre.
Vil ikke ut med pris
Asbjørn Skaro i ledergruppen til Rolls-Royce Marine understreker at det fortsatt er mulig at Marindivisjonen ikke selges.
– Selvfølgelig er det det. Hvis prisen ikke er riktig, eller et sett av de vurderingskriteriene man har ikke slår inn, er det et mulig utfall å ikke selge.
– Hva er riktig pris på Rolls-Royce Marine?
– Det vil ikke jeg spekulerer i.
Skaro sier at han har forstått at det er noen interessenter som har meldt seg allerede.
– Det viktigste for oss i Marine er om de er strategisk interessante for oss, men det kan være flere som vil melde seg de neste ukene. Til syvende og sist er det konsernets styre som avgjør om et salg skal skje.
Flere potensielle kjøpere
– Er det industrielle eller finansielle investorer som har meldt seg?
– Her tror jeg alle muligheter er åpne for flere sett med løsninger, både industrielle og finansielle, uten at jeg vil spekulere i det, sier Skaro, som per i dag heller ikke har oversikt over hvorvidt det er norske interessenter i bildet.
Det blir spekulert i flere aktuelle aktører som kan være villige til å ta over, skriver NRK. Ifølge nyhetsbyrået Reuters kan både amerikanske General Electric, finske Wärtsila og tyske Siemens være aktuelle kjøpere. Næringslivsnettsiden nett.no trekker også frem ABB, med hovedkontor i Sveits, som aktuell kjøper.
– Kan man se for seg å dele Marinedivisjonen opp og selge det i deler?
– Planen og intensjonen er å selge alt samlet.
– Når vil det bli avklart hva som skjer her?
– Normalt tar slike prosesser mellom 6 og 18 måneder, men det kan gå både fortere og saktere.
Vil du abonnere på våre nyhetsbrev? Klikk her.
Grunnen er toppmøtet i Verdens økonomiske forum. Her møtes toppsjefer, regjeringssjefer, rikinger og journalister til en stor minglefest. Innimellom blir det tid til å snakke om økonomiske forhold som påvirker verdensøkonomien.
Dagen i dag åpnet med en oljepris på 71 dollar fatet, en verdi man ikke har sett siden 2014.
Oljeanalytiker Jarand Rystad mener at prisen kan stige opp mot 80 dollar det neste halvåret. Årsaken bak er ifølge Rystad at det har vært manko på en million oljefat, hver måned siden i fjor sommer. Da øker prisen, og modellene til Rystad sier at oljeprisen stiger med fem prosent i måneden, noe prisen har gjort og vel så det. Rystad leder det internasjonale oljeanalyseselskapet Rystad Energy.
Årsaken ligger hos OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries), organisjonen for 14 land, deriblant Venezuela, golfstater og afrikanske land som eksporterer olje. I 2016 ble OPEC-landene enige om kutt på halvannen millionfat.
– Den økte prisen trigger for høye investeringer, spesielt i amerikansk skiferolje. Det er et kjempepotensial i USA for fortsatt meget rask økonomisk vekst, sier Rystad til Sysla.
Høy sikkerhet i Davos. Foto: Reuters
Han tror at oljeprisen kan falle kraftig i 2019 igjen, på grunn av rekyl i skiferoljeproduskjonen.
Og hva har dette å gjøre med Davos, spør du kanskje.
Når OPEC-landene er med i dansen og mingler, sendes det signaler for fremtiden. Signaler som vil ha stor innvirkning på økonomien.
– Jeg mener at Trump gjør oljeindustrien en bjørnetjeneste. For det første bidrar han til overforsyning gjennom å stimulere en sektor som allerede er godt stimulert. Skattekutt, åpning av nye områder og lemping på miljørestriksjoner bidrar til å videre stimulere. Er det en ting man ikke trenger, er det videre stimulering av den.
– Hvorfor det?
– Fordi den er kjempehot nå, og det blir for mye. Det vil igjen ødelegge for hele industrien.
Oljeprisen. Kilde: Statista
I mangel på disse miljørestriksjonene fra en fordums tid da presidenten ikke het Trump, har oljebransjen høyere risiko for å bli satt i dårlig lys grunnet større fare for miljøkatastrofer og lignende.
Derimot er det positivt med høy oljepris for Norge. Høyere pris betyr mer penger inn i staten. Samtidig mener Rystad at signalene fra Davos er for oppløftende.
– Det vil gi en økt risiko for overforsyning i 2019. Signalene fra Davos er dessverre for positive, sier Rystad.
Rystad påpeker også at det saudiarabiske statseide oljeselskapetAramco og Russland har snakket om å forlenge kuttene til OPEC. I november i fjor ble OPEC og Russland enige om kutt ut 2018. Russland vil støtte Aramco i et forsøk på å børsnotere selskapet, gjennom at russiske pensjonsfond vurderer å investere i selskapet, skriver Reuters.
– Jeg mener at OPEC hadde tjent på å være mer uklar i sin kommunikasjon, og ikke si at de skal forlenge kuttene. Det er en taktisk feiltakelse, sier Rystad.
– Signalene fra Davos er kortsiktig positive, men medium-term negative.
Men fra Davos til Norge, få også med deg disse nyhetene:
Riggkjempene Seadrill og North Atlantic Drilling ser på sammenslåing, skriver Stavanger Aftenblad. Klubblederen i North Atlantic sier til avisen at han nå tror at Seadrill kan komme hjem til Stavanger.
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker BP har nå passert Stein Erik Hagens Orkla som Oslo Børs’ største privateide selskap. Trolig har også Røkkes formue passert Hagens. (Finansavisen)
Transocean har fått nok aksepter til å overta Songa Offshore. Songa-aksjonærene har sett verdiene stige med over 4 milliarder kroner siden de mottok budet på aksjene sine. (Finansavisen)
Investorer har kjøpt rekordmye olje på fremtidskontrakter, men en kuvending vil kunne kutte oljeprisen med nær ti dollar fatet, ifølge Torbjørn Kjus i DNB Markets. (E24)
Vil du få våre nyhetsbrev i innboksen din? Klikk her.
Grunnen er toppmøtet i Verdens økonomiske forum. Her møtes toppsjefer, regjeringssjefer, rikinger og journalister til en stor minglefest. Innimellom blir det tid til å snakke om økonomiske forhold som påvirker verdensøkonomien.
Dagen i dag åpnet med en oljepris på 71 dollar fatet, en verdi man ikke har sett siden 2014.
Oljeanalytiker Jarand Rystad mener at prisen kan stige opp mot 80 dollar det neste halvåret. Årsaken bak er ifølge Rystad at det har vært manko på en million oljefat, hver måned siden i fjor sommer. Da øker prisen, og modellene til Rystad sier at oljeprisen stiger med fem prosent i måneden, noe prisen har gjort og vel så det. Rystad leder det internasjonale oljeanalyseselskapet Rystad Energy.
Tror oljeprisen vil falle i 2019
Årsaken ligger hos OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries), organisjonen for land som eksporterer olje. I 2016 ble OPEC-landene enige om kutt på halvannen millionfat.
– Den økte prisen trigger for høye investeringer, spesielt i amerikansk skiferolje. Det er et kjempepotensial i USA for fortsatt meget rask økonomisk vekst, sier Rystad.
Han tror at oljeprisen kan falle kraftig i 2019 igjen, på grunn av rekyl i skiferoljeproduskjonen.
Trump landet i dag i Zürich, for å delta på Verdens økonomiske forum. Foto: Reuters
Og hva har dette å gjøre med Davos, spør du kanskje.
Når OPEC-landene er med i dansen og mingler, sendes det signaler for fremtiden. Signaler som vil ha stor innvirkning på økonomien.
– Jeg mener at Trump gjør oljeindustrien en bjørnetjeneste. For det første bidrar han til overforsyning gjennom å stimulere en sektor som allerede er godt stimulert. Skattekutt, åpning av nye områder og lemping på miljørestriksjoner bidrar til å videre stiumere. Er det en ting man ikke trenger, er det videre stimulering av den.
– Hvorfor det?
– Fordi den er kjempehot nå, og det blir for mye. Det vil igjen ødelegge for hele industrien.
For positive signaler fra Davos
I mangel på disse miljørestriksjonene fra en fordums tid da presidenten ikke het Trump, har oljebransjen høyere risiko for å bli satt i dårlig lys grunnet større fare for miljøkatastrofer og lignende.
Derimot er det positivt med høy oljepris for Norge. Høyere pris betyr mer penger inn i staten. Samtidig mener Rystad at signalene fra Davos er for oppløftende.
– Det vil gi en økt risiko for overforsyning i 2019. Signalene fra Davos er dessverre for positive, sier Rystad.
Rystad påpeker også at det saudiarabiske statseide oljeselskapet Aramco og Russland har snakket om å forlenge kuttene til OPEC. Russland vil støtte Aramco i et forsøk på å børsnotere selskapet, gjennom at russiske pensjonsfond vurderer å investere i selskapet.
– Jeg mener at OPEC hadde tjent på å være mer uklar i sin kommunikasjon, og ikke si at de skal forlenge kuttene. Det er en taktisk feiltakelse, sier Rystad.
– Signalene fra Davos er kortsiktig positive, men medium-term negative.
Oljeprisen. Kilde: Statista
Men fra Davos til Norge, få også med deg disse nyhetene:
Lerøy Midt må betale en rekordbot til Mattilsynet for å ha latt 25.000 laks dø i et oppdrettsanlegg ved Hitra i 2016. Boten er på 1,4 millioner kroner. Under avlusning ble laksen hardt skadet, og oppdretteren lot den skadde fisken bli i sjøen i stedet for å nødslakte den.
Sagaen om Solstad Farstad ruller videre. Styrelederen slår nå tilbake mot Sverre Farstad, og sier til Dagens Næringsliv at det ikke var noe avtalebrudd mellom eierne.
Riggkjempene Seadrill og North Atlantic Drilling ser på sammenslåing, skriver Stavanger Aftenblad. Klubblederen i North Atlantic sier til avisen at han nå tror at Seadrill kan komme hjem til Stavanger.
Subsea-leverandøren Clampon har sett blodrøde tall de siste to årene. Nå ser de likevel lyst på fremtiden.
Mellom 400 og 500 personer jobbet med å få milliardfartøyet Kronprins Haakon ferdig i høst. Den siste innspurten gjøres av en liten gjeng verftsarbeidere i Norge. Det ble spetakkel når forskningsskipet forsvant ut av landet.
Har du forresten fått med deg Syslas nye podkastserie Podsnap? Vi gir deg svar på noe du lurer på, bare på fem minutter.
Podcast link
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker BP har nå passert Stein Erik Hagens Orkla som Oslo Børs’ største privateide selskap. Trolig har også Røkkes formue passert Hagens. (Finansavisen)
Transocean har fått nok aksepter til å overta Songa Offshore. Songa-aksjonærene har sett verdiene stige med over 4 milliarder kroner siden de mottok budet på aksjene sine. (Finansavisen)
Investorer har kjøpt rekordmye olje på fremtidskontrakter, men en kuvending vil kunne kutte oljeprisen med nær ti dollar fatet, ifølge Torbjørn Kjus i DNB Markets. (E24)
Ett containerskip kan fjerne 300-400 trailere fra veien. Rederiforbundet mener det må satses mer på nærskipsfarten. (Finansavisen)
Det chilenske lakse-selskapet Salmones Camanchaca er klare for Oslo Børs etter at emisjonen ble fulltegnet i løpet av få timer. (Finansavisen)
ArcticSecurities anbefaler kjøp av Frontline og tror tankaksjen kan stige med nær 70 prosent til 65 kroner. (Finansavisen)
Meglerhuset Norne Securities tror på markedsverdi over 10 milliarder. De hever kursmålet på PGS fra 24 til 30 kroner, melder Reuters. (Hegnar.no)
Mannskapet på Statsraad Lehmkuhl (SSSL) har i en lengre periode levd med usikkerhet knyttet til jobbene sine.
– Dersom Sjøkrigsskolens hadde trukket seg ut av samarbeidet – det vil si bruken av Statsraaden som opplæringsarena – så ville det ha fått dramatiske følger for driften av skipet. I verste fall måtte vi ha kuttet halve bemanningen på 40 om bord, sier Vatle til Bergens Tidende.
Jubel og klappsalver
Torsdag formiddag kom gladmeldingen som løftet stemningen om bord i seilskuten som for tiden ligger i dokk på Laksevåg, skriver Bergens Tidende.
Sjefen for Forsvarets høgskole, kontreadmiral Louise Dedichen, møtte selv frem og overbrakte det glade budskapet til jubel og klappsalver fra mannskap.
– Jeg har gledet meg til å komme hit for å fortelle at Sjøkrigsskolen vil fortsette med å sende sine kadetter om bord i seilskipet for en årlig tremåneders opplæringstur.
Utdanningsrefom
Dedichen redegjorde for hvorfor det har vært usikkerhet knyttet til bruken av Statsraaden.
– Vi har vært gjennom en større utdanningsreform beslutte av Stortinget. Fra 1. august 2017 ble Sjøkrigsskolen en del av Forsvarets høyskole. En del av prosessen har vært å vurdere vår tilstedeværelse på Statsraaden. Det er svært hyggelig å kunne fortelle at vi er klar for videre samarbeid.
Ingen hjelpende hånd
Kontreadmiralen la vekt på at man ikke ser på samarbeidet med Statsraaden som det å gi en hjelpende hånd til seilskuten.
– Nei, vi leier tid om bord på skipet fordi dette er det beste alternativet som finnes. Selv om det er et gammelt skip, så er det en fantastisk arena for våre kadetter.
Oppgraderes for 20 millioner
Statsraaden skal ligge i dokk på Laksevåg til påsketider.
– Hele skroget er av stålplater. Vi holder nå på å skifte ut mange plater i skroget. Vi skifter også generatorer. Kafeteriaen skal oppgraderes. Totalt dreier det seg om en oppgradering på 20 millioner kroner, sier Marcus Seidl, som er kaptein på Statsraad Lehmkuhl.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Solberg lanserte planene for et slikt internasjonalt høynivåpanel på det økonomiske toppmøtet i Davos torsdag.
Panelet skal ledes av Solberg selv, og statsministeren og regjeringssjefer fra ulike verdenshjørner skal delta – inkludert politiske ledere fra utviklingsland.
– Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov og skaffe arbeidsplasser og økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sier Solberg.
Vil bruke norske erfaringer
Arbeidet skal komme i gang i løpet av våren og vil løpe fram til 2020. Panelet skal jobbe tett med FN og sammen med andre internasjonale havinitiativ. Blant annet skal det levere en rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling.
– Jeg ønsker å bruke de norske erfaringene med å kombinere vern og bruk. Norge kan hav, og det innebærer at vi har mye å bidra med. Vår kompetanse er etterspurt internasjonalt, sier Solberg.
Bakgrunnen for initiativet er at befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport.
Solberg ønsker at panelets arbeid skal bidra til å skape økt forståelse for at bærekraftig bruk og god miljøstandard gir høy verdiskapning og kan dekke sentrale behov.
Jobber mot bærekraftmål
Statsministeren sier Norge med dette initiativet tar en internasjonal lederrolle og gir et konkret bidrag til oppnåelsen av FNs bærekraftmål.
– Norge blir allerede sett på som en ledende aktør og en ettertraktet samarbeidspartner. Dette gjelder ikke minst i vårt internasjonale arbeid mot marin forsøpling, der FNs miljøforsamling, etter forslag fra Norge, før jul ble enig om en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast, sier hun.
Verdens naturfond WWF venter at arbeidet vil munne ut i konkrete løsninger.
– Først og fremst gjelder det temperaturøkning og havforsuring på grunn av klimagassutslipp, overfiske og plastsøppel, samt vern av sårbare områder, sier konstituert generalsekretær Karoline Andaur i WWF.
Mattilsynet opprettholder rekordgebyret på 1,4 millioner kroner. Det er det høyeste overtredelsesgebyret Mattilsynet har lov å gi, skriver Adresseavisen.
Store mengder laks ble hardt skadet under avlusning i mai 2016. Mattilsynet reagerer på at oppdretteren lot den skadde fisken bli i sjøen i stedet for å nødslakte.
– Det er en streng reaksjon fordi vi ser på dette som et alvorlig brudd, sier lederen for seksjon fisk og sjømat i Mattilsynet sentralt, Friede Andersen.
Hovedkontoret til Mattilsynet har brukt et år på å behandle klagen på det regionale vedtaket fra desember 2016.
– Det er første gang Mattilsynet bruker dette virkemiddelet mot akvakulturnæringen. Det er derfor vi har brukt så lang tid på å behandle klagen, sier hun.
Lerøy mener straffen er for streng. Konserndirektør Stig Nilsen for havbruk i Lerøy skriver i en epost til Adresseavisen at selskapet vurderer om de skal bringe saken inn for andre instanser enn Mattilsynet.
– Denne hendelsen fra våren 2016, oppsto som følge av en teknisk feil på brønnbåtens system for ferskvannsbehandling og ikke som følge av Lerøy Midt sine systemer eller driftspersonell, sier Nilsen.
– Jeg kjenner ikke til løfter mellom eierne eller hvilke diskusjoner de har hatt. Men et styre representerer alle eierne. Dette er et børsnotert selskap, og da må en sikre likebehandling av aksjonærene. Et styre kan ikke ta utenforliggende hensyn uten at det foreligger et generalforsamlingsvedtak.
Det sier styreleder Terje Vareberg i Solstad Farstad til Dagens Næringsliv.
Vil fjerne navnet
I går sa Sverre Farstad, mangeårig styreleder og hovedeier i Farstad Shipping, at lovnader han fikk før fusjonen med Solstad og Deep Sea Supply ikke er blitt innfridd.
Ifølge Farstad skulle ankerhåndteringsaktiviteten i det nye stor-rederiet drives fra Ålesund, og aktiviteten i Brasil og Australia skulle og koordineres derfra.
Les også: I siste time inngikk Tom Hestnes en avtale med selskapene til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen.
I stedet ble Ålesund-kontoret kraftig nedbemannet. Nå er der ifølge Farstad kun 14 ansatte igjen, og lokalene på Skansekaia er forlatt.
Svere Farstad valgte tirsdag å trekke seg fra styret i Solstad Farstad, og i en e-post til styreleder Vareberg har han også bedt om at familienavnet fjernes fra “Solstad Farstad”.
I går sa Farstad til Sysla at han når tiden er moden vil selge aksjene familien siter med i rederiet – om lag 1,5 prosent av totalen.
– Ingen stor sak
Svere Farstad ønsket ikke å gå inn på hvem som har gitt lovnadene han mener å ha fått.
Styreleder Vareberg avviser overfor DN alle påstander om avtalebrudd knyttet til Ålesund-aktiviteten.
Vareberg mener organiseringen av det nye selskapet kun kan ha ett mål for øye.
Les også: Derfor var Sparebank 1-sjefen mot Farstad-fusjonen
– Først og fremst handler det om å en kostnadseffektiv driftsmodell. Dette er en bransje i krise. Administrasjonen har gjort et grundig, partssammensatt arbeid. Vi må få til en driftsmodell som har fremtiden foran seg, sier Vareberg til DN.
Om navnebyttet sier han følgende til avisen:
– Vi får ta stilling til det når vi har neste styremøte. Det er ingen stor sak, sier Vareberg.
Fangsten ble rett og slett for stor, transporten til markedet i Japan for dyr, mens kundene i europeiske land som Spania og Nederland ikke ville betale godt nok for verdens største og raskeste tunfisk.
Fakta
Makrellstørje
Også kjent som Størje og blåfinnet tunfisk.
Den største tunfiskarten og benfisken på kloden.
Gyter i Middelhavet og Karibien.
Kan svømme i over 70 km/t og dykke ned til 1000 meter.
Krysser Atlanteren på under 50 dager.
Kilde: Havforskningsinstituttet i Bergen.
Dyreste i verden
– I løpet av den måneden fisket pågikk slapp vi tilbake i sjøen minst 100 fisk. Vi hadde ikke kapasitet til å ta vare på den, og håndtere den slik at kvaliteten ble god nok. Dessuten erfarte vi at markedet plutselig ikke kan ta imot store mengder makrellstørje fra Norge uten at prisene synker, sier fiskeskipper Atle Nekkøy til Bergens Tidende.
Makrellstørje regnes som den dyreste fisken i verden, med priser på flere hundre kroner kiloet. På auksjoner i Japan skal fisker på 200–300 kilo med best kvalitet ha blitt auksjonert bort for flere hundre tusen kroner. Noen snakker om opp mot millionsummer.
Gode tider på 50- og 60-tallet
Forventningene var derfor enorme da fisken plutselig dukket opp igjen på vestlandskysten etter å ha været borte i flere tiår.
På 1950- og 60-tallet ble det årlig tatt opptil 15.000 tonn av den eksklusive fisken.
I sesongen ble folketallet på fiskerisamfunn som Fedje fordoblet, med tilreisende fiskere fra Japan der fisken er spesielt ettertraktet til sushi.
Makrellstørjen gyter i Middelhavet, men beveger seg gjennom store havområder i opptil 70 kilometer i timen. Nord-Atlanterhavet og kysten utenfor Norge er ett av fiskens viktigste beiteområder.
Overfiske og fiskeforbud
Omfattende overfiske førte i sin tid til fiskeforbud, før Brødrene Hillersøy på Bulandet i Sunnfjord i 2016 fikk tillatelse til prøvefiske. Da dro de opp 191 makrellstørjer på mellom 170 og 300 kilo på bare ett kast. Til sammen 39,6 tonn fisk ble levert i Florø.
I fjor var det MS «Bluefin» som trakk det lengste strået hos fiskeriforvaltningen og fikk tillatelsen til prøvefiske. Den samlede fangsten ble 234 størjer og totalt 46,4 tonn.
Foto: Oddleiv Apneseth (BT/Arkiv)
Nytt størjeeventyr
I gledesrusen over at størjen nå er tilbake, holdt Fedje kommune og fylkeskommunen størjekonferanse på Fedje i går. For denne gang vil fiskere og forskere at det ikke skal gå galt med forvaltningen.
– For oss som vokste opp her på Fedje på 1950- og 60-tallet var det en stor sorg da størjen forsvant. Jeg har mine beste barndomsminner fra somre med fiskebåter som kom inn med fangst, og alt livet det førte med seg. Da MS «Hillersøy» gjorde storfangsten for to år siden, var det som at håpet og livet på Fedje gjenoppsto, sa fedjebuen Nils Moldøen.
Flere med ham drømmer om at størjen betyr et nytt eventyr for vestlandskysten.
Mye størje i sjøen
Fiskerne Tore Hillersøy på MS «Hillersøy» og Atle Nekkøy på MS «Bluefin» vil være med på fisket også neste år. Begge har sett mye makrellstørje i sjøen og mener det er mulighet til å få langt større fangster.
Men for å lykkes må salgsarbeidet forbedres. Erfaringene fra prøvefisket er at spesielt markedet i Japan trenger tid og må bygges opp.
Beste pris fikk fiskerne i Japan med rundt 250 kroner kiloet. Dårligst var prisen i Spania og Nederland med ned i 60 kroner. Men utgiftene til diesel, drift av båten, bearbeiding av fisken og flytransport er høye, så fortjenesten ble ikke det fiskerne drømte om.
– Det er det japanske markedet vi må satse på. De krever topp kvalitet på fisken. Derfor er ikke det viktigste å levere mye fisk, men at den fisken som leveres har den beste kvaliteten, sier Nekkøy.
I 2012 ble det oppstyr da John Fredriksen bestemte at riggselskapet Seadrill skulle flytte hovedkontoret fra Stavanger til London. To år senere flyttet også North Atlantic Drilling, som har Seadrill som hovedeier, hovedkontoret fra Stavanger til Lysaker utenfor Oslo.
Det skriver Stavanger Aftenblad.
Seadrill er blitt hardt rammet av oljekrisen, og måtte sist høst søke konkursbeskyttelse i USA. Også North Atlantic Drilling fikk smake nedturen, og har vært avhengig av store overføringer fra hovedeieren sin.
Nå har Seadrill og North Atlantic begynt en prosess med å se på forholdet seg i mellom. Ansatte er varslet om at det kommer store strukturelle endringer i organisasjonen på land – og at det ikke i så stor grad vil berøre aktiviteten på riggene – men foreløpig er de ikke kjent med hva dette innebærer.
Industri Energi-leder Arild Berntsen i North Atlantic Drilling skal være med på møter om hva som blir resultatet av endringene i forholdet mellom North Atlantic Drilling og hovedeier Seadrill. Han er positiv til at prosessen ender med at administrasjonen i de to selskapene samordnes.
– Vi tror denne prosessen kan bli positiv for vår situasjon og videre drift. Vi ser ikke at det er nødvendig med to hovedkontor, slik som i dag. Nå venter vi på en gjennomgang av dette, sier Berntsen til Aftenbladet.
– Få alt tilbake!
I dag har Seadrill altså hovedkontor i London og North Atlantic har hovedkontor på Lysaker.
– Vårt mål som fagforening er å få alt tilbake til Stavanger. Og jeg har tro på at denne prosessen kan føre til at det vil skje. Det er her i området at de store kundene er. Og jeg ser ikke bort fra at mange andre, også i ledelsen i Seadrill, deler det synet.
Det er derimot et langt lerret å bleke. Analytiker Harald Øyen sier at det vil drøye lenger, da det er komplekst.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
Podcast link
Hydrogen er det første grunnstoffet i periodesystemet. Et grunnstoff er et stoff som består av en type atomer, og hydrogen er det aller enkleste vi kjenner til. Rundt alle atomer sirkulerer det elektroner, og vanligvis er det plass til åtte elektroner i atomets ytterste skall. Hydrogen har kun ett elektron i dette skallet, og nettopp denne egenskapen gjør at stoffet lett kobler seg til andre grunnstoffer.
Faktisk er 75% av universet bestående av hydrogen, og i nesten alle kroppens celler vil du finne grunnstoffet. På jorden finnes hydrogen i liten grad som gass, men store mengder finnes i vann.
Det går ikke an å lukte hydrogen, og hvis gassen brenner vil du ikke kunne se flammene. Gassen veier 14 ganger mindre enn luft, og den er ekstremt eksplosiv.
Hvordan produserer man hydrogen?
Det finnes en rekke metoder for å skille ut hydrogen fra andre stoffer, og to av de viktigste er:
SMR – Steam Methane Reforming – hvor man blander naturgassen metan med vanndamp under høyt trykk, og skiller ut hydrogen og CO2. Dette er den vanligste metoden for fremstilling av hydrogen, og brukes i industriell produksjon av gassen. En fordel med denne metoden er at CO2 fra metangassen kan lagres på stedet, og slik unngå utslipp til atmosfæren.
Elektrolyse er en annen metode for spalting av stoffer, og den nest vanligste i fremstilling av hydrogen. Enkelt forklart fører man strøm gjennom vann for å skille ut hydrogen og oksygen. Vann er et molekyl som består av to deler hydrogen og en del oksygen, og ved elektrolyse brytes molekylet opp. Resultatet er oksygen- og hydrogengass.
Mengden energi som skal til for å spalte hydrogen og oksygen fra hverandre ved elektrolyse, er større enn energien du får ut av hydrogenet i en brensellscelle. Altså vil det ikke være spesielt miljøvennlig å bruke elektrisitet produsert av for eksempel kull til å produsere hydrogen. Ved å bruke fornybare energikilder, slik som vannkraft eller solenergi, blir utslippene fra produksjonen minimale.
Samtidig må det være en grunn til å lagre energien som hydrogen, og ikke sende energien ut på strømnettet.
Hva kan det egentlig brukes til?
Hydrogen brukes i petroleums- og kjemisk industri. Blant annet til å produsere ammoniakk til gjødsel, og i petroleumsindustri for å fjerne sulfid fra råoljen. Også matindustrien bruker hydrogen i fremstillingen av margarin. Det finnes bilmodeller og busser med hydrogen-brenselsceller, men det er ikke i nærheten så utbredt som elektriske biler.
En av de første anvendelsene av hydrogen var å løfte ballonger og luftskip. Fordi gassen har en ekstremt liten tetthet, er den mye lettere enn luft. Denne bruken av gassen stoppet imidlertid i 1937 da hydrogen i luftskipet Hindenburg eksploderte mens skipet var i luften.
Man har utnyttet den eksplosive bruksverdien av hydrogen, også etter Hindenburgulykken. NASA har brukt en blanding av flytende hydrogen og oksygen til å skyte raketter ut i atmosfæren.
Men er det økonomisk?
Å produsere hydrogen til drivstoff koster mer enn det smaker. I 2004 var kostnaden ved å produsere hydrogen ved hjelp av Metan eller Elektrolyse hele tre til seks ganger kostnaden for en tilsvarende mengde energi fra naturgass.
Vi vet at det er rimeligere å produsere hydrogen i stor skala, men med en gang man skalerer ned produksjonen, slik som for eksempel i en bil, så endres kostnadsbildet fundamentalt.
Hvis etterspørsel og tilbud etter naturgass og elektrisitet endrer seg i fremtiden vil det selvsagt også endre på attraktiviteten til hydrogen.
Fremtiden for hydrogen
Hydrogen er foreslått som erstatning for fossile brennstoff i for eksempel biler og andre transportmidler. Fordelen er selvsagt at det eneste utslippet blir vann, og man unngår den farlige eksplosive delen ved å bruke det i brennselsceller som ved en elektrokjemisk reaksjon produserer strøm.
Men er dette realistisk? Det er i hovedsak tre problemer som ofte blir nevnt.
Det vil kreve en helt ny infrastruktur for å distribuere hydrogen fra produsent og inn i bilene, og dette må være trygt og samtidig kostnadseffektivt. Husk at hydrogen er svært eksplosivt.
Hydrogen gir ikke like mye energi per liter som petroleumsprodukter. Bensin gir omtrent tre ganger så masse energi som en liter flytende hydrogen.
Produksjon av hydrogen er som oftest ikke miljøvennlig. Utvinning fra metan har CO2 som et biprodukt, og elektrolyse må bruke strøm som kanskje ikke er fra fornybare energikilder.
Hydrogen er fortsatt interessant for fremtiden. Hvis fusjonsteknologien utvikler seg kan denne bli et tilstrekkelig grønn energikilde til bruk for ren fremstilling av hydrogen. Men dette ligger sannsynligvis langt frem i tid.
