Norges desidert største offshore-rederi har hanket inn flere nye kontrakter den siste tiden.
Rederisjefen mener å se at aktiviteten i markedet bedrer seg.
– I hvert fall om en ser på kommende sommerhalvår. Noen begynner å tenke at det kanskje er på tide å sikre seg båter, spesielt innen segmentene som er knyttet opp mot rigg, sier Solstad.
Det gjelder primært ankerhåndterings- og forsyningsskip.
Markedet for de store, svindyre subsea-båtene, vil være dårlig en stund til, tror han.
– Jeg tror den virkelig gode utnyttelsesgraden for disse skipene ligger litt frem i tid. Det er en del som skjer innenfor offshore vind, subsea og vedlikehold, men det vil nok ta lengre tid før vi er tilbake til normalen.
– Fordel å være større selskap
Ett av argumentene for å slå sammen fire rederier til storrederiet SolstadFarstad (se mer i fakta), var å spare kostnader.
Fakta
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått et halvt år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
Rederiet hadde etter sammenslåingen som ambisjon å utløse inntil 600 millioner kroner i årlige synergier.
Like før jul opplyste de at 400-millionersmerket allerede var nådd.
Samtidig økte rederiledelsen målet til inntil 800 millioner.
– Vi ser veldig positivt på det. Der er en del fordeler med å være et større selskap, som vi ikke ville fått ellers, sier Solstad.
Ferdig med å nedbemanne
– Har dere bevist at sammenslåingen var riktig?
– Vi hadde stor tro på at vi skulle klare det, og det har vi.
Forrige uke ble det kjent at rederiet sier opp inntil 30 sjøfolk. Med det er nedbemanningen i rederiet over, ifølge Solstad.
Dermed må ytterligere innsparinger hentes andre steder fra enn gjennom posten for mannskapsutgifter.
– Vi gjør innsparinger på alt mulig, blant annet innkjøpsavtaler, sier Solstad.
Aksjen raste
Da fusjonen var formelt gjennomfør onsdag 21. juni i fjor, fikk aksjen fikk et lite hopp til 10.95 kroner. Fortsatt var den bare en brøkdel av hva den sto i i toppåret 2014.
Men etter fusjonen var et faktum, raste den på nytt.
Etter bunnoteringen på like under 4 kroner i slutten av november i fjor, ligger kursen nå rundt 6-tallet.
– I den grad dere lykkes gjenspeiles ikke det i aksjekursen?
– Kursen vil jeg ikke kommentere. Det vi kan gjøre er å drive godt, vinne kontrakter og få ned kosten, og vi har stor tro på det vi holder på med selv. Det håper vi vil vise seg i aksjekursen etterhvert også.
Ingen ny restrukturering
Ved siste kvartalsrapportering hadde SolstadFarstad en netto rentebærende gjeld på nærmere 27 milliarder kroner.
Den var da redusert med halvannen milliard siden sammenslåingen.
– Må det skytes inn mer penger i SolstadFarstad?
– Vi har fått til en løsning med våre långivere og aksjonærer som vi mener er solid og som skal ta oss gjennom nedturen. Vi jobber for at det skal vi klare, og det at vi klarer å ta ned kostnadene ytterligere og hente ut mer synergier er voldsomt positivt, sier Solstad.
– Så det er ingen ny restrukturering av gjeld i vente?
– Neinei, dette skal vi få til.
– Kan ikke si eksakt tidspunkt
De fleste rederier har fått pusterom fra bankene frem til cirka 2020, med betalingslettelser og utsatte forfall.
Dersom ikke ratene i markedet hever seg innen den tid, vil mange få problemer.
– Når må oppturen komme for at dere skal klare dere?
– Vi kan ikke si noe eksakt tidspunkt. Men slik ting utvikler seg markedsmessig nå, ser det ikke dårligere ut enn da vi gjorde vår restrukturering. Kanskje tvert imot.
– Vi skal ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerrak eller på Mørefeltene, heter det i erklæringen til den nye regjeringen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Iskanten skal vurderes i løpet av de neste årene.
Jeløya-plattformen
Den nye regjeringsplattformen på 84 sider tar for seg alle samfunnsområder. Økt verdiskaping, flere jobber og grønn omstilling står øvest på agendaen.
– Regjeringen vil løse utfordringene gjennom et bredt sett av virkemidler for å skape et bærekraftig velferdssamfunn. Det handler om økt verdiskaping, flere jobber og grønn omstilling, heter det i innledningen.
Regjeringen lover å oppfylle Norges klimaforpliktelser, slik at Norge tar sin del av ansvaret for å løse klimautfordringen.
Den vil også arbeide for gode velferdsordninger, integrering, redusere fattigdom og skape et inkluderende arbeidsliv.
– Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere bein å stå på, står øverst på lista over tiltak.
– Jeg har det så godt når vi slår nordmennene. Du aner ikke, utbryter handelsminister Poul Michelsen.
Han slår neven i bordet og ler så han rister.
I Løgtingid, et av verdens eldste parlament, er møtet nettopp hevet. Parlamentet kan spores tilbake til da vikingene fra Norge koloniserte Færøyene for over tusen år siden, skriver Bergens Tidende.
På kveldsmøtet i den gamle, hvitmalte trebygningen er bare en håndfull av de 33 folkevalgte i salen for å høre Michelsen snakke om den havgående fiskeflåten. Etterpå vandrer han gjennom korridoren av glass og vinduer.
I NASJONALFORSAMLINGEN. Handelsminister Poul Michelsen snakker om den havgående fiskeflåten fra talerstolen i nasjonalforsamlingen i Torshavn. Senere steg stemningen da tema ble lakseoppdrett: – Jeg har det så godt når vi slår nordmennene. Du aner det ikke, sier Michelsen.
Michelsen har fått nytt tema på bordet: Tallene som viser at Færøyene står øverst på pallen i oppdrettsverdenen. Til tross for at laks er Norges mest kjente merkevare i utlandet.
Den største oppdretteren på øysamfunnet ute i Atlanterhavet driver med større fortjeneste enn selv de mest søkkrike norske selskapene.
– Du vet, nede på Strøget i København møter vi alltid nordmenn. Vi kan ikke unngå å høre dem. De går ofte med norsk flagg på brystet. De er stolte. Det er som de roper: Vi er norske! Vi er best!
Ministeren ler så kraftig at det høres gjennom korridorene.
– Og du har vel hørt om de to færøyingene som spiste sjømat? De satt rundt et fat med ferske, nykokte reker.
Den ene sa:
– Se, den reken er norsk!
– Nei, hvordan kan du se det? spurte den andre.
– Den ligger på ryggen og roper: Jeg er en stor hummer! Jeg er en stor hummer!
Nå ler både ministeren og hans to rådgivere så høyt at det begynner å bli påtrengende.
Da analyseselskapet Kontali Analyse på en havbrukskonferanse i Torshavn tidligere i år sammenlignet oppdrett på Færøyene og Norge, var oppsummeringen slående:
Oppdrettslaks på Færøyene vokser raskere og blir større enn den norske. Slaktevekten er i gjennomsnitt oppunder seks kilo, mens den i Norge er under fem kilo.
Laks fra Færøyene oppnår høyere pris på verdensmarkedet enn den norske. Det er snakk om to-tre kroner mer per kilo.
På Færøyene brukes mindre fôr til å produsere en kilo fisk enn i Norge. 1,1 kilo fôr går med til en kilo laks på Færøyene. I Norge er fôrfaktoren i gjennomsnitt rundt 1,3.
Svinnet – antall fisk som dør i merdene eller på andre måter ikke når markedet – var under ti prosent på Færøyene i 2016. I Norge er gjennomsnittet over 20 prosent.
Helsesituasjonen i merdene er bedre med mindre sykdom.
Færøyene bruker mindre til bekjempelse av lus. Bakkafrost brukte i fjor 1,50 kroner per produsert kilo fisk. I Norge er kostnadene mellom fire og fem kroner.
Analysesjef Ragnar Nystøyl står bak sammenligningen. Kontali er et verdensledende og uavhengig analyseselskap innen fiskeri og akvakultur.
FUGLAFJØRðUR: I disse merdene svømmer 1,7 millioner laks på seks kilo. Verdensmarkedet betaler mer for laksen fra Færøyene enn den norske, blant annet fordi den spiser marint fôr, hovedsakelig fra fiskeavfall. Konkurrentene bruker mer vegetabilsk fôr som kommer fra planter som soya og solsikke.
– En av de store forskjellene er at produktiviteten er bedre på Færøyene. Lavere dødelighet og mindre luseproblemer gir bedre vekst og fortjeneste, sier Nystøyl.
Han peker også på at Færøyene er en mindre produsent.
– De produserer 100.000 tonn laks. Norge 1,2 millioner tonn. På mange måter er Færøyene som en norsk region. Men også i en slik sammenligning kommer Færøyene best ut, sier Nystøyl.
Poul Michelsen (73) har vært borgermester i Torshavn, parlamentsmedlem og er nå minister for det progressive partiet Framsókn. De 18 øyene ute i Atlanterhavet, 600 kilometer vest for Bergen med 50.000 innbyggere, er en del av Danmark. Men de har indre selvstyre og står utenfor EU, som Norge. Beliggenheten midt i Golfstrømmen gir milde vintre og kjølige somre.
– Ingen andre steder i verden vokser laksen så raskt som hos oss. På bare et år kan den bli over seks kilo, skryter Michelsen.
PÅ MERDENE: – Været, miljøet og omgivelsene påvirker hvor fort fisken vokser. Selv små endringer i vindretningene gjør noe med appetitten, sier Oddvald Olsen. Her med Simun Pætur Fossa.
Men det er en tanke som får ministeren til å ligge våken om natten: Hva om det skulle gå galt en gang til – at presset på naturen blir for hardt?
– Alt dreier seg om grådighet, og det er jo grenser for hvor grådig man kan være. Blir det dårlige forhold i merdene, blir fisken stresset, og vi får lus og sykdommer, sier Michelsen.
Han er spesielt bekymret for hva kjemikaliene som brukes mot lakselus gjør med hummer og skalldyr.
For bak laksesuksessen ligger et traume:
Masseutbrudd av ILA – den alvorlige virussykdommen infeksiøs lakseanemi. I de svarte årene fra 2001 til 2004 spredde den seg som influensa fra merd til merd. Viruset angriper blodårene i laksen, og gir alvorlige blødninger i hud og indre organer.
Det ble utslakting, brakklegging og økonomisk kollaps. 26 av 28 oppdrettsselskaper gikk konkurs. Bransjen fikk en lærepenge.
I Fuglafjørður, halvannen times kjøretur nordøst for Torshavn, ble et av de første sykdomsutbruddene oppdaget. Nå produseres verdens mest ettertraktede laks her.
– Men det kommer ikke av seg selv. Følger man ikke med, går det galt, sier Oddvald Olsen, oppdrettssjef for Bakkafrost Vest.
På fjelltoppene har snøen lagt seg. På kaien er det sludd og regn. På vei ut til merdene blåser iskald vind fra Nord-Atlanteren. I fjorden med det rike fuglelivet har folk i århundrer levd av jakt og fiske. Fra slutten av 1800-tallet vokste stedet til en sentral fiskerihavn.
På den ene siden av fjorden ligger tre store havtrålere til kai. Lenger ute finnes fôrfabrikken, som produserer fiskemel og fiskeolje til oppdrettslaksen. Det kjennes på lukten.
FISKERØKTERE: Oddvald Olsen og Simun Pætur Fossa har ansvar for det store oppdrettsanlegget i Fuglafjørður.
På den andre siden ligger 20 oppdrettsmerder, der over 1,7 millioner laks duver på bølgene. Fisken er nesten seks kilo stor. Den skal vokse enda litt, før de siste merdene slaktes til jul.
– Skal du lykkes, må du kjenne fisken. Været, miljøet og omgivelsene påvirker veksten. Selv små endringer i vindretningene gjør noe med appetitten, sier Olsen.
Arbeidsbåten kjemper seg gjennom bølgene. Fuglafjørður er skjermet fra storhavet, men bølgehøyder på fem meter er ikke uvanlig. For noen år siden kom anlegget uskadet fra tre orkaner på fem dager. Bakkemannskapet på seks røktere følger med på TV-skjermer fra kontoret inne på land.
– Da jeg startet i bransjen på 1980-talet, rodde vi ut til merdene i 12 fots pionérjoller. Merdene inneholdt 3000 fisk. Det har virkelig vært et eventyr, sier Olsen.
KONTROLL: Innendørs har Simun Pætur Fossa full kontroll på laksemerdene på Bakkafrost-anlegget.
Bakkafrost er selskapet som gjennom en rekke oppkjøp er blitt det største oppdrettsselskapet. Det er Færøyenes versjon av Statoil. Selskapet står for halvparten av eksportinntektene. Nordea Markets kaller selskapet verdens beste oppdretter. Av en samlet omsetning på nær fire milliarder kroner i fjor, var overskuddet 1,6 milliarder etter skatt.
– Også i år har Bakkafrost befestet sin posisjon. Norske SalMar har utfordret på marginer, men fremdeles er det ytterst få børsnoterte selskaper som kan levere marginer i nærheten av det Bakkafrost gjør, sier analytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets.
Den store lakselorden på Færøyene heter Regin Jacobsen (51).
– Sammenlignet med Norge er vi en lilleputt. Men jeg tror man kan lære av hverandre, sier han.
Jacobsen befinner seg på tettstedet Glyvrar ved Skålefjord, en 20 minutters kjøretur sør for Fuglafjørður, en time nord for Torshavn. Fra et splitter nytt kontorbygg i glass, stål og betong, med panoramavinduer mot fjord og fjell, styres oppdrettseventyret.
BESØK FRA NORGE: – Norge er et større land, med større utfordringer med å strukturere og systematisere oppdrettsnæringen, sier Regin Jacobsen, toppsjef i det som Nordea Markets kaller verdens beste oppdrettsselskap. Han opplever han en strøm av norske oppdrettere som vil lære av det som skjer på Færøyene.
Industriområdet rommer også slakteri, fiskeforedling, produksjon av fiskekasser, foruten avdelingene for salg og markedsføring.
– Vi er oppdrettsselskapet i verden med lengst verdikjede – fra å produsere vårt eget fôr til ferdige pakker med laksefileter, sier Jacobsen.
For vel tre år siden ble han og hans mor Oddvør Jacobsen Færøyenes første milliardærfamilie. Siden har verdiene bare økt. I 1990 ble selskapet notert på Oslo Børs. Markedsverdien er over 16 milliarder.
Det er ettermiddag, og fra møterommet i 4. etasje kan du se den blå timen legge seg over landskapet. Bak langbordet står en byste av Hans Jacobsen.
Regin Jacobsen overtok selskapet etter Hans i 1989. Faren drev sildefiske i fjordene og salg av krydret og marinert sild, før han gikk i gang med lakseoppdrett i 1979.
– Min far døde i 2011. Han la grunnlaget for det vi har i dag, sier sønnen.
FÆRØYENES STATOIL: Oppdrettsselskapet Bakkafrost har hovedkvarter på Glyvrar ved Skålefjord – en time nord for Torshavn. Fra et splitter nytt kontorbygg i glass, stål og betong, med panoramavinduer mot fjord og fjell, styres oppdrettseventyret.
– Hvordan har Færøyene klart å slå Norge?
– Det er et interessant spørsmål. Vår laksenæring startet rundt 1980. De første 25 årene var vi nemlig dårligere enn Norge på alt. Dårligere på vekst, dødelighet, salgspris, fôrfaktor og inntjening.
Så kom krisen rundt 2001. Med nytt veterinærregime og strengere lover.
– Da snudde det, sier Jacobsen.
Viktigst, mener han, var at oppdrettere ble tildelt hver sin fjord. Det ble slutt på at flere selskaper i samme område konkurrerte mot hverandre.
– Hver oppdretter forsøker å optimere sin drift. Det oppstår lett uenigheter med naboen. Nå har oppdretteren full kontroll over sitt område, sier lakselorden. Dermed kan merdene avluses samtidig, laksen slaktes samtidig, ny fisk settes ut samtidig, merdene renses og fjorden brakklegges samtidig.
– Det er godt for helsetilstanden i fjorden, mener Jacobsen.
Den færøyske laksen er i dag delt mellom tre selskaper: Bakkafrost produserer 75 prosent, Marine Harvest og Luna står for resten.
Bakkafrost-sjefen fremhever to andre forklaringer: Fiske- og fangstfolket ute i Nord-Atlanteren har skjønt betydningen av markedsføring. Og de kan skryte av laks som spiser mest marint fôr. Mens oppdrettere i Norge bruker mer vegetabilsk fôr av soya og solsikke, bruker Bakkafrost sitt eget marine fôr, der fiskeavfall er råstoffet.
EN ENESTE: Bakkafrost-sjef Regin Jacobsen mener Færøyene er avhengig av å ha ett stort oppdrettsselskap for å hevde seg internasjonalt. – Bakkafrost har verdens lengst verdikjede, men også lavest kostpris, leverer høyeste kvalitet og skaper de høyeste verdiene i bransjen. Det gjør oss robuste til å møte dårligere tider, sier Jacobsen.
– Vi kan fangst og produksjon. Nå har vi også lykkes med markedsføring. Vi kan selge vår laks som noe spesielt: Laks som har spist fôr fra nærområdet, med smak av Færøyene. Det betaler markedet mer for, sier Jacobsen.
– I Norge er svinnet i merdene over 20 prosent. På Færøyene har dødeligheten vært nede i seks prosent. Hva er forklaringen?
– Færre fisk dør på grunn av sykdom hos oss, men flere lusebehandlinger har økt dødeligheten til 10–12 prosent. Vi har gått fra å bekjempe lusen med kjemikalier, til mekanisk avlusing der fisken suges opp av merdene og behandles med vann. Mekanisk lusebehandling gir økt stress for fisken og høyere dødeligheten, sier Jacobsen.
Der mye laks samles, utvikles lus på fisken. I Norge er øverste tillate lusegrense 0,5 lus per fisk. På Færøyene er grensen 1,5 lus. Færøyene har ikke lakseelver der lusen kan smitte over på villfisk.
– For ti år siden hadde vi ikke behov for avlusing i det hele tatt. I dag bruker Bakkafrost 1,50 kroner pr. kilo fisk til avlusing. Jeg ser i rapporter at norske selskaper bruker 4–5, sier Jacobsen.
Bakkefrost har som ambisjon ikke å bruke kjemisk avlusing i det hele, bare rognkjeks som spiser lus og mekanisk avlusing. I årets tredje kvartal skjedde 70 prosent av all avlusing uten kjemikalier.
Jacobsen sier at han er usikker på hva som er best av den lavere, norske lusegrensen og den høyere, færøyske. Temaet blir mye diskutert.
– Uansett er strategien vår at vi tar affære når vi nærmer oss 0,5-grensen, sier Jacobsen.
SUNNERE: Det er mindre forekomst av lakselus på Færøyene – men også høyere grense.
– Dere har mindre sykdom i merdene, men de siste årene har det vært to utbrudd av ILA?
– Under ILA-krisen spredte sykdommen seg fra anlegg til anlegg. Det var som brann i den gamle trehusbebyggelsen i Bergen – flammene gikk fra hus til hus. Nå er hver fjord organisert som en branncelle. Hver 14. dag sjekkes anleggene, og lus telles. Det gjøres av en uavhengig instans, og ikke av oppdretteren selv, som i Norge.
Jacobsen mener risikoen for smitte og sykdom er redusert med nye rutiner for slakting. Fisken blir fraktet til slakteriet i lukkede brønnbåter.
– Det er ikke adgang til å plassere fisken i ventemerder i sjøen før slakting, som i Norge.
Færøyenes laksesjef sier han ikke har et enkelt svar på hvorfor laksen blir større enn den norske. Men når sjansen er større for sykdom og andre problemer, må fisken opp før den dør. Da blir gjennomsnittsvekten lavere, mener Jacobsen.
I Norge er administrerende direktør Geir Ove Ystmark i oppdretterorganisasjonen Sjømat Norge opptatt av ulike lusegrenser som forklaring på forskjellene.
– Lav lusegrense krever hyppigere avlusing, noen som påvirker dødelighet og veksten for fisken, sier Ystmark.
Han mener veksten i oppdrettsnæringen i Norge hindres fordi tilsynsmyndighetene bruker mye påbud og reaksjoner, og for lite veiledning og dialog.
– Det kan vel ikke forklare at markedet betaler mer for laks fra Færøyene?
– Nei, det har med merkevarebygging og kanskje at produksjonen på Færøyene er så mye mindre.
UT PÅ TUR: Simun Pætur Fossa og Oddvald Olsen kjører arbeidsbåten ut til merdene.
Norske Marine Harvest har fire anlegg på Færøyene. Informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland mener færre oppdrettere gjør det enklere å fordele soner og planlegge produksjonen.
– For oss er det viktigst at de stabile sjøtemperaturene skaper bedre vekstvilkår, sier Hjetland.
Da andre ungdommer dro til Danmark for å ta utdannelse, ble Regin Jacobsen i stedet siviløkonom via fjernundervisning. Han vokste opp på merdekantene her i Skålfjord.
– Det var så mye som skjedde her at jeg ikke kunne dra.
Og Jacobsen tror enda mer vil skje de neste årene.
– Jeg har stor respekt for gründerne, men næringen endres. Nå trenger vi flere med høyere utdanning – veterinærer og biologer. De nye brønnbåtene og ombygde supplyskipene vi har kjøpt til avlusing, krever mannskap med høy kompetanse. En pilot har en sjekkliste på kanskje hundre punkter før take off. Vi må overføre de samme metodene til laksenæringen.
Ambisjonene er store: Bakkafrost vil bygge flere nye settefiskanlegg, der fisken skal vokse seg opp til et halvkilo før den blir satt i sjøen. Aldri tidligere har de sett så store anlegg på Færøyene, ifølge sjefen. De neste fem årene skal selskapet etter planen investere for 500 millioner kroner i året.
DESILLUSJONERT HUMMERFISKER: – Oppdrett har ødelagt fisket vårt. Og når vi klager til myndighetene er det ingen som tør gjøre noe, sier Poul Eiden Müller i Klaksvik.
Regin Jacobsen tar et overslag: Sammenlignet med hvor mye mer laks som blir produsert i Norge, tilsier det tilsvarende investeringer for 12 milliarder, hvert år.
– Det er veldig mye penger.
Men ikke alle på Færøyene er begeistret for det Regin Jacobsen driver med.
I nord venter nye sludd- og regnbyger. Først må du reise en times tid på landveien, langs fjorder, over fjelloverganger, og til slutt gjennom den unersjøiske, seks kilometer lange Norðoyatunnilin, til Klaksvik.
Her bor Poul Eiden Müller – en desillusjonert hummer- og sjøkrepsfikserfisker. Han forbanner det Bakkafrost har gjort med fiskeplassene hans.
– Oppdrett har ødelagt fisket. Og når vi klager til myndighetene, er det ingen som tør gjøre noe, sier han.
TIL DION OG PUTIN: Hummerfiskeren Müllers hummer skal ha blitt servert til kjendiser, ifølge ham.
Sammen med en kamerat investerte Müller for noen år siden 600.000 kroner i kvoter for hummer- og krepsefiske i Árnafjørður, en ny fiskebåt og 500 teiner.
– De første årene kunne vi få 80 kilo fangst i løpet av en uke. Oppkjøperen sa at hummerne var så store og fine at de ble videresolgt til de mest kresne kundene. Vladimir Putin og Celin Dion fikk vår hummer, sier Müller. Han smiler.
Problemene startet da Bakkafrost utvidet anlegget i Arnafjørður, og flyttet det dit teinene sto.
– Mange støtter klagene våre, men sa det var umulig å komme noen vei. Jeg forsøkte å få med meg politikere. De ville ikke gjøre noe, fordi de var redde for å miste støtte, mener Müller.
Tyngst var det likevel å finne døde sjøkreps og hummer i teinene.
– Vi har sett alle kjemikaliene som er brukt til avlusing. Bakkafrost nekter at de har skylden. Men det kan da ikke være vi som skal bevise årsaken til at fangsten døde. Det er de som bruker kjemikalier i fjorden, sier Müller.
DØD FANGST: Fiskeren Poul Eiden Müller kvitter seg med døde sjøkreps og hummer. Han mener skalldyr dør på grunn av kjemikalier som brukes til å avluse lakseoppdrett i fjorden. (Foto: Privat)
Bakkafrost sier de har gjort hva de kan for å unngå bruk av kjemikalier, og henviser til at andre hummerfiskere har ment at fisket i området ikke er blitt dårligere.
Fra stuevinduet ser Müller ned mot havnen, og den vesle fergekaien som tar folk ut til de ytterste øyene. Müller er maskinist på fergen, og er glad for å ha en jobb å gå til når fisket svikter.
– De fleste er enige med meg: Bakkafrost er blitt for stor og for viktig for økonomien på Færøyene. Jeg har lært at når du er stor, skal du ta hensyn til de små.
Denne saken er tidligere publisert i Bergens Tidende.
Dagens nyhetsbrev
Vel framme i Norge skal plattformdekket til Martin Linge klargjøres ved Rosenberg i Stavanger.
Følg seilasen mot Norge her
Det var i 2014 at verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Kontrakten med TechnipFMC har en verdi på 500 millioner kroner. Men jobben kommer senere enn planlagt.
I november gikk Statoil går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie hele 70 prosent i Martin Linge-prosjektet.
Det franske oljeselskapet Total kvittet seg med et prosjekt som har hatt store problemer de siste årene. Oppstarten har blitt kraftig forsinket, og kostnadene har sprukket kraftig.
Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. I 2012 var kostnadene på prosjektet 28,2 milliarder kroner. Siste oppdatering tilsier totalkostnader på 41,3 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent.
Nå er de siste ferdigstillelsene gjennomført i Sør-Korea og plattformdekket med de to gigantiske plattformmodulene har kurs mot Stavanger.
Fakta
Forlenge
Lukke
Martin Linge-feltet ble først oppdaget i 1975, men kompleksiteten gjorde at det tok over 40 år før det kommer i produksjon.
Feltet anslås å inneholde om lag 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Total er operatør på Martin Linge-feltet med 51 prosent. Lisenspartnerne er Petoro med 30 prosent og Statoil med 19 prosent. Nå har Statoil altså kjøpt Total sin andel.
Martin Linge-prosjektet ligger rundt 26 prosent over budsjett i forhold til utbyggingsplanen, på 35,5 milliarder kroner.
Planlagt oppstart: Første halvår 2019.
Få også med deg:
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen ble overrasket da han oppdaget hvor positive oljebedriftene er ved inngangen til 2018. Det er lysere utsikter enn på lenge, sier han i dagens Oilcast.
Fall i ordrebøkene, sterk koreansk valuta og stigende stålpriser utfordrer sør-koreanske verft. Nå skal det offentlige bidra med økte ordre og støtte til innovativ teknologi. (Finansavisen)
Halvparten av forsyningsskipene i opplag må klasses før de kan begynne å jobbe igjen. Når 2018 er slutt vil andelen være 75 prosent, ifølge RG Hagland-sjefen. – Eierne må foreta seg noe for å holde hodet over vannet.
Nok et klimasøksmål skal for retten i USA – og saksøkeren, New York, trekker seg samtidig ut av fossile investeringsposter. Få med deg ukens “Fem på fredag”.
Ferske data fra Bloomberg News viser at Kina var det landet som importerte mest olje i fjor. Kinas oljeimport økte med 10 prosent i 2017 til 8,43 millioner fat daglig, og topper dermed USA som verdens største importør av olje. (DN)
Polarcus-aksjen fikk torsdag fart på børsen, da selskapet meldte at Polarcus er tildelt et 3D-seismikk-prosjekt i Sør-Amerika. (Finansavisen).
Lundin boret tørt i Barentshavet. Oljseselskapet avslutter nå boringen av undersøkelsesbrønn 7219/12-3 S i Barentshavet, og plugger og forlater den permanent.
Borr Drilling får Patrick Schorn, konserndirektør for nye virksomheter i Schlumberger, inn som nytt styremedlem i riggselskapet. (Finansavisen)
Steinsvik første flåte leveres våren 2018 og selskapet har sikret seg Bremnes Seashore som første kunde.
– Vi var på jakt etter en stor betongflåte med stor lagringsplass for å kunne brukes som sentral for andre lokaliteter i samme område, sier Ernst Olav Helgesen, teknisk sjef sjø i Bremnes Seashore i en pressemelding.
– Vi synes at det ekstra kjekt at flåten blir bygget lokalt med lokale entreprenører som leverandører.
Betongflåtene er utviklet, designet og blir bygget på Husøy i Hordaland, hvor Dokk Husøy har lang erfaring med bygging av flåter.
– Vi har startet byggingen av vår første betongflåte, forteller prosjektleder Truls Opsøen i Steinsvik i samme pressemelding.
– Betongflåtene våre blir et fint tilskudd til vår portefølje av stålflåter og passer meget godt inn i planene våre og utviklingen vi ser innen havbruk. Med økt fokus på fjerndrift vil det gi ulike behov for flåter avhengig om lokaliteten er en sentral eller en ren fôringsstasjon.
Ifølge prosjektlederen vil betongflåter i større grad kunne brukes som baser i et nettverk av flåter som kan fjernstyres fra land eller fra en baseflåte.
– Alle våre flåter er bygget med tanke på fjerndrift.
Flåten på 40 x 20 meter leveres med 600 tonns fôrkapasitet fordelt på åtte siloer og et åtte linjers sentralfôringsanlegg.
I tillegg klargjøres flåten til Bremnes for 12 linjer, og leveres med Steinsviks ensilasjesystem og kontroll over blant annet luker, generatorer, landstrøm, tanker og lensepumper.
Når flåten er ferdig til våren skal den ligge på lokaliteten Jørstadskjæret i Ryfylke.
– Det er jo denne uken det alltid detter. Det skjer jo programmessig, sier en industrinnkjøper til iLaks.
– Det er første gang jeg kjøper nå (i år). Jeg tar noen biler. Det er en del fisk tilgjengelig, legger han til. – Det store problemet nå er at det ligger så mye på frys. Mye av det som skulle produseres nå er allerede produsert, så etterspørselen er ganske «sluggish». Det hadde vært spennende å visst hvor mye fisk som ligger på lager.
Fakta
iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Det er alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Det varieres hvilke kilder som brukes, og det brukes ikke de samme kildene hver gang.
Lokkevare
– Laksen står i fare for å miste posisjonen som lokkevare hos supermarkedene – det har vi sett i Russland, sier han og legger til at han, og mange andre foredlere, nyter fruktene av god tilgjengelighet og romslige marginer.
– Det er nesten for godt til å være sant.
En markedsbilde med prisnedgang er entydig idag.
– Det er vel en dag med litt usolgt fisk som legger litt press. en liten nedgang. Det er blitt handlet på noe lavere nivåer enn tdligere i uken, en til to kroner, sier en kilde.
– Jeg ser en negang på tre kroner. Men det er lite som har satt seg. Det er mye fisk som er i spill ennå fra denne uken til rimelig skarpe priser, sier en annen.
Svulstig
Syv uavhengige industrikilder refererer til følgende spotpriser (til oppdretter) for neste uke:
2-3 kilo 42-43 kroner
3-4 kilo 46-49 kroner
4-5 kilo 47-50 kroner
5-6 kilo 48-50 kroner
6+ kilo 50-52 kroner
– Storfisken er en dark horse. Mengden har vært såpass svulstig at prisene har blitt presset kraftig ned. Når flymarkedet er fylt opp, har vi plutselig et annet marked, kommenterer en trader.
Nedgang
– Vi har fått tilbud på de nivåene, men det er ikke ferdig ennå. Jeg vet ikke sikkert – mer enn at det går ned, sier en annen.
– Vi snakker om en nedgang på mellom tre og fire kroner. Det står en del fisk igjen i dag. Vi har det ikke travelt med å handle idag. Det går lenger og lenger tid før prisen fastsettes på fredagene. Det har litt sammenheng med at det er turbulens i markedet, mener en eksportør.
Dagens nyhetsbrev
– Vi kan bekrefte at Hurtigruten har levert vårt bud på Kystruten, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten i en pressemelding.
Fredag formiddag gikk fristen for å legge inn tilbud på pakkene i neste anbudsperiode for Kystruten Bergen – Kirkenes ut.
Det nye anbudet på kjøp av tjenester ble lyst ut av Samferdselsdepartementet i høst. Det skal gjelde fra 2020/2021 og minst ti år frem i tid.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta: Kystruten Bergen – Kirkenes
Passasjer- og godsrute med daglige anløp av 34 havner mellom Bergen og Kirkenes.
Samferdselsdepartementet kjøper sjøtransporttjenester på strekningen «for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reise lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes».
Ruten drives i dag av Hurtigruten AS, som har drevet ruten siden starten i 1893. Selskapet opererer 11 spesialbygde skip i trafikken.
Avtalen mellom Hurtigruten og staten går ut i 2020/21. Departementet lyste 19. september ut anbudskonkurranse om ny avtale som gjelder i ti år.
Konkurransen er delt i tre pakker. Hver av rutene er helårlige og gjennomgående seilinger tur-retur Bergen-Kirkenes, der alle havner på ruten skal betjenes daglig.
Den nye avtalen inneholder også klima- og miljøkrav.
Departementet tar sikte på at kontrakt kan inngås innen utgangen av mars 2018.
Siden juli 1893 har Hurtigruten drevet denne kystruten som i dag består av 34 anløp mellom Bergen og Kirkenes. Med departementets utlysning måtte rederiet velge om de ville kjempe om å få videre drift.
Det var en stund uvisst om Hurtigruten ville levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. I november ble det klart at selskapet kom til å by på alle tre strekningene.
– Nå går vi inn i en ny fase, som kan inkludere forhandlinger. Derfor ber vi om forståelse for at vi inntil videre ikke kan gå inn på detaljer om hva vi har bydd på og innholdet i det vi har levert, sier Bjørnflaten.
Fra sommeren 2019 setter Hurtigruten også inn de nye hybridskipene MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen på ekspedisjonsseilinger langs norskekysten. De skal seile i tillegg til de 11 skipene i kystruten.
De to hurtigrutene MS Richard With og MS Nordlys som ble solgt da Hurtigruten var i pengeknipe, er kjøpt tilbake og skal oppgraderes kraftig.
– Hurtigruten kommer til å seile mer på norskekysten, uansett om vi vinner eller ikke vinner hele eller deler av anbudet. Vinner vi ikke, vil vi seile rene kommersielle seilinger, og planlegger daglige avganger. Norskekysten vil alltid være en svært sentral del av Hurtigruten-produktet. Det vil den også være i framtiden – med eller uten en avtale med staten, sier Bjørnflaten.
Få også med deg:
Halvparten av forsyningsskipene i opplag må klasses før de kan begynne å jobbe igjen. Når 2018 er slutt vil andelen være 75 prosent, ifølge RG Hagland-sjefen. – Eierne må foreta seg noe for å holde hodet over vannet.
Fall i ordrebøkene, sterk koreansk valuta og stigende stålpriser utfordrer sør-koreanske verft. Nå skal det offentlige bidra med økte ordre og støtte til innovativ teknologi. (Finansavisen)
Polarcus-aksjen fikk torsdag fart på børsen, da selskapet meldte at Polarcus er tildelt et 3D-seismikk-prosjekt i Sør-Amerika. (Finansavisen).
Lundin boret tørt i Barentshavet. Oljseselskapet avslutter nå boringen av undersøkelsesbrønn 7219/12-3 S i Barentshavet, og plugger og forlater den permanent.
Dagens nyhetsbrev
Dette viser en fersk ringvirkningsanalyse fra Nofima på oppdrag fra Næringsforeningen i Tromsøregionen.
– Havbruksnæringen er blitt en betydelig næring i Troms fylke og den skaper store verdier for kystsamfunnene fra nord til sør. Bare innenfor områdene transport, lagring, varehandel og verksted ble det gjort innkjøp for til sammen 462 millioner kroner i 2015. Næringen bidrar til sysselsetting og verdiskaping langt utenfor det enkelte havbrukselskap, sier Trude Nilsen, administrerende direktør for Næringsforeningen i Tromsøregionen.
Ved årsskiftet hadde Troms 150 konsesjoner for havbruk og havbrukssektoren sysselsatte 877 årsverk i regionen.
Mye av sjømaten som produserer både her og på landsbasis skal rett ut av landet.
2017 ble nok et rekordår for sjømateksport, som økte med tre prosent mot fjoråret. Denne uken publiserte Norsk sjømatråd eksporttallene for året som gikk og Sysla har i fire grafer som oppsummert hvor norsk fisk havnet, og hvilke sorter utlandet vil ha.
Få også med deg:
Halvparten av forsyningsskipene i opplag må klasses før de kan begynne å jobbe igjen. Når 2018 er slutt vil andelen være 75 prosent, ifølge RG Hagland-sjefen. – Eierne må foreta seg noe for å holde hodet over vannet.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen ble overrasket da han oppdaget hvor positive oljebedriftene er ved inngangen til 2018. Det er lysere utsikter enn på lenge, sier han i dagens Oilcast.
Fall i ordrebøkene, sterk koreansk valuta og stigende stålpriser utfordrer sør-koreanske verft. Nå skal det offentlige bidra med økte ordre og støtte til innovativ teknologi. (Finansavisen)
Nok et klimasøksmål skal for retten i USA – og saksøkeren, New York, trekker seg samtidig ut av fossile investeringsposter. Få med deg ukens “Fem på fredag”.
Ferske data fra Bloomberg News viser at Kina var det landet som importerte mest olje i fjor. Kinas oljeimport økte med 10 prosent i 2017 til 8,43 millioner fat daglig, og topper dermed USA som verdens største importør av olje. (DN)
Polarcus-aksjen fikk torsdag fart på børsen, da selskapet meldte at Polarcus er tildelt et 3D-seismikk-prosjekt i Sør-Amerika. (Finansavisen).
Lundin boret tørt i Barentshavet. Oljseselskapet avslutter nå boringen av undersøkelsesbrønn 7219/12-3 S i Barentshavet, og plugger og forlater den permanent.
Borr Drilling får Patrick Schorn, konserndirektør for nye virksomheter i Schlumberger, inn som nytt styremedlem i riggselskapet. (Finansavisen)
Statskraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen har brukt 6 milliarder fra 2014 til 2018 i opprustning av svenske og norske vannkraftverk. Nå er han klar for å investere 8 nye milliarder kroner frem til 2023. (Finansavisen)
– Sekkingstad har lange tradisjoner og Bård og jeg har jobbet sammen i mange år for å bygge opp selskapet til en sunn og sterk aktør i bransjen. Vi er derfor veldig glad for at vi har funnet gode løsninger for våre familier, og ikke minst for selskapene slik at de kan utvikles videre, sier Konrad Sekkingstad til iLaks.
Bård Sekkingstad overtar Konrad Sekkingstad sine eierinteresser i Trient AS, holdingselskapet som blant annet eier Sekkingstad AS og Skagerak Salmon A/S.
Konrad Sekkingstad overtar derimot Vindhammar Eiendom AS, som eier konsernets industri- og kontoreiendommer.
Transaksjonene vil ikke merkes i daglig omgang med selskapet.
Konrad Sekkingstad fortsetter som innkjøpsdirektør, og vil kunne bruke mer tid på å ivareta selskapets kunder og leverandører enn det som har vært mulig de siste årene. Bård Sekkingstad vil ha ansvar for daglig drift og utvikling av nye prosjekter, slik han også har i dag, skriver brødrene i en pressemelding.
Endringene som gjøres i struktur bekrefter også konsernets planer for videre drift av selskapets aktiviteter på Skaganeset, for de som måtte ha fryktet at satsingen på den nye, revolusjonerende slaktebåten «Norwegian Gannet» skulle skje på bekostning av arbeidsplasser og aktivitet på Sotra.
Konsernregnskapet i Trient, hvor lakseeksportør Sekkingstad er viktigste eiendel, viser en omsetning på snaut 3,6 milliarder kroner i siste avlagte regnskapsår. Den bokførte egenkapitalen er 115,3 millioner kroner.
