Havyard samler power, automasjon og navigasjon i et felles forretningsområde. Det nye forretningsområdet består av Norwegian Electric Systems og Norwegian Control Systems og skal levere komplette leveranser fra bro til propell.
Fra før har selskapet lokasjonene i Bergen og Ålesund. Nå blir det også opprettet en avdeling i Egersund, som primært skal drive med produktutvikling.
– Vi ser at kundene krever mer totalintegrerte løsninger, noe som medfører tettere integrasjon mellom produktene. Når vi nå satser på «common platform» for produktene i hele gruppen vil det gi kunden og oss som leverandør store fortrinn, sier adminstrerende direktør Tor Leif Mongstad i en pressemelding. Mongstad vil lede det nye forretningsområdet.
Ordreverdi 10 millioner
Nå har Norwegian Control Systems sikret seg levering av elektrodesign og utstyrsleveranse for rundt 10 millioner kroner til Esvagts nye skip som skal bygges på Ast. Zamakona i Spania.
– Vi er et ekspansivt selskap som liker å utfordre store, etablerte konkurrenter med nye, innovative løsninger. Vi har etablert et godt samarbeid med kunden gjennom å ha ham i fokus og følger ham tett opp fra salgsfase til sluttprodukt. Vi gleder oss over kontrakten og er stolt over nok en gang å levere produkter og tjenester til et fartøy i et segment, som er fremtidsrettet og innenfor det grønne skiftet, sier salgsdirektør Svein Ove Farstad.
Vindmølleskipet i Havyard-design skal leveres august 2019 og går rett inn på jobb med det danske vindkraftselskapet MHI Vestas for å betjene feltet OWF Deutsche Bucht.
Dette er det femte fartøyet hvor Havyard-selskapet leverer en elektropakke til verftsgruppen Zamakona, men blir det syvende skipet der NCS leverer utstyr og engineerings-tjenester til det danske rederiet.
De andre kontraktene gjelder fire vindmølleskip, ett oljeserviceskip og et skip for mannskapsbytte.
Designet for vindindustrien
I utviklingen av Havyard 831 SOV er utviklet som en effektiv plattform for å betjene offshore vindmølleparker.
Havyards verft i Sogn leverte i februar 2015 sitt første vindmølleskip til det danske rederiet, og en drøy måned senere var også det andre klart for overlevering.
Fartøyet har innredning for å huse servicepersonell til vindparkene, i tillegg til skipets mannskap. Det er også arrangert for god lagringskapasitet for utstyr og verktøy under dekk og for containere på dekk. Det er utrustet med båter som sjøsettes for å frakte servicepersonellet til vindmøllene, samt en integrert, hiv-kompensert gangvei.
Goliat-plattformen har vært stengt for vedlikehold.
Nå får ikke operatør Eni lov av Petroleumstilsynet til å starte opp produksjonen på oljeplattformen igjen.
Var under oppstart
Plattformen Goliat var i en oppstartsfase etter en omfattende vedlikeholds- og modifikasjonskampanje i høst. Produksjonen har i noen uker også vært helt nedstengt.
– Goliat ble stengt ned torsdag kveld i forbindelse med at pålegget fra Ptil kom. Plattformen var kommet i produksjon etter den planlagte nedstegningen, men produserte ikke for fullt, sier Andreas Wulff, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Eni til Aftenbladet.
Fra midten av september var det tilsyn med el-sikkerheten på plattformen. Tilsynet ble fulgt opp med et møte onsdag denne uken. Det resulterte i produksjonsnekt.
Også i fjor nektet tilsynet Eni å starte Goliat opp igjen.
De gjentatte problemene med Goliat-plattformen gjorde at Petroleumstilsynet bestemte seg for å føre tilsyn med selskapet gjennom hele 2017.
På møtet 4. oktober kom det fram at Eni etter tilsynet hadde gjennomgått alle rapportene knyttet til utstyret. Det viste at feilraten på utstyret etter reparasjon var på 38 prosent – og 3,5 prosent ble av Eni vurdert til å være alvorlige feil.
Petroleumstilsynet mener at dette er for høyt. I tillegg kommer det at halvparten av de elektriske motorene ikke er undersøkt, og at Eni dermed ikke kjenner tilstanden på disse.
Alvorlige mangler
– Vi tar pålegget til Ptil til etterretning og vil etterkomme tilsynets krav, sier Wulff.
Boligplattformen Floatel Endurance ligger ved Goliat i forbindelse med vedlikeholdsstansen. Torsdag ble boligplattformen flyttet bort.
– Jeg kan bekrefte at Floatel Endurance ble frakoblet fra plattformen i går. Boligplattformen blir av og til blir flyttet på grunn av problemer med eksos som blåser inn over Goliat ved spesiell vindretninger. For å sikre mannskapets helse, blir flotellet da flyttet, sier Wulff.
Nestleder i Industri Energi, Lill Heidi Bakkerud, mener det er positivt at Petroleumstilsynet (Ptil) pålegger utbedringer før produksjonen på Goliat-feltet gjenopptas.
– Det er bra at Ptil sier stopp når de avdekker brudd på barrierer som kan føre til alvorlige situasjoner, sier Bakkerud i en melding.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Boa IMR AS melder at rederiet vant voldgiftssaken i Oslo tingrett etter høringer i september i år.
Voldgiftprosessen var knyttet til et krav om tilbakebetalingsgaranti på forskuddsbetaling etter at Boa IMR AS kansellerte skipbyggingskontrakten med Noryards Fosen AS i september 2015.
Boa IMR er et heleid datterselskap i Boa Offshore Group.
Den enstemmige vedtaket er at Fevamotinico S.A.R.L. skal betale Boa IMR tilbake 107.479.053.77 kroner, med tillegg av 7 prosent rente beregnet på 104 000 000 kroner fra 20. oktober 2015 til oppgjørstidspunktet.
I tillegg skal Boa betales for rettssakkostnader, samt gebyrer og kostnader til voldgiftsdomstolens.
Det var kun et halvt år før kanselleringen at Noryards sikret seg byggingen av et nytt Boa-fartøy på Fosen, med opsjon på to skip til.
Kanselleringen av skipet til 700 millioner kroner fikk dramatiske følger for verftet. Høsten 2015 var det ikke nok midler til å betale ut lønn til de ansatte, og det endte med kroken på døra for verftet.
Betalingsperioden for utbetalinger til Boa IMR er 14 dager fra varselet ble gitt.
Etter Harvey og Irma kan nå en ny orkan være på vei mot Mexicogolfen. Foreløpig er Nate en tropisk storm utenfor kysten av Nicaragua, men det amerikanske orkansenteret sier den kan bygge seg opp til orkan styrke, skriver Reuters. Og dermed kan den også ramme oljeplattformer som produserer 1,6 millioner fat olje daglig – eller 17 prosent av amerikansk produksjon.
Oljebransjen forbereder seg nå på det som kan komme. Reuters skriver at Statoil torsdag evakuerte ansatte fra Titan-plattformen i Mexicogolfen. Denne produserer ikke, men hadde Statoil-ansatte om bord, skriver Aftenbladet.
Både BP og Chevron stenger ned produksjonen på alle sine plattformer i området. Også Shell og Anadarko justerer aktiviteten – mens Exxon gjør som Statoil og evakuerer personell fra sine plattformer.
Også raffinerer og sentrale oljehavner forbereder seg på nytt uvær.
For oljeprisen er utslagene foreløpig mindre. Ett fat nordsjøolje koster nå rett under 57 dollar, noe som er en svak oppgang.
Fire samband på Nordmøre med i alt seks ferjer – Nordmørspakka – er lyst ut på anbod. Miljøkrava gjer at reiarlaget som vinn konkurransen truleg vel å bygge fire nye ferjer.
Nett.no sitt anslag er at det er snakk om byggekontrakter på mellom 600 og 700 millionar kroner.
Mindre utslepp
Seivika-Tømmervåg og Edøya-Sandvika er dei to største av dei fire sambanda. Her skal det settast inn til saman fire ferjer, to med kapasitet på 80 personbilar, to med plass til 50.
Samanlikna med tradisjonelle dieselmotorar er krava til energiforbruk og utslepp utforma slik at vinnaren av anbodskonkurransen må satse på batteridrift, hydrogen eller andre løysingar for å få utsleppa ned.
Møre og Romsdals fylke stiller ikkje krav om nybygg, berre at ferjene som skal inn i dei to sambanda må vere yngre enn 10 år. Men miljøkrava gjer at eldre ferjer uansett må byggast om, og då blir nybygg det mest sannsynleg alternativet.
Pakkeløysing
Nordmørspakka er utforma slik at det er den samla enerigbruken og utsleppa som tel.
Konsekvensen blir truleg at reiarlaget som vinn konkurransen tingar nybygg til dei to største sambanda, og set inn eldre ferjer på dei to minste sambanda, Kvanne-Rykkjem og Arasvika-Hennset.
Dei to minste sambanda skal trafikkerast av ei ferje kvar.
Ferjereiarlaget som vinn anbodskonkurransen skal trafikkere sambanda frå 1. januar 2020 til 31. desember 2030. Søknadsfristen går ut 17. november. For at reiarlaga skal rekke å få nye ferjer levert i tide vil byggekontraktene truleg bli signert tidleg i 2018.
Ferje-boom
Havyard Group offentlegjorde rett før jul tre kontraktar med Fjord 1 for to 50 bilars ferjer og ei 38 bilars ferje. Alle ferjene skulle gå på batteri. Den kontrakten var på i underkant av ein halv milliard kroner og gir ein indikasjon på nivået byggekontraktene knytt til Nordmørspakken vil ligge på.
Nett No skreiv i sommar at Fjord 1 åleine har tinga nye ferjer for 2,3 milliardar kroner i løpet av eitt år. Samla hadde norske reiarlag i sommar ferjer for 3,4 milliardar kroner under bygging.
200 millionar kroner til kaier
Strengare miljøkrav betyr også investeringare på land.
Møre og Romsdal fylkeskommune må i samband med innfasinga av miljøferjer ruste opp kaianlegga i sambanda Edøya-Sandvika og Seivika-Tømmervåg. Dette vil ha ein kostnad på om lag 200 millionar kroner, skriv fylket i ei pressemelding.
Enova har gitt løfte om inntil 55 millionar kroner i støtte til landanlegg (for levering av straum eller annan miljøvennleg energi).
Han er utvalgsleder for Konkrafts prosjekt «Konkurransekraft – norsk sokkel i endring».
Snart skal de i gang med en konkretisering av tiltak.
– Vi kommer til å anbefale at bransjen bestemmer seg for å innføre en strategi for digitalisering og deling av data på norsk sokkel, sier Qvam.
For Aker BP er digitalisering ett av fire strategiske satsingsområder.
– Vi tror at oljeindustrien vil gjennomgå en stor endring de neste to til fem årene, og vi har en klar målsetning om ligge i forkant av denne utviklingen, sa Anders Haavik, direktør for boring og brønn i Aker BP til Sysla i august.
Petoro-sjef Grethe Moen understreket tidlig i år at oljebransjen må bli mer digital. Også hun fremhever samarbeid som viktig.
Det er ikke digitalisering som vil fjerne oljejobbene, skriver sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank i denne kommentaren. En av dem som vil bidra til digitaliseringen, er John Markus Lervik. Slik vil han gjøre det.
Få også med deg:
Statoil-feltet Sharara i Libya er åpnet igjen, to dager etter at en væpnet gruppe fikk stanset oljeproduksjonen.
Songa Offshore har tre gamle rigger i opplag, men også fire nye rigger som nesten alle fikk full uttelling forrige måned.
Havforskere advarer og fiskere protesterer. Statoil får likevel lov til å bore i et viktig gyteområde i Nordsjøen.
Tiår på tiår med norsk utvinning av olje kan gjøre at Norge kan bli mål for gigantiske søksmål fra offer for naturkatastrofer i fremtiden, skriver NRK.
Konkursbeskyttelsen av Seadrill koster milliardbeløp. Amerikanske advokater får 14.000 kroner timen – og 4,4 kroner per fargekopi, skriver DN.
Den som leter…
Da Statoil skulle legge kraftkabler til Johan Sverdrup-feltet, fant de skipsvrak fra andre verdenskrig på 500 meters dyp.
Også Havila Subsea har funnet skipsvrak. Faktisk over 60 stykker, og noen av dem 2500 år gamle. Det skjedde i Svartehavet som en del av det arkeologiske prosjektet the “Map Black Sea”.
I fjor fant Simon Møkster-skipet Stril Explorer over 40 skipsvrak på jobb for det samme prosjektet.
Etter åtte og et halvt år som administrerende direktør overlater Sveinung Hansen direktørstolen Wärtsilä Norway (WNO) til Hans-Petter Nesse.
Endringen trer i kraft umiddelbart.
-Jeg har hatt svært givende og krevende åtte og et halvt år som administrerende direktør for WNO. Markedet har krevd at vi har måtte omstille oss og det har vi klart. Jeg vil takke alle de dyktige, fleksible og dedikerte ansatte i bedriften som jeg har hatt gleden av å jobbe tett sammen med. De har et fantastisk pågangsmot og har gjort, og gjør, en uvurderlig innsats. Nå ser jeg frem til å kunne konsentrere meg fullt ut om mine oppgaver som direktør for Technical Services & Information og Customer Support Senter i den globale Wärtsilä-organisajonen, sier Sveinung Hansen i en melding.
Hansen har hatt denne stillingen i tillegg til han selv overtok jobben som administrerende i 2009. Han gjennom nedgangstidene i offshore gjennomføre flere nedbemanningsrunder i selskapet.
Hans-Petter Nesse har de siste ti årene hatt ulike lederstillinger innenfor teknisk ledelse, produkt- og forretningsutvikling i Wärtsilä, både lokalt og globalt. De tre siste årene har han vært ansatt som direktør for Service Unit Norway.
Den rollen beholder han når han trer inn som toppsjef.
– For meg personlig er det en svært spennende oppgave å få være med å utvikle WNO videre. Jeg har stor respekt for den jobben Sveinung Hansen har gjort for bedriften, og er glad for at vi skal samarbeide videre som del av den globale Wärtsilä-organisasjonen. Det var enkelt å si ja til utfordringen når den kom – vi har en organisasjon med kundefokuserte, innovative og dedikerte medarbeidere. Vi må forvalte det vi har gjort og levert tidligere – og i sammen skape det som skal til for å være rustet til å møte nye utfordringer i fremtiden, sier Hans-Petter Nesse.
Den omstridte boreoperasjonen skal etter planen starte i høst på Vikingbanken, 118 km vest for Øygarden i Hordaland. Området er definert som «særlig verdifullt og sårbart» i forvaltningsplanen for Nordsjøen, skriver Bergens Tidende.
Sårbarheten skyldes særlig at sandbunnområdet er et viktig gyte- og oppvekstområde for tobis, også kjent som havsil.
Den torpedoformede tobisen er liten av størrelse, men har stor betydning for økosystemet i Nordsjøen, ifølge Havforskningsinstituttet.
Klager
Statoil fikk nylig tillatelse av Miljødirektoratet til å bore en avgrensningsbrønn midt i tobisfeltet i Nordsjøen. Tillatelsen ble gitt i strid med de faglige rådene fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Norges Fiskarlag har varslet at de vil klage vedtaket inn for Klima- og miljødepartementet.
Havforskningsinstituttet skriver at de fraråder tillatelse fordi «oljeboring i dette området i sum kan gi dårligere miljøtilstand og medføre økt miljørisiko for den sårbare og verdifulle tobispopulasjonen på Vikingbanken».
Fiskeridirektoratet fraråder også boreaktivitet:
«Vi vurderer at de planlagte utslippene i forbindelse med boring, samt potensiell skade ved en hendelse (…) vil ha alvorlige negative konsekvenser for fiskeriinteressene i området».
Kartlegger potensialet
Statoils formål med boringen er å finne ut produksjonsegenskapene til brønnen som heter Statfjord Tune. Hvis brønnen skulle vise seg drivverdig, vil selskapet vurdere Statfjord Tune som en potensiell tilleggsreserve til det eksisterende feltet Tune.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil understreker at brønnen vil bli permanent plugget etter at den planlagte boringen og datainnsamlingen er ferdig i løpet av 2018.
– Hvis det senere skal bli aktuelt med utvinning her, vil det kreve ordinær prosess med full konsekvensutredning og utbyggingsplan. Men det er foreløpig for tidlig å konkludere om det vil skje, sier Eek.
Statoil påpeker at selskapet i flere år har drevet boring på Tunefeltet nær den planlagte brønnen. Eek viser også til en miljøstudie DNV GL har utført på oppdrag fra Statoil etter boringen av Stjerne-brønnen på Tunefeltet i 2012, som ligger rundt tre kilometer fra Statfjord Tune-brønnen.
– Den viste gode resultater med sedimentspredning som knapt var sporbar. Vi bruker et lukket system som frakter bort borekaks og sedimenter i slange. Ett av tiltakene i den planlagte operasjonen på Tune Statfjord er å transportere borekaks 1200 meter bort fra brønnen og 300 meter fra yttergrensen til tobisfeltet på Vikingbanken, sier Eek.
Les hele artikkelen på bt.no.
Den omstridte boreoperasjonen skal etter planen starte i høst på Vikingbanken, 118 km vest for Øygarden i Hordaland. Området er definert som «særlig verdifullt og sårbart» i forvaltningsplanen for Nordsjøen, skriver Bergens Tidende.
Sårbarheten skyldes særlig at sandbunnområdet er et viktig gyte- og oppvekstområde for tobis, også kjent som havsil.
Den torpedoformede tobisen er liten av størrelse, men har stor betydning for økosystemet i Nordsjøen, ifølge Havforskningsinstituttet.
Klager
Statoil fikk nylig tillatelse av Miljødirektoratet til å bore en avgrensningsbrønn midt i tobisfeltet i Nordsjøen. Tillatelsen ble gitt i strid med de faglige rådene fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Norges Fiskarlag har varslet at de vil klage vedtaket inn for Klima- og miljødepartementet.
Havforskningsinstituttet skriver at de fraråder tillatelse fordi «oljeboring i dette området i sum kan gi dårligere miljøtilstand og medføre økt miljørisiko for den sårbare og verdifulle tobispopulasjonen på Vikingbanken».
Fiskeridirektoratet fraråder også boreaktivitet:
«Vi vurderer at de planlagte utslippene i forbindelse med boring, samt potensiell skade ved en hendelse (…) vil ha alvorlige negative konsekvenser for fiskeriinteressene i området».
Kartlegger potensialet
Statoils formål med boringen er å finne ut produksjonsegenskapene til brønnen som heter Statfjord Tune. Hvis brønnen skulle vise seg drivverdig, vil selskapet vurdere Statfjord Tune som en potensiell tilleggsreserve til det eksisterende feltet Tune.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil understreker at brønnen vil bli permanent plugget etter at den planlagte boringen og datainnsamlingen er ferdig i løpet av 2018.
– Hvis det senere skal bli aktuelt med utvinning her, vil det kreve ordinær prosess med full konsekvensutredning og utbyggingsplan. Men det er foreløpig for tidlig å konkludere om det vil skje, sier Eek.
Statoil påpeker at selskapet i flere år har drevet boring på Tunefeltet nær den planlagte brønnen. Eek viser også til en miljøstudie DNV GL har utført på oppdrag fra Statoil etter boringen av Stjerne-brønnen på Tunefeltet i 2012, som ligger rundt tre kilometer fra Statfjord Tune-brønnen.
– Den viste gode resultater med sedimentspredning som knapt var sporbar. Vi bruker et lukket system som frakter bort borekaks og sedimenter i slange. Ett av tiltakene i den planlagte operasjonen på Tune Statfjord er å transportere borekaks 1200 meter bort fra brønnen og 300 meter fra yttergrensen til tobisfeltet på Vikingbanken, sier Eek.
Les hele artikkelen på bt.no.
– Et svært gledelig resultat. Det er nærliggende å tro at det lave tallet forteller om færre rømt laks i fjordene, sier prosjektleder Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet til Bergens Tidende.
I fem år har Etneelva vært pilotprosjekt for en fiskefelle tvers over elven for å stoppe oppdrettslaks.
Viktige gyteområder
Flere ulike metoder har vært forsøkt for å hindre rømlingene å ta seg inn i gyteområdene til villaksen. Laksefellen kontroller praktisk talt hver eneste fisk som går opp i vassdraget, og gjør det mulig å plukke ut alle oppdrettsfisker som forsøker seg. Slik kan man stoppe den genetiske blandingen.
– Sesongen løper til 31. oktober. Erfaringene viser at det kan komme mer oppdrettslaks, men vi er glade for resultatet så langt. Alle ønsker mindre rømt oppdrettsfisk, sier Skaala.
Fellen består av en seks meter lang flyterist som strekker seg tvers over den 40 meter brede elven. All fisk på vandring oppover blir ledet inn i et fangstkammer. Her fanges fisken, måles, veies og kontrolleres. Slik avsløres det om fisken er en villaks eller en fisk på rømmen fra oppdrettsmerder.
Naturen restitueres
– Når praktisk talt all fisk kontrolleres, gir det oss en unik kunnskapsbase. Dette er et av de mest nøyaktige målepunkt for villaks og sjøørret i Europa. Det store spørsmålet Etneelven skal gi oss svar på, er hvordan naturen restituerer laksebestander som er blitt innkrysset med rømt oppdrettsfisk, sier Skaala.
Studier har tidligere vist store genetiske forandringer i en fjerdedel av de norske villaksbestandene.
Historisk sett er Etneelva blitt regnet som en av Vestlandets beste lakseelver, men i årene rundt 2013/2014 kollapset bestanden og elven ble stengt for fiske. Siden er situasjonen gradvis blitt bedre, og det er igjen åpnet for laksefiske.
Les hele saken på bt.no.
