I verkstedhallen like bak Lerkendal stadion virker ingen å la seg hefte ved et tilsynelatende kaos. Ledninger løper langs betonggulvet i et sinnrikt system, under ei ståltrapp står noen sylinderformede beholdere i blank plast fylt med en blåstenket væske, to studenter står rundt noe som ligner på en avansert ventil, skriver Aftenbladet.
For Astrid Lescoeur og Lise Susanne Fredriksen ser det hele ut til å gi mening, der de står avslappet med hendene i kjeledresslommene. De to er femteårsstudenter på petroleumsfag på NTNU, selve oljelinja i Norge. Da de begynte, fikk hver student her nesten to jobbtilbud i snitt før de var ferdige.
Siden har det gått nedover, på linje med oljebransjen i Norge for øvrig. Blant andre studenter får petroleumsstudentene høre at de går på arbeidsledighetslinja.
Bare to nye oljestudenter ved NTNU
Ingen av de to kvinnene fra Stavanger har foreløpig jobb å gå til når de i juni avslutter fem års sivilingeniørstudier.
– Vi får ikke så mange muligheter som vi trodde da vi begynte i 2012. Da hørte vi at Norge trengte 10.000 nye ingeniører. Nå er det vel nesten 10.000 arbeidsledige ingeniører, sier Lescoeur.
– Det var oppgangstider da vi begynte, men mye kan skje på fem år. Vi var klar over at markedet svinger, men at det skulle gå så mye ned, tror jeg få hadde sett for seg, sier Fredriksen.
– Jobb? Garantert!
For Fredriksen var det litt tilfeldig at hun flyttet til Trondheim og havnet på petroleumsfag.
– Jeg hørte mye bra om byen og NTNU. Og så er jeg fra Stavanger, og da er det lett å se for seg ingeniøryrket og en jobb i oljebransjen. Når du er 18 år, lar du deg også påvirke av at det kom til å være gode muligheter og at vi ville være garantert jobb når vi var ferdige på studiene, sier Fredriksen.
Ungdommen rømmer oljenæringen, men noen har fortsatt troen
At de nå ser ut til å stå uten jobb når de er ferdige, kommer ikke som noen overraskelse på de to. Lescoeur har vurdert å bytte studie underveis, men valgte å fortsette. Nå blir det videre studier innen finans i Paris til høsten.
For Fredriksen blir det industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger – hvis ting ikke endrer seg.
– Jeg har fortsatt et lite håp om at det skal ordne seg med jobb. Og utdannelsen kommer jeg uansett til å få bruk for, sier hun.
Yu Liu (t.v.) og Lise Eiane. Foto: Jon Ingemundsen
Rekordkull
Da Fredriksen og Lescoeur begynte på NTNU i 2012, startet de på petroleumsfag sammen med rundt 90 andre. Oljebransjen ropte desperate etter petroleumsingeniører, og universitetet lyttet.
For Yu Liu fra Stavanger og Lise Eiane fra Sola er situasjonen annerledes. Da de begynte i fjor, var det 29 plasser på petroleumsfag. Så langt har elleve av dem skiftet til andre fag siden studiestart. 19 studenter er igjen, etter at Eiane valgte å gå andre veien til det oljerettede studiet.
– Oljekrisen har ikke gjort Vestlandet mindre attraktivt
– Jeg vet at oljebransjen går opp og ned. Faren min er petroleumsingeniør, og han overbeviste meg om at når jeg er ferdig om fire år, vil det være jobbmuligheter, sier hun.
Heller ikke Liu er særlig bekymret. Han tror det kommer til å gå bra.
– På NTNU får vi den beste utdanningen innen Norges viktigste industri. Med den kompetansen vi får, vil også kunne få jobb i oljebransjen andre steder i verden, sier han.
Riggen skal bore en brønn for Statoil.
Dolphin Drilling har inngått en kontraktsforlengelse med Statoil for Bideford Dolphin på en brønn på norsk sokkel. Oppstart er senest 31. juli i år.
Boreprogrammet er ventet å ta 50 dager, og estimert kontraktsverdi er på 8,6 millioner dollar, opplyser Fred. Olsen Energy i en børsmelding.
I starten av mars var riggen i ferd med å avslutte en brønn for Statoil på Sygna-feltet i Nordsjøen og skulle etter planen ligge i varmt opplag.
Oljedirektoratet har gitt Aker BP boretillatelse for Volund West i lisens 150 B.
Brønnen skal bores av Transocean Arctic.
Aker BP er operatør med en andel på 65 prosent, mens Lundin Norway er partner med 35 prosent.
Arealet i lisensen ligger i midtre del av Nordsjøen, og består av deler av blokk 24/9 som grenser mot britisk sokkel. Dette er den første brønnen som blir boret i lisensen.
De to selskapene er enige om en rammeavtale på opp mot 10 år.
Aker Solutions skal levere ingeniørtjenester og anskaffelser til nye installasjoner, skriver Aker Solutions i en melding.
Avtalen gjelder en rekke fasiliteter fra små brønnhodeplattformer til komplette olje- og gassfeltsenter.
Kontrakten har en fast varighet på seks år med oppstart denne måneden, og kan bli utvidet med fire år.
Arbeidet vil hovedsakelig involvere Aker Solutions ansatte i Oslo og Stavanger.
Kontraktsverdien avhenger av hvor mye Aker BP bestiller.
Aker BP har også inngått en rammeavtale med Kværner som består av bygging av stålunderstell og plattformdekk inkludert oppkopling til havs.
Gassnova, Statoil, Shell og Total markerer i dag at de ønsker å være med på videreføringen av testvirksomheten på TCM frem til 2020.
Videreføringen, og at Total signerer intensjonsavtale om å bli med i partnerskapet, bekrefter at TCM (Teknologisenter Mongstad) har blitt et internasjonalt kompetansesenter for utvikling av CO2-fangst som klimaløsning, skriver TCM i en pressemelding.
Olje- og energiminister Terje Søviknes deltar på markeringen hvor de tre eierne signerer en avtale om videreføring av driften av TCM i ytterligere tre år, og Total signerer på at de vil være med i partnerskapet.
– TCM er en bærebjelke i regjeringens strategi for CO2-håndtering. Vi legger nå et godt fundament for videre drift. Jeg vil gjerne gratulere Shell, Statoil og Gassnova med vel utført jobb og ønske Total velkommen inn som eier, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.
Dagens avtaleverk gjelder frem til august i år. Videreføringen til 2020, som det nå er oppnådd enighet om, er blant annet avhengig av at Stortinget og EFTA Surveillance Authority (ESA) gir sitt samtykke til statens videre deltakelse.
Logistikk og beredskapssjefen i Statoil sier han kan forstå frustrasjonen til rederne, når Statoil støvsuger spot-markedet til lave rater. Men for få år siden var det Statoil som fikk svi, understreker han.
– Statoil har en helt unik posisjon i Nordsjøen, og flere har anklaget dere for å misbruke den markedsmakten på bekostning av rederiene som eier fartøyene. Hva er din mening om det?
– Vi er veldig opptatt av å opptre korrekt, redelig og etisk med tanke på hvordan vi driver virksomheten. Det har vært en veldig krevende situasjon for mange redere, men vi vil opptre korrekt i det markedet vi opererer. Samtidig er det et veldig likvid og velfungerende marked innenfor fartøysvirksomheten, og det er klart at vi har betalt veldig høye rater for disse tjenestene, både i spot-markedet og på lengre kontrakter, om du ser 3-4 år tilbake i tid, sier logistikk og beredskapssjef i Statoil, Jone Stangeland.
– Men går dere for langt?
– Vi ønsker en solid rederinæring hvor vi har et marked som fungerer bra, og ikke minst hvor vi har redere som ivaretar sikkerheten. Vi må alltid sørge for at måten vi driver på ikke går ut over sikkerheten i aktivitetene våre. Det har vi heller ingen indikasjoner på at det har gjort, og det vil jeg gi honnør til rederne for. Selv om de har hatt tøffe tider, har de hatt et veldig fokus på sikkerheten sammen med oss.
Ved flere anledninger de siste årene har Statoil gått ut i spot-markedet for ankerhåndteringsfartøy og sagt at de trenger båter, uten å opplyse hvor mange de trenger. Det har ført til at Statoil har tømt spot-markedet for denne typen båter, til betydelig lavere rater enn det er grunn til å tro de måtte betalt dersom de hadde gått ut med at de hadde jobb til alle båtene i spot-markedet.
Les også: Markedet trodde Statoil bare skulle ha fire fartøy
Dette har skapt frustrasjon hos rederiene.
– Hvorfor har dere gjort det på denne måten?
– Vi prøver å være forutsigbare med tanke på aktiviteten vår på norsk sokkel, både når det gjelder leteaktivitet, hvor mange brønner vi ser for oss å bore og så videre. Vi gir informasjon om aktiviteten for at leverandørindustrien skal ha forutsigbarhet. Akkurat når det gjelder én aktivitet, ønsker vi best mulig pris, og best mulig resultat teknisk og kommersielt. Da gir vi den informasjonen som er nødvendig til enhver tid for å få de tilbudene vi har behov for.
– Har du forståelse for at noen blir sinte av den praksisen?
– Jeg kan forstå frustrasjonen noen ganger. Men jeg tror at i et slikt kundeforhold er det frustrasjoner på begge sider i ulike stadier av syklusen. Vi kan og ha vært frustrerte når prisene har vært veldig høye. Vi ønsker i stor grad å være åpne om vår aktivitet, men for spesifikke forespørsler ønsker vi ikke å gi mer informasjon enn det som er nødvendig for å skape konkurranse.
– Det er en storfusjon på trappene, som kan samle en fjerdedel av den norske offshore-flåten i ett rederi. Hva er dine tanker om det?
– Det kommer ikke overraskende på oss at det skjer en konsolidering i bransjen. Det må vi forholde oss til på en profesjonell måte.
– Det fremholdes av noen som et gode for offshore service-rederiene at flere skip blir samlet på færre hender med tanke på å holde disiplin i markedet, og hindre at rederiene underbyr hverandre i en grad som ikke er bærekraftig i kampen om kontrakter. Frykter dere at dette kan tippe markedsbalansen i Statoils disfavør?
– Vi ser at vi har et marked som fungerer. Det er vår erfaring både innen forsyningsfartøy og beredskapsfartøy, at det er et marked som fungerer godt.
Aldri før er det planlagt like mange lete- og avgrensningsbrønner i Barentshavet som i år. Men den økte aktiviteten møter motbør. Blant annet har Greenpeace klaget på Statoils Blåmann-prospekt til Klima- og miljødepartementet, skriver TU.
Etter noen magre år oppbemanner Haugesund-bedriften nå med fire ansatte.
2016 ble en opptur for PDS Protek, som blant annet leverer ingeniørtjenester til oljebransjen. På kundelisten er selskaper som Statoil, Aibel, FCM og Norsk Hydro.
Økt aktivitet i markedet, tildeling av nye jobber og rammeavtaler ga en omsetning på 122 millioner og et resultat før skatt på 6,5 millioner. Omsetningsøkningen fra året før var i overkant av 10 millioner kroner, og resultatet før skatt bedret seg med 6,2 millioner kroner.
– Hele organisasjonen har jobbet hardt for å tilpasse selskapet nye og eksisterende markeder. Vi har lykkes med å navigere gjennom to-tre vanskelige år, sier sier administrerende direktør Terje Øverland.
Selv om markedet ser lysere ut og aktiviteten er økende hos kundene betegner PDS Protek-sjefen fortsatt markedet som «utfordrende og krevende».
– Vi må virkelig holde et fast grep om økonomien, være nøkterne og stå på for levere et positivt resultat i år også. Nå ser vi at aktiviteten øker og vi får stadig nye forespørsler fra kundene. Vi håper at de nye tildelingene av rammeavtaler og opsjonene som er innløst skal bidra til økt aktivitet. Det ser ikke så verst ut så langt i 2017 men vi har kapasitet til å ta på oss mange flere oppdrag, mener han.
Siden årsskiftet har PDS Protek sin stab økt med fire årsverk, og i arkitektavdelingen er de på jakt etter sivilarkitekt og sivilingeniør. Øverland sier de er optimister og ansetter for å møte de behovene selskapet tror kommer fremover.
I tillegg til hovedkontoret i Haugesund har PDS Protek kontorer i Stavanger, Sauda og Pune i India.