Kategoriarkiv: Offshore.no

80 prosent flere bekymringsmeldinger i olja i 2016

I fjor fikk Petroleumstilsynet 36 bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet. I 2015 var det 20. Den positive sikkerhetstrenden i bransjen har snudd. Ifølge tall Stavanger Aftenblad har innhentet ble det fram til 2014 færre og færre bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet i oljebransjen. Men fra 12 meldinger i 2014, via 20 i 2015 ble det i 2016 sendt inn 36 bekymringsmeldinger. Trenden ser ut til å ha snudd etter det enorme oljeprisfallet og kostnadskuttene de siste to årene. – Vi har ikke hatt så mange bekymringsmeldinger før, sier pressekontakt Eilieen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil). Meldingene er ikke bare flere, men også mer omfattende enn før. – Vi ser at det også rapporteres mer om forhold som går på storulykke, mens en tidligere gjerne varslet om arbeidstid, sier hun. Torsdag oppsummerer Ptil sikkerhetsåret 2016 på et arrangement kalt “Trenden skal snus”. De vil der vurdere utfordringene i virksomheten på kort og mellomlang sikt.

– Kunsten er å heile tida utvikle seg slik at vi til eikvar tid er best

Dei er av dei fremste i verda på kjerneanalyse av oljereservoar, men har ingen planar om å selje selskapet eller flytte frå Mjølstadneset i Herøy.  – Nei, sjølv om dei fleste kundane er internasjonale, vil vi utvikle oss vidare herifrå. Målet er å skape eit sunt selskap, som heile tida er fremst på teknologi, seier hovudeigar og utviklingssjef Bård Ottesen i Herøy-selskapet RS-Systems til nett.no. – Det er godt å ha noko å pjaske med. Eg har jobba heile livet som maskinist og chief, og no var tida inne for å gjere noko anna, seier dagleg leiar Norvald Muren. Handplukka folk Selskapet vart starta i 2010. Idéen var det Bård Ottesen som kom med. Han har over 30 års erfaring frå olje- og serviceselskap, samt forskningsinstitusjonar innan kjerneanalyse og utvikling av reservoarteknologi. Dette selskapet opplever salgsboom i USA Han fekk med seg Norvald Muren på laget, i tillegg til at det vart sett saman ein handplukka organisasjon i Trondheim av erfarne utviklarar og designerar. – Vi har med oss dei beste i landet, seier Ottesen. Rask vekst Totalt er det seks tilsette i selskapet, eit selskap som har vakse raskt. I 2015 var omsetninga 15 millionar kroner og resultatet før skatt solide 8 millionar. I fjor bikka ein 20 millionar, medan resultatet før skatt stoppa på rundt fire millionar. Hittil i år har ein hanka inn ordrar for rundt 25 millionar kroner, og no jaktar ein både fleire tilsette og større lokale i Herøy, der det spesiallaga utstyret vert sett saman. –  Først treng vi nokre mekanikarar. Etter kvart må vi nok ha tilsette innanfor støttefunksjonar, seier Muren. RIGG: Ein Enhanced Oil Recovery-rigg levert til ADNOC i 2016. Foto: RS-Systems Abu Dhabi Ottesen arbeider delvis også for selskapet Petricore i Abu Dhabi, eit selskap som har vore av kundane til RS-Systems. – Internasjonalt er det ikkje så veldig mange som arbeider med reservoaranalyser. Dei fleste kjenner kvarandre, seier Ottesen. Hjelper oljeselskapa RS-Systems har spesialisert seg på utvikling av utstyr og sal av software for å gjere analysar av kjerneprøver. Resultata frå denne typen kjerneanalysre er viktige for å estimere produksjonen av olje og gass frå eit felt. Produksjonsprognosen er sjølve fundamentet i den økonomiske vurderinga av ei potensiell feltutbygging. Solgte deler av livsverket for å kunne vokse videre Vidare er analysane viktige for å kunne lese felta best muleg og dermed betre fastslå kvar det er best å bore injeksjons- og produksjonshol i både nye og etablerte felt. I tillegg er analysane viktige for betre å utnytte eksisterande felt med auka olje- og gass utvinning. – Vi hjelper oljeselskapa å ta gode beslutningar. Med våre modellar har ein mellom anna gode data for å vite om ein skal pumpe inn vatn, gass eller kjemikaliar i sedimenta for å få ut meir olje, seier Ottesen. Nye produkt RS-Systems har utvikla eigne kjernehaldarar i komposittmateriale, og brukar både røntgen- og gammastråling til å monitorere fortrengningsprosessar. Eitt av dei nyaste produkta er ein liten kjernehaldar til bruk i ein microCT.  Dette utstyret skanner ein kjerneplugg på berre to millimeter. – Her snakkar vi analyse av fortrengningsprosessar på porenivå. Det er viktig for å forstå kva som styrer mobiliteten til olje og gass under ein fortrengningsprosess, seier Ottesen. Mykje norsk Selskapet opererer i ‘high end’-segmentet, og spesialsyr løysingar til både oljeselskap og forskingsinstitutt. Kundelista tel eit tjuetals selskap, der også norske Statoil er med.  – I starten kom mange av komponentane frå utlandet. I det siste har det vorte meir norsk innhald, og vi vel norsk når vi kan, seier Norvald Muren. Han og Ottesen seier at det ser bra ut framover. – Ja, vi er optimistar, men kunsten er å heile tida utvikle seg slik at vi til eikvar tid er best innanfor vårt segment. – Akkurat no ser det bra ut.

Russland satser på oljeinvesteringer i Libya

Avtalen ble signert mandag i forbindelse med Londons internasjonale petroleumsuke, men ble først offentliggjort tirsdag kveld. Den innebærer at de to statlige selskapene vil etablere en felles arbeidskomité som skal utrede potensielle samarbeidsprosjekter, både innen oljeleting og produksjon. Libyas nasjonale oljeselskap kunngjorde i januar at det vil forsøke å få utenlandske selskaper til å investere i landet i et forsøk på å få fart på oljeproduksjonen og stabilisere økonomien etter flere år med væpnet konflikt og politisk kaos. Libya produserer nå 600.000 fat olje per dag. Før Muammar Gaddafi ble styrtet i 2011, produserte landet 1,6 millioner fat per dag.

Slik har rederiene tenkt nytt for å få offshorefartøyene i sving

Etter at aktiviteten i oljebransjen stupte har mange rederier prøvd å gjøre noe utradisjonelt. Siden nedturen startet i offshore har opplaget av fartøy økt jevnt og trutt de to siste årene. Stadig flere tar supplyskip, ankerhåndteringsfartøy og andre offshorebåter ut av markedet og legger skipene til kai. Enkelte prøver å tenke nytt for å finne oppdrag utenfor den bransjen som skipet opprinnelig var bygget for. Lusedreper Kampen mot lakselus har gitt nye oppdrag for hardt prøvede offshoreredere. Supplyskipet Rem Fortune har vært i arbeid for Marine Harvest. I stedetfor å forsyne oljebransjen, fikk fartøyet jobben med å frakte vann til en av Sølvtrans sine brønnbåter. Se fra fugleperspektiv da Rem Fortune bidro i lakseluskampen I fjor kunne Farstad ta forsyningskipet Far Server ut av opplag for å bruke fartøyet til ny avlusningsteknologi i oppdrett.  – Det er spennende å finne løsning på slike problem, og flott at våre skip kan brukes til å teste ut løsningen, fortalte Farstads konsernsjef Karl-Johan Bakken. Fra supplytap til brønnbåt-gevinst For cirka 100 millioner kroner kan et forsyningsskip i opplag gå fra tapssluk til innbringende brønnbåt. Det er i hvert fall tanken til Havyard i Leirvik. Verftet i Sognefjorden har lansert ideen for å bruke sypplyskip i nye markeder. Omstilling til nye markeder krever ofte ombygging av skipet. Luksusyacht Bergensrikinger går nye veier med supplyskipet de eier sammen. Nå ligger Brage Supplier til salgs for 700 millioner som luksusyacht. – Vi må tenke ut av boksen. Men jeg skal innrømme at jeg var veldig skeptisk da vi begynte å følge dette sporet, sier Thorolf Hestness til BT. I dag jobber skipet i Nordsjøen på korte kontrakter, men eierne håper det ender som luksusyacht. Plattformsafari Østensjø Rederi har allerede testet ut turistsegmentet. Da offshore-markedet kollapset, vurderte Østensjø-selskapet Edda Accomodation å bruke det flytende hotellet Edda Fides til alt fra fangeskip til asylmottak. Det endte med plattformsafari i Nordsjøen. Det var likevel fortsatt et stykke igjen til at prosjektet med olje-cruise i Nordsjøen blir butikk. Bunkre LNG Nyetablerte Cryo Shipping vil bygge om offshorefartøy til tankskip som skal brukes til å bunkre LNG. Ifølge bergensrederiets leder Nicholai H. Olsen jobbes det med konkrete ombyggingsprosjekt av forsyningsskip til LNG-tankskip. Målet er at første skip skal være operativ allerede første halvår 2018. Omstille seg til vind Flere håper havvind kan den bli den nye gullgruven for offshorerederiene. I 2015 var kontraktene rederiene dro i land i dette segmentet verdt over tre milliarder kroner. Etter kun et halv år etter levering ble Vestland Cygnus sendt tilbake til verftet for ombygging. I stedet for å kjempe i offshoremarkedet som forsyningskip, satses det på en fremtid i vindindustrien med å få servicefolk til og fra vindmøllene.

Refs til Statoil etter gasslekkasje på Troll-feltet

Petroleumstilsynets gransking har identifisert fem brudd på regelverket, og Statoil får pålegg om å rette opp/fjerne risiko, ifølge en melding tirsdag ettermiddag, skriver Aftenbladet. «Ingen personer ble fysisk skadet under hendelsen, men ved ubetydelige endrede omstendigheter kunne hendelsen ført til storulykke med tap av flere liv, større materielle skader og utslipp til ytre miljø», heter det i rapporten. Hendelsen skjedde lørdag 15. oktober på boreriggen Songa Endurance. 20 av de 107 personene som var ombord ble flyttet til en annen plattform. «Ukontrollert utstrømning» Hendelsen inntraff i forbindelse med arbeid på en produksjonsbrønn på Trollfeltet i Nordsjøen, hvor Statoil er operatør. Brønnoperasjonen omfattet klargjøring for boring av sidesteg etter permanent plugging av opprinnelige brønnbaner i en brønn. I forbindelse med trekking av produksjonsrørhenger (tubing hanger) ble top-drive med kompletteringsstrengen plutselig løftet ukontrollert opp seks meter, skriver Ptil i meldingen. «Samtidig strømmet det store mengder væske og gass ukontrollert opp gjennom boredekket. Utstrømningen løftet opp både hydraulisk slips på 2,5 tonn og kastet fôringene på til sammen to tonn flere meter på boredekket. Væskesøylen nådde toppen av boretårnet, cirka 50 meter over boredekk. Utslag på flere gassdetektorer førte til lokal nedstengning av utstyr. Utblåsningsventil ble aktivert av borepersonell like etter observasjon av stigende væskesøyle på boredekk og etter at strengen skjøt opp. Brønnen ble først stabilisert 26. oktober 2016 etter en lang og utfordrende periode med normaliseringsarbeid. Avvikene Granskingen til Ptil har identifisert flere alvorlige brudd på regelverket. Avvikene omfatter: Etterlevelse av prosedyrer Utforming av brønnbarrierer Risikovurdering som beslutningsgrunnlag ved effektivisering av operasjonen Kompetanse Utførelse av strømningssjekk