Oljeindustrien skal sikres stabile rammevilkår gjennom å “opprettholde et høyt og forutsigbart tempo” i tildelingen av nye arealer.
Havstrategien innholdet en rekke viljeserklæringer og planer for hvordan de offentlige myndighetene skal legge til rette for at de etablerte havnæringene skal vokse og hvordan kunnskaps- og teknologiutvikling skal bidra til at nye næringer kan utvikles.
– Dette er en strategi for framtidens jobber, slår statsminister Erna Solberg (H) fast.
Mer kunnskap
Felles for havnæringene er at de er internasjonale, eksportorienterte og sykliske. De norske havbaserte næringene er en betydelig kilde til verdiskapning og sysselsetting. I 2014 sto de for en verdiskapning på 760 milliarder kroner og sysselsatte 256.000 personer.
– Vi er knallgode på hav i Norge, men vi må ha enda mer kunnskap for å beholde posisjonen. Vi er sikre på at petroleum, nye arter og mineraler representerer enorme muligheter. Men vi har ikke svaret på hvordan vi skal høste det potensialet som ligger der, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til NTB.
Næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Else-May Botn, finner få forpliktelser og lite nytt i strategimeldingen.
– Jeg er skuffet over en strategi som framstår som uferdig. Her mangler handlekraft og konkrete tiltak, og mye av det som trekkes fram, burde vært gjennomført for lenge siden, sier hun.
Høyt oljetempo
Oljeindustrien skal sikres stabile rammevilkår gjennom å “opprettholde et høyt og forutsigbart tempo” i tildelingen av nye arealer. Det forventes at produksjonen det neste tiåret vil holde seg om lag på de samme nivåene vi har i dag, heter det i meldingen.
– Til tross for at næringen er inne i en krevende periode, vil den fortsatt bidra til arbeidsplasser, verdiskaping og store inntekter til fellesskapet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Natur og Ungdom lar seg ikke overbevise av forsikringene om at utnyttingen av ressursene i havet også skal skje bærekraftig. Miljøorganisasjonen er særlig kritisk til ønsket om å satse på mineralutvinning på havbunnen og satsingen på olje og gass.
– Forslagene påfører en enda større miljøbelastning på havområdene våre, med mer olje, mer oppdrett, mer bunntråling, og mer gruvevirksomhet, sier NU-leder Ingrid Skjoldvær.
-Norges viktigste næring
– Det er viktig at regjeringen både setter en klar ambisjon om at Norge skal være verdens fremste havnasjon, og at regjeringen er så tydelig på betydningen av videre utvikling av havnæringene innen olje og gass, maritim og marin sektor, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, på organisasjonens nettside.
– Petroleumsnæringen vil være Norges viktigste næring i mange tiår fremover, og regjeringen er tydelig på at den fortsatt vil bidra til arbeidsplasser, verdiskaping og store inntekter til fellesskapet.
– For at Norge skal kunne være verdens fremste havnasjon er det avgjørende at vi er fremst i verden både på kunnskap, forvaltning og næringsvirksomhet- og at vi er fremst både om det som er på, i og under havet. Nettopp derfor er det så viktig at regjeringen er så tydelig på olje- og gassnæringens betydning for at Norge skal kunne være verdens fremste havnasjon, sier Schjøtt-Pedersen.
Mannen ble valgt til å lede arbeidet med utvikling av ny teknologi til utvinning av skiferolje og skifergass. Nå har Statoil saksøkt forskeren og kona hans.
Det skriver Aftenbladet.
Statoils satsing i Nord-Amerika har vært heftig kritisert. Etter store nedskrivinger av verdiene, har denne delen av oljeselskapets aktiviteter i utlandet tynget regnskapene mye.
De siste tallene tynges særlig av nedskrivinger innen skiferolje og skifergass på land i USA. Torgrim Reitan, Statoils konserndirektør for Nord-Amerika, fortalte i London at selskapet følger planen om mer effektiv drift.
Da er ny teknologi viktig, og Reitan har tidligere framholdt at de jakter på ny teknologi. Nå har Statoils datterselskap i USA – Statoil Gulf Services – saksøkt en forsker for teknologityveri, skriver Houston Chronicle. Det var Petro.no som først omtalte artikkelen.
Nytt teknologiselskap
I fjor startet Statoil Gulf Services opp et nytt selskap, Reveal Energy Services, for kommersialisere teknologi for skiferolje- og gass utviklet av egne forskere og ingeniører. Til å lede forskningsavdelingen i det nye selskapet, valgte Statoil en amerikansk forskere som har stått bak og patentert flere av nyvinningene, skriver Houston Chronicle.
Nå hevder imidlertid Statoil at forskeren har holdt et forskningsgjennombrudd skjult for selskapet, og i stedet latt sin kone ta patent på det. Så har forskeren startet opp sitt eget selskap for å gå videre med nyvinningen for å tjene penger på den.
Statoil hevder altså at ekteparet har stjålet forretningshemmeligheter og patentert teknologi som tilhører oljeselskapet.
Kona forsker også
Men, påpeker Houston Chronicle, en kompliserende faktor er at forskerens kone selv ikke er fremmed for forskning. Hun jobber nå som teknologirådgiver for patenter i et advokatfirma i Houston. Akkurat som sin mann, har hun en doktorgrad fra Massachusetts Institute of Technology – og dermed må Statoil kunne bevise at det ikke er hun som har utviklet teknologien.
-Det kan virke vanskelig å bevise. Saken ville vært en annen hvis hun for eksempel var en rørlegger, sier advokat Joe Ahmad, som har erfaring med tvister knyttet til forretningshemmeligheter, til avisen.
I rettspapirer hevder Statoil at forskeren har forsøkt å få en eierandel i Reveal med å bruke sin kones patentsøknad. Da Statoil nektet, skal forskeren ha sagt opp jobben som teknologisjef. Siden har han startet sitt eget selskap, og Statoil hevder også at han så har tatt kontakt med nåværende og potensielle kunder han kjente til fra tiden i Reveal.
Hverken Statoil eller den saksøkte forskeren ønsker å kommentere saken til Houston Chronicle.
Produksjonen ned 42.000 fat per dag.
Foreløpige produksjonstall fra Oljedirektoratet i januar 2017, viser enn gjennomsnittlig dagsproduksjon på 2.024.000 fat olje, NGL og kondensat i januar.
Det er en nedgang på 42.000 fat per dag, omtrent to prosent, sammenlignet med desember 2016.
Oljeproduksjonen var på 1.613.000 fat i perioden, en nedgang på omtrent 4,3 prosent fra produksjonen i desember i fjor.
Oljeproduksjonen er ca 0,3 prosent under OD sin prognose for januar 2017.
Selskapet har skrevet ned verdier for 2,7 milliarder kroner de siste to årene.
Seismikkselskapet Polarcus hadde i 2016 inntekter på 243,4 millioner dollar, om lag 2,04 milliarder kroner med gjennomsnittlig dollarkurs for året. Det var en nedgang på drøyt 35 prosent sammenlignet med 2015.
Driftsresultatet (EBIT) ble minus 131,3 millioner dollar, en forbedring fra minus 314,3 millioner dollar året før.
På bunnlinjen ble det svarte tall. Resultatet før skatt ble 23,5 millioner dollar i pluss. Tilsvarende tall året før ga et underskudd på 373 millioner dollar.
Nedskrivninger
– Seismikkmarkedet er fortsatt utfordrende, med vedvarende lav leteaktivitet hos oljeselskapene. Den lave etterspørselen, kombinert med for mange fartøyer i markedet, fører til hard konkurranse om kontraktene, skriver selskapet i kvartalsrapporten.
I 2016 skrev selskapet ned verdien på flåten og annet utstyr med 26,7 millioner dollar. De to siste årene har selskapet dermed totalt skrevet ned verdier for 342 millioner dollar – over 2,7 milliarder kroner.
Ved utgangen av 2016 hadde selskapet en ordrereserve på 230 millioner dollar.
Selskapet har skrevet ned verdier for 2,7 milliarder kroner de siste to årene.
Seismikkselskapet Polarcus hadde i 2016 inntekter på 243,4 millioner dollar, om lag 2,04 milliarder kroner med gjennomsnittlig dollarkurs for året. Det var en nedgang på drøyt 35 prosent sammenlignet med 2015.
Driftsresultatet (EBIT) ble minus 131,3 millioner dollar, en forbedring fra minus 314,3 millioner dollar året før.
På bunnlinjen ble det svarte tall. Resultatet før skatt ble 23,5 millioner dollar i pluss. Tilsvarende tall året før ga et underskudd på 373 millioner dollar.
Nedskrivninger
– Seismikkmarkedet er fortsatt utfordrende, med vedvarende lav leteaktivitet hos oljeselskapene. Den lave etterspørselen, kombinert med for mange fartøyer i markedet, fører til hard konkurranse om kontraktene, skriver selskapet i kvartalsrapporten.
I 2016 skrev selskapet ned verdien på flåten og annet utstyr med 26,7 millioner dollar. De to siste årene har selskapet dermed totalt skrevet ned verdier for 342 millioner dollar – over 2,7 milliarder kroner.
Ved utgangen av 2016 hadde selskapet en ordrereserve på 230 millioner dollar.
Ulmatec-konsernet jaktar fleire tilsette etter at 2016 slett ikkje vart så ille som ein først frykta.
– Vi drog i snora tidleg nok og satsa på nye område då vi såg at offshore- og seismikkmarknaden kollapsa.
– I 2016 sat vi faktisk att med meir pengar på botnlina enn i 2015, seier sals- og marknadsdirektør Jon-Åge Eidem i Ulmatec til nett.no.
No trengst det fleire tilsette, i første omgang ved Ulmatec Pyro i Søvika og ved Ulmatec Handling Systems på Hareid.
– Det er snakk om fem-seks tilsette i første omgang, seier Eidem.
Oppdrett og vind
Ulmatec (Ulstein Marine Technology) vart oppretta i 2000 og konsernet har i dag rundt 300 tilsette.
I utgangspunktet var det olje- og offshoresektoren som var målgruppa for konsernet, men i 2014 gjekk ein på eit tap på drifta, med påfølgjande kostnadskutt og ein del permitteringar og omorganiseringar.
I 2015 omsette konsernet for 378 millionar kroner og sat att med eit resultat før skatt på 3,7 millionar.
– Det er andre område enn offshore vi har vakse på, ikkje minst innanfor oppdrett og vind, seier Eidem.
Stor vekst i Søvika
Mellom anna leverer selskapet utstyr til Optimar sitt nye avlusingssystem Optilice, og ein er også stor leverandør av utstyr til Uptime International sine gangvegar til offshore vind-installasjonar.
Men største veksten er det uansett Ulmatec Pyro i Søvika som har hatt, eit selskap som er store på leveransar av varmegjenvinningsutstyr.
– Det ser svært lovande ut for Ulmatec Pyro, der vi har utvikla lokala kraftig og satsar no stort på robotisering.
– I Søvika produserer vi alt innomhus, frå eigendesign, stålbrenning, sveising, lakk og elektro, seier Eidem.
Nysatsingar
Han opplyser at det er spennande nysatsingar i gang også på Hareid.
– Mellom anna har vi flytta det oppkjøpte selskapet Powdertech frå Surnadal til Hareid. Dette selskapet driv med mykje spanande innan mettallbearbeiding og blir eit flott tilskot til Ulmatec Components.
– Vi har og ein fantastisk flott base med 200 meter djupvasskai som vi jobbar med å kunne utnytte meir på Hareid, seier Eidem.
Hurtigrute-kontrakt
Konsernet har nyleg også hanka inn kontrakt på levering av utstyr til den nye Kleven-hurtigruta MS Roald Amundsen, med opsjon på levering av utstyr til MS Fridtjof Nansen og to andre hurtigruter.
Kontrakten inneber mellom anna levering av åtte sideportar i tillegg til utstyr som gangvegar, kraner og løfteanordningar til mindre båtar som skal nyttast til turar til og frå skipet.
– Ein viktig kontrakt for oss, og det er også gledeleg at denne kontrakten hamna på Sunnmøre.
– Vi er utrulig stolte av at Kleven Verft og Hurtigruten valgde våre løysingar til desse fantastiske skipa, seier Eidem.
Han legg uansett ikkje skjul på at dollarkursen har vore viktig for utstyr selskapet har eksportert.
– Ja valutaeffekten har bidratt positivt, men vi skulle nok klart oss greit likevel, seier han.
Dubai-selskap
Dei viktigaste heileigde selskapa i gruppa er Ulmatec Components (metallkonstruksjonar), og Ulmatec Handlings System (utvikling og sal av utstyr og mekanisk arbeid), saman med deleigde Ulmatec Baro (seismikkutstyr) og Ulmatec Pyro (varmegjenvinningsutstyr).
Konsernet er også store på skipsservice gjennom Ulmatec Skipsservice, der ein har verksted i Tromsø, Fosnavåg og Bergen.
– Vi har også rundt 30 tilsette i trading, og vi har Ulmatec Services Dubai, der herøyveringen Kjetil Leine styrer.
– Det ser slett ikkje så verst ut, seier Eidem.
Green Petroleum Cluster kan bidra til radikale endringer i «det grønne skiftet» og betydelige kostnadsreduksjoner.
I forbindelse med årsmøte til den nye petroleumsklyngen forrige uke, var blant andre Statoil, Sintef, NTNU, Vestbase, Aker Solutions, Reinertsen, Kværner, Kongsberg, Linjebygg, Ocean Network med flere samlet til debatt om «Hvilke konkurransefortrinn har Petroleumsnæringen i Trøndelag/ Nordmøre i «det grønne skiftet»?».
Optimisme
Torje Saur i Statoil bidro til optimisme med sitt foredrag om områdeutvikling i Norskehavet og Barentshavet, og mulighetsbildet det kan ha for oljenæringen. Det er oppløftende at Statoil så langt med hjelp fra markedet, har klart å redusere utbyggingskostnadene med rundt 50 prosent på prosjekter som eksempel Johan Castberg. Både for Norge og en samlet oljenæring bidrar dette til økt optimisme ved at også andre utbyggingsprosjekter kan bli realisert om kort tid, selv om oljeprisen fortsatt er lav.
Innovasjon
Peter Mikael Høvik, konstituert daglig leder for den nye petroleumsklyngen «Green Petroleum Cluster» innledet debatten med å peke på at dagens klima- og miljøutfordringene vil gi nye rammebetingelser for næringen i kombinasjon med oljeselskapenes sterke fokus på kostnadsreduksjoner. I tillegg trakk han frem at «det grønne skiftet» også kan være en ny stor mulighet til å skape nye arbeidsplasser gjennom innovasjon.
– Skal oljeselskapene kutte ytterligere kostnader, må dette komme fra blant annet bedre anvendelse av eksisterende teknologi, ny teknologi, og vurdering av alternative kontraktsformer og samarbeidskulturer. Her vil en klynge som «Green Petroleum Cluster» kunne bidra sterkt, ved at regionen har en oljenæring som er verdensledende innen teknologi, forskning, utdanning, og i tillegg har en meget fremtidsrettet leverandørindustri, sier Høvik i en pressemelding.
De viktigste konkurransefortrinnene petroleumsnæringen i regionen har, er:
En region hvor det foregår radikal innovasjon
Landet største og sterkeste faglige miljø innen utdanning og forskning
Forskningsinfrastruktur
Unik kompetanse på Co2 fangst og lagring
Et stort antall bedrifter som er banebrytende innenfor «Havrommet»
Verdensledende kompetanse og erfaring innen som kan overføres til nye grønne næringer.
Leverandørindustri
Gode og etablerte møteplasser for kunnskapsdeling og samarbeid (klynger)
Partnerskapet bak Pil & Bue-prosjektet varsler at ubyggingsplanen vil komme i løpet av året, skriver petro.no.
Som kommunisert i november 2016, er det valgte konseptet for feltutviklingen en undervannstilknytning til Njord-plattformen.
SV ønsker å forby oljeleting med seismikk i havområder hvor det ikke foregår oljeleting. Partiet ønsker egne områder for fiske der seismikk-skyting er forbudt.
Det er spesielt i Nord-Norge at motstanden mot bruk av seismikk er stor, spesielt blant fiskere. SVs forslag vil da også gjeldekysten vest av Lofoten, Vesterålen og Troms samt polhavene og Møreblokkene, skriver Dagens Næringsliv.
Disse områdene vil i praksis bli stengt for oljeleting.
– Vi foreslår at det i uåpnede områder ikke skal skje oljeleting med seismikk.Det er i dag ingen grenser for hvor det kan skytes seismikk, og det får store konsekvenser for fiskerne. Seismikk skremmer fisk, kan skade fiskelarver og kan blant annet skade sild, sierstortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes i SV til avisen.
Seismiske undersøkelser til havs foregår ved å benytte luftkanoner til å sende lavfrekvente lydbølger ned i havbunnen for å søke etter forekomster av olje og gass. Fiskere er skeptiske til bruken og mener det skremmer vekk fisken.
–Seismikken er en av de største truslene mot fiske. Den skremmer fisk i flere kilometers radius, sier fisker Svein Tobiassen, som er leder av Bø Fiskarlag, til avisen.
En undersøkelse foretatt av havforskningsinstituttet i 2009 konkluderte med atseismikken påvirket fiske etter sei, hyse, blåkveite og uer.
Regionsjef Geir Seljeseth i Norsk olje og gass sier at han er kjent med fiskernes synspunkter på seismikk, men mener at forskernes konklusjoner ikke er fullt så bastante.
