Torsdag opplyser seismikkselskapet Polarcus at selskapet er tildelt et seismikkoppdrag utenfor kysten av Brasil.
Arbeidet går ut på å hente inn marin 4D-seismikk.
Oppstart av prosjektet er i tredje kvartal 2020, og oppdraget har en varighet på om lag ti måneder, skriver selskapet i en børsmelding.
The post Polarcus sikrer seismikkoppdrag appeared first on SYSLA.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser investeringer på norsk sokkel på 182,9 milliarder kroner i 2019.
Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass estimerer nå at tallet vil øke med 3,8 prosent i 2020, målt i faste priser. Hovedårsaken er økte kostnadsanslag på enkelte prosjekter.
Det er utbyggingen av Johan Sverdrup som er det største prosjektet på norsk sokkel akkurat nå. Men etter Johan Sverdrup er få store utbygginger i vente.
Investeringene ventes derfor å falle «markant» etter 2020. Fallet i 2021 beregnes til hele 12,3 prosent.
The post Oljebransjen venter fall i investeringene på norsk sokkel etter 2020 appeared first on SYSLA.
– Dette er veldig bra signaler fra den nye Kommisjonen, sier Elvestuen på telefon fra klimaforhandlingene i Madrid.
Ett forslag i den nye EU-planen er å heve EUs klimamål for 2030 til 50 eller 55 prosent. Norge støtter fullt og helt opp under en heving til 55 prosent og har ivret for dette i møter med EU, fastholder Elvestuen.
– Dette er vi for. Og det vil påvirke Norge direkte, siden vi skal nå våre mål for 2030 sammen med EU, sier han til NTB.
Ingebjørg Harto, direktør ved NHOs Brussel-kontor, berømmer EU-kommisjonen for høye ambisjoner i veikartet. Hun tror det også ligger muligheter for norsk næringsliv der.
– Norske bedrifter og kompetansemiljøer er langt fremme innenfor en del av områdene som trekkes fram. Det gjelder både havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen, sier Harto.
Også Bellonas førsteinntrykk er positivt.
– EU-kommisjonen har gjort sin del av jobben, sier seniorrådgiver Olav Øye, som mener EU-kommisjonens nye president Ursula von der Leyen har lagt lista høyt for medlemslandene.
Hva havvind og den grønne omleggingen kan bety for norske oljeleverandører har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av, som du kan høre her:
?
The post EUs klimagiv får norsk skryt appeared first on SYSLA.
Det fremkommer i en børsmelding torsdag.
I november annonserte partnerne som eier Ærfugl-prosjektet at de vil akselerere utbyggingsplanene av fase to av prosjektet, og dermed ha Ærfugl klar tre år før den opprinnelige planen.
Nå er målet å starte produksjonen fra fase to i løpet av første halvår av 2020. Dette er før fase 1 av prosjektet har kommet i produksjon, og i den forbindelse har Aker BP nå tildelt flere kontrakter.
Feltet er lokalisert om lag 210 kilometer vest for Sandnessjøen i Norskehavet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
50-150 millioner dollar
Subsea 7 er tildelt en “betydelig” kontrakt fra Aker BP i størrelsesordenen mellom 50-150 millioner dollar, tilsvarende mellom 455 millioner og 1,36 milliarder kroner. Kontrakten omfatter ingeniør- og leveransearbeid (EPCI), og Subsea 7 skal levere sin «Electrically Heat Traced Flowline»-teknologi (EHTF) fra subsea-lokaliseringen til den eksisterende Skarv-infrastrukturen som ligger 13,5 kilometer unna.
Prosjekteringen vil påbegynnes umiddelbart ved Subsea 7 sine kontorer i Stavanger. Produksjonen av EHTF-teknologien vil foregå på Subsea 7 sin base i Vigra med oppstart offshore mellom 2020 og 2021.
Les også: Aker BP nådde milepæl på Ærfugl-prosjektet
– Stor verdi
Samtidig annonserer Aker Solutions at selskapet er tildelt kontrakt av Aker BP for å levere selve subsea-produksjonssystemet som innbefatter brønnhoder, vertikale juletrær, strukturer, kontrollsystemer, en tilkoblingsmodul og 30 kilometer med kabler. Denne kontrakten har en verdi på 700 millioner kroner, og vil bli bokført i fjerde kvartal med leveranse i 2020, ifølge Aker Solutions.
– Subsea-alliansen mellom Aker solutions, Subsea 7 og Aker BP har allerede vist stor verdi gjennom en serie subsea-leveranser. Et nært samarbeid mellom partene er medvirkende til å gjøre både fase en og dase to av Ærfugl-prosjektet til en suksess, sier Egil Bøyum, direktør for nye feltutbygginger (Greenfield projects) i Aker Solutions i en uttalelse.
Partnerne i Ærfulg-prosjektet er Equinor, Wintershall DEA, PGNiG og Aker BP.
Ærfugl (tidligere Snadd) skal kobles opp mot Skarv-feltet i øst. Investeringen er på 8,5 milliarder kroner, en reduksjon på to milliarder fra den opprinnelige planen.
The post Subsea 7 og Aker Solutions tildelt kontrakter på Ærfugl-feltet appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en melding fra selskapet onsdag kveld.
Eilertsen trekker seg med umiddelbar virkning fra styret i fergerederiet etter at hovedaksjonær Havila mandag økte eierandelen i selskapet fra 51 til 67 prosent.
Sammen med det amerikanske investeringsfondet Vision Ridge Partners, kontrollerer nå Per Sæviks Havila drøyt 70 prosent av aksjene i Fjord1.
Med det slår Eilertsen følge med Frederik Wilhelm Mohn, nest største aksjonær i selskapet, som trakk seg fra styret tidligere onsdag.
Foruten å ha sittet i Fjord1-styret er Eilertsen blant annet også styremedlem i Axactor og NRC Group, i tillegg til å være nestleder i styret i Pareto Bank.
Les også: Fjord1-sjefen om oppkjøp: – En anerkjennelse
Brita Eilertsen, her ved en annen anledning. Arkivfoto: Svein Erik Furulund, Aftenposten/ NTB Scanpix
Mener de har fulgt boken
Hensikten med kjøpet er “å utvikle Fjord1 til et integrert transport- og reiselivsselskap, herunder gjennom en potensiell konsolidering med Havila Kystruten”, heter det i en børsmelding fra Fjord1.
Til Sysla sa Havila-sjef Per Sævik onsdag at det imidlertid ikke er gitt at det blir en sammenslåing av Fjord1 og Havila Kystruten med det første.
– Grunnen til at vi tok med det i meldingen er at aksjonærene skal være klar over at det på et eller annet tidspunkt kan bli en problemstilling. Men det er ikke gitt at det blir en sammenslåing. Kanskje det blir mer at man lager en struktur der begge er under felles eierskap, sa Sævik til Sysla.
Mohn skal ha reagert på at Sævik tok kontroll over selskapet uten å informere sine medaksjonærer på forhånd. Etter styreavgangen uttalte Mohn kort at “alle aksjonærer må likebehandles”.
Per Sævik mener imidlertid ikke de har gjort noe galt i forbindelse med kjøpet.
– Jeg ser kommentaren, og det er hans rett å mene det. Så mener vi at vi har fulgt boken i forhold til å gå ut med et tilbud til alle, sier Sævik og sikter til at Havila tilbød å kjøpe aksjer fra samtlige aksjonærer til en pris som landet på 45 kroner pr aksje.
The post Nok et styremedlem trekker seg fra Fjord1 appeared first on SYSLA.
Én million ladestasjoner for elbiler innen 2025, nye utslippskrav, skogplanting, utvidelse av kvotesystemet, satsing på havvind og et gigantfond for rettferdig omstilling.
Det er bare noen av tiltakene EU-kommisjonens nye president Ursula von der Leyen foreslår i «Europeisk grønn giv», det nye flaggskipet som skal sikre et utslippsnøytralt EU innen 2050.
– Dette er Europas månelanding, sier von der Leyen.
Ny giv
Selve begrepet har hun stjålet fra USA, der en gruppe politikere fra Demokratene har foreslått en «grønn ny giv», inspirert av president Franklin D. Roosevelts reformprogram på 1930-tallet.
Det handler om å dele ut kortene på nytt – derav «ny giv», eller «new deal», som det heter på engelsk.
Noe av det første von der Leyen vil gjøre, er å legge fram et forslag til klimalov. Der vil hun lovfeste 2050-målet for å gjøre omstillingen til klimanøytralitet irreversibel. Lovforslaget kommer i mars 2020.
Deretter skal klimamålet for 2030 i ilden.
I dag har EU som mål å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Von der Leyens forslag er å skjerpe dette til 50 eller 55 prosent.
Les også: Finansselskaper satser flere tusen milliarder på kull
Nye pengebinger
Satsingen koster. Bare å nå dagens klimamål vil ifølge EU-kommisjonens beregninger kreve investeringer på 260 milliarder euro ekstra i året. Nå trengs det enda mer.
For å sikre penger vil von der Leyen ha på plass en ny investeringsplan for et bærekraftig Europa og et stort fond for rettferdig omstilling.
Slik pengehjelp har vært helt avgjørende for å få kullavhengige land som Polen med på laget.
Vurderer klimatoll
Kommisjonspresidenten går også videre med sitt kontroversielle forslag om en ny klimatoll.
Frykten er at den strenge klimapolitikken i EU skal føre til at industriproduksjon flyttes til andre deler av verden. Von der Leyen vurderer derfor en ny «karbongrensejusteringsmekanisme» for å hjelpe konkurranseutsatte sektorer.
– Vi er ikke naive. Vi kommer til å beskytte industrien vår mot urettferdig konkurranse, sier en EU-kilde som uttaler seg anonymt om planene.
Men tollen må være i samsvar med WTOs regelverk. Et alternativ kan derfor være å kreve kjøp av klimakvoter ved import av varer til EU.
Kina har protestert kraftig og uttalt at klimatoll vil være alvorlig ødeleggende for innsatsen globalt.
Lover ladestasjoner
Et annet viktig spørsmål er transport. Her går von der Leyen inn for å utvide EUs kvotesystem til nye sektorer.
EU-kommisjonen vil samtidig ha på plass én million ladestasjoner innen 2025, slik at alle kan kjøre elbil i EU uten å måtte bekymre seg for hvor neste stikkontakt er.
Utslippskravene for personbiler skal dessuten presses ytterligere ned, og EU-kommisjonen vil fremme veiprising – en idé som allerede er blitt en het potet i Norge.
Hvordan Norge skal halvere utslippene i innenriks skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Må konkretiseres
Tiltakene i pakken vil nå bli konkretisert i løpet av 2020 og 2021. Det blir deretter opp til EUs medlemsland og EU-parlamentet å avgjøre hva som kan godtas.
Ursula von der Leyen understreker for sin del at målet er å kutte utslipp, ikke arbeidsplasser.
– Jeg er overbevist om at den gamle vekstmodellen, som bygger på fossile brensler og forurensning, er utdatert, sier hun.
– Den europeiske grønne given er vår nye vekststrategi.
The post Her er EUs nye klimaplan appeared first on SYSLA.
Onsdag kom nyheten om at Frederik Wilhelm Mohn har trukket seg fra Fjord1-styret med umiddelbar virkning.
Mohn, som er nest største aksjonær i fergeselskapet, skal ha reagert på at hovedeier Per Sævik mandag tok kontroll over selskapet gjennom å øke Havilas eierandel i selskapet fra 51 til 67 prosent, uten å varsle de andre eierne.
Samtidig ble det kjent at Sævik har gått sammen med det amerikanske investeringsfondet Vision Ridge Partners for å finansiere planene, og sammen eier de to selskapene nå drøyt 70 prosent av aksjene i Fjord1.
– En anerkjennelse
Konsernsjef i Fjord1, Dagfinn Neteland, sier imidlertid til Sysla at han anser oppkjøpet som en positiv utvikling for fergerederiet.
– Per Sævik og hans familie har vært et positivt innslag i eierskapet i Fjord1 siden 2011. At han nå velger å ta et enda større strategisk grep om selskapet vårt og synes det er spennende muligheter her, ser jeg på som en anerkjennelse, sier Neteland.
Til DN uttrykte Sævik tirsdag at han i likhet med Mohn ble tatt på sengen av oppkjøpet. Ovenfor Sysla sier Netland derimot at han ikke er overrasket over omstruktureringen.
– Dette er ikke mer komplisert enn at våre venner i Havila har kjøpt seg opp i selskapet. Det er feil å si at det kom uventet. Samtidig har ikke jeg hatt noen idé om hvordan strukturen i selskapet skulle se ut, men jeg er ikke overrasket, sier Neteland.
– Ikke en del av dialogen
Han presiserer at han ikke har vært en del av dialogen mellom aksjonærene.
– Her er ikke jeg involvert, dette er noe aksjonærene må ta seg imellom. Vi er opptatt av at aksjonærene skal likebehandles, og så får de ta beslutninger seg imellom.
– Mohn reagerer jo tilsynelatende nettopp på at han ikke føler seg likebehandlet og informert?
– Det kan ikke jeg uttale meg om, det får Mohn uttale seg om selv. For min del er ikke dette problematisk, sier Neteland.
– Mange muligheter
Samtidig som oppkjøpet ble kjent, åpnet Sævik for å fusjonere Fjord1 med det kriserammede rederiet Havila Kystruten. I børsmeldingen heter det at «intensjonen til selskapene vil være å utvikle Fjord1 til et integrert transport- og turistselskap gjennom en potensiell fusjon med Havila Kystruten AS».
Havila-sjef Per Sævik sa onsdag til Sysla at det imidlertid ikke er gitt at det blir en sammenslåing av Fjord1 og Havila Kystruten med det første.
– Grunnen til at vi tok med det i meldingen er at aksjonærene skal være klar over at det på et eller annet tidspunkt kan bli en problemstilling. Men det er ikke gitt at det blir en sammenslåing. Kanskje det blir mer at man lager en struktur der begge er under felles eierskap, sa Sævik til Sysla.
Neteland vil heller ikke konkludere med en eventuell sammenslåing, men vil heller ikke utelukke det.
– For at en sammenslåing skal være aktuelt må det finnes en begrunnelse. Dette blir nok et tema fremover, og det er mange spennende muligheter.
Neteland sier videre at oppkjøpet ikke vil ha noe å si for driften av fergeselskapet.
– Vi kommer til å stå på som vi alltid har gjort, og det vil ikke bli noen endringer. På sikt ser vi at reiselivssegmentet gir oss spennende muligheter. Vi har jo jobbet litt mot Havila Kystruten og er i samme segment, sier Fjord1-sjefen.
Svakere resultater
For Fjord1 har 2019 vært preget av inntektsfall, som ifølge fergeselskapet skyldes høye investeringer i nybygg, ombygging, kaier og infrastruktur.
De to siste årene har Fjord1 tapt flere av de største fergesambandene til konkurrenter, deriblant den trafikktunge fergeruten Halhjem-Sandvikvåg langs E39 i Hordaland, Molde-Vestnes i Møre og Romsdal og Flakk-Rørvik i Trøndelag.
I siste resultatrapport skriver selskapet at de forventer at omsetningen vil øke til neste år når nye kontrakter starter opp 1. januar 2020, og forventer at driftsinntektene vil øke med 10–15 prosent i 2020.
Det har ikke lyktes Sysla å få en kommentar fra Frederik Mohn.
The post Fjord1-sjefen om oppkjøp: – En anerkjennelse appeared first on SYSLA.
Per Sæviks Havila kontrollerer nå drøyt 70 prosent av aksjene i Fjord1 sammen med det amerikanske investeringsfondet Vision Ridge Partners, etter å ha kjøpt seg opp fra en eierandel på 51 prosent på tirsdag.
Hensikten med kjøpet er “å utvikle Fjord1 til et integrert transport- og reiselivsselskap, herunder gjennom en potensiell konsolidering med Havila Kystruten”, heter det i en børsmelding.
Les også: Mohn trekker seg fra styret i Fjord1
Havila-sjef Per Sævik sier til Sysla at det imidlertid ikke er gitt at det blir en sammenslåing av Fjord1 og Havila Kystruten med det første.
– Grunnen til at vi tok med det i meldingen er at aksjonærene skal være klar over at det på et eller annet tidspunkt kan bli en problemstilling. Men det er ikke gitt at det blir en sammenslåing. Kanskje det blir mer at man lager en struktur der begge er under felles eierskap, sier Per Sævik til Sysla.
Les også: Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip
Sævik sier han nå er fornøyd med situasjonen, og vil undersøke mulighetene den nye posisjonen gir. Med med 70 prosent eierskap vil han kunne foreslå en del grep, sier han, men understreker at han ikke har dårlig tid.
– Med to tredjedelers flertall så har du visse rettigheter til å gjennomføre ting. Så får vi komme tilbake til det senere, sier han.
– Har dere en stor nok eierandel til å kunne gå videre med planene uten å kjøpe flere aksjer i Fjord1?
– Det er vel ikke unaturlig å tenke slik, sier han.
Mohn ut av styret
Frederik Mohn er nest største eier i Fjord 1 med 7,75 millioner aksjer, tilsvarende 7,8 prosent av aksjene. Onsdag trakk han seg fra styret i Fjord1.
– Det er klart at hvis man er uenig i det majoritetseieren gjør, så kan det være et utfall, sier Sævik om Mohns avgang.
Havila tilbød å kjøpe aksjer fra samtlige aksjonærer til en pris som landet på 45 kroner pr aksje. Til Dagens Næringsliv gir Mohn uttrykk for at prisen var for lav, og at han mener de reelle verdiene er langt høyere.
På spørsmål om styreavgangen har sammenheng med at Sævik tok kontroll over selskapet uten å informere sine medaksjonærer på forhånd, svarer Mohn kort at “alle aksjonærer må likebehandles”.
Per Sævik mener de ikke har gjort noe galt i forbindelse med kjøpet.
– Jeg ser kommentaren, og det er hans rett å mene det. Så mener vi at vi har fulgt boken i forhold til å gå ut med et tilbud til alle, sier han.
Les også: Gjeldsmarerittet forsetter: 12 Havila-skip kan bli solgt
Heller ikke tredje største eier i Fjord1, verdipapirfondet DNB Norge, var informert om kjøpet på forhånd. Til DN sier forvalter Odd Einar Lillebostad at de kjøpte aksjer i selskapet “basert på utsiktene for fergevirksomheten, ikke for et integrert transport- og reiselivsselskap”.
– Jeg har ikke hatt tid til å sitte å følge med på hva de forskjellige måtte mene. Men vi har aldri gått inn i dette med en statisk tilnærming herfra til evigheten, sier Sævik.
– Har ikke ømme tær
Sævik sier han ikke har snakket med Frederik Mohn de siste dagene, og viser samtidig til at det er mest naturlig om styreleder i Fjord1, Vegard Sævik, tar seg av den løpende kommunikasjonen.
– Men det ligger vel et signal i det at han trekker seg. Han har vel ikke så store intensjoner om å ha en nær dialog med majoritetseieren, sier Sævik.
Han utelukker imidlertid ikke at han kan gjøre forretninger med Mohn i fremtiden også, og sier døren i hvert fall ikke er stengt fra deres side.
– Vi har lite ømme tær i det forholdet, og det håper jeg han også har, sier Sævik.
The post Sævik om Fjord1-kjøp: – Ikke sikkert det blir sammenslåing appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en børsmelding onsdag.
Ifølge DN, reagerer Mohn på at hovedeier Per Sævik tok kontroll over fergererediet på én kveld denne uken, uten å varsle andre eiere.
Mohn har vært nest største eier i Fjord1 med 7,8 prosent av aksjene siden selskapet ble privatisert i 2017.
Onsdag sier Mohn i en kort kommentar til DN:
– Perestroika selger ikke sin aksjepost i Fjord1 til 45 kroner per aksje, da de reelle verdiene ligger langt høyere.
På spørsmål om styreavgangen har sammenheng med at Sævik tok kontroll, og ikke informerte sine medaksjonærer, sier Mohn kort:
– Alle aksjonærer må likebehandles.
Tidligere i høst kom nyheten om at Mohn trakk seg fra styret i DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning.
Saken oppdateres.
The post Mohn trekker seg fra styret i Fjord1 appeared first on SYSLA.
Tirsdag ble all helikoptertrafikk til Nordsjøen fra basene i Bergen, Stavanger og Florø innstilt som følge av stormen som herjet Vestlandet.
Onsdag morgen er mesteparten av trafikken i gang igjen, ifølge oversikten på heliport.no.
Avgangene til produksjonsskipene Balder FPU kl. 10.15 fra Stavanger og Petrojarl Knarr kl. 12.30 fra Florø er kansellert.
Equinor opplyser at det må påregnes noe forsinkelser utover dagen. Personell bes møte til ordinær tid for innsjekk.
The post Helikoptertrafikken i gang igjen i Nordsjøen appeared first on SYSLA.