Det opplyser helikopterselskapet Bristow til NRK.
Norske Statoil-helikoptre som frakter oljearbeidere til Nordsjøen ble satt på bakken etter en feil med et helikopter på skotsk sokkel i romjulen. Hendelsen fant sted 28. desember, da et helikopter spant rundt og skar hull i dekket under en landing på plattformen West Franklin.
Statoil har 13 Sikorsky S-92-helikoptre i flåten: seks i Bergen, to i Stavanger, to i Kristiansund og ett hver i Florø, Brønnøysund og på Statfjord B-plattformen.
Petroleumstilsynet, Politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet aksjonerte for et drøyt år siden for å avdekke mulig sosial dumping på Kårstø og Mongstad.
Tilsynet var primært rettet mot HMS-kort og lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere innen fagområdene isolasjon, stillas og overflatebehandling (ISO), men utenlandsk arbeidskraft innen andre fagområder ble også undersøkt.
Les også: Storaksjon etter meldinger om sosial dumping
– Vi holder nå på å oppsummere observasjonene våre. Tilsynsrapporten vil bli publisert på ptil.no når den er ferdig, sa pressekontakt Øyvind Midttun til Sysla Offshore 23. november 2015.
Men så ble det stille. Lenge. Hvorfor?
Sysla Offshore har fått innsyn i de opprinnelige tilsynsrapportene.
Totalt omfattet tilsynet 169 utenlandske arbeidstakere fordelt på 18 forskjellige selskaper. Faktum er at tilsynet avdekket flere regelverksbrudd. I hvert fall tilsynelatende:
Mongstad
Statoil har ikke i tilstrekkelig grad påsett at arbeidstakere som utfører arbeid som faller inn under forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge, har lønns- og arbeidsvilkår i tråd med denne forskriften.
Statoil har ikke ivaretatt informasjonsplikten i forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett.
Enkelte arbeidstakere får ikke dekket reise i henhold til forskrift om allmenngjøring for byggeplasser i Norge.
Utenlandske arbeidstakere kunne ikke fremvise HMS-kort.
Kårstø
Gassco har ikke i tilstrekkelig grad påsett at arbeidstakere som utfører arbeid som faller inn under forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge, har lønns- og arbeidsvilkår i tråd med denne forskriften.
Det ble avdekket at personell innen ISO på Kårstø hadde for lav lønn jamfør forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge.
Arbeidsgiverne har ikke sørget for at arbeidstakere som er omfattet av forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser har HMS-kort.
Trukket tilbake
Men disse rapportene ble senere trukket tilbake og aldri publisert på Petroleumstilsynets nettside, slik praksis ellers er.
Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet forklarer:
– Det ble utarbeidet rapporter, men etter ny vurdering, blant annet på bakgrunn av behandling i Tariffnemda, kom vi til at vi ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å si at det forelå regelverksavvik. Rapportene ble derfor trukket tilbake, og tilsynene anses nå som avsluttet fra vår side.
– SAR-helikopter med mekaniker fra CHC ble flydd ut, og vi har fått bekreftet at lekkasjen er utbedret. CHC gjør nå tester av helikopteret på Kvitebjørn, før piloter og mekaniker flyr maskinen i retur til Flesland i løpet av dagen, sier informasjonssjef Morten Eek i Statoil til Sysla Offshore.
– Årsaken til lekkasjen er det CHC som kan si mer om, passasjerene fra flygingen har overnattet på Kvitebjørn og vil etter hvert bli fraktet til land med et annet helikopter.
Det er meldt om en rekke forsinkelser og kanselleringer i helikoptertrafikken offshore tirsdag.
Statoil melder om forsinkelser i flyprogrammet på grunn av inspeksjon av helikopterne, ifølge heliport.no.
Fra Bergen er en rekke reiser avlyst og en del reiser utsatt.
Fra Sola er det mange utsettelser.
Alle flyvningene fra Florø er kansellert.
For dem som reiser fra Hammerfest, blir det forsinkelser.
I Alta er det også forsinkelser.
Selskapene Transocean Offshore og Transocean Offshore Ventures anket til lagmannsretten etter at Oslo tingrett konkluderte med at Skatteklagenemndas vedtak var gyldig.
Det samlede kravet gjaldt tilleggsskatt, kildeskatt og renter på over én milliard kroner, men tingretten ga ikke staten medhold i spørsmålet om tilleggsskatt. Staten anket dette spørsmålet, men trakk senere anken, slik at Transocean-selskapene ble fritatt for tilleggsskatt, mens lagmannsretten kun behandlet spørsmålet om kildeskatt.
«Forholdet er dermed at for noe over NOK 400 millioner av et samlet omtvistet krav på over én milliard, har flertallet funnet saken tvilsom. For det resterende er saken vunnet i og med at anken ble trukket», heter det i dommen fra Borgarting lagmannsrett.
Den sivile rettssaken er en del av komplekset som dannet grunnlag for straffesaken i den såkalte Transocean-saken, der Oslo tingrett frifant de tiltalte.
I tillegg til at skattekravet mot Transocean-selskapene frafalles, dømmes Skatt vest til å betale sakskostnader på i alt 6,26 millioner kroner.
Mannskapet ble mønstret i henhold til instruksen ved slike hendelser.
– Brann ble først slukket, men blusset så opp igjen. Etter om lag en time var situasjonen under kontroll.
Det opplyser informasjonssjef Ola Ander Skauby i Statoil.
Han understreker at riggen ikke boret produksjonsbrønner da hendelsen fant sted på Johan Sverdrup.
– Saken er meldt til Petroleumstilsynet og vil bli fulgt opp av Statoil og Odfjell Drilling. Når får informasjon om årsaken skal vi ta lærdom av det som skjedde, for å hindre at det skjer igjen.
Den 19,000-psi hyperbariske trykktanken produseres av Optime Subsea, som er lokalisert i Notodden.
Trykktanken har en diameter på 700 mm og høyde på 1400 mm. Den er planlagt levert og installert i Nautilus nye oppgraderte fabrikasjonslokaler 3. kvartal 2017.
Seadrill-selskapet er kommet til enighet med Jurong-verftet om å utsette leveranse av nybygget West Rigel til 6. juli 2017.
Utsettelsen gir selskapene mer tid til å lete etter forretningsmuligheter for riggen, som er eid av dem begge.
Konkursboet etter Bergen Group-selskapet er tilkjent 54 millioner kroner i erstatning i en voldgiftsdom, etter at klassingen og utbedringene av den nå 40 år gamle riggen Borgland Dolphin gikk fullstendig skeis for to år siden.
I tillegg må Fred. Olsen Energy, som eier selskapet som eier riggen, betale konkursboet drøye seks millioner i renter.
– Vi er godt fornøyde med dommen, sier advokat Gunnar A. Haajhem, partner i Advokatfirmaet Rasmussen og Broch.
Arvet søksmål og motsøksmål
Han ble oppnevnt som bostyrer etter at Bergen Group Hanøytangen (BGHT), det heleide datterselskapet av Bergen Group, gikk konkurs 25. september i 2015.
Hans desidert største oppgave som bostyrer, har vært å ta stilling til om han ville tre inn i en pågående sak mellom BGHT og eieren av boreriggen Borgland Dolphin, Fred. Olsen Energy (FOE).
Riggen skulle klasses, repareres og oppgraderes i tørrdokken til BGHT på Askøy vinteren 2014/15, men prosjektet skar seg på en rekke punkter (se fakta).
Det endte med at BGHT gikk til sak mot FOE, som gikk til motsøksmål, og saken endte i voldgiftsdomstolen.
Omfattende opprydding
Bostyrer Haahjem og resten av kreditorutvalget måtte bestemme seg for om de ville videreføre saken mot FOE, eller droppe den.
– På samme måte som arbeidet som ble gjort på riggen var meget teknisk avansert og krevende, har den juridiske oppryddingen vært meget komplisert og omfattende, sier Haajhem, som valgte å forfølge saken.
– Vi så at vi hadde tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre den, sier Haahjem.
Det totale kravet var nedjustert fra 190 til 132 millioner kroner. Kostnaden hvis de tapte, ville bli rundt 10 millioner kroner i saksomkostninger.
Deler saksomkostningene
I desember i fjor gikk saken for voldgiftsdomstolen i Oslo. En rekke vitner var kalt inn og ble hørt av de tre dommerne, før de 5. januar i år signerte den enstemmige dommen:
FOE må betale 54 millioner kroner pluss renter (60 millioner kroner totalt) til konkursboet etter BGHT innen 5. februar.
Ifølge Haahjem er pengene allerede på vei inn på konto.
– Dette er en milepæl i bobehandlingen, da dette var en av de større variablene i boet.
Dommerne gir ingen av partene fullt medhold. Dermed deles saksomkostningene, som ifølge Haaheim vil ende et sted mellom 12 og 14 millioner kroner, mellom partene.
– Saken hadde sine sterke og svake sider. Slik det sto, mener vi at dette er en svært tilfredsstillende løsning, sier Haahjem.
Dobler utbetalingen til kreditorene
De som kan være enda gladere, er kreditorene i BGHT.
For flere av dem har den uteblitte betalingen fra selskapet gitt store konsekvenser.
Etter selskapet gikk konkurs, er det kommet inn krav i boet på 325 millioner kroner.
Før denne dommen falt, lå kreditorene an til å få 18 prosent dividende. Det vil si at for hver hundrelapp BGHT skyldte dem før konkursen, ville de få igjen 18 kroner.
Med 60 millioner ekstra på bok, og dermed om lag 100 millioner kroner i boet totalt, får de 35 prosent dividende.
Det er relativt sjelden kost i Norge, hvor de fleste eiendelene ofte er pantsatt for å ta opp lån, og det ikke er noe igjen til underleverandørene når bankene har fått sitt.
– Er alle kravene i boet godkjent?
– Det er en prosess som pågår nå. Det meste vil nok bli godkjent, da det er faktiske, utførte arbeider det er snakk om. Så er det et fåtall krav vi vil se nærmere på, sier