Subsea 7 melder at de er tildelt en EPCIC-kontrakt på Centricas Oda-utbygging.
Avtalen omfatter engineering, anskaffelse, konstruksjon, installasjon og ferdigstilling av subsea kontrollkabler, stigerør og rørledninger.
Prosjektledelse og engineering vil starte umiddelbart ved selskapets Stavanger-kontor, med oppstart av offshore-operasjoner i 2018.
Janice A ankom Vats i september og har siden da blitt forberedt av eieren, Maersk Oil UK, for endelig overlevering til AF Offshore Decom for gjenvinning.
Overleveringen ble signert tirsdag denne uken.
AF Offshore Rig Services er en del av AF Offshore Decom og står for jobben.
– Vi har i tillegg til å ha ansvar for klassing og oppgradering av rigger og boreskip, tatt steget videre der vi også påtar oss recycling av flytende fartøy og konstruksjoner. Det vil si at vi følger fartøyer nærmest fra vugge til grav.
Det sier Rolf Eikemo, Project Director AF Offshore Rig Services.
Fred Toal (Disposal Lead Maersk Oil UK) og Rolf Eikemo ved overlevering. Foto: AF Offshore Decom.
AF Offshore Decom har lang erfaring med seksjonering av plattformer offshore og gjenvinning av disse ved deres Miljøbase i Vats.FaktaDen flytende produksjonsenheten (Floating Production Unit (FPU) Janice A er en halvt nedsenkbar produksjonsfasilitet som i 1998 ble konvertert fra en Aker H3.2 boligenhet ‘PORT ROYAL’, opprinnelig bygget i 1983.
Siden 1999 har den vært lokalisert på Janice-feltet i britisk sektor av Nordsjøen. Der har den operert helt fram til Maersk Oil & Gas UK valgte å stanse produksjonen fra feltet sommeren 2016.
Topside prosessanlegget består av et enkelt separasjonstrinn og en testseparator, to eksportlinjer, tre-trinns stempelgasskompresjonslinjer som gir gass eksport og gass kompresjon, gassdehydrering, produsert vannbehandling og vanninjeksjonsfasilitet (inkludert sjøvannsinjeksjon).
Ulike offshoreinstallasjoner som topsides, jackets og subseainstallasjoner ankommer vanligvis AF Miljøbase Vats via store løftefartøy, men Miljøbasen har også mulighet for å ta imot strukturer fra lektere eller mindre fartøy.
– Dette blir første gang en FPU ankommer for gjenvinning, forklarer plassjef Stein Espen Bø.
– Men jobben blir den samme som vi har erfaring med fra før. Først av alt skal vi fjerne farlig avfall på en trygg måte, da dette skal ut av kretsløpet. Deretter skal seksjon for seksjon løftes i land og gjenvinnes. Det aller meste er stål, som smeltes om til armeringsjern og får nytt liv i bygninger og konstruksjoner rundt omkring i Norden.
Litt avhengig av hva en plattform består av, kan gjenvinnings-graden ligge på opp mot 98 prosent. AF Miljøbase Vats er spesialdesignet for å ta imot utrangerte offshoreinstallasjoner. Hele kaien på 68.000 kvadratmeter har fast dekke med en membran under, og den er tiltet innover slik at alt som havner på kaien samles opp i et lukket avløpssystem. Avløpsvannet går gjennom et renseanlegg som er designet for å fjerne de komponentene som man typisk finner i offshore installasjoner.
I tillegg vil alt prosessutstyr bli rengjort før det blir gjenvunnet. Først rengjøres prosessanlegget om bord i Janice i et lukket system for å fjerne eventuelle rester av hydrokarboner. Eventuelle faste avleiringer vil bli fjernet i et eget rensetrinn innendørs etter at modulene er kommet på kai.
– Vi har for tiden flere prosjekter pågående, men har god kapasitet til å ta imot flere installasjoner framover. Vår styrke ligger i effektiv prosjektledelse, lang erfaring og en kompromissløs holdning til sikkerhet og miljø.
COSL understreker at selskapet er «sterkt uenig» i grunnlaget for avgjørelsen og at dette er kommunisert til Statoil, men at man likevel ikke har kommet til enighet.
Selskapet hevder at termineringen er ulovlig og krever at kontrakten blir oppfylt. Dersom dette ikke lar seg gjøre, krever COSL at Statoil dekker selskapets tap som følge av kontraktsbruddet.
Ptils pålegg ble trukket tilbake
Etter dødsulykken på COSL Innovator 30. desember 2015, konkluderte Petroleumstilsynet med at riggen ikke hadde klaring (air gap) på 1.5 meter mellom underkant av nederste dekk og høyeste bølgetopp og at innretningens overbygg ikke var dimensjonert for å motstå horisontale bølgelaster.
Selskapet fikk derfor pålegg om å «verifisere at innretningene COSLInnovator, COSLPromoter og COSLPioneer, etter gjennomførte modifikasjoner etter hendelsen, er i samsvar med rammeforskriften».
På grunn av nye opplysninger i saken, ble dette pålegget senere trukket tilbake.
Et felles selskap (joint venture) mellom Saudi Aramco og Rowan vil bygge 20 offshorerigger de neste ti årene, skriver DN med henvisning til Bloomberg.
Aramco vil også investere i 50 nye landrigger sammen med Nabors Industries.
Avtalen omfatter blant annet at det russiske selskapet vil overta en minoritetsandel på 38,5 prosent i OMV Norge AS, som blant annet er medeier i Aasta Hansteen, Edvard Grieg og Gullfaks samt er operatør for Wisting-funnet i Barentshavet.
Til gjengjeld overtar OMV 24,98 prosent av Achimov IV og V, som er en del av Urengoy-feltet i Vest-Sibir.
Reuters har tidligere skrevet at Gazprom ønsket seg en større andel enn 25 prosent i OMV Norge, men at selskapet ble stoppet av norske myndigheter.
Handelen forutsetter myndighetsgodkjenning, men det er usikkert hvorvidt Olje- og energidepartementet har signalisert eller gitt aksept til den nye avtalen mellom selskapene.
Du kan lese hele børsmeldingen her!
Dermed har Odfjell Drilling sikret seg kontrakten de hadde før Wintershall innførte ett års borepause.
Avtalen løper i fire år og har en estimert verdi på 50 til 70 millioner dollar.
I tillegg ligger det opsjoner på 2+2 år, ifølge en børsmelding.
Wintershall har planer om å bore igjen fra februar og etter det Sysla Offshore kjenner til var både Archer og KCA Deutag med i kampen om denne jobben.
Konsesjonsrunden for de best kjente delene av den norske kontinentalsokkelen starter opp tirsdag.
– Det er snakk om et stort omfang blokker. Det er viktig å legge til rette for aktivitet på kort og mellomlang sikt, og ikke minst at ressursene i området kan forvaltes best mulig, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til NTB.
Olje- og energidepartementet utvider leteaktiviteten i det som heter forhåndsdefinerte leteområder med 87 blokker fordelt på 53 i Barentshavet og 24 i Norskehavet.
Lien viser til at omfanget og økningen av leteaktiviteten er bredt forankret i Stortinget.
– Det er en sentral del av norsk petroleumspolitikk gjennom lang tid. Men så lenge vi foreslår å utvide med mer enn én blokk, så vil noen være uenig i det. Det får vi bare være forberedt på, sier han.
– Tar miljøhensyn
De sørligste blokkene i Norskehavet, like nord for Kristiansund, tilstøter Møreblokken. I avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF er man enig om at det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet her.
– Ja, den ene blokken grenser inn mot Møreblokken, men den ligger ikke innenfor. Det er et område hvor det er lett etter olje og gass lenge, og det er gjort betydelige funn i nærheten, sier Lien.
– Blokken er også beskåret nettopp for å ta vare på miljøverdiene tilknyttet området, sier han.
Den største utvidelsen finner sted i Barentshavet, men ingen av de foreslåtte blokkene ligger i nærheten av iskanten, ifølge Lien.
– Disse blokkene ligger mye lenger unna iskanten enn hva som var tilfellet med tildeling i 23. konsesjonsrunde, sier han.
Utvider letingen
Hvert år lyses det ut nye tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) i modne områder. Dette er de mest utforskede områdene på sokkelen og har kjent geologi.
I løpet av de siste to årene har regjeringen økt antall blokker i Norskehavet og Barentshavet. Flere miljøorganisasjoner har kritisert utvidelsene, ikke minst fordi leteområdene ligger langt mot nord.
Samtidig har interessen blant oljeselskapene sunket. I år fikk departementet inn 33 søknader, noe som var færre enn året før. Lien har likevel troen på at han vil få nok søkere.
– Vi har sett at interessen for nye arealer i verden har falt dramatisk, men heldigvis opplever vi på norsk sokkel at interessen i større grad er opprettholdt, sier han.
Infrastruktur
TFO-ordningen skal sørge for at norsk sokkel skal kunne utforskes og ressurser kartlegges så raskt som mulig.
Selv om eventuelle funn er små og ikke egnet for selvstendig utbygging, kan det lønne seg om de knyttes til eksisterende infrastruktur. Men da må funnet bli planlagt og godkjent før infrastruktur på andre felt stenges ned.
Områder som ligger nært opp til felt som er under utvikling, kan komme raskt i gang, mener Lien, men han anslår at utbygging neppe kan finne sted før i 2025 dersom det dreier seg om letemodell med ressurser som kan drives som selvstendige felt.
Prosessen starter nå med en høringsrunde før blokkene lyses ut. Basert på tidligere år, anslår departementet at selskapene vil få frist til å søke i september neste år, med tildeling i januar 2018.
