Et knippe kreative Lundin-ansatte har laget et apparat som på en enkel måte gjør informasjon fra en kjerneprøve visuelt tilgjengelig. Ved å belyse snittflaten i steinen med ulike typer lys fra ulike vinkler får man digitale bilder som så kan prosesseres og analyseres i et dataprogram for blant annet å vurdere graden av porøsitet i reservoarsteinen. Informasjon om porøsitet sier noe om hvor mye hydrokarboner som kan finnes i reservoaret. Enkelt sagt forteller porøsiteten hvor mye olje det er plass til i steinen. En utfordring med å anslå porøsitet er at man skal måle det som ikke er der, nemlig porer, hulrom og sprekker. Med det nye apparatet, som har fått navnet Cave Man, får man digitale bilder der disse strukturene trer mye bedre fram. Seniorgeolog Harald Brunstad forklarer at apparatet består utelukkende av relativt billige og lett tilgjengelige komponenter. Han har sammen med Erik Hammer og Jørgen Borchgrevink utviklet Cave Man. – I lokket på kassen har vi installert både ultrafiolette og infrarøde lyskilder, mens kjerneprøvene belyses med “vanlig” lys fra LED-lister montert i sidene, forklarer Brunstad. – Så har vi plassert et digitalkamera på toppen som tar bilder av steinen gjennom et hull. Ingen banebrytende ny teknologi altså, men når vi bruker dette på riktig måte henter vi ut verdifull informasjon fra steinen. Vinkel er viktig LED-lyset fra kantene treffer nesten plant på snittflaten på kjerneprøven. Den flate vinkelen på lyset gjør at sprekker og porer fremstår som kontraster til den faste steinen. Ultrafiolett og infrarødt lys reflekteres ulikt avhengig av hvilket materiale det treffer. Dette kan gjøre det mulig å identifisere ulike mineraler på et bilde, eller å få det man kaller oil-stains (oljeflekker) i steinen til å vises i en annen farge enn andre områder. Ved å benytte ulike typer lys, og ulike kombinasjoner av disse, kan man hente ut forskjellig informasjon fra bildene av steinen gjennom analyse av bildene i et dataprogram. – En åpenbar fordel med Cave Man er at vi kan hente mye data til en veldig lav kostnad”, forteller Harald Brunstad. – Vi kan ta apparatet med oss til der kjerneprøvene er, og i praksis ta så mange bilder som vi ønsker. I tillegg ser vi av analyseresultatene at metoden kan gi et mer presist resultat for porøsitet enn konvensjonelle metoder. Noe av dette har sin forklaring i at man ved laboratorieundersøkelse av plugger fra kjerneprøve vil måtte velge en del som henger sammen i et stykke. Da får man ikke resultater fra de mest porøse områdene, sier Brunstad. Geologene i Lundin har eksempler på at måleresultatene for porøsitet i samme kjerneprøve har økt fra under 5 prosent til over 20 prosent når man tok Cave Man i bruk. Porøsitetene målt med Cave Man underbygges av målinger gjort med CT, men her er det viktig at man har gjort en god kalibrering av dataene. De minste porene, mikroporer, vil på grunn av størrelsen i større grad binde vann til oljen og gjør den vanskelige å utvinne. Forholdet mellom makroporøsitet og mikroporøsitet er derfor svært viktig kunnskap. Deler kunnskapen Cave Man-boksen er foreløpig en prototyp, men folkene bak tror det er rom for forbedringer og videreutvikling. Derfor deler de nå erfaringene de har for å stimulere kreativitet og interesse hos andre bedrifter eller fagfolk. – Vi har en policy i Lundin om ikke å eie patenter eller rettigheter til teknologi og produkter, sier selskapets letesjef Halvor Jahre. – Gode ideer blir enda bedre når man deler de med andre kloke hoder. Og det tror vi gagner både oss selv og andre i det lange løp. Vårt konkurransefortrinn skal være hvordan vi bruker kunnskap og teknologi, ikke at vi holder kunnskap tilbake. – Erfaringene vi har hatt med Cave Man hittil er veldig positive. Men skal dette bli en metode som flere oljeselskap skal dra nytte av, bør kanskje et oljeservice-selskap låne denne ideen og gjøre den kommersiell. Det ville vi syntes var helt supert, sier Halvor Jahre.

Gründeren bak leverandørbedriften IKM sier til Stavanger Aftenblad at han ikke opplever at det har begynt å gå oppover, men at ting har stabilisert seg på et lavere nivå. – Jeg tror det kommer til å gå litt oppover mot slutten av neste år. Men vi må først over denne vinteren, som for noen av oss blir tøff. I noen bransjer, særlig innenfor olje, blir den veldig tøff, sier han. Storbanken Nordea sier de har registrert en bedring i boligmarkedet, ledigheten og husholdningenes vurderinger i Rogaland, men administrerende direktør Snorre Storset deler likevel Kyllingstads vurdering. – Vi ser at det finnes de første tegnene til optimisme, så kanskje bunnen er nådd. Samtidig startet vi fra et relativt lavt nivå, så vi kan lett få en positiv utvikling. Men det betyr ikke at vi går fra at bunnen er nådd og tilbake der vi var. Vi kommer kanskje aldri tilbake til der vi var, sier Storset.

– Når vi er en miljøsertifisert bedrift, kan vi ikke bare ha på papiret at vi skal tenke grønt. Vi må også gjøre det i virkeligheten, sier prosjektansvarlig Yngve Kleppe i Vestland Offshore, som er driftsselskapet til Østevold Seismikk. På slep bak taubåten Sjøbas ble seismikkskipet MV Bergen Surveyor sendt til Stord fredag morgen. Vektla miljø Rederiet har valgt å resirkulere skipet hos GMC Decom AS på Stord, men det har vært mange tilbud fra utlandet. – Det har vært interessenter fra både Polen, Tyrkia og andre lavkostland. Vi hadde nok kommet bedre økonomisk ut av det der, men vi vektla at det norske firmaet tar hensyn til miljø. Derfor endte vi opp med GMC på Stord. Rederiet kan nesten se over på opphuggingsanlegget, men kommer ikke til å ha daglig oppfølging av prosjektet. Kleppe forteller at fra kontrakten var signert, har det nærmest utviklet seg til et samarbeidsprosjekt med GMC Decom. – Selv om de har hatt hatt større skrapeprosjekt på rigg, har de ikke hatt skip av denne størrelsen og type. Det gjenspeiler seg i Norge generelt, at det har vært lite lønnsomt å ha denne type aktivitet på grunn av de strenge miljøkrav. Nå samarbeider vi også tett om at dette skal bli et vellykket prosjekt. Første offshoreskip GMC Decom har holdt på siden 2001. Kjernevirksomheten er innen offshore med rigger og plattformer, og det er første gang de skal prøve seg på et offshore-skip. – Når skipet ankommer, kartlegger vi om dokumentasjonen vi har, tilsvarer hvor det farlige avfallet er. Er vi er i tvil om noe, tar vi analyseprøver. Deretter kan vi lage planen for hvordan avfallet skal fjernes. Alt etter hvor avfallet er, har vi ulike metoder for rive og store gravmaskiner med hydrauliske sakser som vi klipper med, sier operasjonssjef Gerhard Eide i GMC Decom. – En utfordring er ofte at dokumentasjon ikke stemmer helt med virkeligheten. Det er da erfaring og systematikk kommer inn for sikker håndtering. Flere rederier velger å sende skipet ut på sin siste reis til en strand i Asia. I Bangladesh, India og Pakistan er det utbredt praksis å kjøre skip opp på strendene med tidevannet. Det har blitt kritisert fra ulike hold på grunn av risikoen det innebærer for ansatte og miljø. – For oss er det viktig å ivareta arbeidernes sikkerhet og miljøet med egnede kaianlegg og maskiner. Ulykkesstatiskken vår er ekstremt lav, og anlegget er bygget slik at det ikke spres miljøfarlig avfall. Til og med alt regnvann som kommer på anlegget, renses før det går ut i sjøen. Han antar at det vil ta tre måneder å gjennomføre resirkuleringen. Vemodig MV Bergen Surveyor ble opprinnelig bygd i 1972 som tråler. For tyve år siden ble det kjøpt Østervold Seismikk på Austevoll, og bygd om til seismikk. Siden konverteringen har fartøyet operert for flere av de store seismikkselskapene. I det sviktende markedet har fartøyet de siste to-tre sesongene kun hatt sesongbasert drift. Mindre kontrakter har holdt skipet i sving om sommeren, mens det har vært i opplag gjennom vinteren. Det koster ifølge Yngve Kleppe mye å sette skipet i stand etter hvert opplag. – Det er selvsagt vemodig for eierne i Østervold seismikk å la båten gå. Dette har vært et fartøy de har hatt i mange år, og som de har tjent gode penger på gjennom tidene. Selv om det satt langt inne, måtte fornuften settes foran følelser, sier Kleppe. Østervold Seismikk har ingen planer om å skrape flere båter.