Planen er å undersøke Goliat Eye-prospektet i januar med riggen Scarabeo 8.
«Eventuelle funn vil kunne bli produsert via Goliat», skriver Eni i en boresøknad til Miljødirektoratet.
Brønnen bores i lisens 697, der Eni selv eier 90 prosent, mens Concedo eier de resterende 10 prosentene.
Her er en oversikt over kommende letebrønner på norsk sokkel:
Det er Statens Havarikommisjon for Transport (Havarikommisjonen) som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsaker til selve ulykken.
Fakta
Helikopterulykken på Turøy er den mest alvorlige helikopterulykken på norsk sokkel siden 1997
13 mennesker omkom i ulykken
Helikopteret var på vei fra Gullfaks B til Flesland da ulykken skjedde
I mai vedtok Statoil en egen gransking etter ulykken. Formålet var å identifisere tiltak som kan forbedre Statoils arbeid med helikoptersikkerhet på norsk sokkel og lære av beredskapshåndteringen av ulykken.
Granskingen konkluderer med at Statoil jobber godt med helikoptersikkerhet på norsk sokkel. Samtidig peker rapporten på at industriens arbeid med å effektivisere og økt kostnadsfokus ikke må gå på bekostning av sikkerheten, og den understreker at en eventuell innføring i Norge av nye felleseuropeiske sikkerhetskrav vil gi en endring i risikobildet knyttet til helikopteroperasjoner.
– Vi vil følge opp de anbefalingene granskningsgruppen gir for å styrke Statoils arbeid med helikoptersikkerhet og beredskap. Vår klare ambisjon er å opprettholde vår ledende rolle i å videreutvikle og styrke dagens standard for helikoptersikkerhet. Rapporten gir et godt grunnlag for å sikre en best mulig organisering og helhetlig tilnærming til dette, sier konserndirektør for sikker og effektiv drift, Anders Opedal.
– Turøy-ulykken var en tragedie for alle som ble rammet, og for syv selskaper som mistet nære kollegaer. Det er avgjørende at alle som arbeider offshore kan ha tillit til helikopter som transportmiddel. Vi vil nå sammen med industrien, myndigheter, helikopteroperatører og tillitsvalgte bruke rapporten til å ytterligere forbedre sikkerheten, sier konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund.
Granskingens hovedkonklusjoner er:
Helikoptersikkerhetsarbeidet i Statoil er høyt prioritert og vel ansett blant eksterne samarbeidspartnere. Selskapet har gjennom flere tiår vært en pådriver nasjonalt og internasjonalt for å styrke helikoptersikkerheten. Statoil bør ha som ambisjon å opprettholde en ledende rolle innenfor helikoptersikkerhet i en bransje som blant annet utfordres med økende kostnadsfokus.
Selskapet har en kultur og systemer for å lære av tidligere helikopterhendelser.
Statoils beredskapshåndtering av helikopterulykken på Turøy, fra mobilisering fredag formiddag 29.4.2016 til demobilisering mandag formiddag 2.5.2016, vurderes som gjennomgående god. Oppfølgingen av de pårørende, samhandlingen med samarbeidspartnere og den interne organiseringen av beredskapsarbeidet fungerte i hovedsak bra.
Samtidig har granskningsgruppen gjennom sitt arbeid gjort observasjoner og gitt anbefaling om tiltak Statoil bør følge opp for å styrke arbeidet med helikoptersikkerhet og beredskap.
Det sentrale i forhold til helikoptersikkerhet er:
Det er behov for å styrke arbeidet med å se sammenhengen mellom faktorer (tekniske og kommersielle forhold) som enkeltvis eller samlet kan påvirke sikkerheten knyttet til helikoptertransport. Med utgangspunkt i dette må det utarbeides en klarere flysikkerhetsstrategi med tilhørende plan.
Organiseringen av helikoptersikkerhetsarbeidet i Statoil fremstår som komplisert med mange aktører og varierende forståelse av den enkeltes rolle i arbeidet. Selv om det ikke har fremkommet at dette så langt har påvirket kvaliteten i arbeidet med helikoptersikkerhet, anbefaler granskningsgruppen en gjennomgang av organisering av arbeidet med helikoptersikkerhet i Statoil for å sikre forenkling og klarere rollebeskrivelser.
Statoil bør vurdere tiltak som legger til rette for bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom helikopteroperatørene og fabrikantene.
Statoil bør vurdere om flysikkerhetsarbeidet i enda større grad bør vektlegge konsekvensreduserende tiltak.
Nye felleseuropeiske regler vil gi en endring i risikobildet knyttet til helikoptertjenester på norsk sokkel. Samtidig står industrien overfor endringer som kan utfordre fokuset på helikoptersikkerhet. Statoil må derfor tydeliggjøre sin egen ambisjon om å opprettholde og kontinuerlig forbedre dagens standard for helikoptersikkerhet.
For at Statoil skal kunne fortsette å ha en ledende rolle innen helikoptersikkerhetsarbeidet må en sørge for å rekruttere nytt personell, som på sikt kan opprettholde kompetanse og kapasitet i avdelingen for Flysikkerhet.
Det sentrale i forhold til beredskapshåndtering er:
Selskapet må ha flere beredskapsøvelser med prioriterte eksterne samarbeidspartnere for å sikre god samhandling og koordinering.
Tilgang til personell logistikksystemet (DaWinci) må automatisk tilpasses rollene i beredskapsorganisasjonen og må oppdateres.
Det må etableres rutiner slik at informasjon til reisende på heliportene ivaretas i en tidligfase etter en hendelse.
Statoil må gjennomgå rutiner og systemer for kommunikasjonshåndtering for å identifisere eventuelle forbedringer som tidligere kan bekrefte informasjon og ivareta hensynet til at sentral informasjon tilflyter offentligheten så raskt som mulig.
Scana Offshore og Statoil Petroleum har gjennom flere faser siden høsten 2013 jobbet med utviklingen av et beredskapsklammer for Snorre A-plattformen. Denne nye kontrakten omfatter ferdigstilling av konstruksjon og leveranse av ett sett klammer.
Norske oljearbeidere er nervøse nå. Har vært det lenge. De ser selskapene kutte, og de sitter i forhandlingsmøter. Lurer på hvem som er neste mann ut. Diskuterer mulige alternativer med familien, sånn hvis alt skulle gå til helvete.
Mange har stått på i årevis. Vært borte fra familien ukevis i strekk og vært en sånn mamma eller pappa som det føles som om aldri er hjemme. De har bygd plattformer, vedlikeholdt utsyr, reparert ting som går i stykker og sørget for at statsbudsjettet har en inntektsside.
FaktaSvenssonstiftelsen
"Jobber for å fremme verdien av fagorganisering, respekt for faglige rettigheter og at naturressurser utnyttes på en rettferdig, fornuftig og bærekraftig måte."
Samtidig har de sett på at ledelsen i de store oljeselskapene har tatt ut stadig større bonuser. I statens eget selskap, Statoil, har ledelsen tjent seg rike mens de har skuslet bort mye av det overskuddet som har blitt skapt av driftige arbeidsfolk i Nordsjøen. Gjennom risikable og ulønnsomme investeringer i utlandet har ledelsen pleiet sitt eget ego samtidig som de har tapt penger i et rasende tempo. De enorme tapene har imidlertid ikke ført til noen som helst endring i bonusene til de på toppen. Det har blitt åpenbart for alle i bransjen at posisjon overskygger prestasjon i lønnspolitikken.
Sannheten om sutrete oljearbeidere
«Overbetalte og privilegerte», «Sutrete og kravstore». Karakteristikkene har haglet. Ikke mot ledelsen i selskapene, men mot de på plattformene. De som jobber om natten, mens sjefene sover. De som er ute og fikser ting som går i stykker, selv om det er kaldt og altfor høye bølger.
Selv om den sosiale dumpingen har tiltatt i styrke også i Nordsjøen, har ikke lønningene vært dårlige for de fleste. Det har også vært noe av det beste med den norske modellen. Det er strengt tatt ingen god grunn til at de som gjør jobben, skulle være unntaket i en bransje som har kastet penger på de fleste problemer.
300 tatt ut i streik
Dessuten blir lønningene ofte overdrevet. I oljeservice som streiker nå, er lønnen 630.000 i året inkludert tillegg. Godt betalt? Ja. Uanstendig? På ingen måte. I 2014 var gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på om lag 490.000. Altså har litt over 100.000 vært kompensasjon for det mildt sagt spesielle livet det innebærer å være nordsjøpendler.
Jeg har aldri skjønt problemet med at folk i helt vanlige jobber kan ha ganske god råd i Norge. I en tid hvor lederlønningene skyter i været, formuene samler seg på stadig færre hender enn før og forskjellene øker, er det minste problemet i verden at vi har en middelklasse med grei kjøpekraft. Snarere tvert imot. Det at vanlige folk i vanlige jobber har råd til å dra til Syden og kanskje pusse opp litt på hytta er et tegn på et samfunn som fungerer godt.
Mer fleksibilitet fra de mest fleksible?
Det spesielle med streiken som er i gang i oljeservice, er at de som allerede er mest fleksible i Nordsjøen, blir angrepet for både lønnsnivå og manglende fleksibilitet av et sjikt som har vært fullstendig ute av stand til å vise noen form for moderasjon de siste tiårene.
Så nå sitter de der i Nordsjøen eller venter på neste turnus og er nervøse for fremtiden. De ser venner miste jobben og at landsdelen sliter.
– Nå er det krig
Alle skjønner at det ikke er manglende fleksibilitet i turnusordningen til ansatte i oljeservice som har skapt oljekrisa. Allikevel er det nettopp krisa Schjøtt Pedersen og resten av arbeidsgiverne skyver foran seg i sine krav om reallønnsnedgang og mer fleksibilitet blant Nordsjøens mest fleksible arbeidsfolk.
Arbeidsgiverne vil sette alt inn på å få oss til å tro at de streikende ikke har forstått krisa i denne konflikten, men problemet er et helt annet. Nemlig at arbeidsgiverne forstår krisa utmerket og de vet godt hvordan den skal brukes.
Det opplyser flere uavhengige industrikilder overfor Sysla Offshore.
Selskapet ønsker ikke å kommentere «slike spekulasjoner».
ExxonMobil er en av de største produsentene av olje og gass på norsk kontinentalsokkel med eierandeler i over 20 produserende olje- og gassfelt.
Selskapet er operatør for Balder, Ringhorne og Sigyn, og det skal altså være disse feltene ExxonMobil vurderer å selge. I tillegg kommer Jotun-feltet, som selskapet nå er i ferd med å stenge ned.
– Verdien på disse feltene vil være opptil 12,5 milliarder kroner, noe som potensielt kan gjøre dette til én av de 20 største transaksjonene i verden i år, sier analytiker Anders Wittemann i Wittemann E&P Consulting.
– Hvem kan være interessert i å kjøpe?
– Det er ikke mange, men det finnes to-tre opplagte kandidater i form av Aker BP, Neptune Oil & Gas og Dea Norge/LetterOne.
Til nå har A.P. Møller-Mærsk vært delt opp i fem enheter. Konsernledelsen mener det vil være fordeler å hente ved å slå dem sammen til bare to enheter.
Samtidig skal Maersk Oil skilles ut.
– Maersk Oil og oljerelaterte forretningsområder skal, enten enkeltvis eller samlet, skilles ut fra A.P. Møller-Mærsk.
Maersk Oil vil fokusere på å optimere og styrke sin posisjon i den danske, britiske og norske delen av Nordsjøen, heter det i en uttalelse.
Den nye strategien innebærer at Mærsks konstituerte toppsjef Søren Skou fortsetter som administrerende direktør. Samtidig må tre andre ledere tar farvel med konsernet.
Centrica har så langt unngått oppsigelser av fast ansatte i Norge, men nå må inntil 20 fast ansatte slutte.
Oppsigelsene vil treffe de fleste delene av organisasjonen, som teller cirka 130 ansatte i Stavanger, skriver Aftenbladet.
Saman med det nederlandske verftet Keppel Verolme, konkurrerer Safe Yards om hovedkontrakten for den oppjekkbare bustadriggen Haven i Johan Sverdrup- feltet, skriv Aftenbladet.
Skal oppgraderast
Riggen skal modifiserast og arbeidet med dette vil vare til 2018. Tildeling av kontrakten vert gjort i løpet av månaden.
Statoil har tidlegare sagt at bustadriggen skal få oppgradert styrke og lengde i leggene for å sikre nødvendig kapasitet for arbeid på feltet.
Moglegheiter for arbeidsplassar
Oppgraderingen er forventa å bli gjennomført ved verft i Norge. Bustadriggen vil ha opp mot 400 sengeplassar, og tenestene omfattar både sengekapasitet og forpleiingstenester for prosjektpersonell.
– Om vi får kontrakten, gir det moglegheiter for arbeidsplassar. Vi veit ikkje nøyaktig kor mange, men det vil vere ein god del involverte, seier styreleiar i Safe Yards Magne Aske.
Statoil var leietaker av riggen som ble utsatt for bråttsjø 30. desember i fjor hvor en person mistet livet.
COSL Drilling Europe eier riggen og bestemte selv å kle igjen utsatte vinduer på riggen, en måned etter ulykken. Petroleumstilsynet sa tre måneder senere at de ikke vil sjekke alle riggene på norsk sokkel.
Det er riggeiers ansvar, mente de.
Les mer: Vil ikke sjekke andre rigger etter dødsulykken
Likevel har Statoil tatt styringen i sin riggportefølje.
Statoil leier i dag 15 semi-rigger på norsk sokkel og vil vite status for disse før vinteren kommer.
Nylig gikk Gina Krog-hotellet Floatel Endurance ut fra Westcon i Ølen.
Etter det Offshore.no kjenner til ble vinduene sveist igjen som en direkte konsekvens av ulykken i fjor.
– Vi har i etterkant av COSLInnovator-hendelsen gjennomført et kartleggingsprogram for alle semi-installasjoner i Statoil sin portefølje for vinteren 2016/2017. Som et ledd i dette programmet har vi gjennomført nye modelltester for Floatel Endurance og CAT D-riggene i påvente av at myndighetene kommer med nye retningslinjer for Air-gap.
Det opplyser pressetalsmann Ola Anders Skauby i Statoil.
– På bakgrunn av modelltestene har vi gjennomført forsterkningsarbeid på Floatel Endurance i Ølen i forkant av den planlagte operasjonen på Gina Krog.
CAT D-riggene til Songa Offshore er altså også sjekket, men svarene lar vente på seg.
Skauby opplyser at strukturanalysene ikke er ferdig for disse riggene ennå.