Centrica og medeierne i Oda­feltet (tidligere Butch) i Nordsjøen har planer om å levere utbyggingsplan (PUD) innen utgangen av året. Samtidig kompliserer det prosessen at ett av selskapene, Tullow Oil, har kastet kortene og ønsker å forlate Norge. – Vi har gjort det klart at vi ønsker en rask exit fra norsk sokkel. Vår andel i Oda er derfor til salgs, sier pressekontakt George Cazenove i Tullow Oil. ­– Er dere klare til å dekke deres andel av investeringene dersom dere ikke får solgt? – Vi forventer å være ute av norsk sokkel før utbyggingsplanen for Oda skal leveres til myndighetene. Tullow Oil kom til Norge da selskapet kjøpte letesuksessen Spring Energy for rundt 2,1 milliarder kroner. Tross satsingen har det britiske selskapet aldri kommet skikkelig i gang med sin virksomhet i Norge. Solgte Wisting til Statoil I forrige uke kjøpte Statoil Tullows andel i Norges nordligste oljefunn, Wisting. Om selskapet finner en kjøper til Oda-feltet, gjenstår å se. Operatør Centrica ønsker ikke å kommentere hva som er plan B, altså hva som skjer dersom Tullow ikke får solgt sin andel. Men etter det Sysla Offshore kjenner til, skal de øvrige eierne være beredt til å fordele eierposten seg imellom slik at prosjektet ikke blir forsinket. Har spart en milliard kroner En eventuell kjøper kan i det minste glede seg over at prisen for utbyggingen er redusert med en drøy milliard kroner. ­- Opprinnelig investeringsanslag for Oda­-utbyggingen var mellom seks og sju milliarder kroner. Vi har imidlertid arbeidet målrettet for å redusere kostnadene, hovedsaklig gjennom konseptoptimalisering, smartere måter å jobbe på og mer effektive boreoperasjoner. I tillegg kommer effekten av generelt bedre markedsbetingelser. Vi antar dermed at vi skal klare å redusere de totale kostnadene med 15–20 prosent. Det betyr at Oda seiler opp som et av de mest robuste prosjektene på norsk sokkel, sier informasjonssjef Tom Gederø i Centrica Norge. Oda skal bygges ut som en undervannstilkobling til Ula-plattformen. Deler av infrastrukturen fra Oselvar skal også gjenbrukes.

En ringvirkningsrapport fra Agenda Kaupang viser at Johan Castberg-prosjektet som har et investeringsanslag på mellom 50 og 60 milliarder kroner, kommer til å utgjøre en betydelig del av investeringsnivået for norsk sokkel i perioden 2018-2022. Agenda Kaupangs rapport viser at forventet verdiskaping i norske vare- og tjenesteleveranser til Johan Castberg utgjør 29 milliarder kroner, over halvparten av totalinvesteringene i prosjektet. Fakta Påviste ressurser: 450 – 650 millioner fat olje. Samlet inntekt av produksjonen på Johan Castberg er beregnet av Agenda Kaupang til 290 milliarder 2015 kroner. Sysselsettingsvirkningene i Nord-Norge under utbyggingen av Johan Castberg utgjør 1000 årsverk. (Kilde Agenda Kaupang) Johan Castberg prosjektet vil bidra med 125 milliarder kroner på skatter og avgifter til staten. (Kilde Agenda Kaupang) Investeringsanslag på mellom 50 – 60 milliarder kroner. Nasjonal sysselsetting under utbygging: 23 000 Partnere i Johan Castberg: Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 % Den nordnorske verdiskapingen i utbyggingen er anslått til å utgjøre 1,7 milliarder kroner. – Gjennom vårt forbedringsarbeid har vi skapt nye muligheter for Johan Castberg-feltet i nord. Vi har endret konsept og tenkt nytt om løsninger for å kunne realisere prosjektet. Men vi er fortsatt sårbare for økte kostnader og vedvarende lav oljepris, sier Margareth Øvrum konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil i en pressemelding. Sendes til høring Forslag til program for konsekvensutredning, er en viktig del av arbeidet mot å levere inn en endelig utbyggingsplan for Johan Castberg som etter planen skal leveres i løpet av 2017. Der blir utbyggingen, aktuelle utbyggingsløsninger og antatte virkninger for andre næringer og miljø presentert. Forslaget til programmet sendes i dag til høringsinstansene som gjennom høringsprosessen kan melde inn problemstillinger som ønskes behandlet i arbeidet med konsekvensutredningen av Johan Castberg. – Johan Castberg-prosjektet kan bli et viktig prosjekt for videreutviklingen av norsk sokkel og nordområdene. Feltet vil bidra til betydelige skatteinntekter. I tillegg vil utviklingen og driften av feltet gi nye muligheter for både norsk og nordnorsk industri, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge. – Johan Castberg-feltet kommer til å produsere i over 30 år, og det er i den lange produksjonsfasen de største ringvirkningene fra prosjektet skapes. Castberg vil skape betydelige aktiviteter for norsk leverandørselskaper og gi ringvirkninger i Nord-Norge, både i utbyggings- og i driftsfasen. I et normalt driftsår vil Johan Castberg-feltet generere 1200 årsverk i Norge. 300 av årsverkene er forventet å være i Nord-Norge, sier Nylund. Milliarder til strøm Statoil har på vegne av partnerskapet gjort en omfattende analyse av mulige kraftløsninger for Johan Castberg. Aker Solutions, Aibel, ABB, Unitech, Pöyry og Thema Consulting har vært bidragsytere i kraftanalysene. Kraftløsningene omfatter hel og eller del-elektrifisering med kraft fra land, og kraft generert fra gassturbiner. Lang avstand og tekniske utfordringer gjør at tiltakskostnadene knyttet til en del-/helelektrifisering blir høy, fra i overkant av 5000 kroner per tonn CO2 til i overkant av 8000 kroner per tonn CO2. Investeringskostnadene for en hel/del-elektrifisering spenner fra over 4 milliarder til i overkant av 12 milliarder. Arbeidet med kraftløsninger for Johan Castberg viser at kostnadene knyttet til kraft fra land inkludert de tekniske utfordringene, representerer en risiko for både tidsplan og gjennomførbarheten til prosjektet. – Vi har utviklet en svært energieffektiv løsning for bruk av gassturbiner til kraftgenerering på Johan Castberg. Ved bruk av varmegjenvinning får vi hele 64 % virkningsgrad fra turbinene, noe som er unikt for gassturbiner på plattformer. Vurdering fra partnerskapet, er at kraft fra gassturbiner blir den mest hensiktsmessige og samfunnsøkonomiske løsningen for utbyggingen, sier Øvrum, Leverandørnettverket Petro Arctic jubler over en viktig milepæl som ble annonsert i dag. – Dagens gladnyhet om innholdet i konsekvensutredning for Johan Castberg, er et viktig og riktig signal om økte ringvirkninger i Nord -Norge fra utbygging og drift av Johan Castberg, sier direktør Kjell Giæver i Petro Arctic.

Administrerende direktør Philip Hemmens skrev dette i et brev fra Eni Norge til Petroleumstilsynet i midten av juli, etter en arbeidsulykke i juni. – I samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten har vi i igangsatt et omfattende arbeid for å styrke samarbeidet, kommunikasjonen og sikkerhetskulturen internt i bedriften, som et resultat av erkjennelsen av behovet for forbedret risikoforståelse, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen. Fredag ble det klart at Goliat forblir stengt i flere uker. Eni evakuerte og stengte ned Goliat-plattformen etter et strømbrudd 26. august. I mai ble Phil Hemmens er ansatt som administrerende direktør i Eni Norge etter Ruggero Gheller. Han har fått ros av tillitsvalgte for å ta deres bekymringer mer på alvor enn forgjengeren. Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger.

Lien måtte onsdag i forrige uke trekke utlysningskartene for den 24. konsesjonsrunden tilbake etter at oljetidsskriftet Upstream avslørte at han hadde invitert til nominasjon av områder utenfor Lofoten og Møre – områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. Nå skriver VG at Lien i sitt opprinnelige brev til oljeselskapene 29. august ba dem om å nominere interesse for en rekke stengte områder langs hele kysten. – Aldri aktuelt å utlyse områdene Områdene det dreier seg om er den petroleumsfrie sonen 35 kilometer fra kysten av Nord-Troms og Finnmark, en sone på 65 kilometer rundt Bjørnøya, flere områder utenfor Trondheimsfjorden og områder i Skagerrak mellom Norge og Danmark. – Dette er helt nye opplysninger for oss. Selvsagt skal ikke oljeselskapene inviteres til å nominere blokker i områder som er unntatt gjennom forvaltningsplanene, sier Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder i Stortingets energi- og miljøkomité. Oljeministerens politiske rådgiver Elnar Remi Holmen (Frp) skriver i en epost til avisen at «Nominasjonsprosessen er et verktøy for å hente inn oppdatert kunnskap om geologien på norsk sokkel fra oljeselskapene. Det har aldri vært aktuelt å utlyse de områdene som er begrenset gjennom forvaltningsplanene eller samarbeidsavtalen. For å skape ro rundt arbeidet med denne viktige konsesjonsrunden har vi senere presisert at vi heller ikke ønsker nominasjoner fra selskapene i disse områdene».