Det opplyser industrikilder til Sysla Offshore og bekreftes av statsoljeselskapet.
– Vi kan bekrefte at Petoro har inngått en avtale om overtakelse av OMVs 20 prosentandel i Dvalin-lisensen. Avtalen er betinget av myndighetenes godkjennelse. Vi vurderer avtalen med OMV som en forretningsmessig mulighet for å øke verdien av SDØE-porteføljen, sier kommunikasjonssjef Christian Buch Hansen i Petoro til Sysla Offshore.
Sysla Offshore skrev i april at én eller flere av medeierne ikke ønsket å være med på utbyggingen.
Likevel har partnerskapet vært tydelige på at en utbyggingsplan uansett vil bli levert innen myndighetenes frist, som er satt til 3. oktober.
– Vi er glade for å få med Petoro i partnerskapet og ser frem til å levere utbyggingsplan og få satt igang prosjektet, sier informasjonssjef Kjetil Hjertvik i Dea Norge.
Forhandlet med Maersk Oil
Når Petoro nå overtar OMV sin andel, er dette åpenbart med intensjon om å bygge ut feltet. Samtidig kjenner Sysla Offshore til at det også skal ha vært forhandlinger mellom Petoro og Maersk om å overta det danske selskapets andel i feltet, uten at dette resulterte i en handel.
Planen er å bygge ut Zidane med en havbunnsramme med tilknytning Heidrun-plattformen. Der skal gassen bli prosessert og eksportert videre til markedet gjennom Polarled-rørledningen.
Investerer 10 milliarder kroner
Kontrakter verdt 10 milliarder kroner er nå på vei ut i et sulteforet leverandørmarked. Totalt dreier seg om fire større kontrakter.
– Halvparten av investeringene går til modifikasjonsarbeid på Heidrun-plattformen. Dette arbeidet ledes av Statoil. I tillegg vurderer vi tilbud på subsea-pakke og rørledninger. Disse tre kontraktene vil bli tildelt kort tid etter innlevering av PUD. Når det kommer til riggkontrakten, vil vi ta oss bedre tid. Boringen skal først starte i 2019, sa direktør Hans-Hermann Andreae i Dea Norge til Offshore.no under ONS.
Opprinnelig investeringanslag for utbyggingen var på mellom 10 og 13 milliarder kroner. Når budsjettet nå ender på 10 milliarder kroner, skyldes dette blant annet lavere leverandørpriser.
Avtalen har en estimert verdi på om lag 230 millioner kroner per år.
Kontrakten har en varighet på fire år med mulighet for opsjoner på 3×2 år. I leveransene inngår mat, rengjøringsartikler, kioskvarer, engangsartikler og andre relaterte produkter og tjenester.
– Dette er en viktig leveranse til de ansatte på våre installasjoner. Kraemer Martime har vunnet i tett konkurranse med både norske og internasjonale leverandører. Det blir spennende å samarbeide videre med en ny leverandør, som har lang erfaring med maritim skipshandel, sier Hilde Halsteinslid, direktør for Forpleining i Statoil.
Kraemer Maritime AS, med kontor i Tromsø, eies av Kræmer-familien (66%) og Asko Norge AS (34%). Selskapets kjernevirksomhet er skipshandel, og er lokalisert flere steder i Norge: Kirkenes, Hammerfest, Tromsø, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansund og Ålesund.
Målet er å undersøke om vann med høy temperatur kan utvinnes fra dype reservoarer og brukes til kraftproduksjon.
I et langsiktig perspektiv kan geotermisk energi komme til å bli en viktig fornybar ressurs, og Statoil har derfor begynt å forske på det teknologiske og økonomiske potensialet ved denne ressursen. Den geotermiske forskningsbrønnen på Island er en viktig del av dette arbeidet, skriver selskapet i en pressemelding.
– Forskning og teknologi er nødvendig for Statoil på kort og lang sikt, og vi må ha på langlysene og se mange år fram i tid, og forbi dagens virksomhet. Geotermisk energi er en fornybar ressurs, der vi ser en mulighet for å utnytte vår kjernekompetanse på flere områder innen olje og gass, som for eksempel undergrunn, boring og brønn, samt HMS, sier Elisabeth B. Kvalheim, Statoils teknologidirektør.
Konseptet for forskningsbrønnen på Reykjanes er å undersøke muligheten for utvinning av fornybar energi ved å bore brønner inn i reservoarer med vann som er varmet opp av jordens magma.
Brønnen blir verdens varmeste geotermiske produksjonsbrønn. Boringen går ut på å forlenge en eksisterende geotermisk brønn ned til en dybde på 5 kilometer på Reykjanes-anlegget, som drives av HS Orka. På denne dybden kan overhetet damp føres opp til overflaten ved 400-500°C, og brukes til effektiv strømproduksjon i dampturbiner.
– For å si det på en enklere måte kan du sammenligne det med jordens radiatorsystem, og geotermisk energi er en global ressurs.
Det skriver Dagens Næringsliv (krever innlogging). Lille nyttårsaften i fjor traff en brottsjø riggen “Cosl Innovator på Troll-feltet.
Etter dødsulykken er det gjennomført omfattende modelltester ved Sintefs testsenter Marintek i Trondheim. En tro kopi av boreriggen «COSL Innovator» ble bygget i størrelsesforholdet 1:40. I tillegg ble modellen utrustet med 110-trykk-sensorer for å måle bølgenes krefter. Horisontale og vertikale bevegelser ble også målt.
Operatøren har i fredagens møte orientert Ptil om det pågående arbeidet etter strømstansen 26. august og planene for den totale gjennomgangen av sikkerhetssituasjonen på innretningen. Statoil, som rettighetshaver på Goliat sammen med operatøren Eni Norge, deltok også på møtet.
– Vi er komfortable med at innretningen fortsatt holdes stengt, og svarene vi har fått fra Eni Norge så langt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
– Eni Norge skal orientere oss om de sikkerhetsmessige forholdene på innretningene før produksjonen på Goliat startes opp igjen. Vi vil ikke spekulere i tidspunkt for oppstart, sier Myhrvold
Ny kapital vil sikre videre drift og bevare kompetansen i selskapet. Bandak Engineering er leverandør av produkter og tjenester til kunder innenfor marine-, offshore- og subsea-markedene.
Bandak Engineering AS, tidligere Liaaen Teknologi, var inntil nylig en del av industrikonsernet Bandak Group.
Fredag er skjebnedag for videre drift av plattformen, skriver Aftenbladet. (krever innlogging)
Før milliardinntektene igjen kan strømme inn fra oljeproduksjonen i Barentshavet, må Eni Norge overbevise Petroleumstilsynet (Ptil) om at Goliat-plattformen kan produsere – uten å sette liv og helse i fare.
Prospektet som ble undersøkt var Solaris.
Brønnen påtraff om lag 80 meter tykk sandstein i Ulaformasjonen med moderat til dårlig reservoarkvalitet. Reservoaret har kun spor av gass. Brønnen klassifiseres som tørr, melder Oljedirektoratet.
Havdypet er 70 meter. Brønnen vil nå bli plugget og forlatt. Brønn 1/5-5 ble boret med boreriggen Maersk Gallant.
– Slik det første brevet gikk ut, så inneholdt det åpninger som ikke er regjeringens politikk. Det var ikke vi klar over heller, egentlig, før vi så medieoppslagene. Derfor har olje- og energiministeren korrigert dette i dag, sier Solberg til VG torsdag kveld.
Her er Upstream-artikkelen som startet bråket!
Regjeringen fikk krass kritikk fra miljøbevegelsen og samarbeidspartiene KrF og Venstre da det onsdag ble kjent at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre var en del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Glemte samarbeidsavtalen
Torsdag kveld, varslet olje- og energiminister Tord Lien (Frp) at oljeselskapene hadde mottatt «en presisering» om at de likevel ikke skulle få nominere leteblokker i de omstridte områdene.
Retretten kom etter kontant sabelrasling fra regjeringens støttepartier, som mente Lien brøt samarbeidsavtalen.
– Med den uro dette har skapt, ser jeg i ettertid at dette kunne vært håndtert annerledes fra starten av, sier Lien i en kommentar til NTB torsdag kveld.
Statsminister Solberg innrømmer at nominasjonene går utover det regjeringen og samarbeidspartiene har blitt enige om.
– Det at vi ikke eksplisitt ikke unntok disse områdene, det har vært fordi man har tenkt litt annerledes. Også har man glemt samarbeidsavtalen, som vi har forpliktet oss til, sier hun til VG.
– Aldri aktuelt
I samarbeidsavtalen står det svart på hvitt at partiene er enige om å ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet på Mørefeltene i denne stortingsperioden.
Både Venstre og KrF var raskt ute med å avvise Liens argument om at målet med åpningen var å innhente kunnskap. Støttepartiene har vært i tett kontakt med regjeringen om saken det siste døgnet.
– Du legger ikke disse områdene ut for nominering uten grunn. I så fall holder du oljenæringen for narr, sa KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB torsdag.
Lien understreker at det aldri har vært aktuelt å utlyse områdene utenfor Lofoten og Møre som er begrenset av samarbeidsavtalen.
– For å skape ro rundt arbeidet med denne viktige konsesjonsrunden, har vi i dag presisert at vi heller ikke ønsker nominasjoner fra selskapene i disse områdene, sier statsråden.
