Det skjedde på seminaret «Consept Symposium on Project Governance» i regi av Finansdepartementet.
Her er mytene sammen med Osmundsens kommentarer:
Myte 1 – Kostnadsoverskridelsene på norsk sokkel øker
Basert på data fra Oljedirektoratet, ser vi at prosjekter i perioden 1970-1984 ble 74 prosent dyrere enn anslått. Det samme tallet for perioden 1985-2015 er på 29 prosent. Og for de siste ti årene; 25 prosent.
Konklusjon: Busted (Knust)
Myte 2 – Kostnadsoverskridelsene er større i Norge enn i andre oljeregioner
– «Spotlight on oil and gas megaprojects» fra EY viser at dette ikke er riktig. Her ligger Norge i nedre sjikt, mens Latin-Amerika og Midt-Østen er verst i klassen. Norge ligger også, i hvert fall de siste ti årene, betydelig under snittet i Europa.
Konklusjon: Busted (Knust)
Myte 3 – Kostnadsoverskridelsene på norsk sokkel er høyere enn i andre industrier
– Den gjennomsnittlige kostnadsoverskridelsen er for elektrisitetsutbygginger er, ifølge en forskningsartikkel fra 2014, på 66 prosent. Tilsvarende tall fra transport viser at jernbaneutbygginger sprekker med 45 prosent og broer og tunneler med 34 prosent.
Konklusjon: Busted (Knust)
Myte 4 – Kostnadsoverskridelser er knyttet til konjunktursvingninger
– Vi har sett på økonomien i 80 prosjekter på norsk sokkel fra 2000 til 2013. Arbeidet viser at den faktorene som i størst grad bidrar til overskridelser er utfordringer med å få tak i kompetent personell i oppgangstider.
Konklusjon: Plausible (mulig)
Myte 5 – Spotprisen på olje påvirker investeringene
– En oljeutbygging har som oftest levetid på ti år eller mer, og da bør langsiktig forventet pris ligge til grunn for investeringsbeslutningen. Men det vi har sett er at selskapene har gått over til å bruke balansepris som beslutningskriterium. Da får du en direkte kobling mellom investeringer og dagens spotpris, noe som gir store svingninger i investeringene. Dette virker forsterkende på konjunktursvingningene.
Konklusjon: Plausible (mulig)
Myte 6 – Kostnadsoverskridelser skyldes det norske skattesystemet
– Prinsippet for skatteutforming er at skatt ikke skal vri selskapenes beslutninger om kostnander og investeringer. Det oppnås når internrenten for prosjekter er den samme før og etter skatt den samme. Vi hadde det, men så kom kuttene i friintekten. Nå har vi insentiver til underinvestering.
– Vi har forsket på effekten sammen med forskere på NHH, BI og Universitetet i Aberdeen. Et modellfelt viser internrente på 15,3 før skatt. Denne reduseres til 11,3 med dagens ordning. Dermed er ble reell skattesats for prosjektet 83 prosent og ikke som offisielt 78 prosent.
Konklusjon: Busted (knust)
Myte 7 – Kostnadene på norsk sokkel vil forbli høye
– I flere år gikk riggratene opp og boreeffektiviteten ned. Fra 2013-2014 er denne utviklingen snudd på hodet.
Konklusjon: Busted (knust)
Myte 8 – Prosjekter på norsk sokkel vil ikke lenger være lønnsomme
– De siste årenes kostnadskutt har fått ned balanseprisen, som er påvirkbare, på norske prosjekter. Siste eksempel er Johan Sverdrup, som nå har en balansepris for under 25 dollar fatet for første fase. Balansepris er ikke en prislapp på feltet, men på én bestemt utbyggingsløsning på ett bestemt tidspunkt. Dynamikken i bransjen undervurderes systematisk, både i oppgang og nedgang.
Konklusjon: Busted (knust)
Myte 9 – Norsk oljeproduksjon og skatteinngang faller bratt og permanent
– Det verste eksempelet på misvisende framskrivning er Statistisk Sentralbyrå som, på oppdrag fra Finansdepartementet, ga sine prognoser for fremtidige investeringer, produksjon og skatteinngang uten å ta med Johan Sverdrup og Johan Castberg. Dette arbeidet ble senere brukt og gjentatt av flere av landets ledende politikere og byråkrater.
Konklusjon: Busted (knust)
Osmundsen baserer seg på «forskning utført sammen med kolleger i faggruppen for industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger».
Riggen er på kontrakt med Total, men denne utløper nå i september.
Etter dette har riggen et lite opphold før den drar til dansk sektor.
Her er den tildelt en avtale med Maersk Oil og denne har oppstart i februar. Riggen har fått en avtale for plugging i 230 dager.
Kontrakten er verdsatt til 24 millioner dollar.
Han har ikke hatt så mange gode nyheter til medlemmene de siste årene. Leder Arild Berntsen i Industri Energi-klubben i North Atlantic Drilling gjør seg nå klar til en ny nedbemanning.
West Epsilon går nå på en kontrakt med Statoil, men ved nyttår er det trolig slutt. Det betyr oppsigelse av et helt riggmannskap, over 130 personer.
– Vi diskuterer saken nå. Med denne nedbemanningen vil over 800 mennesker ha mistet jobben i North Atlantic de siste to og et halvt årene, sier Berntsen.
Etter den kommende nedbemanningen vil det være igjen rundt 400 i det John Fredriksen- og Seadrill-dominerte riggselskapet.
Det har vært langt ned, men nå håper klubbleder Berntsen at bunnen er nådd.
– Nå er det mye mer å gi anbud på, både på norsk og britisk side. Så vi håper på nye kontrakter for de riggene som står uten. Litt fram i tid, i 2017 og 2018, ser det ut til at det lysner litt, sier Berntsen.
Han opplyser at nedbemanningsprosessen også denne gangen går ordentlig for seg.
-Prosessen er veldig bra. Vi er enige om noen prinsipper, og stort sett går det på skinner. Selvsagt er det alltid noen utfordringer, men vi jobber sammen for at vi skal komme i mål på en optimal måte, sier Berntsen.
Han har ikke hatt så mange gode nyheter til medlemmene de siste årene. Leder Arild Berntsen i Industri Energi-klubben i North Atlantic Drilling gjør seg nå klar til en ny nedbemanning.
West Epsilon går nå på en kontrakt med Statoil, men ved nyttår er det trolig slutt. Det betyr oppsigelse av et helt riggmannskap, over 130 personer.
– Vi diskuterer saken nå. Med denne nedbemanningen vil over 800 mennesker ha mistet jobben i North Atlantic de siste to og et halvt årene, sier Berntsen.
Etter den kommende nedbemanningen vil det være igjen rundt 400 i det John Fredriksen- og Seadrill-dominerte riggselskapet.
Det har vært langt ned, men nå håper klubbleder Berntsen at bunnen er nådd.
– Nå er det mye mer å gi anbud på, både på norsk og britisk side. Så vi håper på nye kontrakter for de riggene som står uten. Litt fram i tid, i 2017 og 2018, ser det ut til at det lysner litt, sier Berntsen.
Han opplyser at nedbemanningsprosessen også denne gangen går ordentlig for seg.
-Prosessen er veldig bra. Vi er enige om noen prinsipper, og stort sett går det på skinner. Selvsagt er det alltid noen utfordringer, men vi jobber sammen for at vi skal komme i mål på en optimal måte, sier Berntsen.
Dette er medlemmer på en rekke landanlegg.
De organiserte dette gjelder jobber blant annet på Kårstø, Mongstad, Kollsnes, Tjeldbergodden, Melkøya, Slagentangen og Nyhamna/Ormen Lange.
Dette melder Norske olje og gass torsdag.
Bruddprotokollen mellom Norsk olje og gass og Safe ble underskrevet 7. september. Det er opp til Riksmekleren å avgjøre når mekling skal finne sted.
Wintershall har planer om å starte opp produksjonsboringen på Brage-plattformen igjen i februar 2017. Selskapet vil ikke bekrefte tidspunktet, men sier at planen er oppstart «i løpet av første halvår».
Feltet har da hatt borepause i et drøyt år da eierne ønsket å modne frem nye og bedre boremål. Nå har boreselskapene levert sine anbud til Wintershall, og tildeling er, etter det Sysla Offshore kjenner til, forventet i løpet av september-oktober.
Det var Odfjell Drilling som hadde kontrakten for plattformboring på Brage. Selskapet ønsker selvsagt å beholde oppdraget, men får, etter det Offshore.no erfarer, kamp av både KCA Deutag og Archer.
– Borekontrakten vil bli tildelt etter grundige evalueringer sammen med lisenspartnerne, sier pressekontakt Verena Sattel i Wintershall.
Boringen på Brage sysselsetter rundt 90 personer.
CCB (Coast Center Base) Ågotnes og Risavika Havn AS har signert en intensjonsavtale om etablering av et felles terminalselskap, som vil bli markedsført under merkenavnet Westport.
Selskapene ser på dette som et viktig skritt på veien til å etablere et slagkraftig havneterminalselskap som dekker de tettest befolkede områdene på Vestlandet.
?I 2015 lanserte Risavika havn og Stavangerregionen havn sin felles satsning under merkenavnet Westport. Målsetningen er å etablere en løsning som bidrar til økt attraktivitet og konkurransekraft for sjøtransporten, og derved flytte mer gods fra vei til sjø.
Ambisjonen er at Westport skal være den foretrukne havneterminalløsningen på Vestlandskysten, gjennom smarte, kostnadseffektive, forutsigbare og trygge logistikkløsninger.
– Hver for oss blir vi for små, derfor vil dette samarbeidet skape nye muligheter. Vi representerer nå et bakland på i underkant av 1 million mennesker, som gir en helt annen attraktivitet enn tidligere. Ambisjonen er å få flere skipsanløp til Vestlandet og dermed bidra til de nasjonale målsetningene om årlig å overføre last tilsvarende 350.000 trailer fra vei til sjø, sier konsernsjefene i CCB og Risavika Havn, Kurt Rune Andreassen og Steinar Madsen, i en felles uttalelse.
De ser en mulighet for å få til et større samarbeid i Bergen der både CCB og Bergen Havn kan spille en nøkkelrolle for å sikre økt volum til Vestlandet.
SmartPort konseptet som er utviklet for Risavika Havn vil danne grunnlag for den konseptuelle løsningen i det nye selskapet, og ambisjonen er å være operative med det nye selskapet i 2017.
??CCB har frem til i dag vært en forsyningsbase- og terminal, men store deler av denne aktiviteten er flyttet til Mongstad. CCB som ligger på Ågotnes på Sotra, 26 kilometer fra Bergen sentrum, har dermed betydelig kapasitet.
Denne gang er det Jack Up-riggen Rowan Gorilla VI sin kontrakt som blir terminert.
Bare en rigg igjen
Offshore.no har fått kjennskap til at ConocoPhillips, som leier riggen, har valgt å terminere kontrakten når riggen er ferdig med en plugge-kampanje på Ekofisk.
– Med ingen umiddelbare muligheter for kontrakter, vil antall rigger vi opererer i Norge bli redusert fra to til en rundt november/desember avhengig av ferdigstilling av brønn som pågår.
Dette fremkommer i interninformasjon sendt de ansatte i Rowan i Norge.
Skulle tjent 1,4 milliarder
Riggen hadde opprinnelig kontrakt til mars 2018 og en dagrate på 350.000 dollar.
Denne kontrakten skulle gitt inntekter på cirka 1,3 milliarder kroner.
Ifølge Rowan selv kunne ConocoPhillips terminere kontrakten med 90 dagers varsel og betale en terminering-rate på 250.000 dollar per dag for resten av kontraktstiden.
Det er ikke kjent hvor mange som mister jobben på grunn av termineringen.
– Fagforeningen og Rowan er enige om at prosessen vil bli utført med den respekt og omtenksomhet som den fortjener, i henhold til relevante lover og regler. Vårt mål er at minimere stresset for de som blir berørt, heter det i informasjonen gitt til de ansatte onsdag.
I forbindelse med at Statoil skal oppgradere Njord A-plattformen, er Siemens tildelt kontrakten for å levere kontroll- og sikkerhetssystemer. Leveransen omfatter oppgradering av eksisterende kontroll og sikkerhetssystemer på Njord A.
– Siemens er en ledende teknologileverandør med kompetanse til å oppgradere og dermed forlenge levetiden på eldre installasjoner, forteller salgsansvarlig i Siemens, Bård Berle.
Kontrakten gjennomføres primært fra Siemens` kontor i Bergen, men vil også engasjere ressurser i Oslo, Trondheim og Stavanger. Totalt er 25 til 30 ingeniører engasjert med oppdraget.
I første omgang er det gjort et avrop på 63 millioner norske kroner. Den totale rammekontrakten for Njord A EPC SAS er på ca NOK 150 millioner norske kroner.
